2022 Lebesby 2023 Gamvik
Besvart 30. januar 2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde
Spørsmål:
Legger beredskapsministeren konklusjonene fra FNs kli-mapanel til grunn i sitt arbeid med Norges beredskap?
Begrunnelse:
Den som har politisk ansvar for beredskap i Norge må jobbe for å forberede Norge på klimaforandringer. Dette
er en av de viktigste beredskapsutfordringer Norge står overfor i de kommende tiårene, med mer ekstremvær, tiltakende ressursknapphet og en mer ustabil geopolitisk situasjon. Dette kommer i tillegg til det helt nødvendige arbeidet med å kutte klimautslipp for å stanse farlige kli-maendringer.
Det er derfor urovekkende at den nye beredskaps-ministeren i et intervju med Aftenposten 5. mars 2016 gir
uttrykk for klimafornektende standpunkter som ikke er forenlig med gjeldende klimaforskning:
Spørsmål: Både Siv Jensen og mannen din, Christian Tybring-Gjedde, tviler på at mesteparten av klimaendrin-gene skyldes menneskenes klimagassutslipp. Hvor står du?Svar: Jeg har alltid vært opptatt av miljø, og klimaen-dringer har vi hatt i mange år. Jeg er opptatt av å forholde meg til situasjonen som den er og rammene Regjeringen jobber under.
Spørsmål: Nå svarte du ikke helt på spørsmålet?
Svar: Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg tror det er klima-forandringer, men jeg tror ikke nødvendigvis de kun er menneskeskapte, svarer hun.
Hun vil imidlertid ikke svare på om hun mener men-neskenes utslipp er hovedårsaken til klimaendringene.
Dersom ikke regjeringsmedlemmene legger til grunn det faglige grunnlaget klimaforskningen har gitt oss i sitt daglige arbeid, vil det ikke være mulig å jobbe godt med
den beredskapen Norge trenger for å være rustet for fram-tiden.
Svar:
I tråd med Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt sam-funn, jf. Innst. 326 S (2016-2017), fremhever regjeringen åtte områder som er spesielt viktige for samfunnssikker-heten. Ett av disse områdene er å forebygge og håndtere konsekvensene av alvorlige naturhendelser. Vi må være forberedt på at værrelaterte hendelser kan oppstå på steder som tidligere ikke har vært utsatt, og at det kan skje hyppigere enn tidligere forventet. Klimatilpasning er derfor et viktig arbeid for å gjøre samfunnet mer robust - både for å kunne møte framtidige klimaendringer og for å kunne stå imot dagens ekstremvær. Hvis vi ikke for-bereder oss vil værrelaterte hendelser kunne få store kon-sekvenser for liv, helse, materielle verdier og kritiske sam-funnsfunksjoner. De foreliggende klimafremskrivningene legges derfor til grunn i dette arbeidet.
SPØRSMÅL NR. 794
Innlevert 23. januar 2019 av stortingsrepresentant Arild Grande Besvart 30. januar 2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Spørsmål:
Hvor mange arbeidsledige kommer henholdsvis bedre og dårligere ut med de nye reglene, og hva er det største tapet en arbeidsledig kan få som følge av endrede regler?
Begrunnelse:
Hvis dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra gjennomsnit-tlig inntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene, har det frem til nyttår vært slik at begrensningen på 6 G gjaldt for dette gjennomsnittet.
Fra årsskiftet ble dette etter forslag fra regjeringen en-dret. Nå skal inntekten for hvert av de tre kalenderårene avkortes mot 6 G for hvert enkelt kalenderår.
Svar:
Ut fra begrunnelsen for spørsmålet antar jeg at represent-anten mener endringene i fastsettelsen av dagpengegrun-nlag for dem som får vedtak basert på de tre siste årene.
Dagpengene beregnes ut ifra bruttoinntekt siste avsluttede år før søknad, eller de siste tre avsluttede år.
