Inntekter ved tildeling av tillatelser

Inntekter ved tildeling av tillatelser behandles i Innst. 5 S (2021–2022)

10. Toll

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–

2022) I

NNLEDNING

Toll fastsettes av Stortinget for ett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75 bokstav a. Det gis redusert toll på varer i henhold til internasjonale avtaler og toll-preferansesystemet for utviklingsland (Generalized Sys-tem of Preferences (GSP)). Stortinget tar kun stilling til de tollsatsene som foreslås endret. De øvrige satsene vi-dereføres uendret, jf. tollvedtaket § 1 annet ledd. Det foreslås endringer i tollsatsene for enkelte levende fjør-fe, se punkt 10.2. For øvrig foreslås det ingen endringer.

En konsolidert versjon av tolltariffen blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

Toll beskytter norske produsenter mot utenlandsk konkurranse. Toll fører normalt til økte produksjons-kostnader for næringslivet og dyrere varer for forbru-kerne. Videre reduserer toll omfanget av handel og bi-drar til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke utnyttes fullt ut. Gjennom handel med industrivarer og tjenester har Norges konkurranse-messige fortrinn bidratt til høy verdiskaping og velferd.

For industrivarer er det toll kun på enkelte klær og andre tekstilprodukter. For landbruksvarer er tollbe-skyttelsen mer omfattende. Importvernet for land-bruksprodukter utgjør en stor del av den samlede støt-ten til norsk jordbruk. Importvernet bidrar blant annet

til at omsetning av norske matvarer kan skje til priser som er fastsatt i jordbruksavtalen. Ifølge OECDs bereg-ninger utgjorde den samlede skjermingsstøtten om lag 8,2 mrd. kroner i 2020.

Inntektene fra toll utgjorde 3 307 mill. kroner i 2020, om lag 0,3 pst. av statens samlede inntekter. Figur 10.1 i proposisjonen viser deklarert toll for land-bruksvarer og industrivarer i 2020 fordelt mellom EU, utviklingsland og øvrige land. Figuren viser at importen fra utviklingslandene står for størstedelen av tollen på industrivarer. Det meste av tollen på landbruksvarer er på import fra EU.

T

OLLPÅLANDBRUKSVARER

Tollsatsene på landbruksvarer varierer med beho-vet for tollbeskyttelse. De høyeste tollsatsene er på land-bruksvarer som også produseres i Norge, for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter. For bearbeidede land-bruksvarer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjo-kolade, er tollnivået moderat. Det er tollfrihet for mange landbruksvarer som ikke produseres i Norge, for eksem-pel sitrusfrukter, bananer, kaffe og ris.

Levende kalkuner (unntatt kylling til avl og forme-ring), ender, gjess og perlehøns under varenumrene 01.05.1209/1300/1400/1500 i tolltariffen har i dag en tollsats på 555 pst. Regjeringen foreslår å redusere toll-satsen på disse varene til 327 pst., som er toll-satsen for le-vende kylling (unntatt til avl og formering). Norge har etter dette ingen anvendte tollsatser over 500 pst. For-slaget har ikke provenyeffekt. Det vises til forslag til toll-vedtak § 1 annet ledd.

Administrative tollnedsettelser

Landbruksdirektoratet kan gi tollnedsettelser på landbruksvarer. Tollen på landbruksvarer er derfor i praksis ofte lavere enn de tollsatsene som følger av toll-tariffen. Hvilke varer som kan gis tollnedsettelse, når tollsatsen kan settes ned, og hvordan tollsatsen skal fast-settes, følger av forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer.

Tollnedsettelser kan være generelle eller individuel-le. Generelle tollnedsettelser innebærer at tollsatsen settes ned for bestemte varer for en bestemt periode.

Tollnedsettelsene gjelder alle aktører og trenger ingen søknad. De har videre ingen kvantumsbegrensninger i den perioden de gjelder. I 2020 ble det gitt generelle toll-nedsettelser 300 ganger. Det er en oppgang på 6 pst.

sammenlignet med i 2019.

