Spørsmål:
Kjem Fylkesmannen til å dra til kvar enkelt pelsdyrgård og vurdere kva kompensasjon som skal bli gitt til pelsdyr-bøndene og kva vurdering er det som i så fall skal gjerast?
Grunngjeving:
Til Nationen.no 06.06.19 seier landbrukspolitisk talsper-son i Høgre fylgjande om den vurderinga som skal gjerast av kompensasjonen:
«Hun lover også at det vil være en individuell vurdering på hvert enkelt pelsdyrbruk.
- Det betyr at fylkesmannen skal dra til hver enkelt gård og gi en individuell vurdering av hvordan de skal kompenseres i forhold til forskriftene som nå skal utarbeides.»
I både proposisjonen og innstillingen legges det opp til kompensasjon ut fra to objektive kriterier: bokført ver-di og antall tisper.
Av omsyn til Stortinget si handsaming av prp 99 l (2018-2019) er det ynskjeleg med svar i løpet av onsdag 12. juni.
Svar:
Ut fra Prop. 99 L (2018-2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr og Innst. 348 L (2018-2019) mener jeg det i første rekke vil være opp til Fylkesmannen å vurdere behovet for befaring på pelsdyrgården. Dersom befaring gjennom-føres, antar jeg at formålet i mange tilfeller vil være å sup-plere skriftlig dokumentasjon.
Når det gjelder hvilke vurderinger som forutsetter en befaring, må også dette avgjøres konkret. Ett eksempel kan være avgrensing av hvilke bokførte verdier som kny-tter seg til ikke-realiserbar realkapital som har vært brukt i pelsdyrvirksomheten. Denne vurderingen kan for ek-sempel være vanskelig i tilfeller der pelsdyroppdretteren også driver annen landbruksproduksjon. Kompensasjon for riving og opprydding vil også kunne forutsette at det foretas en eller flere befaringer.
SPØRSMÅL NR. 1823
Innlevert 7. juni 2019 av stortingsrepresentant Geir Pollestad
Besvart 18. juni 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
Kan statsråden avklare om det i saka om pelsdyrbønder er gitt lovnader internt om korleis ein skal fylgje opp den reelle gjeldssituasjonen og kva lovnader er i så fall gitt?
Grunngjeving:
På Aftenbladet.no 7. juni 2019 står følgende i et intervju med Terje Halleland (Frp):
«– Jeg er enig i at avtalen er klønete formulert på dette med gjeldssituasjonen og bokført verdi. Det hadde vært mulig å
for-mulert seg slik at man hadde unngått den usikkerheten som nå er skapt, sier Halleland.
– Jeg regner likevel med at det skal kompenseres ut fra den reelle gjeldssituasjonen.
– Du regner med?
– Jeg har stilt konkrete spørsmål i tilknytning til gjeldssitu-asjon og bokført verdi, og har fått bekreftet internt at den indi-viduelle situasjonen i hver enkelt pelsdyrgård vil bli tatt hensyn til.
– Er du enig i at det burde være unødvendig å komme med muntlige spørsmål og avklaringer etter at en skriftlig avtale er presentert på Stortinget?
– Ja, det er muntlige avklaringer som har vært nødvendig for å presisere hva som ligger i den skriftlige enigheten. Basert på de avklaringene, regner jeg med at reelle verdier skal kom-penseres. Jeg vil derfor støtte avtalen slik den ligger nå, sier Hal-leland.»
Av omsyn til Stortinget si handsaming av prp 99 l (2018-2019) er det ynskjeleg med svar i løpet av onsdag 12. juni.
Svar:
Kompensasjonsordningen som er foreslått i Prop. 99 L (2018-2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr, omfatter kompensasjon med utgangspunkt i bokført verdi av ik-ke-realiserbar kapital som er brukt i pelsdyrvirksomhet-en, supplert med et tillegg beregnet ut fra antall avlstisper.
Det kan etter individuell vurdering gis kompensasjon ut over dette til produsenter som har gjort investeringer etter at Meld. St. 8 (2016-2017) ble behandlet i Stortinget, men før 15. januar 2018. I tillegg kommer kompensasjon for utgifter til riving og opprydding.