Inntekt over 6 ganger grunnbeløpet (G) regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Når inntekten de siste tre avsluttede år utgjør dagpengegrunnlaget, har taket på 6G fram til nå vært beregnet ut ifra gjennomsnittlig inntekt de siste tre avsluttede år. Fra 1. januar 2019 gjelder begrensningen på 6 G inntekten i hvert enkelt av de tre siste årene før søknadstidspunktet, i stedet for gjennomsnittet. Med en-dringen blir praksis for beregning av 6G-begrensningen i dagpengeordningen den samme som for arbeidsavklar-ingspenger og uførepensjon. Hensikten med endringen har primært vært å etablere likere systemer og praksis.
Forslaget anslås å berøre i gjennomsnitt om lag 1 460 dagpengemottakere i 2019, ytterligere 1 510 i 2020 og ytterligere 420 i 2021. Disse vil få lavere gjennomsnittlig ytelse som følge av forslaget. Noen mottar dagpenger i en svært kort periode, mens andre mottar dagpenger over lengre tid. I gjennomsnitt mottok dagpengemottakere ytelsen i 21 uker i 2017. Antall unike personer som berøres av endringene vil være høyere enn gjennomsnittsbehold-ningen tilsier. Et anslag fra Arbeids- og velferdsdirektora-tet tilsier at om lag 3 550 unike personer i 2019 vil få lavere ytelse som følge av endringene. Basert på erfaringstall
ut-gjør dette om lag 3 prosent av det totale antallet personer som mottar dagpenger dette året. Anslaget er svært usik-kert. Ingen vil komme bedre ut med endringen.
Mottakere som får dagpengene beregnet på bak-grunn av inntekt siste tre år og som kun har hatt inntekt i
nest siste eller tredje siste år, vil få størst reduksjon i ytels-en ved ytels-endringytels-en. Gitt gjeldytels-ende G kan reduksjonytels-en i dag-pengene maksimalt bli 243 000 kroner.
SPØRSMÅL NR. 795
Innlevert 23. januar 2019 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø Besvart 30. januar 2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale
Spørsmål:
Nye Veier har meddelt at hele strekningen E6 Sør fra Ul-sberg til Melhus nå skal prioriteres. Det kan gi byggestart i 2020 og ferdigstillelse i 2023/2024. For å komme videre med arbeidet venter de på behandling av bompenge-proposisjonen i Stortinget.
Når vil bompengeproposisjonen for E6 Sør i Trøn-delag komme til Stortinget for politisk behandling?
Svar:
Nye Veier AS blei oppretta 1. januar 2016 med eige styre og eiga finansiering over statsbudsjettet. I tillegg til den statlege finansieringa blir selskapet si utbyggingsverk-semd finansiert med bompengar.
Nye Veier AS har etter opprettinga hatt betydelege kostnadsreduksjonar på prosjekta sine. Da selskapet blei tildelt porteføljen var det anslått at den ville ta 20 år å byg-ge ut. Før utvidinga i januar 2019 antyda selskapet at dei kan bygge ut originalporteføljen på ei tidslinje ned mot 12 år. Erfaringa så langt er altså at selskapet får ned kostnad-er, opp samfunnsnytta og forserer framdrift.
Samferdselsdepartementet har inngått avtale med selskapet som fastlegg dei overordna rammene for selska-pet, medrekna omtale av porteføljen som skal byggjast ut av selskapet. I tillegg inngåast det avtale om dei ulike strekningsvise utbyggingane som ligg i porteføljen. Desse vegutbyggingsavtalane regulerer mellom anna omfanget av utbygginga, kostnadar og finansieringa. Det blir altså der fastsett ein fast pris for utbygginga og det blir, med at-terhald om Stortinget si godkjenning, fastsett rammer for det statlege bidraget i finansieringa og kor mykje som skal finansierast gjennom bompengar.
