5. Innovasjon
5.1. Innovasjonsaktivitet i maritim næring
Gjennom den internasjonale innovasjonsundersøkelsen, Community Innovation Survey, har vi data for innovasjonsaktivitet i ca 6 000 norske bedrifter, hvorav 500 tilhører maritim næring.14
5.1.1. Produkt‐ og tjenesteinnovasjoner
I gjennomsnitt introduserer 21 prosent av norske maritime bedrifter en produktinnovasjon i løpet av en tre‐årsperiode.15 Forskjellene mellom maritim næring og resten av næringslivet er små, men
14 Det er imidlertid stor variasjon i antall bedrifter som har svart på de enkelte spørsmålene i undersøkelsen, så
antall respondenter per spørsmål er ofte ikke mer enn 150. Det medfører en viss ustabilitet i dataene. Dette skal være hensyntatt i analysene.
15 En produktinnovasjon er definert ved at foretaket introduserte nye eller vesentlig forbedrede varer. Målet viser hvor stor andel av bedriftene som introduserte en produktinnovasjon siste tre år. Fordi det kan være tilfeldig variasjon i dataene, benytter vi gjennomsnittsandelen gjennom de tre siste innovasjonsundersøkelsene.
maritim næring ligger noe høyere enn resten av næringslivet hvert år. I 2008‐undersøkelsen var differansen 2,6 prosentpoeng.
Andelen bedrifter med tjenesteinnovasjoner16 er lavere, i gjennomsnitt 9 prosent. Her er det kun marginale forskjeller mellom maritimt og annet næringsliv i Norge.
Innad i maritim næring er det imidlertid store forskjeller, både med hensyn til produkt‐ og tjenesteinnovasjoner. Figuren nedenfor viser hvor stor andel av rederier, tjenesteleverandører, utstyrsprodusenter og verft som introduserte produkt‐ og tjenesteinnovasjoner.
Figur 5‐1 Andelen produkt‐ og tjenestinnovasjoner i maritim næring
Utstyrsprodusentene fremstår som svært innovative; nesten halvparten har introdusert produktinnovasjoner. Tjenesteleverandørene har også høyt nivå på produktinnovasjoner, men er samtidig gruppen med høyest andel tjenesteinnovasjoner. Det kan kanskje virke overraskende at tjenesteleverandører har høyere andel produkt‐ enn tjenesteinnovasjoner, men det skyldes at teknologiske tjenesteytere som skipsdesignere og ingeniørselskaper er en viktig del av denne gruppen. Verftene har lik profil som utstyrsprodusentene men med et lavere innovasjonsnivå.
Rederiene fremstår som de minst innovative av de maritime bedriftene, kun seks prosent produktinnovasjoner og åtte prosent tjenesteinnovasjoner. En forklaring på dette kan være at innovasjonene utvikles av leverandørene, men i tett samarbeid med rederiene. Rederiene kan være hovedmotoren i innovasjon selv om deres egen innovasjon er begrenset. De tar risiko, de utfordrer hele tiden skipsdesignerne til nye og bedre løsninger. De tar med seg operasjonell kompetanse som de omdanner i klare utfordringer til industrien.
16 En tjenesteinnovasjon er definert ved at foretaket introduserte nye eller vesentlig forbedrede tjenester (se for øvrig fotnote ovenfor)
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 %
Rederier Tjenester Utstyr Verft
Andelen av maritime bedrifter som har gjennomført produkt‐og tjenesteinnovasjoner siste tre år. Gjennomsnitt av innovasjonsundersøkelser i 2004, 2006 og 2008. Kilde: SSB
Produktinnovasjoner Tjenesteinnovasjoner
Maritim 21 Strategisk samarbeid om forskning og innovasjon
MARUT fikk i 2009 i oppdrag av NHD å utarbeide en helhetlig maritim forsknings og innovasjonsstrategi for det 21.
århundre, med målsetting om å oppnå økt innovasjonstakt gjennom tettere samarbeid mellom næring, forskning og politikk.
Den er tuftet på norske myndigheters politikk for maritim utvikling presentert i ”Stø kurs” (2007), med det ambisiøse mål om at Norge skal være den mest attraktive nasjon for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv.
