2022 Lebesby 2023 Gamvik
Besvart 30. januar 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
Mener statsråden at dyrevelferden i verden vil bli bedre om norsk pelsdyrnæring avvikles?
Svar:
Regjeringen har sendt et forslag om forbud mot hold av pelsdyr på høring. Den norske produksjonen av pelsdyr-skinn utgjør i størrelsesorden én prosent av duksjonen for minkskinn og to prosent av verdenspro-duksjonen for reveskinn.
Et forbud mot hold av pelsdyr i Norge kan medføre at den norske produksjonen av mink- og reveskinn «flyttes»
til andre land. Effekten på dyrevelferden vil da avhenge av hvilke land som eventuelt øker sin produksjon og av de faktiske forholdene for dyra i disse landene. Vi har ikke detaljert kunnskap om reglene og faktisk situasjon for dyrevelferden i alle produksjonsland.
Jeg har derfor ikke grunnlag for å gi et enkelt eller ek-sakt svar på om dyrevelferden i verden vil bli bedre om norsk pelsdyrnæring avvikles. Det vil blant annet avhenge av om vår begrensede andel av verdensproduksjonen blir videreført av andre land og i tilfelle hvilke land dette er.
SPØRSMÅL NR. 784
Innlevert 22. januar 2019 av stortingsrepresentant Heidi Greni
Besvart 30. januar 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
Regjeringen, der nå også KrF er med, går inn for avvikling av pelsdyrnæringen.
Vil statsråden sørge for at ingen bønder som rammes av dette næringsforbudet blir økonomisk skadelidende av forbudet?
Svar:
Jeg har stor forståelse for at forslaget er svært krevende for mange pelsdyroppdrettere. Andre forhold, som for eksempel prisene på skinn i avviklingsperioden, kan også
bidra til å gjøre situasjonen vanskelig. Pelsdyroppdret-terne rammes hardere enn mange andre som mister arbeidet sitt, fordi de har investert i bygninger og drifts-midler som mister sin verdi som følge av et lovforbud. På denne bakgrunn vil regjeringen gi økonomisk kompen-sasjon til de som rammes av forbudet. Regjeringen har sendt et forslag til lov om forbud mot hold av pelsdyr med en beskrivelse av kompensasjonsordning på høring. Jeg vil vurdere alle høringssvarene og andre synspunkter som er kommet fram, etter at høringen er avsluttet.
SPØRSMÅL NR. 785
Innlevert 22. januar 2019 av stortingsrepresentant Ole André Myhrvold Besvart 30. januar 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
Til tross for klare merknader i Stortinget mot å innføre av-gift på jordbrukets utslipp så åpner regjeringsplattformen for å innføre CO2-avgift for landbruket.
Mener Statsråden det er rett å true med å innføre av-gift på utslipp fra norsk matproduksjon?
Begrunnelse:
Merknad fra statsbudsjettet 2079:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialis-tisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet vises til forhan-dlingene ned jordbrukets organisasjoner der det overordnede målet er å inngå en politisk avtale om hvor mye jordbruksek-toren skal redusere sine utslipp fram mot 2030. Regjeringen varsler samtidig at det skal vurderes å innføre klimagassavgift-er på jordbrukets utslipp som i dag ikke klimagassavgift-er ilagt avgiftklimagassavgift-er. Disse medlemmer vil understreke at Stortinget tidligere har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftsbelegges. Disse medlemmer ber regjeringen legge dette til grunn for klima-forhandlingene med jordbruket."
I regjeringsplattformen står det:
"Unntakene for landbruk og fiskeri fjernes dersom det partssammensatte utvalget for fiske og forhandlingene mel-lom staten og jordbruksorganisasjonene om en klimaavtale ikke kommer frem til tiltak som gir reelle og tilstrekkelige
ut-slippsreduksjoner. Dette skal ses i sammenheng med kom-penserende tiltak i samråd med næringene."
Svar:
Regjeringen vil føre en politikk som gir insentiver til min-dre utslipp og nødvendige klimatiltak i jordbruket, slik at også jordbruket bidrar til å nå norske utslippsforpliktels-er. Det er riktig som representanten Myhrvold skriver, at Stortinget har slått fast at de biologiske prosessene ikke skal avgiftslegges. Av Granavoldenplattformen fremgår det at det skal settes sektorvise ambisjoner for kutt i klim-agassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Dette inkluder-er også jordbruket. Regjinkluder-eringen forhandlinkluder-er nå med jordb-ruket sine organisasjoner om en forpliktende klimaavtale for jordbruket, og en vurdering av avgifter inngår i disse forhandlingene. Dette gjør vi for å få en helhetlig tilnærm-ing til problemstilltilnærm-ingen, og en samlet vurdertilnærm-ing av alle aktuelle virkemidler. Jeg ser frem til å gå inn i disse viktige forhandlingene. Målene for landbrukspolitikken ligger til grunn for forhandlingene med jordbrukets organisas-joner. Når jordbruket skal redusere sine klimagassutslipp, gjøres det i all hovedsak ved å forbedre produksjons-metodene, og på den måten redusere utslippene per pro-dusert enhet, fra en produksjon som i best mulig grad er tilpasset etterspørselen i markedet.