På grunnlag av lokale styresmakter sine vedtak om bompengefinansiering og Samferdselsdepartementet sin vegutbyggingsavtale med Nye Veier AS, legg Regjeringa så
fram for Stortinget forslag om bompengefinansiering av dei ulike strekningane som skal byggast ut av Nye Veier AS. Så langt er følgjande proposisjonar lagt fram om bruk av bompengar i utbyggingar som skal utførast av Nye Veie AS:
• Prop. 86 S (2015–2016) Bompengefinansiering av E18 Tvedestrand – Arendal i Aust-Agder
• Prop. 128 S (2015–2016) Bompengefinansiering av E18 Rugtvedt – Dørdal i Telemark
• Prop. 131 S (2015–2016) Bompengefinansiering av E6 på strekningen Kolomoen – Moelv i Hedmark
• Prop. 135 S (2016–2017) Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest – Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder
• Prop. 81 S (2017–2018) Finansiering og utbygging av E6 på strekningen Ranheim – Åsen i kommunene Trond-heim, Malvik, Stjørdal og Levanger i Trøndelag
Samferdselsdepartementet har motteke forslag til vegut-byggingsavtalar og grunnlag for proposisjonar om bom-pengefinansiering av Nye Veier AS si utbygging av E6 frå Ulsberg til Melhus i Trøndelag og ei samla utbygging av E18 frå Langangen til Dørdal i Telemark.
Proposisjonar om finansiering av desse utbyggingane, og andre framtidige utbyggingar i regi av Nye Veier AS, vil bli lagde fram for Stortinget så snart dei er klare.
SPØRSMÅL NR. 796
Innlevert 23. januar 2019 av stortingsrepresentant Lene Vågslid
Besvart 31. januar 2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Spørsmål:
Hva mener justisministeren punktet om et mer rehabi-literende straffegjennomføringsystem fra den nye regjer-ingserklæringen vil bety i praksis og på hvilken måte vil justisministeren sørge for at arbeidet faktisk styrkes og ikke svekkes slik vi har sett de siste årene?
Begrunnelse:
I Granavolden plattformen står det at regjeringen skal:
"Arbeide for et mer rehabiliterende straffegjennom-føringssystem ved at det legges større vekt på innholdet i sonin-gen.".
Norges fengsel og frimomsorgsforbund har tatt opp føl-gende med spørsmålsstilleren:
"NFF påpeker at regjeringsplattformen peker i rett ret-ning når den legger vekt på et rehabiliterende straffegjennom-føringsystem, men at den svekkes når den er uklar på hva det innebærer- og når etablert praksis etterlater tvil om realiteten vs. intensjonen. Forbundet vil påpeke at god rehabilitering kun er mulig med tilstrekkelig ressurser: kompetanse og kapasitet i form av fagutdannede mennesker."
Svar:
Regjeringen har allerede gjort mye for å få et mer rehab-iliterende straffegjennomføringssystem. Vi har utvidet straffegjennomføring med elektronisk kontroll og ord-ningen med bøtetjeneste, og gjort Narkotikaprogram med domstolskontroll landsdekkende og permanent. Vi har også investert i nye fengselsbygg og neste år åpner nye Agder fengsel. Vi har satset på utprøving av en ny modell for avrusing i fengsel, etablert tre nye tilbud til rusavhen-gige i fengsel etter stifinnermodellen og utviklet et behan-dlingstilbud for personer dømt for seksuelle overgrep. I tillegg har vi i 2019 satset på å øke innsatsen for innsatte med alvorlige psykiske lidelser, ved å etablere en egen fellesskapsavdeling på Ila fengsel. Vi følger også opp reg-jeringens tilbakeføringsstrategi som inneholder tiltak for å bedre samordning mellom ulike sektorer og forvalt-ningsnivå om tilbakeføring av domfelte til samfunnet. Vi har nettopp fått en ny regjeringsplattform og vi setter nå i gang oppfølgingen av denne og fortsetter det gode arbei-det vi allerede har påbegynt. Hvordan oppfølgingen av regjeringsplattformen konkret skal gjøres er det for tidlig å si noe om.