Det kan framstå som noe uklart hva spørsmålsstiller legger i begrepet "den reelle gjeldssituasjonen". Mener en her all gjeld med pant i det aktuelle gårdsbruket eller kun gjeld som er knyttet til investeringer i selve pelsdyrvirk-somheten? Skal en ved fastsettelse av den reelle gjeldssit-uasjon foreta noen avveiinger mellom lånets løpetid, an-vendt regnskapsmessig avskrivingssats og låneobjektets beregnede levetid for å evt vurdere om lånet også kan ha vært brukt til andre formål enn pelsdyrvirksomheten?
Uavhengig av hva en legger i begrepet den reelle gjeldssituasjonen, så kan jeg avkrefte at det er gitt noen
"lovnader internt" som går ut over det som fremgår av proposisjonen og Innst. 348 L (2018-2019).
SPØRSMÅL NR. 1824
Innlevert 7. juni 2019 av stortingsrepresentant Willfred Nordlund Besvart 19. juni 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Hva er konsekvensen for sivil luftfart om internasjonale sikkerhetskrav på en flyplass permanent overskrides, vil flyplassen fortsatt kunne operere sivil luftfart på daglig basis?
Begrunnelse:
I korrespondanse mellom Avinor og Forsvarsbygg kom-mer det frem at beregnet risiko på Evenes flyplass for inn- og utflyvning med dagens utforming og infrastruktur ligger akkurat på det akseptable risikoområdet. Samtidig vil planlagt utbygging på Evenes i lys av base for maritime patruljefly endre dette, slik at internasjonale krav for tur-bulens ikke overholdes.
Svar:
Eg har forelagt spørsmålet for Luftfartstilsynet. Luftfart-stilsynet viser til at det ikkje er fastsett internasjonale krav til turbulens, men at det er gjeve tilrådingar basert på studiar. Flyprodusentane legg inn avgrensingar ved serti-fiseringa av fly, og dei kan ha fastsett eigne avgrensingar i operasjonsmanualane. Luftfartstilsynet kan også fastsette vindavgrensingar i sertifiseringa av ei flyplass eller krevje at flyoperatørane set slike vindavgrensingar.
Luftfartstilsynet viser til at Evenes i utgangspunktet er ei krevjande lufthamn, delvis på grunn av topografien med terreng omkring. Innflygingstraseane er meir ut-fordrande enn normalt (bratt innflygingsvinkel og avvik i forhold til rullebaneretninga). Det er også kunngjort åtvaringar om såkalla vindskjær (brå endringar i vindret-ning/-styrke), og moderat til sterk turbulens under innfly-ging ved visse vindretningar. På bakgrunn av dette er det
fastsett særlege krav til flyoperatørar og besetningar som skal fly på Evenes lufthamn.
Flyplassregelverket stiller mellom anna krav til fly-plasseigarane om at menneskeskapte hinder (til dømes bygg og installasjonar) skal analyserast, og at potensiell
risiko skal reduserast. Dette er bakgrunnen for Avinors brev til Forsvarsbygg. Forsvarsbygg og Avinor gjer no nye analyser for å sjå om ei justering av hangaren sin plasser-ing på den aktuelle tomta og/eller konstruksjonsmessige tiltak vil skape en tilfredsstillande situasjon.
SPØRSMÅL NR. 1825
Innlevert 11. juni 2019 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø Besvart 19. juni 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
I dagens Adresse kan vi lese at køkaoset ut fra Trondheim til Klett på E6 nådde et foreløpig klimaks fredag ettermid-dag. Dette er et veiprosjekt som ble ferdigstilt i februar, og som skulle koste 1,2 milliarder kroner, men endte opp på 3,2 milliarder kroner. På tross av dette er ikke prosjektet dimensjonert for dagens trafikktall med valgt løsning av rundkjøring ved Klett, og Statens vegvesen sier at køene kan bli værende over ti år.
Vil statsråden på noen måte bidra til å få løst denne utfordringen tidligere?
