Bruk av elektroniske medier er viktig i denne studien. Jeg vil derfor løfte frem noen sentrale teoretiske hovedposisjoner som sier noe om menneskers forhold til
elektronisk kommunikasjon. Jeg må imidlertid påpeke at det aller meste av denne diskusjonen har dreid seg om menneskers bruk av elektronisk kommunikasjon på generell basis. Denne studien derimot omfatter mennesker som vil kunne ha en klar motivasjon for å bruke Internett, nemlig at de er rusavhengige som søker fellesskap med andre rusavhengige i selvhjelpsgrupper på Internett.
I følge Delanty (2003) er det en stadig økende sosial-, vitenskapelig- og filosofisk interesse for virtuelle fellesskap, men den er for tiden mangelfull og teoretisk vag. Det eksisterer, som Markham (under publisering) påpeker, ingen sentrale teoretiske retningslinjer og forskningsfunn distribueres på kryss og tvers av alle akademiske disipliner. Delanty (2003) identifiserer tre teoretiske hovedposisjoner i forhold til virtuelle fellesskap som jeg mener det er relevant å diskutere i forhold til denne studien. Det dreier seg om arbeidene til Howard Rheingold (1993), Manuell Castells (2001) og Craig Calhoun (1983).
Opplevd tilstedeværelse – Potensialer ved bruk av IKT i rusbehandling
I følge Reingold tilbyr Internet en alternativ virkelighet, som samtidig har mulighet for å transformere sosiale relasjoner. Heller enn å understøtte allerede eksisterende sosiale relasjoner representerer Internett et nytt og forskjellig nivå av sosial interaksjon. Dette nye består blant annet i at mennesker har fått en ny virkelighet som de kan flykte til, og en av forklaringene på det er savnet etter fellesskapet som forvitret og gikk i oppløsning i det moderne individualiserte
samfunn. Det kanskje mest distinktive i Reingolds begrepsapparat er at han betrakter virtuelle fellesskap som ikke-eksisterende i betydningen at de egentlig ikke eksisterer i folks hverdag.
Castell som skrev noe senere enn Reingold forlater dualiteten mellom det virkelige og det virtuelle. Castell mener at det som skjer i den virtuelle verden riktignok må ses som et annet nivå, men fremdeles betraktes som en integrert del av det virkelige liv. Han sier også noe annet viktig i denne sammenheng, nemlig at virtuelle felleskap kan videreføre og understøtte allerede eksisterende sosiale
relasjoner, men sjelden bidra til at nye relasjoner inngås bortsett fra de relasjoner som krever utveksling av informasjon. Med andre ord, Internett kommer best til sin rett når det gjelder å videreføre og pleie allerede eksisterende sosiale relasjoner.
Calhoun (1998) er enig i dette siste, og fremhever at det aller meste av e-mail som sendes er mellom mennesker som allerede har sosiale bånd. I forhold til
samtidsdiagnostiske teorier om individualisering, forvitring av tradisjoner og
oppløsning av sosiale bånd mener Calhoun at Internett egentlig bare reorganiserer de tradisjonelle sosiale båndene gjennom å gi individer nye muligheter til å uttrykke seg samtidig som de tilpasser seg en verden preget av mer mobilitet og fysisk avstand. At mennesker organiserer seg på Internett er derfor ikke et uttrykk for en økt
individualisering, men et uttrykk for det Delanty (2003) kaller ”kommunikasjons
fellesskap”. Med det synes han å mene at i stedet for å forstå fellesskap og tilhørighet som noe som er basert på lokal og fysisk stedstilhørighet, så er Internett fellesskap i større grad basert på kommunikative relasjoner. Forstått på denne måten er det ikke lokal fysisk tilhørighet som binder mennesker sammen, men det at de kommuniserer med hverandre.
Den senere litteraturen, blant annet Markham (1998, 2003, 2008) og Markham
& Baym (2009) går mer i retning av å tone ned forståelsen av ”virtuelle fellesskap”
som virkelige eller ikke i form av et mer differensiert syn. Elektroniske medier inngår i stadig økende grad i menneskers hverdag og mennesker opplever og bruker de på forskjellige måter. Markham foreslår at mennesker har ulike grunner for og opplever sin bruk av Internett på forskjellige og distinkte måter. I sin (1998) studie fant hun at brukere av Internett var lite opptatt av hvor ”virkelig” det var. ”Rather , everything that is experienced is real (Markham, 1998, s. 20). Hun skiller mellom ulike typer av bruk av Internett. Internett som et verktøy, som et sted og som en måte å være på.
Når Internett brukes som et verktøy så er det for å innhente eller utveksle informasjon. Verktøyet gir også mulighet for å ta kontakt med personer som er lokalisert på andre steder. Forstått som et verktøy betraktes for eksempel e-post som en forlengelse av det å skrive et brev.
Når mennesker bruker Internett som et sted så forstås de sosial relasjonene som inngås på Internett som en kulturell kontekst der meningsfulle interaksjoner finner sted. Internet har ingen faktisk substans, men kan allikevel gi en fornemmelse av opplevd tilstedeværelse. I dette perspektivet er Internet et sted man kan logge seg inn på og være og hvor ens diskursive aktiviteter kan bidra til stedets form og natur (Markham, 2004).
Opplevd tilstedeværelse – Potensialer ved bruk av IKT i rusbehandling
Den tredje måten å oppleve å erfare Internett på er som en måte å være på. I det ligger at Internett tilbyr en mer eksperimentell og innovativ kontekst der ulike identiteter kan utforskes. Gjennom det kan nye erfaringer som ellers ikke er mulig i tradisjonelle ansikt-til-ansikt kontekster bli mulig (Delanty, 2003).
Denne teoretiske tredelingen av måter å bruke Internett på utgjør denne avhandlingens teoretiske posisjonen i forhold til hvordan jeg betrakter menneskers bruk av Internett. På samme vis som jeg ser at rusavhengige har ulike behov for behandling og oppfølging, fordi de er forskjellige, er mitt teoretiske utgangspunkt for menneskers bruk av Internett at de vil ha ulik motivasjon for og få dekket ulike behov gjennom å bruke elektroniske medier.