I kapittel 3.4 så vi at UiO og UiB har hatt lavere studentvekst innen MNT-fagene enn de mer
spesialiserte institusjonene vi har undersøkt (2003-2013). Alle breddeuniversitetene har likevel høyere vekst i antall registrerte studenter og produserte studiepoeng innenfor MNT enn for alle fag samlet. UiT har hatt noe nedgang i registeret studenter innen de utdanningene som er kategorisert under MatNat, men derimot en sterk økning i teknologistudiene. Høyest vekst i MNT-fagene finner vi ved NMBU og UiS.
Forskjeller i studentvekst kan ha sammenheng både med opprettelse/nedlegges av studieplasser, lærestedenes tiltak og strategier for å rekruttere studenter, MNT-fagenes ressurssituasjon (mulighet til å ta opp flere studenter, mulighet/vilje til å prioritere MNT-fag) og ulik demografi/geografisk plassering.
Når alle institusjonene har hatt en vekst kan dette trolig knyttes både til at de alle har arbeidet for å styrke MNT-studier og rekruttere studenter, og at MNT-studier generelt har blitt mer populære. Samtidig ser vi et mønster i hvor den største økningen har kommet: Det er nye universiteter/de som har opprettet
nye utdanninger, og særlig siv.ing.-utdanninger (NMBU, UiS og HiG), som har hatt høyest vekst i studiepoeng.
Det er også mulig at det handlingsrom institusjonenes lokale budsjettmodeller gir MNT-fagene har hatt noe betydning for studentveksten. Tabell 5.1 viser prosentvis økning i studenter og studiepoeng, og indikerer hvilke institusjoner som viderefører/ikke viderefører KDs studieplasskategorier54 i sin fordeling av midler til fakulteter/grunnenheter (dvs. den resultatbaserte komponenten i finansieringsmodellen som har størst betydning for fordeling mellom fag). NTNU er det eneste av de store universitetene som ikke viderefører disse kategoriene lokalt og er samtidig den av disse som har hatt den største veksten både i studenter og studiepoeng innen MNT. NTNU fremhever selv at deres lokale modell tar hensyn til MNT-fagene ulike behov.
NMBU, HiG og UiS har imidlertid hatt høyere prosentvis vekst enn NTNU både når det gjelder MNT-studenter og MNT-studiepoeng, på tross av de viderefører KDs studieplasskategorier i den lokale fordelingen. Dette er imidlertid institusjoner hvor MNT-fagene står sterkt, og de sørger for tilstrekkelige midler til MNT-fagene på andre måter, og har som nevnt over hatt suksess med tilpasningen av utdanningstilbudet, ikke minst nye siv.ing.-utdanninger.
Tabell 5.1 MNT strategier og tiltak, og vekst i MNT-studenter
Lærested
* Se Tabell 3.19 for grunnlagstall og kilder. Ved alle institusjoner, med unntak av HiG, er økningen for MNT (MatNat+Tek) høyere enn økning i alle fagområder samlet.
** Se Tabell 3.21 for grunnlagstall og kilder. Ved alle institusjoner, med unntak av HiG, er økningen for MNT (MatNat+Tek) høyere enn økning i alle fagområder samlet.
I hvilken grad kan studentveksten knyttes til nye øremerkede studieplasser over statsbudsjettet? Tabell 5.2 sammenfatter studentvekst og øremerkede studieplasser for de åtte institusjonene. Vi ser at alle institusjonene har langt flere nye MNT-studenter enn de er tildelt øremerkede MNT-studieplasser.
Denne differansen har blant annet sammenheng med at hoveddelen av de øremerkede
MNT-studieplassene er på masternivå, mens tallene for nye MNT-studenter inkluderer økning uansett nivå.
Når vi regner antall nye MNT-studenter per ny øremerket studieplass (siste kolonne) får vi omtrent den samme rekkefølgen på institusjonene som for den prosentvise studentveksten i Tabell 5.1 (NMBU, HiN og HiG på topp). Naturlig nok blir NTNU et unntak i en slik sammenlikning. NTNU står for en stor andel av den samlede studentmassen i MNT-fag, og har et mangedoblet antall MNT-studenter sammenliknet med de mindre institusjonene som har hatt høy vekst. NTNU har omtrent like mange flere nye studenter per ny øremerket studieplass som UiS, på tross av at NTNU har langt lavere prosentvis studentvekst enn UiS. Men samlet sett, med en del unntak, har de institusjonene som har hatt den høyeste prosentvise studentveksten også fått flest nye studenter per ny øremerket studieplass.
54 Tabell V 14 i vedlegg 2.
Tabell 5.2 Øremerkede nye MNT-studieplasser over statsbudsjettet og endring i antall registrerte studenter i MNT-fag: Utvalgte institusjoner.
Lærested
2007: Antall registrerte MNT-studenter
2007-13: Antall økte registrerte MNT-studenter
2007-13: Antall øremerket* nye MNT- studieplasser.