Begrunnelse:
Vegprosjektet E6 over Heimdalsmyra ble innlemmet i Miljøpakke Trondheim i 2015. Merkostnaden ble ikke fullfinansiert av staten, og et enstemmig bystyre og fyl-kesting så ikke at de kunne belaste bilistene med en større bompengeandel enn de allerede var nødt til for å finan-siere et toplanskryss, med en merkostnad på kr. 140 mil-lioner. Bilistene blir allerede belastet med 200 millioner kroner ekstra fordi Miljøpakken må ta opp lån for å finan-siere ei helt nødvendig utskifting av Nydalsbrua, som også opprinnelig er statens ansvar.
Svar:
Prosjektet E6 Jaktøya-Klett-Sentervegen er delfinansiert med bompengar frå Miljøpakke Trondheim, jf. Prop. 172 S (2012-2013) Finansiering av Miljøpakke Trondheim trinn 2. Ombygging av Klettkrysset, som bind saman E6 og E39 sør for Trondheim, var ein del av prosjektet. Opphave-leg var det planlagt å bygge dette som eit planskilt kryss.
Kontaktutvalet (styringsgruppa) gav Statens vegvesen i oppdrag å vurdere kostnadsreduserande tiltak. Etter dette vart det mellom anna vedteke å bygge Klettkrysset som rundkøyring.
I følgje Statens vegvesen vart det gjort merksam på at rundkøyring ville vere ei dårlegare løysing enn eit plan-skilt kryss. Lokalt vedtok ein likevel dette, sjølv om kon-sekvensane altså var kjende. Fremskrittspartiet fremma i Trondheim bystyre forslag om å sende saka tilbake med bestilling om toplanskryss, fordi ei rundkjøring ikkje ville handtere den venta trafikkveksten. Dette forslaget vart nedstemt av dei øvrige partane, inkludert Arbeiderparti-et. Hadde ein i staden slutta seg til forslaget frå FrP i bysty-rebehandlinga i Trondheim kunne ein unngått å hamne i denne situasjonen.
Statens vegvesen vil i første omgang setje opp eit sensorstyrt «fare for kø»-skilt. I tillegg vil det bli vurdert kva ytterlegare tiltak som kan vere aktuelle både på kort og lengre sikt. På kort sikt er det mest aktuelle tiltaket å lysregulere fv. 707 inn mot rundkøyringa då det er trafikk derifrå som fører til hindringar for hovudstraumen mel-lom E6 og E39. I tillegg er det aktuelt å flytte opphevin-ga av fartsgrensa på 100 km/t, slik at denne kjem sør for avkøyringsrampa til E39. På lengre sikt kan det vere akt-uelt å bygge om rundkøyringa for å få to køyrefelt og eta-blere filterfelt for trafikk som skal svinge til høgre, slik at denne blir leia utanom sjølve rundkøyringa. Dette må eg eventuelt komme tilbake til når det ligg føre nærare avkla-ringar.
SPØRSMÅL NR. 1826
Innlevert 12. juni 2019 av stortingsrepresentant Ketil Kjenseth Besvart 19. juni 2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
Kan statsråden klargjøre hva slags kostnader som kan leg-ges til grunn for en såkalt friluftsavgift etter friluftslovens paragraf 14, og hvilke retter og plikter en kommune har til å kontrollere, godkjenne eller eventuelt avvise et krav om å innføre en slik avgift?
Begrunnelse:
Det er stadig flere aktører som ønsker å ta i bruk arealer og tilrettelegge for turisme og friluftslivsaktiviteter, også med sikte på næringsformål. Friluftslivsloven §14 åpner for at grunneiere eller operatører kan ta avgifter for adgang til områder som er tilrettelagt for friluftslivsformål. Samtidig heter det i loven at avgiften må være «rimelig» og «ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på om-rådet til fordel for friluftsfolket».
Allemannsretten står sterkt i Norge, og ferdselsretten er helt sentral i samfunnets arbeid med å fremme helse og livskvalitet i befolkningen.
