Samme som intervjuguide for fylkesmannen frem til etter begrepsforståelse.
Ser du noen fordeler og ulemper ved en homogen tilnærming til begreper som- og omhandlende risiko?
Opplever du at ulike offentlige forvaltningsorganer (herunder Fylkesmannsembeter) har sprikende forståelse innen begrep tilknyttet arbeidet med samfunnssikkerhet?
Kan du komme med eksempler?
NS5814:2008 Krav til risikovurderinger
Kan du fortelle litt om bakgrunnen og intensjonen/målet til NS5814?
NS5814 undergår revisjon, hvilke endringer vil dette kunne medføre for standarden?
Tar NS5814 utgangspunkt i en eller flere perspektiver på risiko?
Hvilken forståelse/persepsjon ligger bak begrepet risiko i NS5814?
• Epistemologi
• Ontologi
Vil ulik risikotilnærming kunne medføre svekket beredskap i fylkene?
Medvirkning fra interessenter inngår i NS5814, men ikke risikokommunikasjon og bruk av et klart og tydelig språk i formidling av risiko (Det er nevnt “god kommunikasjon”). Vil det være hensiktsmessig å ha med standardisering av risikokommunikasjon, ut fra at interessenter kan være ufaglærte innen risiko- og samfunnssikkerhet, samt for offentligheten?
Hva ligger i begrepet “god kommunikasjon” i NS5814?
Vil standardisering av begrep (som risiko) og prosesser kunne lede til en uniform fremgangsmåte for styring av risiko?
Forholdet mellom NS5814 og DSBs veiledere innen fylkesROS og kommunal helhetlig ROS-analyse.
Er det hensiktsmessig å ta i bruk en nasjonal standard til risikovurdering på fylkesnivå, i utarbeidelse av fylkesROS, fremfor veiledere?
Burde det foreligge en lik tilnærming/forståelse for risiko og metodikk for alle fylkesmennsembeter?
Burde dette også gjelde for andre statlige/regionale/kommunale aktører?
Hvorfor tror du at Fylkesmenn utarbeider fylkesROS på ulike måter, herunder metodiske valg?
Har du noen tanker omkring språkbruk i risikoanalyser, spesielt innen offentlig forvaltning?
Fylkesmannsembetene fungere som et bindeledd mellom kommunale/lokale, regionale og nasjonale samfunnssikkerhetsaktører, hvordan tenker du at risiko burde
presenteres/kommuniseres gjennom fylkesROS for å være forståelig for alle involverte parter.
Mener du at målgruppen også burde inkludere den øvrige befolkning, da de har interesser av å vite hvilke risikoer som befinner seg i fylket de oppholder seg i?
FylkesROS:
Vil ulik forståelse av begreper som risiko i fylkesmannens arbeid med fylkesROS påvirke DSBs arbeid ved utarbeidelse av Analyser av krisescenarioer (AKS)?
Er fylkesROS et viktig informasjonsgrunnlag for å videreutvikle innhold og virkemidler i det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap?
Tenker du at ROS-analyser kan benyttes som et egnet verktøy til å skape engasjement og brobygging mellom ulike aktører i tilknytning samfunnssikkerhetsarbeidet?
• Bør enkelte deler av fylkesROS kunne være unntatt offentligheten?
Hvordan opplever du at fylkesmannensembetene forholder seg til DSBs veileder om fylkesROS, og/eller NS5814?
Hvordan vurderer du det samlede arbeidet med tanke på organisering, samordning og arbeid med risiko, samfunnssikkerhet og beredskap?
Eventuelt/Avslutning
Samme avslutning som til fylkesmannen.
Vedlegg 5: Intervjuguide DSB2 Intervjuguide: DSB2
Samme som intervjuguide for fylkesmannen frem til etter begrepsforståelse.
Ser du noen fordeler og ulemper ved en homogen tilnærming til begreper som- og omhandlende risiko?
Opplever du at ulike offentlige forvaltningsorganer (herunder fylkesmannsembeter) har sprikende forståelse innen begrep tilknyttet arbeidet med samfunnssikkerhet?
Kan du komme med eksempler?
Forholdet mellom DSBs veiledere innen AKS, fylkesROS og kommunal helhetlig ROS-analyse + standarder som NS5814.
Kan du fortelle litt om utviklingen av fylkesROS og veiledningsdokumenter tilknyttet dette?
• Har du en oppfattelse av at risikoforståelsen har endret seg i løpet av de siste 20 årene i tilknytning samfunnssikkerhet? I så fall, hvordan?
Foreligger det en bestemt tilnærming til risiko i DSBs veiledere for ROS-analyser innen samfunnssikkerhet?
Hva tenker du om at AKS kan bli brukt som en inspirasjonskilde for Fylkesmennenes fylkesROS? Hvordan bør denne benyttes i deres analyser? Kan det i så måte lede til et kunstig risikobilde om de utelukkende baserer seg på AKS?
FylkesROS benyttes som inspirasjon for kommuner og regionale aktører i deres arbeide med ROS-analyser. Blir fylkesROS benyttet av nasjonale aktører som DSB?
Vil ulik forståelse av begreper som risiko i fylkesmannens arbeid med fylkesROS påvirke arbeidet med utarbeidelse av Analyser av krisescenarioer (AKS)?
Hvorfor tror du at Fylkesmenn utarbeider fylkesROS på ulike måter, herunder metodiske valg?
Hvordan opplever du at fylkesmannensembetene forholder seg til DSBs veileder om fylkesROS, og/eller NS5814?
Er fylkesROS et viktig informasjonsgrunnlag for å videreutvikle innhold og virkemidler i det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap?
Burde det foreligge en lik tilnærming/forståelse for risiko og metodikk for alle fylkesmennsembeter?
Er det hensiktsmessig å ta i bruk en nasjonal standard til risikovurdering på fylkesnivå, i utarbeidelse av fylkesROS, fremfor veiledere?
Burde dette også gjelde for andre statlige/regionale/kommunale aktører?
Fylkesmannsembetene fungere som et bindeledd mellom kommunale/lokale, regionale og nasjonale samfunnssikkerhetsaktører, hvordan tenker du at risiko burde
presenteres/kommuniseres gjennom fylkesROS for å være forståelig for alle involverte parter.
Mener du at målgruppen også burde inkludere den øvrige befolkning, da de har interesser av å vite hvilke risikoer som befinner seg i fylket de oppholder seg i?
Hva mener du om at fylkesROS er et egnet verktøy til å skape engasjement og brobygging mellom ulike aktører i tilknytning samfunnssikkerhetsarbeidet?
Har du noen tanker omkring språkbruk i risikoanalyser, spesielt innen offentlig forvaltning?
Er DSB opptatt av at Fylkesmannen benytter et klart, tydelig og presist språk?
Hvordan vektlegges språkutforming i fylkesROS?
Bør enkelte deler av fylkesROS kunne være unntatt offentligheten?
Hvordan opplever du at Fylkesmannens plassering i den offentlige forvaltning påvirker arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket?
Hvordan oppleves bevisstheten omkring risiko, samfunnssikkerhet og beredskap i de ulike fylkesmennsembetene?
Hvordan vurderer du det samlede arbeidet med tanke på organisering, samordning og arbeid med risiko, samfunnssikkerhet og beredskap?
Hvordan oppleves samarbeidet og kommunikasjonen mellom ulike aktører i videre arbeid med fylkesROS?
Eventuelt/Avslutning
Samme som hos fylkesmannen.