Strategiutviklingen ble ledet av Norges Rederiforbund, MARINTEK, og DNV og en bredt sammensatt styringsgruppe bestående av maritime toppledere. Frem til lanseringen overfor Trond Giske og 140 næringslivsledere i juni 2010, hadde over 400 personer fra over 100 maritime bedrifter bidratt med over 5000 timer i frivillig innsats for å definere strategiens innhold.
Med utgangspunkt i at Norge er et lite høykostland og derfor må satse på høy kompetanse, innovative løsninger, de beste rammebetingelsene og å fokusere på områder der Norge kan innta en unik posisjon, ble følgende syv innsatsområder prioritert:
”Kunnskapsnav og infrastruktur” handler om tilgang til kunnskap og utgjør kjernen i alt vi gjør. ”Maritim politikk og rammebetingelser” setter rammen for hva man kan få til. ”Innovasjon og forretningsutvikling” handler om innovasjonsprosesser, samarbeidsmodeller, forretningsmodeller og tilgang på kompetent kapital. Dette er bredere innsatsområder som er nødvendige forutsetninger for de fire applikasjonsområdene.
I de neste årene vil Maritim21 implementere og videreutvikle strategien via innsatsgrupper, bestående av noen av næringens fremste eksperter. Et viktig virkemiddel for å trekke på hele næringen vil være å fortsette å arrangere målrettede tematiske workshops for å stimulere til strategisk samarbeid og næringsutvikling rundt felles utfordringer, og samtidig søke å utnytte virkemiddelapparatet på en mest mulig rasjonell og hensiktsmessig måte.
De offentlige virkemidlene styrker næringens innovasjons- og samarbeidsevne i betydelig grad og Maritim21 har flagget et behov for kraftig økning av bevilgningene fra dagens nivåer. Samtidig må næringen bidra med å synliggjøre dette behovet ved økt forsknings- og innovasjonsinnsats innenfor de prioriterte innsatsområdene. Her spiller også maritime fora, regionale nettverk, universiteter og høyskoler viktige roller som bærere og formidlere av strategien. Spesielt kan nevnes knytningen mot Global Maritime Knowledge Hub som sørger for at en eller flere professorer ivaretar akademisk utvikling av hvert av Maritim21 sine innsatsområder.
Maritim21 er et prosjekt under MARUT der Strategisk Råd, som møter Nærings- og handelsministeren to ganger i året, fungerer som styringsgruppe. Sekretariatsleder for MARUT er også sekretariatsleder for Maritim21.
www.maritim21.no Case 9 Maritim 21
5.1.2. Prosess‐ og organisatoriske innovasjoner
Innovasjon handler ikke bare om nye produkter og tjenester, men også om forbedringer av prosesser og endret organisering. Figuren nedenfor viser at maritime bedrifter har færre prosessinnovasjoner17 enn gjennomsnittet i norsk næringsliv. Forskjellene er ikke store og blir gradvis mindre for hvert år (undersøkelsen gjennomføres hvert annet år).
Figur 5‐2 Prosessinnovasjoner i maritim næring og norsk næringsliv
For prosessinnovasjoner har vi ikke informasjon om variasjoner mellom de maritime gruppene. Det har vi derimot for organisatoriske innovasjoner18. Vi så tidligere at rederiene er betydelig mindre innovative enn andre maritime bedrifter, målt ved produkt‐ og tjenesteinnovasjoner. Målt ved organisatoriske innovasjoner ligger rederier på gjennomsnittet i næringen og omtrent på landsgjennomsnittet. Det er samtidig interessant at utstyrsprodusenter har høyest andel bedrifter med organisatoriske innovasjoner.
17 En prosessinnovasjon innebærer at foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon eller fremstilling av varer og tjenester siste tre år.
18 En organisatorisk innovasjon innebærer at foretaket har introdusert ny forretningspraksis for organisering av
arbeid eller prosedyrer.
0%
2%
4%
6%
8%
10%
12%
14%
16%
18%
2004 2006 2008
Andel av bedriftene i maritim næring og i hele norsk næringsliv som har introdusert prosessinnovasjoner siste tre år. Kilde: SSB/BI
Norsk næringsliv Maritim næring
Figur 5‐3 Andel bedrifter med organisatoriske innovasjoner