Retten til ferdsel i utmark er imidlertid under press fra næringslivsaktører og andre som ikke bare ønsker å få dekket kostnader til tilretteleggelse for friluftsliv, men også gjennom «bompenger» ønsker å generere fortjeneste og inntekt gjennom innkreving av en avgift etter frilufts-lovens § 14. Det finnes også eksempler der avgiften beny-ttes til å generere verdier gjennom næringsbasert turisme og salg av opplevelser. Det er stor fare for smitte-effekt ved bruk av avgifter til slikt bruk, særlig hvis misbruk ikke på-pekes og påtales. Det er derfor blant mange en bekymring for en kommersialisering av bruk av natur, og at dette også kan medføre redusert friluftsliv og folkehelse i befolknin-gen.Enkelte steder er det en oppfatning at det står grun-neier eller bruker av området fritt til selv å avgjøre om det skal kreves inn en avgift og nivået på denne, evt. at kom-munen kun har anledning til å si ja eller nei til en avgift, men ikke skal blande seg inn i avgiftens størrelse eller hvilke kostnader den benyttes til å dekke. Med andre ord at kommunen ikke trenger å føre noen kontroll med om avgiftsnivået står i misforhold til de tiltak som er gjort på området til fordel for friluftslivet. Andre steder tar kom-muner lett på denne kontrollen, eller er forsiktige med å reagere overfor ulovlige friluftsavgifter, enten på grunn av kapasitets- og kompetansemangel, eller fordi de ikke vil komme på kant med viktige lokale aktører. Andre opplever at kommunen ikke har tilstrekkelige
reaksjon-smuligheter som «svir nok» i forhold til den inntekt som genereres av den ulovlige avgiften.
Departementet kom i 2007 med et rundskriv om av-gifter, men dette har tydeligvis ikke blitt oppfattet godt nok, eller er tydelig nok om avgiftsbruken, slik intensjo-nen for rundskrivet var. En klargjøring av regelverket vil bidra til færre konflikter og at reiselivsnæringer og opplev-elsesbasert turisme ikke kolliderer med allemannsretten og Friluftslovens bestemmelser. Behovet for klargjøring er også knyttet til beskyttelse av allemannsretten, men også for å unngå en situasjon hvor uenigheter mellom næring-sinteresser og friluftslivets interesser resulterer i krevende konflikter – med mulige etterfølgende rettsprosesser.
Svar:
Friluftslovens utgangspunkt er at ferdsel i utmark skal være fri, slik at det ikke skal være barrierer i form av av-gifter eller fysiske stengsler som hindrer utøvelse av alle-mannsretten. Bestemmelsen i § 14 åpner likevel opp for at det i visse tilfeller kan tas en avgift for tilgang til friluftsom-råder. Bestemmelsen ble endret i 1996, slik at kommunen måtte gi løyve til avgiften. Dette ble innført fordi kommu-nen skulle få kontroll med denne typen avgiftsinnkreving slik at hensynet til allmenne friluftsinteresser ble sikret.
Bestemmelsen inneholder flere begrensninger. For det første kan det kun kreves avgift for tilgang til "bade-strand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde".
For det andre oppstiller loven krav til avgiftens størrelse og hvilke kostnader som kan inngå når nivået skal fast-settes. Avgiften skal være "rimelig", og den "må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på områ-det til fordel for friluftsfolket".
Når det gjelder spørsmål om hvilke typer kostnader som kan inngå i beregningsgrunnlaget for avgiftens stør-relse, så avgrenser loven dette til tiltak som "er til fordel for friluftsfolket". Det er i departementets rundskriv T3-07 vist til at for " attraktive naturseverdigheter der det er foretatt tyngre kommersiell tilrettelegging for turister kan det ved avgiftsileggingen bli nødvendig å skille mellom til-rettelegging for opphold og ferdsel utendørs (friluftsom-rådet) og utgifter i tilknytning til innendørsanlegg." Dette siden sistnevnte type kostnader ikke nødvendigvis vil anses å være "til fordel for friluftsfolket". Hvilke kostnader som anses å være "til fordel for friluftsfolket" må vurderes konkret fra sak til sak. Det er den enkelte grunneier eller bruker som i sin søknad må angi ønsket avgiftsnivå.
