Det finnes få norske studier som eksplisitt har sett på hvordan funksjonshemming og kjønn som maktasymmetrier møtes og virker sammen, og hvordan de i ulike sammenhenger bidrar til å gjøre hverandre mer eller mindre viktig og relevant
De få studiene vi har identifisert, viser imidlertid at interseksjonalitet kan representere et fruktbart inntak både til å belyse hvordan både funksjonshemming og kjønn som sosiale kategorier og erfarte forskjeller produseres og gis mening i ulike kontekster, og hvordan de i samvirke med andre maktasymmetrier og erfaringer får forskjellig betydning og relevans.
Som vist i innledningskapittelet har det både i internasjonal sammenheng og i Norge vokst fram en økende bevissthet om at det i mange sammenhenger gir liten mening å se på en maktasymmetri om gangen, og at man heller må vende oppmerksomheten mot hvordan ulike kombinasjoner av forskjeller øker eller minsker mulighetene for marginalisering og diskriminering (Berg, Flemmen og Gullikstad 2010; Lotherington 2010). For funksjonshemmingsfeltet har denne nye måten å tenke om kategorier, forskjeller og makt blant annet bidratt til å tydeliggjøre paralleller til andre potensielt utsatte grupper, og derigjennom også synliggjøre mulighetene for samarbeid og felles håndhevingsapparat. Når det gjelder forskningen, ser imidlertid ikke dette potensialet ut til å være tatt ut. Mens interseksjonalitet på mange måter har endret norsk kjønnsforskning, har det heller glimret med sitt fravær i den norske funksjonshemmingsforskningen.
I litteraturgjennomgangen har vi imidlertid funnet noen eksempler på forskning som helt tydelig er inspirert av ideen om sammenfiltrede forskjeller som bidrar til å gjøre hverandre mer eller mindre viktig og relevant, og hvor funksjonsnedsettelse er en av flere forskjeller som utforskes. Et eksempel på dette er Ingunn Mosers artikkel Sociotechnical Practices and Difference. On the Interference between Disability, Gender and Class (2006), hvor interseksjonalitet er introdusert som et analytisk grep. Det empiriske utgangspunktet for artikkelen er kvalitative intervju med utvalgte menn med nedsatt funksjonsevne, gjennomført i en studie hvor hovedfokus var bruk av tekniske hjelpemidler og deres effekter på sosial praksis. Ambisjonen med artikkelen, hvor de tekniske, og til dels svært avanserte hjelpemidlene fortsatt står i fokus, er imidlertid å undersøke når, hvor og hvordan ulike forskjeller, som funksjonshemming, kjønn og klasse kommer til utrykk og blir relevant (og ikke). Derigjennom ønsker forfatteren å bidra til å utvikle den pågående konseptualiseringen av nettopp hvordan ulike forskjeller virker sammen og bidrar til å gjøre hverandre mer eller mindre synlige og relevante i ulike kontekster. Ved å anta et interseksjonelt perspektiv viser Moser hvordan mennesker ikke nødvendigvis er funksjonshemmet hele tiden, men blir gjort
funksjonshemming, i noen situasjoner kan bli borte eller gjøres irrelevant. Ulike forskjeller kan bidra til å skygge for hverandre og gjøre hverandre mer eller mindre viktig. For eksempel kan aktualisering av kjønnsforskjell bidra til å gjøre funksjonshemming mindre relevant.
Dette viser at samvirke av ulike forskjeller og gjøring av disse er komplekst, motsetningsfylt, uforutsigbart og overraskende. Det viser også at forskjeller gjerne ikke er dikotome, men derimot mangfoldige, som for eksempel at finnes flere måter å gjøre kjønn på enn stereotypt mannlig eller stereotypt kvinnelig. Både kjønn og funksjonshemming er sentralt i denne artikkelen, men det særlig interessante er at ingen av dem er i forgrunnen av den andre, ettersom at det er teknologien og hva den gjør som er utgangspunktet og utkikkspunktet.
Nettopp ved å sette teknologien i sentrum og ved å anvende interseksjonalitet som analytisk grep, destabiliseres både kjønnskategoriene og kategorien funksjonshemmet, og det kulturelle og kontekstuelle meningsarbeidet som til enhver tid er involvert når kategorier produseres blir synlig.
En annen publikasjon som også faller inn under interseksjonelle studier av funksjonshemming, er Jan Kåre Breiviks artikkel Intersektionalitet og socialkonstruktivism (2008). I likhet med Moser sin artikkel, er også denne en eksplisitt utforskning av hvorvidt og eventuelt hvordan interseksjonalitet som analytisk perspektiv kan gi ny innsikt om hva det å leve med en funksjonsnedsettelse kan bety for ulike mennesker. Også her er studieobjektet en mann med funksjonsnedsettelse, men mens Moser så på flere menns erfaringer og til dels sammenlignet dere like og ulike erfaringer, tilbyr Breivik i stedet et dypdykk i en enkelt informant sin situasjon. En annen og viktig forskjeller at mens Mosers informanter er etnisk majoritet, er Breiviks ene informant etnisk minoritet og endatil i en ekstremt krevende asylsøkerprosess hvor alle hans identiteter og erfaringer virker inn på livssituasjonen. Ved å anta et åpent blikk hvor en identitet ikke gis analytisk forrang, viser artikkelen hvordan ulike identitetsprosjekter kan bidra til å skygge over for hverandre og gjøre hverandre mer eller mindre synlige. For det aktuelle caset blir det blant annet tydelig hvordan posisjonen som asylsøker skygger over for kjønnsidentiteten, en kjønnsidentitet som kanskje allerede er blitt marginalisert som følge av identiteten som funksjonshemmet.
Relevante studier
Publikasjon:
Moser, I. (2006). Sociotechnical Practices and Difference: On the Interferences between Disability, Gender, and Class. Science, Technology, & Human Values, 31(5), 537-564.
Mål med studien:
Å bidra til å utvikle den pågående konseptualiseringen av hvordan ulike forskjeller virker sammen og bidrar til å gjøre hverandre mer eller mindre synlige og relevante i ulike kontekster. Problemstilling/
hypotese(r): Hvordan forskjeller som funksjonshemming, kjønn og klasse kommer til uttrykk og ikke i ulike ved bruk av ulike former for teknologi.
Metode/design:
Kvalitative intervju. Interseksjonalitetsanalyse med utgangspunkt i sosiotekniske praksiser.
Utvalg:
Menn som lever med betydelige funksjonsnedsettelser og som bruker ulike tekniske hjelpemidler i hverdagen for å øke sin funksjonsevne
Konklusjon/hovedfunn:
Mennesker er ikke nødvendigvis funksjonshemmet hele tiden, men er derimot gjort funksjonshemmet i bestemte situasjoner, under bestemte forhold og i bestemte praksiser og relasjoner. På samme måte trer også kjønn og klasse fram som forskjeller som må gjøres i bestemte situasjoner, under bestemte forhold og i bestemte materielle relasjoner og praksiser. Og som funksjonshemming kan også både kjønn og klasse i noen situasjoner bli borte eller gjøres irrelevant. Ulike forskjeller kan bidra til å skygge for hverandre og gjøre hverandre mer eller mindre viktig. For eksempel kan aktualisering av kjønnsforskjell bidra til å gjøre funksjonshemming mindre relevant. Dette viser at samvirke av ulike forskjeller og gjøring av disse er komplekst, motsetningsfylt, uforutsigbart og overraskende. Det viser også at forskjeller gjerne ikke er bipolære, men mangfoldige, som for eksempel at det finnes flere måter å være kvinne og mann på.
Publikasjon:
Breivik, J.-K. (2008). Intersektionalitet og socialkonstrutivism. In L. Grönvik & M. Söder (Eds.), Bare funktionshindrad? Funktionshinder og intersektionalitet (pp. 155-171). Malmö: Gleerups
Mål med studien:
Å reflektere over hvordan ulike forskningspraksiser får betydning for hva man finner, diskutere hvordan man kan gå fram når man både ønsker å ta sine informanter på alvor som komplekst sammensatte samfunnsaktører og utvikle forskningsstrategier som er både etiske, sensitive overfor samtiden og nyanserte.
Problemstilling:
Hvordan studere erfaringer med nedsatt funksjonsevne med et interseksjonelt og sosialkonstruktivistisk perspektiv?
Metode/design:
Kritisk diskusjon av feltarbeidserfaring og kvalitativ intervju med en utvalgt informant.
Utvalg:
En mannlig asylsøker med nedsatt funksjonsevne.
Konklusjon/hovedfunn:
Ved å anta et åpent blikk hvor en identitet ikke gis analytisk forrang, viser artikkelen hvordan ulike identitetsprosjekter kan bidra til å skygge over for hverandre og gjøre hverandre mer eller mindre synlige. For det aktuelle caset har en svært krevende asylsøknadsprosess gjort at identiteten som asylsøker midlertidig skygger over for kjønnsidentiteten, en kjønnsidentitet som kanskje allerede er blitt marginalisert som følge av identiteten som funksjonshemmet.