Individuelle tollnedsettelser gis til bedrifter eller personer etter søknad. Dette er tollnedsettelser som gjelder en bestemt vare for en fastsatt periode og som re-gel for en ubegrenset mengde. De fleste individuelle toll-nedsettelsene blir gitt for produkter som ikke produse-res i Norge. I 2020 ble det innvilget 2 651 individuelle

tollnedsettelser etter søknad. Dette var en oppgang på 12 pst. sammenlignet med i 2019.

Landbruksdirektoratet kan etter søknad også sette ned tollsatsen i henhold til forskrift 20. desember 2012 nr. 1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser ved im-port av industrielt bearbeidede landbruksvarer. Tollsat-sen beregnes ut fra råvareinnholdet i den enkelte varen, basert på råvaredeklarasjoner fra importører. I 2020 ble det søkt om 17 300 slike tollnedsettelser, en nedgang på 7 pst. sammenlignet med i 2019. Se tabell 3.1 i vedlegg 3.

Fordeling av tollkvoter

Landbruksdirektoratet forvalter en rekke tollkvoter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt i internasjonale avtaler, dels hører de under tollpreferanseordningen for utviklingsland (Generalized System of Preferences (GSP)), og dels er de ensidig fastsatte kvoter. I tillegg for-valter Tolldirektoratet enkelte tollkvoter for grøntpro-dukter fra EU og kjøtt fra utviklingsland.

Kvotene som fordeles, er enten tollfrie eller har re-dusert tollsats. De fleste tollkvotene fordeles ved auk-sjon. Auksjonsprisen for en kvoterettighet kommer i til-legg til en eventuell tollsats innenfor kvoten og vil vari-ere med etterspørselen i markedet. Kvoter som ikke for-deles ved auksjon, forfor-deles fortløpende ved deklarering, etter historiske rettigheter eller etter søknad.

Inntektene fra auksjon av tollkvoter utgjorde 281 mill. kroner i 2020, en oppgang på 49 mill. kroner fra foregående år. Økningen skyldes i hovedsak økt etter-spørsel og økte auksjonspriser for kjøtt som følge av pandemien. Se tabell 3.2 i vedlegg 3 for en nærmere oversikt over tollkvotene.

Toll- og avgiftsfritaket for grensebønder mv.

Grensebefolkningen kan på nærmere vilkår innføre varer uten toll og merverdiavgift. Med grensebefolkning menes jordbrukere og skogbrukere som bor i en norsk grensekommune og også driver jordbruk eller skogbruk i svensk eller finsk grensekommune. Tolletaten har praktisert fritaket slik at kun avlinger, naturgjødsel, skogsvirke og gårdsprodukter til «eget behov» kan inn-føres toll- og avgiftsfritt. Varer innført til bruk i næring har ikke blitt ansett omfattet av fritaket.

Borgarting lagmannsrett har i dom 16. november 2020 (LB 2019-140167) lagt til grunn at vilkåret om til

«eget behov» er avgrenset til gårdsprodukter. Etter dom-men kan derfor avlinger, naturgjødsel og skogsvirke innføres uten toll og merverdiavgift og uten mengdebe-grensning også til bruk i næring.

Tollfritaket er ment å være et begrenset unntak fra hovedregelen om at alle varer som innføres til Norge, skal fortolles. Det er et spørsmål om gjeldende regler i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til importvernet. De-partementet vil vurdere spørsmålet og komme tilbake til dette på egnet måte.

WTO-

SAKER

/

MULTILATERALEFORHANDLINGER Handel er en av de sterkeste drivkreftene for misk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasser og økono-misk velstand over hele verden. Et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem bidrar også til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår, som det er avhengig av. For Norge er det derfor av avgjørende be-tydning at Verdens handelsorganisasjon (WTO) behol-der sin posisjon som globalt redskap for multilaterale handelsforhandlinger.

Regjeringen arbeider for å videreutvikle multilate-rale handelsavtaler gjennom WTO for å skape stabile rammevilkår som legger til rette for økonomisk vekst.

Samtidig arbeides det med å inngå mer begrensede av-taler der det er nødvendig.

Internasjonale avtaler fastsetter maksimale tollsat-ser. Gjennom flere forhandlingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktet seg til å redusere tollsatser. Foruten en viss nedtrapping av toll på industrivarer medførte WTO-avtalen i 1994 forpliktelser med hensyn til mar-kedsadgang, internstøtte og eksportstøtte for land-bruksvarer.

Multilaterale forhandlinger om handel er krevende, og de har blitt mer krevende etter hvert som de økono-miske styrkeforholdene mellom land har endret seg. I WTO har det lenge vært en utfordring å finne en gjensi-dig akseptabel fordeling av ansvar, rettigheter og plikter mellom tradisjonelle industriland og framvoksende økonomier i handelspolitikken. Det multilaterale han-delssystemet må styrkes og moderniseres for å kunne møte dagens utfordringer. WTOs 164 medlemmer er fortsatt langt fra en felles forståelse av hva dette inne-bærer, og hvilket omfang det skal få. Norge deltar i ar-beidet med WTO-reform, som er et arbeid for å videre-utvikle og modernisere WTO-systemet.

Tradisjonelle forhandlinger om tollnedtrapping har fått mindre oppmerksomhet i WTO de senere årene.

Det har vært en utvikling mot diskusjoner om nye for-handlingsområder blant grupper av interesserte med-lemmer. Dette resulterte i flere såkalte «fellesinitiativer»

i form av ministererklæringer fra WTOs forrige mi-nisterkonferanse (Buenos Aires i 2017). Fellesinitiative-ne omfatter blant anFellesinitiative-net e-handel og arbeid for å gjøre det enklere å investere på tvers av landegrensene. Norge deltar i arbeidet med å følge opp disse. I tillegg forhand-les det om reduksjon av visse typer fiskerisubsidier.

Medlemslandene kom ikke til enighet om en avtale om fiskerisubsidier innen målet som var satt til utgangen av 2020. Forhandlingene pågår nå på overtid med sikte på å komme i mål innen WTOs 12. ministerkonferanse i desember 2021.

N

YEOGENDREDEFRIHANDELSAVTALER

Frihandelsavtaler sikrer norske bedrifter markeds-adgang og likebehandling med næringen i avtalelandet.

Norge har inngått 34 frihandelsavtaler med til sammen 71 parter, inkludert EØS-avtalen og EFTA-konvensjo-nen. Frihandelsavtalene er et viktig supplement til Nor-ges medlemskap i WTO.

Norge er gjennom EFTA i forhandlinger om nye fri-handelsavtaler med India, Malaysia, Moldova og Viet-nam. Det tas sikte på å innlede forhandlinger med Thai-land høsten 2021.

Norge er også i bilaterale forhandlinger med Kina om en frihandelsavtale. Kina er Norges viktigste han-delspartner i Asia og den sjette største handelspartne-ren globalt. Avtalen vil bidra til bedre og mer forutsig-bare betingelser for norske næringsaktører. Det arbei-des med sikte på å oppnå rask fremdrift i forhandlinge-ne.

Videre er det igangsatt arbeid for å modernisere fri-handelsavtalene mellom EFTA og henholdsvis Canada, Chile og SACU (Den sør-afrikanske tollunionen, som består av Botswana, Eswatini, Lesotho, Namibia og Sør-Afrika).

EFTA-statene ble 23. august 2019 enige med Mer-cosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) om en frihandelsavtale. Avtaleteksten vil kunne under-tegnes etter at den juridiske og tekniske gjennomgan-gen er avsluttet. Deretter vil det bli fremmet en proposi-sjon om Stortingets samtykke. Det har vist seg krevende å få på plass de siste elementene i avtalen, og det er usik-kert når en proposisjon kan legges fram.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia trådte i kraft 1. oktober 2021. Avtalen erstatter den eksisterende frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia av 10. desember 1991. Avtalen er bred og omfattende, og det er lagt til nye kapitler om handel med tjenester, han-del og bærekraftig utvikling og tvisteløsning.

Frihandelsavtalen mellom EFTA og Indonesia trer i kraft 1. november 2021. Avtalen ble undertegnet 16. desember 2018. Når avtalen trer i kraft, kan 80 pst. av norske varer eksporteres tollfritt inn til Indonesia. Det vil bli en gradvis nedtrapping av toll for øvrige varer, som starter fra dag én, slik at om lag 99 pst. av norsk ek-sport får nulltoll tolv år etter avtalens ikrafttredelse. Av-talen gir forutsigbare rammevilkår for norske tjenestey-tere og investorer med mulighet for majoritetseierskap i en rekke tjenestesektorer, inkludert for energirelaterte tjenester og telekommunikasjon. Det tillates 100 pst. ei-erskap for investeringer i sektorer som olje og gass og fiskeoppdrett.

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye frihandels-avtaler faller i budsjettperioden, følger det av tollvedta-ket § 2 at departementet kan iverksette de tollmessige sider ved disse avtalene.

Gjennom iverksettelsen av regional konvensjon om felles opprinnelsesregler for Europa og statene ved Mid-delhavet (PEM-konvensjonen) er opprinnelsesreglene i alle frihandelsavtalene mellom konvensjonspartene blitt harmonisert. Konvensjonen er for tiden under revi-sjon. De reviderte bestemmelsene, med enklere og mer liberale regler, forventes gjennomført for de fleste avta-lene, herunder EØS-avtalen, i løpet av 2021 og 2022.

Frihandelsavtalen med Storbritannia

Storbritannia er det landet i verden som bedrifter i Norge eksporterer mest til. Island, Liechtenstein og Norge ble i juni 2021 enige med Storbritannia om en fri-handelsavtale. Den ble lagt frem for Stortingets samtyk-ke til inngåelse den 14. juni 2021, jf. Prop. 210 S (2020–

2021) og Innst. 663 S (2020–2021). Stortinget sluttet seg til avtalen den 17. juni 2021, og avtalen ble undertegnet den 8. juli. Avtalen er den mest omfattende frihandels-avtalen Norge noensinne har inngått, med unntak av EØS-avtalen. Det er oppnådd et godt resultat på viktige områder for Norge, som handel med varer, handel med tjenester og investeringer, yrkesgodkjenning, offentlige anskaffelser og mattrygghet. Avtalen er ventet å tre i kraft høsten 2021.

I forhandlingene har Norge prioritert at norske be-drifter skal ha minst like god tilgang til det britiske mar-kedet som EUs bedrifter har gjennom avtalen mellom Storbritannia og EU. Avtalen sikrer at tollfrihet for in-dustrivarer videreføres. Den sikrer også videreføring av alle tollettelser for sjømat og tollfrie importkvoter som har vært brukt ved import til Storbritannia. Ut over det-te innebærer avtalen forbedringer for enkeldet-te sjømat-produkter. På landbruksområdet har Norge i forhand-lingene skjermet grasbasert produksjon i melke- og kjøttsektoren. Dette er produksjoner som er viktige for å opprettholde landbruk over hele landet.

Den nye avtalen skaper forutsigbarhet for norske bedrifter gjennom at den sikrer likebehandling med eksportører i EU for tekniske og veterinære bestemmel-ser. Partene har også blitt enige om opprinnelsesregler, som er nedfelt i en egen protokoll til avtalen. Opprin-nelsesreglene avgrenser de fordeler som frihandelsavta-len gir, til bare å gjelde varer som har tilstrekkelig til-knytning til avtalepartene.

For øvrig sikrer frihandelsavtalen like gode vilkår for norske tjenesteleverandører og investorer på det bri-tiske markedet som konkurrenter i EU.

T

OLLPREFERANSESYSTEMETFORUTVIKLINGSLAND

– GSP

Tollpreferansesystemet for utviklingsland (Genera-lized System of Preferences (GSP)) innebærer at det en-kelte industriland gir utviklingslandene bedre markeds-adgang for deres varer. GSP-ordningen er ensidig og kan

til enhver tid trekkes tilbake eller endres. Den norske GSP-ordningen ble etablert i 1971 og har blitt endret fle-re ganger. Ordningen følger av tollvedtaket § 2.

Det norske GSP-systemet bygger på Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings (OECD) komité for utviklingshjelps (DAC) liste over mottakere av offisi-ell bistand (ODA). Listen rangerer land etter brutto na-sjonalinntekt per innbygger. GSP-ordningen er fastsatt i tollforskriften § 8-3-1. Et sentralt hensyn bak ordningen er at fattige land gradvis mister rett til tollpreferanser i takt med landenes økonomiske vekst. Land som til slutt når et visst inntektsnivå, utgår fra DAC-listen og også GSP-ordningen.

Fra 1. juli 2021 ble tollforskriften endret slik at perioden fra et land kommer på et høyere inntektsnivå, til tollen økes, er forlenget. Hensikten med endringen er å gi aktørene bedre tid til å forberede seg på høyere toll.

Uruguay skulle på grunn av for høyt inntektsnivå ha vært ute av GSP-ordningen fra 1. januar 2018. I praksis har Uruguay likevel blitt behandlet som GSP-land også etter dette. For å gi aktørene best mulig tid til å forbere-de seg på en endring, varsles forbere-det om at Uruguay fra 1. juli 2022 ikke lenger vil ha status som GSP-land. Endringen innebærer blant annet at det ikke lenger vil være adgang til å importere storfekjøtt fra Uruguay innenfor GSP-kvoten på 500 tonn.

Fra 1. januar 2021 ble toll på avskårne roser fra de nest fattigste landene (GSP+-land) etter GSP-ordningen satt til null, jf. Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021 og Innst. 3 S (2020–2021). I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det besluttet at også tollen på øvrige blomster fra GSP+-land skulle settes til null, se Innst. 600 S (2020–2021). End-ringen ble iverksatt fra 1. juli 2021.

Tollsatsene på blomster fra GSP+-land fremgår i dag av tollvedtaket § 2 annet ledd. I 2022 vil departementet videreføre disse satsene som en del av ordningen med preferansetoll, jf. forslag til tollvedtak § 2 annet ledd.

Dermed er det ikke behov for at satsene på blomster fra GSP+-land nevnes eksplisitt i tollvedtaket. Departe-mentet foreslår derfor å fjerne § 2 annet ledd. Forslaget innebærer ingen materiell endring.

K

OMITEENSMERKNADER

Ko mi teen tar omtalen til orientering.

Ko mi teen s fl er t al l , alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, slutter seg til regjerin-gens forslag til stortingsvedtak om toll for 2022.

Ko mi teen s m ed le mm er f ra Fr em sk r itts -pa r tiet mener at det skal legges til rette for mer handel mellom land. Di sse m ed l em me r mener at bruk av tollvern og handelsrestriksjoner rammer eksportvirk-somhet og forbrukerne, som får et dårligere vareutvalg

til høyere priser enn hva som kan oppnås gjennom la-vere tollsatser og friere handel.

Kom it een s m ed l em fr a Rø dt ønsker å vri norsk landbruk bort fra stort forbruk av andre lands res-surser til å fôre våre dyr, til et landbruk tuftet på norske ressurser. Da må det gjøres mer lønnsomt med beite-bruk enn kraftfôrbeite-bruk. D ette m ed l em viser til for-slag i Rødts alternative budsjett om å innføre toll på import av soyamel til kraftfôr- og fiskefôrproduksjon og bruke disse inntektene bl.a. til å øke tilskuddet til ut-marksbeite.

In document og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) (sider 66-69)