Når kommunen får søknader om løyve, må den på vanlig måte vurdere om lovens vilkår er oppfylt. Både om det kan kreves avgift for det aktuelle arealet, og om avgifts-nivået er i samsvar med loven. Dersom vilkårene ikke er oppfylt vil det etter loven ikke være anledning til å gi løyve til avgiftsinnkreving. Kommunens vedtak er enkeltvedtak
etter forvaltningsloven, og skal begrunnes i samsvar med de krav som dermed gjelder. Det vil videre være klagerett på vedtaket. Kommunen bør i et vedtak om løyve derfor gi en redegjørelse for hvordan avgiften er vurdert opp mot lovens krav, og synliggjøre de beregninger som er nødven-dige for en vurdering av forholdsmessighetskravet.
SPØRSMÅL NR. 1827
Innlevert 11. juni 2019 av stortingsrepresentant Ruth Grung Besvart 18. juni 2019 av helseminister Bent Høie
Spørsmål:
Mangel på radiologer rammer pasienter med alvorlig kreftdiagnose. Etter at røntgenbilde er tatt, kan det ta inn-til en måned før radiologer får analysert bildene og gitt kreftleger nødvendig informasjon for videre behandling.
Hva gjør ministeren for å sikre nok radiolog spesialis-ter i dag og i fremtiden, slik at pakkeforløp for kreftbehan-dling kan bli etterlevd etter intensjonene?
Svar:
La meg innledningsvis slå fast at representanten Grung peker på viktige innsatsområder i sitt spørsmål. Regjerin-gen har innført pakkeforløp for kreft med det formål å sikre mer forutsigbarhet og kontinuitet i behandlingen.
Det er en nasjonal målsetting at minimum 70 prosent av alle kreftpasienter skal starte behandling innen maksimal anbefalt forløpstid, beregnet fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten. Jeg er svært opptatt av at kreft-pasienter skal få behandling innen de anbefalte fristene i pakkeforløpene og departementet følger utviklingen nøye i styringsdialogen med de regionale helseforetakene.
De regionale helseforetakene understreker at arbei-det med overholdelse av fristene i pakkeforløpene er en høyt prioritert oppgave i sykehusene. De viser til at det er igangsatt flere tiltak for å bedre forløpstidene. Forløp-skoordinatorene pekes på som en viktig suksessfaktor for å sikre at fristene blir overholdt. Det legges også vekt på erfaringsdeling mellom sykehus, både når det gjelder ut-fordringene og faktorer som bidrar til gode forløpstider.
Videre peker de regionale helseforetakene på betydnin-gen av en tydelig medisinsk ansvarlig lege, en dedikert forløpskoordinator som følger logistikken og et godt sa-marbeid med røntgen og operasjonsavdeling. Selv om første tertial 2019 viser noe nedgang i måloppnåelsen i
pakkeforløpene, er det mitt inntrykk at det er blitt en økt bevissthet om forløp og logistikk, slik at de ulike aktørene i større grad ser helhet og sammenheng i pasientforløpene.
Det er de regionale helsefortakenes ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanse og forsvarlig tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten, dette omfatter også behovet for radiologer og radiologisk kompetanse. I sin planlegging på lang sikt må de rette særlig oppmerksomhet mot om-råder hvor det forventes økte behov. Helsedirektoratet vurderer at gitt demografisk utvikling, befolkningens syk-domsutvikling samt organisatoriske endringer i spesialis-thelsetjenesten, er radiologi en spesialitet med behov for strategisk oppmerksomhet. Jeg forventer at det følges opp i helseforetakenes kompetanseplanlegging og i utdannin-gen av legespesialister.
Kreftpasienter skal ikke måtte vente i lang tid for å få nødvendig radiologisk undersøkelse. Jeg forventer at helseforetakene fortsetter sitt planleggingsarbeid for å unngå lange ventetider, enten ved å øke egen kapasitet eller ved å benytte muligheten helseforetakene har til å inngå avtaler med private virksomheter om leveranser av radiologiske tjenester, f.eks. bildetolkning.
SPØRSMÅL NR. 1828
Innlevert 11. juni 2019 av stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen Besvart 17. juni 2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner