1.1 Bakgrunn for oppgaven
Petroleumstilsynet sier gjennom Styringsforskriften (2013) at det skal gjennomføres risikoanalyser for alle offshore installasjoner, og at resultatene skal presenteres for de ansatte og gjøres synlig i organisasjonen. På denne måten ønsker de å bidra til at risikoanalyser er med på å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå, samtidig som analysene kan bidra til kontinuerlig forbedring.
Risikoanalyser skal brukes til å styre risiko ved at de fungerer som et
beslutningsverktøy, samtidig som de skal skaffe organisasjonen kunnskap om
virksomheten ved å påpeke det en vet og belyse områder der det er mye usikkerhet og kunnskapsmangel. Dersom risikoanalyser brukes på en god måte kan de være med på å hindre at noen uønskede hendelser blir reelle, eller de kan være med å begrense
konsekvensene av en eventuell uønsket hendelse gjennom forebyggende arbeid og beredskap.
Petroleumstilsynet advarer mot at dagens risikoanalyser gir liten gevinst, og at de kommuniseres for dårlig ut i organisasjonen (Ptil, 2013a). Dette er noe Statoil ønsker å endre på, og de har derfor lagt ned betydelige ressurser i å operasjonalisere
totalrisikoanalysen utarbeidet for Statfjordfeltet det siste året. Dette er gjort ved å lage en kurspakken i samarbeid mellom Statoil og Safetec, som har utarbeidet
totalrisikoanalysen for Statfjordfeltet. Opplæringspakken bygger på en trinnvis innføring, og metodikken er anerkjent av Drift Sør for å være beste praksis for
operasjonalisering av TRA. Denne opplæringsmetodikken er tatt i bruk i Drift Sør, og Statoil ønsker å se nærmere på effekten til opplæringen som er gitt, for så å
videreutvikle opplæringsmodellen.
Hovedfunnene i totalrisikoanalysene er oppsummert i områderisikokart, og disse har fått mye fokus i opplæringen. Statoil ønsker at de ansatte skal bruke
områderisikokartene i forbindelse med arbeidsoppdrag, og til beslutningsstøtte både for å hindre uønskede hendelser og for at de ansatte skal være klar over risikoen knyttet til arbeidet. Det er derfor vektlagt tungt i kursingen at de ansatte skal forstå
områderisikokartene, lære hva de kan brukes til, og at de gjennom casearbeid skal tvinges til å bruke områderisikokart, slik at dette ikke skal blir fremmed for de når de skal ut i en ekte jobbsituasjon.
Det siste året har det også vært opplæring på Sleipner og Draupner, for å
operasjonalisere TRA. Denne opplæringen bygger på det som er gjort på Statfjord installasjonene, men er gjennomført litt annerledes. Dette kommer av at kursingen er laget i samarbeid med DNV, som har laget TRA for Sleipner og Draupner, samt erfaringer fra opplæringen gitt på Statfjord. Det er brukt mindre tid på generell teori, og kurset ble derfor gjort på en dag, ikke to som på Statfjord.
Et av hovedmålet med kursingen var å oppnå økt risikoforståelse blant de ansatte. Med dette kan en forstå at de ønsker at risikoforståelsen skal være bedre etter kursingen enn det den var før kursingen. Det er ikke opplagt hvordan en kan måle risikoforståelse, og
derfor også vanskelig å kunne si om risikoforståelsen har bedret seg. Dette blant annet fordi risikoforståelse er et begrep som ikke er definert slik at alle som bruker det har en sammenfallende oppfatning av hva det betyr, og begrepet kan derfor oppfattes ulikt av forskjellige personer.
Denne oppgaven skal ta for seg kursingen som har vært gjennomført i forbindelse med trinn 1 av opplæringen, og prøve å gi svar på om den har hatt en effekt. Dette blir gjort ved å undersøke om de ansatte er mer bevisst på risikoen knyttet til ulike
arbeidsoppgaver og områder, og om de bruker områderisikokartene ved planlegging og gjennomføring av arbeid.
Kursingen på Statfjord installasjonene vil bli sett opp mot kursingen gjort på
Sleipner/Draupner, samtidig som den vil bli sett i lys av pedagogisk teori og metode for å se om det er noe som kunne vært gjort annerledes.
Oppgaven søker også å komme nærmere en definisjon for begrepet risikoforståelse, basert på eksisterende teori og resultater fra undersøkelser gjort i denne oppgaven.
Risikoforståelse brukes av ulike aktører, uten at det finnes en gjeldende definisjon, og Petroleumstilsynet konkluderer flere granskninger med mangelfull risikoforståelse.
Dette indikerer at det på en eller annen måte er mulig å måle eller beskrive hvor god eller dårlig risikoforståelsen er. I hvilken grad risikoforståelse kan måles, blir derfor også diskutert i oppgaven.
1.2 Problemstillinger
Følgende problemstillinger skal besvares i denne oppgaven:
1. Evaluere bruk av resultater fra risikoanalyse gjennom områderisikokart i daglige aktiviteter på Statfjord installasjonene og i landorganisasjonen.
2. Anbefale eventuelle endringer av de ulike metodene som er brukt på Statfjord installasjonene og på Sleipner og Draupner feltene.
3. Diskuter
a. Hva som ligger bak begrepet risikoforståelse og foreslå mulig(e) definisjon(er) av risikoforståelse.
b. I hvilken grad risikoforståelse kan måles.
1.3 Omfang og avgrensinger av oppgaven
Denne oppgaven beskriver kursopplegget som ble utarbeidet i samarbeid mellom Statoil og Safetec for Statfjord installasjonene i trinn 1. Gjennomføringen for de tre
installasjonene er gjort noenlunde likt, og vurderes derfor under ett. Trinn 2 av
opplæringen er gjennomført av ulike personer, på litt ulike måter, og det er derfor valgt å ikke vurdere oppbygningen og innholdet i kursopplegget for trinn 2.
Metodikken til Statfjord ble anerkjent som beste praksis for operasjonalisering av TRA av Drift Sør, og andre kurs med samme mål skal derfor baseres på denne metodikken.
Sleipner og Draupner utarbeidet derfor en opplæringspakke basert på metodikken til Statfjord, i samarbeid med DNV som var ansvarlig for totalrisikoanalysene deres. Det at et annet selskap er med på å lage opplegget, samt erfaringer fra kursene holdt for Statfjord, ble disse kursene noe annerledes enn Statfjord sine kurs. Derfor er det også gjort en vurdering av trinn 1 i opplæringen på Sleipner og Draupner.
Alle ansatte på Statfjord i stillinger som skal ha fått tilbud om å delta på kurs, har fått tilsendt en spørreundersøkelse. Denne søker å finne svar på om opplæringen har hatt noen effekt, og hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes. Denne
spørreundersøkelsen er ikke sendt til ansatte på Sleipner og Draupner, og noe som gjør at resultatene fra spørreundersøkelsen bare blir sett i lys av opplæringen på Statfjord.
Det finnes mange ulike teorier knyttet til læring, og hvordan ulike personer lærer best.
Denne oppgaven tar kun for seg en av disse teoriene, dette fordi denne oppgaven ikke har som målsetting å sette ulike pedagogiske teorier opp mot hverandre, men å vurdere et kursopplegg. Teorien brukt i denne oppgaven er valgt fordi den er basert på over 30 år med forskning og erfaringer fra ulike lærere, samt personlig erfaring.
1.4 Oppbygning av oppgaven
Oppgaven starter med en presentasjon av grunnleggende teori, som skal sørge for at leseren får den informasjonen som er nødvendig for å forstå det som presenteres senere i oppgaven. Dette for at oppgaven skal være leservennlig, og for å forhindre at en skal måtte hoppe frem og tilbake i oppgaven.
Kapittel to tar for seg det teoretiske grunnlaget for oppgaven, og som er nødvendig for å kunne diskutere problemstillingene. Teori knyttet til risiko, risikoanalyser,
risikoforståelse, operasjonalisering og teori knyttet til læring presenteres her.
Kapittel tre presenterer kursingen som er gjennomført på Statfjord installasjonene og på Sleipner og Draupner. Oppbygningen av kursene, hvem som ble invitert og hva som ble gjennomgått presenteres her.
I kapittel fire presenteres metoden som er brukt for å evaluere bruken av
områderisikokart etter kursingen, og en forklaring til hvorfor denne metoden er valgt.
Det er gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med bruken av
områderisikokart på Statfjord installasjonene, og disse resultatene presenteres i kapittel fem.
Kapittel seks tar for seg teorien fra kapittel to og ser den i lys av kursingen beskrevet i kapittel tre, og resultatene fra datasamlingen presentert i kapittel fire. Teorier beskrevet i kapittel to blir også sett opp i mot hverandre, og risikoforståelse som begrep blir
diskutert i forholdt til eksisterende teori. Det blir også foreslått og diskutert mulige definisjoner til hvordan en kan definere risikoforståelse.
I kapittel sju samles konklusjonene fra denne oppgaven.
Det er 2 vedlegg til denne oppgaven. Spørsmålene og svaralternativene som var med i spørreundersøkelsen, samt alle resultatene fra spørreundersøkelsen.