brødrene hans fått sin utdannelse her; da jeg studerte her fant jeg mannen i mitt liv.
FORTALT TIL RUTH LOTHE
Vi som studerte og var opptatt av biologi holdt til i Urbygningen den gangen, på slutten av 90-tallet. Jeg hadde lagt merke til en utrolig kjekk kar, som dessverre ikke så til min kant i det hele tatt. Han het Christofer, og jeg kjente etter hvert at nå måtte noe skje snart! Sammen med et par venninner klekket jeg ut en plan for å få ham til å legge merke til meg.
Det nærmet seg bursda-gen til Christofer, og han skulle komme hjem etter en reise ak-kurat den dagen. Vi dro til fly-plassen, og kidnappet ham rett og slett! På med bind for øynene og inn i bilen med ham. Vi kjør-te direkkjør-te til Urbygningen, og tok ham inn i kjelleren.
Bygningen var nå kulis-ser for en lek hvor elementer fra stigespill og Trivial Pursuit i skjønn forening skulle bringe Christofer fra kjeller til loft. På toppen, i et lite kollokvierom, ventet vennene med boller og kaffe. Det tok sin tid, for på hver
avsats måtte han svare på til dels vriene biologi-spørsmål – og hvis han svarte feil, bar det ned en etasje. Ved riktig svar fikk han gå opp. Men til slutt, under mye latter og støy fra andre studenter som ville være med på moroa, kom Christofer opp til «festloka-let» og ble feiret der.
Det demret nok for ham et-ter hvert som ferden gikk oppo-ver, hvor han faktisk var – og hvem som sto bak. Han begynte i hvert fall å legge merke til meg etter dette. Dette var forresten bare en av flere ting jeg gjorde for å få hans oppmerksomhet.
Nå har jeg og Christofer Bang vært gift i 14 år og vi har ett barn sammen. Vi bor og job-ber ved Arizona State University begge to, men er involvert i to ulike forskningsprosjekter, vel og merke. Jeg er jo også fortsatt forsker ved UMB i tillegg, så navlestrengen ble aldri helt kut-tet over. Og godt er det.
Professor Gro Amdam, 39 år, Professor ved Arizona state University, USA og forsker ved UMB. Foto Håkon Sparre
Bjarne O. Braastad vet til og med kva reven sier. Foto: Bente Geving
1859
De første 32 kvalifiserte elevene startet sin toårige utdannelse den 1. oktober 1859.
Seks lærere, inkludert direktøren, tok i mot elevene. Fagene stiftet under navnet Den Landøkonomiske Foredragsforening. I den første perioden var foredragene strengt faglige. På 1870-tallet ble andre samfunnsspørsmål, som fattigdom og målsak, tatt opp.
1887
En toårig
hagebruksutdanning med plass til 6 elever ble igangsatt.
hagearkitektur på dette nivået i Europa på den tiden.
1897
Den høiere landbruksskole skulle ikke lenger bare undervise, men også være en forskningsinstitusjon.
Dermed ble læresetet omdøpt til Norges Landbrukshøgskole i 1897. Skolen fikk akademisk tyngde og navnet ble stående i over hundre år.
1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930
1904
Hagebrukskandidat Sophie (Frølich) Johansen ble den første kvinnelige kandidaten utdannet ved NLH. I 1916 kom den første kvinnelige sivilagronomen, den første
meierikandidaten i 1920 og forstkandidaten i 1964. Først i 1973 kom den første kvinnelige jordskiftekandidaten, fikk NLH professorer og i 1919 dosenter.
Direktør H. Isachsen ble utnevnt til NLHs første rektor. Endringen førte også til at elevene ved høgskolen ble omtalt som studerende eller studenter.
1924
Revyen ”På tå hev”
spilles. Dette regnes som den første UKA ved landbrukshøgskolen selv om navnet UKA først blir tatt i bruk i 1934. Revyen i 1924 var som i dag en del av et større arrangement for å samle inn midler til drift av elevforeningen.
Skuespill var blitt satt opp med jevne mellomrom siden 1894, men ”På tå hev”
var både skrevet og spilt av egne krefter i høgskolemiljøet.
1926
Allerede i 1918 fikk Norge landbruks- høgskole (NLH) mulighetene til å tildele dr.agric.graden og æresdoktorgraden, Den første æresdoktorgraden ble tildelt Finlands president Relander 6.10.26. Fram til 2009 er det tildelt 38 æresdoktorgrader.
2005
Den vitenskape-lige høgskolen Norges landbrukshøgskole ble universitet. Navnet ble Universitetet for miljø- og biovitenskap, UMB. På begynnelsen av 1990-tallet gikk utviklingen i retningen av flere universitetsfag i tillegg til de vitenskap-lige profesjons-utdan-ningene innen landbruk.
Vitenskapsteori og senere ex.phil. ble en del av studietilbudet.
2010
Enzymet som lettere kan bryte ned tømmer-stokker til sukker opp-dages av UMB-forskere.
Sukkeret kan brukes til å lage finkjemikalier til blant annet drivstoff, plast og kosmetikk.
Oljealderen er på hell og gjennom denne enzym-forskningen er vi kom-met ett skritt nærmere bio-alderen.
2008
Stortinget vedtok flytting av Norges veterinærhøgskole til Ås. Sammen skal de to institusjonene forme et nytt universitet. Veteri-nærinstituttet skal sam-lokaliseres med det nye universi- tetet og inngår sammen med Skog og landskap, Bioforsk og Nofima som en campu-sinstitusjon. Flyttingen betyr en ytterligere styrking av landets stør- ste biovitenskapelige forskningsmiljø.
2013
Sammenslåingen med Norges Veterinærhøy-skole nærmer seg. Fra 1. jaunar 2014 blir de to institusjonene en orga-nisajson, selv om sam-lokaliseringen er noen år unna. UMB summer av forberedelse, særlig i administrasjonen.
Men også instituttene merker trykkbølgene, og diskusjonene går høyt og lavt.
1970
Forskere ved NLH utviklet teknikker og kunnskapsgrunnlaget som gjorde det mulig med oppdrett av laks og røye i stor målestokk på en lønnsom måte.
Akvakultur som fag var ikke av ny dato ved NLH.
Allerede i 1887 hadde skolen eget klekkeri, hvor det ble produsert yngel av blant annet røye for utsetting i bekker og vann. Faget fiskerilære ble faktisk undervist i fra 1921.
1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010
1930
de fem fagavdelingene ved høgskolen -Ringen har sterk symbolverdi og kan gi bæreren nyttige kontakter eller venner for resten av livet.
1956
Forløperen til det som senere skulle bli kjent som Jarlsbergosten så dagens lys på NLH. Men det skulle ennå gå 10 år før det som startet som en hovedfagsoppgave ble en ferdig, utviklet ost. Osten var en helt ny type, men har navnet til felles med ost ystet på utallige steder i Vestfold på 1800-tallet.