Antall nye MNT-studenter per ny øremerket studieplass
NTNU 8477 2460 290 8,5
UiO 4017 868 125 6,9
UiB 2076 553 85 6,5
UiT 894 562 110 5,1
UMB/NMBU 2043 1074 55 19,5
UiS 1724 744 90 8,3
HiN 630 527 30 17,6
HiG 538 745 60 12,4
* Se Tabell 2.3. Merk at de fleste av de øremerkede plassene er på masternivå, mens alle nye studenter er inkludert i tabellen uansett nivå.
Kilder: NSD/DBH og tildelingsbrev til institusjonene.
Tabell 5.3 sammenstiller informasjon om institusjonenes MNT-satsing og vekst i FoU-utgifter i MNT-fag.
Vi ser ingen umiddelbar sammenheng mellom hvilken vekt institusjonene legger på MNT-fag i sine sentrale strategier, deres vekt på å styrke forskning innen MNT og andel avsatte strategiske midler (økonomisk handlingsrom) og økning i deres FoU-utgifter i MNT-fag. Ved tre av institusjonene med en klar MNT-profil, NTNU, UiS og HiN, er MNTs andel av de totale FoU-utgiftene redusert fra 2001 til 2011.
Ved HiG og to av breddeuniversitetene (UiO og UiT), er derimot MNTs andel av de totale FoU-utgiftene økt betydelig i denne perioden (12 til 13 prosentpoeng). Også ved UiB og NMBU er MNT-andelen økt noe (4 til 5 prosentpoeng). NTNU er heller ikke blant institusjonene med høyest vekst i FoU-utgifter til MNT som over basisbevilgningen. Her kommer derimot UiS bra ut, på tross av MNT-fagenes andel av de totale FoU-utgiftene er redusert. Sammenlikningen mellom UiO og NTNU er kanskje mest
interessant. Mens UiO har en breddeprofil, har NTNU en klar MNT-profil, og noe større andel avsatte strategiske midler i sin fordelingsmodell enn UiO. Samtidig har UiO en betydelig vekst i MNTs andel av de totale FoU-utgiftene, mens NTNU har en reduksjon i MNT-andel og bare halvparten av UiOs gjennomsnittlige årlige realvekst i FoU-utgifter innenfor MNT som er finansiert over basisbevilgningen.
Det synes med andre ord ikke å være noe mønster i hvordan MNT-profil, MNT-satsing og økonomisk handlingsrom gir seg utslag i FoU-utgifter til MNT. Det er mange ulike faktorer som spiller inn på utviklingen av FoU-utgiftene, og dataene som sammenfattes i Tabell 5.3 er langt fra dekkende for dette komplekse bildet. Det kan samtidig synes som veksten i FoU utgifter finansiert over basisbevilgning har sammenheng med veksten eksternfinansiert FoU (Tabell 3.13) – med andre ord at toppfinansiering mm.
av ekstern finansiering påvirker det overordne bildet av utviklingen av FoU-utgifter finansiert over basisbevilgning, langt mer enn de faktorene vi har sammenfattet i Tabell 5.3.
Det er her også interessant, som vist i kapittel 3, at det ikke er sammenheng mellom utviklingen i FoU-utgiftene og studentutviklingen i MNT-fagene. Den viktigste bakgrunnen for dette er trolig at flere av lærestedene (etter tidligere reduksjoner i studenttallet) har kunnet øke studenttallet uten å øke det vitenskapelige personelt tilsvarende.
Tabell 5.3 MNT strategier og tiltak vs. vekst og andel FoU-utgifter MNT
*Se Tabell 3.13 for forklaring og kilder.
**Se Tabell 4.2 for forklaring og kilder.
Effekt av øremerkede stipendiatstillinger
En del av KDs MNT-satsing har vært rekrutteringsstillinger øremerket MNT-fag. I hvilken grad følger utviklingen i antall rekrutteringsstillinger innen MNT-fagene antall nye øremerkede rekrutteringsstillinger til MNT over basisbevilgningen? Tabell 5.4 gir en oversikt over veksten i stipendiatstillinger ved
institusjonen, samt øremerkede rekrutteringsstillinger over statsbudsjettet. De to første kolonnene viser den generelle utviklingen av stipendiatstillinger innenfor MNT-fagene i den 10-årsperioden vi har undersøkt, dvs. hvor mange stipendiater institusjonen hadde innenfor MNT-fag i hhv 2001 og 2011 (alle finansieringskilder). Den neste kolonnen viser relevante øremerkinger av nye rekrutteringsstillinger til MNT over statsbudsjett innenfor perioden 2007 til 2011, dvs. øremerkinger for 2008 og 2009 (jf. Tabell 2.3, de ikke tallfestede øremerkinger for 2006 ser vi bort fra i denne tabellen). De påfølgende kolonnene viser den totale endringen i hhv rekrutteringspersonale og postdoc-stillinger innen MNT-fagene i 2007 til 2011, både total endring og endring i antall finansiert over basisbevilgningen. Siste kolonne indikerer hvilke institusjoner som hadde en høyere prosentvis økning i rekrutteringspersonale innenfor MNT enn for alle fag samlet ved institusjonen. Det må understekes at tabellen ikke gir oversikt over
oppfølging/fordeling av øremerkede stillingene. Den viser i hvilken grad institusjonene har klart å øke antall rekrutteringsstillinger innen MNT-fag i perioden 2007 til 2011 og hvorvidt veksten er høyere enn for alle fag samlet, og gir antall nye øremerkede stillinger over basisbevilgning i denne perioden og den samlede utviklingen fra 2001 til 2011 som bakgrunnsinformasjon.