SPØRSMÅL NR. 797
Innlevert 23. januar 2019 av stortingsrepresentant Une Bastholm Besvart 1. februar 2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg
Spørsmål:
På Sandefjord-konferansen delte Olje- og energiminister-en ut letelisenergiminister-enser under TFO-ordningenergiminister-en, blant annet energiminister-en lisens til DNO og Lundin i samme område som Equinors vindpark Hywind er tenkt plassert.
Hvilke implikasjoner vil dette ha for departementets vurdering av Equinors utredningsprogram for Hywind som skal vedtas i inneværende kvartal?
Begrunnelse:
På ONS 28.august 2018 holdt Equinor en pressekonfer-anse om Hywind Tampen, en flytende vindpark som planlegges i havområdet mellom oljefeltene Snorre og Gullfaks. De 11 vindmøllene skal forsyne oljeplattfor-mene med fornybar kraft og dekke rundt 35 % av energ-ibehovet på feltene. CO2-utslippene fra norsk sokkel vil kunne bli redusert med 200 000 tonn årlig fra denne vin-dparken. I september 2018 sendte Equinor inn forslag til utredningsprogram for konsekvensutredning av Hywind til departementet. I denne rapporten er prosjektet pre-sentert i mer detalj, inkludert et nøyaktig kart over hvor
havvindfeltet er tenkt plassert. I rapporten skriver Equinor at «foreslått lokasjon ligger utenfor eksisterende lisenser».
Det var riktig på det tidspunktet. Men så annonserte Olje- og energiministeren på Sandefjord-konferansen de nye tildelingene for letelisenser i TFO-ordningen. På kartet som følger med pressemeldingen kommer det fram at det er tildelt en lisens til DNO og Lundin, utvinningstillatelse 991, i det samme havområdet mellom Gullfaks og Snorre som vindparken var tenkt plassert.
Svar:
En jevn, forutsigbar tilgang på nytt areal i konsesjons-runder er viktig for å legge til rette for en fortsatt effektiv og lønnsom leteaktivitet på norsk sokkel. Alle områder som er åpnet og tilgjengelig for petroleumsvirksomhet, kan inkluderes i en konsesjonsrunde. På norsk sokkel er det to likestilte typer konsesjonsrunder som skal legge til rette for en effektiv og rasjonell utforskning av hele norsk sokkel. Det er tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i leteområder hvor kunnskapen er høyest og nummererte runder i øvrig areal.
På størstedelen av norsk sokkel har det vært petrole-umsvirksomhet i flere tiår. Kunnskapen om geologien er god og det eksisterer eller planlegges infrastruktur. Slike områder er modne og omfattet av TFO-runder. For å op-pnå god ressursforvaltning er det viktig å kunne utnytte infrastrukturen godt over tid. Da må det påvises lønn-somme ressurser mens infrastrukturen er på plass. TFO-rundene legger til rette for dette. TFO-TFO-rundene gjennom-føres årlig innenfor et fast, forhåndsdefinert leteområde som utvides ettersom områder modnes. TFO-området har derfor blitt større over tid og omfatter i dag store deler av åpnet del av norsk sokkel.
Hvilket areal selskapene kan søke på i en gitt runde framgår av utlysningen av runden. Alt areal som ikke er konsesjonsbelagt innenfor det TFO-området som ut-lyses i en runde er søkbart for selskapene. Utlysningen av TFO 2018 ble sendt på høring den 15. januar 2018 med høringsfrist 28. februar 2018. Etter behandlingen av høringsrunden ble TFO 2018 utlyst 9. mai med søknads-frist 4. september 2018.
15. januar 2019 tilbød Olje- og energidepartemen-tet 83 ulike utvinningstillatelser i runden. Dette er det høyeste antallet utvinningstillatelser i noen runde på norsk sokkel. 33 ulike selskaper ble tilbudt deltakerandel i en eller flere av disse utvinningstillatelsene. En av disse ut-vinningstillatelsene (991) omfatter et areal i Tampen-om-rådet og deltakerandel i denne ble tilbudt DNO Norge AS og Lundin Norway AS. Deler av arealet i denne utvinning-stillatelsen overlapper med området der Hywind Tampen vurderes plassert.
Hywind Tampen-prosjektet er under utredning av selskapene som har deltakerandeler i feltene Gullfaks og Snorre. Som del av dette skal det gjennomføres en
konse-kvensutredningsprosess. Gjennom denne skal blant an-net prosjektets eventuelle konsekvenser for andre bruk-ere av havet og forhold knyttet til sameksistens belyses.
Selskapene har hatt et program for denne konsekvensu-tredning på offentlig høring. Neste skritt i prosessen er at departementet, på bakgrunn av operatørens foreslåtte utredningsprogram, innkomne høringsuttalelser og oper-atørens tilsvar til disse, vil fastsette utredningsprogram-met. Deretter skal selskapene gjennomføre selve konse-kvensutredningen.
Jeg er opptatt av å finne gode løsninger for samek-sistens mellom ulike virksomhet på norsk sokkel. Dette gjelder også mellom petroleumsvirksomhet og havvind hvis slik virksomhet blir etablert. Målet er å legge til rette for løsninger som gjør at den samlede verdiskapingen til samfunnet fra alle relevante ressurser blir høyest mulig.
Departementet har derfor stilt vilkår for tildelingen av den aktuelle utvinningstillatelsen for å legge til rette for sameksistens mellom eventuell fremtidig aktiv petro-leumsvirksomhet i området og en eventuell etablering av Hywind Tampen. Tilsvarende vil problematikk rundt sameksistens mot andre næringer, herunder petroleums-virksomhet, være en del av den kommende konsekvensu-tredningen for Hywind Tampen.
SPØRSMÅL NR. 798
Innlevert 24. januar 2019 av stortingsrepresentant Åsmund Aukrust Besvart 1. februar 2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Spørsmål:
Hvem avgjør når det er strengt nødvendig at Norge kjøper seg fri for nasjonale kutt og hvor mye tenker regjeringen at man da skal kunne dekke med kvotekjøp fra EU?
Begrunnelse:
Regjeringsplattformen sier «At Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent sammenlig-net med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette.
Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammev-erk benyttes.»
Under pressekonferansen ved fremleggingen av ny regjeringsplattform sa partileder Trine Schei Grande at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal re-duseres med minst 45 prosent, men sa ingenting om neste setning i kulepunktet som sier at «Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk beny-ttes.». I Venstres presentasjon på nettsidene, er det samme punktet blitt til «og vi skal gjøre det i Norge.»
I merknaden fra regjeringspartiene til «Klimastrate-gien for 2030» skriver partiene; «disse medlemmene har merket seg at regjeringen påpeker at dette anslaget er
usikkert, at Norge sannsynligvis får adgang til å benytte 5,5–11 millioner klimakvoter fra det europeiske kvotesys-temet til å møte utslippsbudsjettet, og at regjeringen øn-sker å benytte seg av denne fleksibiliteten.» Jeg vil at stats-råden svarer på om regjeringa fortsatt ønsker å benytte seg av 5,5-11 millioner klimakvoter, eller er det riktig hva Skei Grande uttalte på vegne av regjeringa. Og finnes det evt. noe annet øvre tak for hvor mye regjering vil kunne kjøpe seg fri for bruk av fleksibilitetsmekanismene for å nå klimamålene for 2030.
Svar:
I Granavolden-plattformen slår Regjeringen fast at Norg-es ikke-kvotepliktige utslipp skal reduserNorg-es med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibi-liteten i EUs rammeverk benyttes, dvs. muligheten for å samarbeide med EU-land om utslippsreduksjoner. Reg-jeringen vil utarbeide en plan for å oppfylle Norges kli-maforpliktelser med 45 prosent innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass. Det er naturlig at spørsmålet om fleksibilitet er en del av denne planen.
SPØRSMÅL NR. 799
Innlevert 24. januar 2019 av stortingsrepresentant Åsmund Aukrust
Besvart 31. januar 2019 av samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde
Spørsmål:
Samfunnssikkerhetsministeren får et viktig klimaansvar i regjeringa, blant annet med ansvar for å forebygge natur-katastrofer, forsyningssikkerhet, for arbeidet med bered-skap og som leder av regjeringas polarutvalg. I et intervju med Aftenposten mars 2016 avviste statsråden å svare på spørsmål om hun mener menneskeskapte utslipp er hov-edårsaken til klimaendringer.
Mener statsråden at klimaendringene Norge og verden trues av i all hovedsak er menneskeskapte?
Svar:
Denne regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk som Klima- og miljøministeren kan gjøre rede for i større grad.
Granavolden-plattformen slår blant annet fast at Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet.
Samtidig kjenner vi også konsekvensene av naturhendel-ser lokalt, både hva gjelder flom, ras og andre hendelnaturhendel-ser.
Min rolle som samfunnssikkerhetsminister er å sørge for at vi har tilstrekkelig beredskap og samfunnssikkerhet i Norge, også ved naturkatastrofer. Regjeringen legger i
Granavold-plattformen opp til en solid satsing på sam-funnssikkerhet, og det samme gjelder det vedtatte stats-budsjettet for 2019. Jeg kan forsikre representanten om at jeg er bevisst mitt beredskapsansvar, og det arbeidet som ligger foran meg for å sørge for at samfunnssikkerheten i
Norge er på et tilstrekkelig høyt nivå . Jeg vil understreke at Klima- og miljøministeren er den rette til å svare på spørsmål vedrørende klimaendringer og konsekvensene av disse, men jeg kan forsikre representanten om at jeg ikke tviler på menneskeskapte klimautfordringer.
SPØRSMÅL NR. 800
Innlevert 24. januar 2019 av stortingsrepresentant Lise Christoffersen Besvart 30. januar 2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Spørsmål:
Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå reglene om bar-nepensjon, bidrag og bidragsforskudd etter fylte 18 år, og bidra til at samme gunstige regler gjelder for alle som fyl-ler 18 år og er under utdanning?
Begrunnelse:
Ungdom møter i dag mye strengere krav til utdanning enn tidligere, før de kan etablere seg i arbeidslivet. Sam-tidig trenger samfunnet tilgang på godt kvalifisert arbeid-skraft. Selv om yrkesskadde står i en særstilling på flere måter, kan det virke som om de ulike reglene for etterlatte barn når det gjelder mulighetene for forlengelse av barne-pensjon når barnet er under utdanning, ikke helt har fulgt med endringene i arbeidsmarkedet.
Etter folketrygdloven ytes barnepensjon til fylte 18 år der én av foreldrene er død, og til 20 år der begge foreldr-ene er døde og barnet er under utdanning. Dersom barne-pensjonen ytes på grunnlag av yrkesskade, gjelder, i tillegg til de gunstigere reglene for innvilgelse, også en regel om barnepensjon til fylte 21 år, dersom barnet er under ut-danning.
I Statens pensjonskasse ytes barnepensjonen til fylte 20 år, men kan forlenges til måneden etter fylte 21 år for personer under videregående og høyere utdanning og til au-pairer i utlandet. Den kan forlenges ytterligere dersom utdanningen må avbrytes på grunn av militærtjeneste, obligatorisk praksis eller sykdom.
I KLP kan barnepensjon ytes til barn under 20 år.
Bidragsforskudd utbetales kun til barnet fyller 18 år, uavhengig av om barnet kan ha rett på bidrag under ut-danning.
Bidrag kan utbetales til barnet etter fylte 18 år, dersom barnet er under videregående utdanning eller tilsvarende.
I tillegg kommer Statens lånekasses stipend- og låne-ordninger for personer i videregående og høyere utdan-ning og for lærlinger.
Lov om obligatorisk tjenestepensjon inneholder ikke bestemmelser om barnepensjon.
Svar:
Formålet med barnepensjon er å sikre inntekt for barn
Formålet med barnepensjon er å sikre inntekt for barn