• No results found

Formell kompetanse og utdanningsbakgrunn

In document En kunnskapsbasert maritim næring (sider 55-61)

4.  Næringens kompetansefundament

4.1.  Formell kompetanse og utdanningsbakgrunn

4.1.1. Antall ansatte 

Det var nærmere 96 000 direkte ansatte i maritim næring i Norge i 2009. Næringen som helhet har  siden 2000 hatt en marginal økning i antall ansatte frem til 2002, deretter gikk antall ansatte noe ned  til 2005, for deretter å øke markant frem til 2008.  

Figuren under viser antall ansatte i næringen fordelt på ti maritime grupper i 2000 og 2009. 

Gruppene er rangert etter antall ansatte i 2009. Utstyrsprodusentene har nesten doblet antall  ansatte siden 2000 og er den største maritime “sysselsetter” i dag. Teknologiske tjenester har hatt en  mer moderat vekst, men er likevel den nest største med 17 000 ansatte. Alle maritime grupper har  økt antall ansatte de ti siste årene med unntak av deepsea‐rederiene. I denne gruppen har antall  ansatte falt fra 9 300 til 6 900 ansatte. Årsaken til denne nedgangen er sammensatt. Utflytting av  operative aktiviteter – mannskapsadministrasjon, teknisk drift og eventuelt chartering – til andre  land  er  en  viktig  årsak.  Internasjonalisering  av  virksomhetene,  hvor  rederiene  oppretter  datterselskaper nær kunder og i maritime knutepunkt, er en annen. Effektivisering og konsolidering  spiller trolig også en rolle, men vi har ingen holdepunkter for at deepsea‐rederier har vært mer aktive  enn andre maritime grupper på dette området. 

Figur 4‐1 Antall ansatte i maritim næring 

 

4.1.2. Utdanningsbakgrunn – formell kunnskap 

I kunnskapsnav‐modellen legges det stor vekt på formalkompetanse (utdannelses‐nivå og form). Det  betyr ikke at utdannelse er viktig i seg selv. Det er de ansattes reelle kompetanse som er viktig, og  utdanning må forstås som et middel til å utvikle kompetansen bedriftene trenger for å opprettholde  og  forsterke  sin  konkurranseevne  –  på  samme  måte  som  FoU  er  et  middel  til  å  realisere  innovasjoner.  

Gjennom spørreundersøkelsen (se egen tekstboks som beskriver metodikk, gjennomføring og utvalg)  har vi data om utdanningsbakgrunn til de ansatte i 258 maritime bedrifter.8 I disse bedriftene ble til  sammen utført 64 200 årsverk, med andre ord om lag 2/3 av antall ansatte i næringen som helhet.9 I  tillegg har  vi innhentet informasjon om utdanningsnivået  i  næringen fra SSBs  personregister‐

database  (den  såkalte  sysselsettingsfila).  Denne  inneholder  informasjon  om  høyeste  utførte  utdannelse for alle ansatte  mellom 15 til 74 år i hele Norge. De to kildene er ikke direkte  sammenlignbare, dels fordi SSB har populasjonsdata mens vi kun har et utvalg av næringen i  spørreundersøkelsen, og dels fordi kategoriseringen av utdannelse ikke er identiske. Vi har derfor  valgt å benytte begge disse kildene til å beskrive den formelle kompetansen i næringen. 

Den overordnede kompetanseprofilen i maritim næring er illustrert i de to kakediagrammene  nedenfor. I følge begge kildene er andelen ufaglærte i næringen 21 prosent. Ufaglærte er ansatte  som har sluttet skolen etter ungdomsskole eller begynt, men ikke fullført, videregående. At mer enn  1 av 5 ansatte i maritim næring ikke har (avsluttet) videregående skole, kan virke høyt for en  kunnskapsbasert næring, men gjennomsnittet i hele norsk næringsliv er enda høyere, 26 prosent.  