Tabell 5.4 Øremerkinger over statsbudsjettet og endring i rekrutteringspersonale/
stipendiater i MNT-fag: Utvalgte institusjoner 2001, 2007 og 2011.
Lærested
Økt antall postdok MNT 2007-11: Er % økning i rekr.
personale høyere i MNT enn
*I hvilken grad stillingene er øremerket MNT alene varerier mellom år og institusjoner. For 2009 var eksempelvis (3/4 av) stilingene til de fire eldste universitetene øremerket til MNT og medisin. Se Tabell 2.3.
**Inkluderer doktorgradsstipendiater og vit.ass. uavhengig av finansieringskilde (postdoktorstipendiater vises separat i annen kolonne).
Kilde: NIFU/Forskerpersonalregisteret, og tildelingsbrev for de aktuelle årene (se Tabell 2.3). Tabell V 11 i vedlegg 2 viser tallgrunnlag for stipendiater og postdoktorer over hhv basisbevilgningen og eksternfinansiert både for MNT-fag og samlet.
Kun to av institusjonene – UiT og NiHa – har økt antall rekrutteringsstillinger innen MNT mer enn både antall øremerkede stillinger og mer enn veksten i rekrutteringsstillinger samlet ved institusjonen. Den største veksten finner vi likevel ved den institusjonen som er størst i MNT-fag: NTNU hadde 238 flere rekrutteringsstillinger og 39 flere postdoktorer i MNT-fag i 2011 enn i 2007. Dette var klart flere enn
NTNUs nye rekrutteringsstillinger øremerket MNT (og medisin55) over basisbevilgning i denne perioden.
Likevel økte ikke MNT-fagene mer enn for alle fag samlet i denne perioden; andre områder hadde en høyere prosentvis vekst i rekrutteringsstillinger.
Flere av institusjonene har langt lavere økning i rekrutteringspersonale innenfor MNT-fag enn de tildelte øremerkede rekrutteringsstillingene (UiB, UiO, UiS, NMBU), og for mange er det en lavere økning i stillingene finansiert over basisbevilgningen enn det øremerkingene skulle tilsi (UiB, UiT, UiS, NMBU).
UiO har langt lavere økning i rekrutteringspersonale innenfor MNT-fag enn de nye øremerkede stillingene skulle tilsi, men har likevel høyere vekst i rekrutteringsstillinger innenfor MNT enn for UiO samlet. Dette henger sammen med en reduksjon i antall eksternfinansierte rekrutteringsstillinger i denne perioden. Ser vi kun på stillinger over basisbevilgningen tilsvarer økningen omtrent øremerkingen (økning på 106 for stipendiat og postdoktorer samlet, mot 108 øremerket).
NTNU og HiG er de to eneste institusjonene som har økt MNT-stipendiater og postdoktorer over basisbevilgning mer enn antall øremerkede stillinger. Ved NTNU utgjør øremerkingene langt under halvparten av økningen (80 mot 206 stilinger).
I sum ser vi stor variasjon i hvilken grad føringene gir merkbart utslag på institusjonenes samlede rekrutteringsstillinger innen MNT-fag. Dette har sammenheng med at en vesentlig del av rekrutteringsstillingene er eksternfinansiert og institusjonene har mange hensyn å ta i fordelingen av ledige rekrutteringsstillinger finansiert over basisbevilgningen. Mulige forklaringer på den negative differansen mellom øremerkingene og stillingene finansiert over basisbevilgning kan være at en del av de øremerkede stillingene er fordelt til medisin og andre fag som også var inkludert i øremerkingene, eller at ledige rekrutteringsstillinger i MNT over basisbevilgningen har gått til andre fag. Det spiller her med andre ord inn at øremerkingene ikke alltid er entydige – de omfatter i flere tilfeller andre fag enn MNT (se Tabell 2.3) – og fordeles mellom fakulteter og fagområder i prosesser hvor flere fags behov og muligheter tas hensyn til.
Her må det legges til at informantene ved institusjonene trekker frem de øremerkede
rekrutteringsstillingene som noe av det som har vært viktigst for institusjonens mulighet til å styrke MNT-fagene. På tross av at de øremerkede stillingene ikke er dominerende i totalbildet av utviklingen, fremhever informantene at disse stillingene har bidratt til fornying og faglig styrkning og vært en svært viktig del av MNT-satsingen.