SPØRSMÅL NR. 786
Innlevert 22. januar 2019 av stortingsrepresentant Ole André Myhrvold Besvart 28. januar 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
Støtter statsråden et forbud mot nydyrking av myr som i store deler av landet vil begrense muligheten til å utvikle gårdsbruk videre og øke vår selvforsyning?
Svar:
Landbruks- og matdepartementet fremmet i desember 2018 en proposisjon til Stortinget om en endring i lov 12.
mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 11 andre ledd om ny-dyrking. Forslaget er en utvidelse av hjemmelsgrunnlaget, slik at det kan fastsettes regler om nydyrking i forskrift som er begrunnet ut fra behovet for reduserte utslipp av klimagasser. Lovproposisjonen er en oppfølging av blant annet klimaforliket i Stortinget i 2012 og Stortingets buds-jettvedtak i 2017, hvor Stortinget har bedt regjeringen fremme et forslag om forbud mot nydyrking av myr.
Regjeringen har utformet høringsnotatet og lovprop-osisjonen med bakgrunn i Stortingets vedtak, og har sam-tidig foreslått en snever adgang til å kunne dispensere fra forbudet. Konsekvensene ved innføring av restriksjoner ved nydyrking av myr er utredet av NIBIO, og fremgår av både høringsnotatet og lovproposisjonen.
Jeg viser til at lovproposisjonen nå ligger til behan-dling i Stortinget, og at en eventuell endring av nydyrk-ingsforskriften er betinget av at Stortinget først vedtar lovforslaget.
SPØRSMÅL NR. 787
Innlevert 22. januar 2019 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 30. januar 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
I Regjeringsplattformen er det vist til enigheten de fire regjeringspartiene hadde i forbindelse med behandling av jordbruksmeldingen, jf. Innst. 251 S (2016-2017).
Styrer statsråden på bakgrunn av flertallene i innstill-ingen eller kun de merknader i innstillinnstill-ingen der også H og FrP er med?
Svar:
Som representanten peker på i spørsmålet, sier regjerin-gen i Granavollen-plattformen at den vil basere hovedlin-jene i landbrukspolitikken på forståelsen som de fire
nåværende regjeringspartiene stilte seg bak i forbindelse med behandlingen av jordbruksmeldingen.
Etter utvidelsen av regjeringen er det etablert flertall for den politikken som framgår av plattformen. Jeg mener den danner et godt grunnlag for videreutvikling av land-brukspolitikken og den inneholder punkter jeg regner med at representanten Pollestad nikker anerkjennende til. Plattformen er relativt omfattende og inneholder op-erativ politikk på mange områder, men tar selvsagt ikke stilling til alle enkeltsaker som kommer opp framover.
Regjeringen vil følge utviklingen i landbruksnærin-gene nøye. Når det er behov for det, vil vi fremme saker for behandling i Stortinget. Jeg ser fram til gode diskusjoner med en konstruktiv opposisjon.
SPØRSMÅL NR. 788
Innlevert 22. januar 2019 av stortingsrepresentant Geir Pollestad Besvart 30. januar 2019 av landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Spørsmål:
Stortinget har gjort vedtak om at regjeringen skal legge frem en egen sak om beredskapslagring av korn i løpet av 2019.
Mener statsråden det er behov for å etablere bered-skapslagring av korn i Norge?
Svar:
I forbindelse med behandlingen av et representantforslag fra Senterpartiet i februar 2018 gjorde Stortinget følgende vedtak, jf. Dokument 8:33 S (2017-2018), Dokument 8:41 S (2017-2018) og Innst. 112 S (2017-2018):
"Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering av nasjonale bered-skapslagre av korn."
Jeg vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak og
legge fram en sak om beredskapslagring av korn i løpet av 2019. Jeg ønsker imidlertid ikke å forskuttere noen konklusjoner for dette arbeidet nå.
SPØRSMÅL NR. 789
Innlevert 22. januar 2019 av stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen Besvart 25. januar 2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara
Spørsmål:
Er statsråden kjent med at vi ikke har en handlingsplan mot vold i nære relasjoner etter at regjeringspartiene stemte ned Arbeiderpartiets forslag om ny forpliktende handlingsplan?
Begrunnelse:
Regjeringspartiene har i denne stortingsperioden stemt ned forslag om ny handlingsplan mot vold i nære relas-joner. Den forrige handlingsplanen «Et liv uten vold» gikk ut 2017.
I Granavolden-plattformen står det at regjeringen vil videreutvikle handlingsplanen mot vold i nære relasjon-er.
Svar:
Jeg er kjent med at regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner «Et liv uten vold» (2014-2017) gikk ut i desember 2017.
Departementet vil følge opp Granavoldenplattfor-men også når det gjelder å videreutvikle handlingsplanen mot vold i nære relasjoner.
SPØRSMÅL NR. 790
Innlevert 22. januar 2019 av stortingsrepresentant Karin Andersen