Bedriftene har rapportert at 36 prosent av de ansatte har fagbrev eller tilsvarende yrkesrettet  utdanning. Denne andelen er betydelig lavere enn SSB’ data over andelen med videregående som  høyeste utdanning. Forskjellen skyldes trolig at ansatte med ett eller toårs høyere utdanning etter  videregående  ligger  i  denne  kategorien  fordi  de  ikke  har  oppnådd  bachelor‐grad.  I  spørreundersøkelsen ligger ansatte med ett eller to års utdanning i kategorien universitets‐ og  høyskoleutdannet. Denne forskjellen i utdanningskategorier forklarer trolig hvorfor SSB opererer  med 23 prosent av ansatte med bachelor‐ og mastergrad, mens våre data viser 35 prosent med  høyere utdanning. De siste åtte prosent av ansatte i maritim næring har utdanning som sjøoffiserer. 

 

      

8 Vi spurte bedriftene om de kunne fordele antall årsverk i bedriften på utdannelsesnivåene, fagbrev eller  annen yrkesfaglig utdannelse, sjøoffisersutdannelse og universitets‐ og høyskoleutdanning. I de tilfellene  prosentandelene ikke summerte seg til 100 prosent har vi antatt at den resterende andelen er ufaglært. En  liten andel respondenter har oppgitt at de ansatte i bedriften har en formell utdannelsesprosent på mer enn  100 prosent. Dette er fullt mulig da en ansatt både kan ha eksempelvis sjøoffisersutdannelse og ha en  universitetsutdannelse i tillegg. Siden vi har regnet ut antall ansatte med ulik utdannelse før vi har aggregert  opp tallene har vi justert ned prosentandelene i den siste gruppen til 100. 

9 Når vi i det følgende bruker data fra spørreundersøkelsen til å si noe i absolutte tall om de ansatte, har vi  antatt  at  vårt  utvalg  er  representativt  og  estimert  totaltall  gjennom  differansen  mellom  utvalgs‐  og  populasjonstall. 

Figur 4‐2 Kompetanseprofil i maritim næring  

 

4.1.3. Operativ erfaring fra sjøen – kritisk kompetanse i hele klyngen 

Antall norske sjøfolk er gått noe ned, og var i 2009 17 958.10   Rederier i utenriksfarten er  kjennetegnet ved en liten andel underordnede nordmenn, men relativt høy andel norske offiserer. 

NOR‐flaggede skip som går i fraktefart langs kysten har norske ansatte, også i underordnede  stillinger.  NOR‐flaggede  offshorefartøy  har  i  hovedsak  både  norske  offiserer  og  underordnet  mannskap og utgjør den største gruppe skip med norsk bemanning, i tillegg til fergerederiene Color  Line og Hurtigruten. 

Det er bred enighet i maritim næring om at praktisk og operativ erfaring fra sjøen representerer en  kritisk type kompetanse for hele næringen – også i landbaserte deler av næringen og for offentlige  aktører som losvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.    

Figuren nedenfor viser antall ansatte med sjøoffiserutdannelse fordelt på rederier, tjenester, utstyr  og verft, og hvor stor andel av de ansatte i gruppen som har denne utdannelsesbakgrunnen. Åtte  prosent av de ansatte i maritim næring har utdannelse som sjøoffiserer, til sammen ca 8 000  personer. Knapt halvparten av disse er ansatt i rederier, mens tjenester, verft og utstyrsprodusenter 

Tabell 4‐3 Ansatte i maritim næring med sjøoffiserutdannelse, fordelt på fire hovedgrupper 

   

Innad i rederigruppen er det store variasjoner. Blant offshorerederiene har 20 prosent av de ansatte  sjøoffiserutdannelse, mens 15 prosent av deepsea‐rederiene har det. Det er faktisk shortsea‐

rederiene som trekker ned andelen med sjøoffiserutdannelse. Årsaken er trolig todelt: For det første  er store selskaper som Color Line og Hurtigruten inkludert i denne gruppen. Disse har flere tusen  servicepersonell  om  bord  på  skipene,  noe  som  trekker  sjøoffiser‐andelen  ned.  Den  andre  forklaringen er at mange fraktefartøy og innenriks fergerederier har mange faglærte sjøfolk uten  sjøoffiserutdannelse. 

4.1.4. Høyest utdanningsnivå blant utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører 

Utstyrsprodusentene  har  høyest  andel  ansatte  med  utdannelse  på  bachelornivå,  mens  tjenesteleverandørene  har  størst andel med  mastergrad.  Dette fremgår  av  figuren  nedenfor. 

Verftene  har den laveste andelen  formell  utdannelse. Kun elleve prosent  av de  ansatte har  utdannelse på bachelor‐ eller masternivå. I følge SSBs sysselsettingsdata er 29 prosent av de ansatte i  verftene  ufaglærte.  Dette  stemmer  godt  med  tallene  som  verftene  selv  har  oppgitt  i  vår  spørreundersøkelse, 28 prosent ufaglærte. Verftene er også den gruppen med høyest andel ansatte 

Rederi Tjenester Utstyr Verft

 ‐

Figur 4‐4 Kompetanseprofil fordelt på hovedgruppene 

   

Den siste søylen i figuren ovenfor viser gjennomsnittlig andel av de ansatte i hele norsk næringsliv  som har henholdsvis bachelor‐ og mastergrad. Maritim næring i sin helhet ligger forbausende nær  landsgjennomsnittet,  med  17  prosent  bachelorgrad  og  seks  prosent  med  mastergrad. 

Tjenesteleverandørene  har  betydelig  høyere  andel  master‐utdannede  enn  gjennomsnittet  og  utstyrsprodusentene har høyere andel med bachelorgrad. Verftene skiller seg klart ut ved en  betydelig lavere andel av både bachelor‐ og masterutdannede. 

4.1.5. Kunnskapsleverandørene i næringen 

Fordeler vi dataene ytterligere ned på undergruppene blir forskjellene i næringens kompetanseprofil  enda tydeligere. To grupper skiller seg ut med spesielt høy andel ansatte med utdannelse på  bachelor‐ og masternivå; finansielle og juridiske tjenester, samt teknologiske tjenester. Førstnevnte  gruppe nesten 35 prosent med bachelorgrad og tolv prosent med mastergrad. Leverandørene av  teknologiske  tjenester  har  en  mindre  andel  ansatte  med  bachelor  men  like  høy  andel  masterutdannede, i tillegg til mer enn en prosent med doktorgrad. Totalt er det 150 personer med  doktorgrad innenfor teknologiske tjenester.  

             

0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %

Rederier Maritime tjenester

Maritimt utstyr Skipsverft Hele norsk næringsliv

Andel av ansatte i maritime bedrifter med høyere utdanning. Kilde: 

SSB/BI

Mastergrad Bachelorgrad

Figur 4‐5 utdanningsnivå for finansielle og juridiske tjenester 

Dette bildet er ikke overraskende. Leverandører av teknologiske, finansielle og juridiske tjenester er  kunnskapsleverandører, i stor grad basert på formell og gjerne forskningsbasert kunnskap.  

4.1.6. Deepsea‐rederiene blir stadig mer kunnskapsbaserte 

Blant de fire rederigruppene (deepsea, shortsea, offshore og boring/produksjon) er det deepsea‐

rederiene som har den høyeste andelen ansatte med høyere utdanning. Nesten en tredjedel av de  ansatte har bachelor‐ eller mastergrad. Blant offshorerederiene er andel like over 20 prosent. Hva  skyldes dette? 

I begynnelsen av kapitlet så vi at deepsea‐rederier er den eneste gruppen i maritim næring som har  færre ansatte i 2009 enn i 2000. Dette skyldes blant annet at operative aktiviteter i stor grad er  utkontrahert til leverandører i andre land, og at mange rederier har valgt en posisjon som “tonnage  providers”, det vil si at de eier eller leier skip som tilbys tradisjonelle befraktningsrederier. Disse  endringsprosessene har resultert i at behovet for ufaglært arbeidskraft reduseres og at behovet for  avansert finansiell og økonomisk/administrativ kompetanse økes. Dette bildet bekreftes av figuren  nedenfor, hvor det fremgår at andelen høyt utdannede i deepsea‐rederier har steget kraftig siden  2000. For offshorerederiene ser vi ikke den samme utviklingen. I denne gruppen har andelen høyt  utdannede ligget stabilt siden 2000.11  

     

      

11 Dette må ikke tolkes som et tegn på at offshorerederiene blir mindre kunnskapsintensive. Antall ansatte i  disse rederiene har økt kraftig siden 2000, så antallet ansatte med høyere utdanning har økt minst like mye  som i deepsea‐rederiene. 

Figur 4‐6 Utdannelsesnivå rederier  

 

In document En kunnskapsbasert maritim næring (sider 55-61)