4. Næringens kompetansefundament
4.1. Formell kompetanse og utdanningsbakgrunn
4.1.1. Antall ansatte
Det var nærmere 96 000 direkte ansatte i maritim næring i Norge i 2009. Næringen som helhet har siden 2000 hatt en marginal økning i antall ansatte frem til 2002, deretter gikk antall ansatte noe ned til 2005, for deretter å øke markant frem til 2008.
Figuren under viser antall ansatte i næringen fordelt på ti maritime grupper i 2000 og 2009.
Gruppene er rangert etter antall ansatte i 2009. Utstyrsprodusentene har nesten doblet antall ansatte siden 2000 og er den største maritime “sysselsetter” i dag. Teknologiske tjenester har hatt en mer moderat vekst, men er likevel den nest største med 17 000 ansatte. Alle maritime grupper har økt antall ansatte de ti siste årene med unntak av deepsea‐rederiene. I denne gruppen har antall ansatte falt fra 9 300 til 6 900 ansatte. Årsaken til denne nedgangen er sammensatt. Utflytting av operative aktiviteter – mannskapsadministrasjon, teknisk drift og eventuelt chartering – til andre land er en viktig årsak. Internasjonalisering av virksomhetene, hvor rederiene oppretter datterselskaper nær kunder og i maritime knutepunkt, er en annen. Effektivisering og konsolidering spiller trolig også en rolle, men vi har ingen holdepunkter for at deepsea‐rederier har vært mer aktive enn andre maritime grupper på dette området.
Figur 4‐1 Antall ansatte i maritim næring
4.1.2. Utdanningsbakgrunn – formell kunnskap
I kunnskapsnav‐modellen legges det stor vekt på formalkompetanse (utdannelses‐nivå og form). Det betyr ikke at utdannelse er viktig i seg selv. Det er de ansattes reelle kompetanse som er viktig, og utdanning må forstås som et middel til å utvikle kompetansen bedriftene trenger for å opprettholde og forsterke sin konkurranseevne – på samme måte som FoU er et middel til å realisere innovasjoner.
Gjennom spørreundersøkelsen (se egen tekstboks som beskriver metodikk, gjennomføring og utvalg) har vi data om utdanningsbakgrunn til de ansatte i 258 maritime bedrifter.8 I disse bedriftene ble til sammen utført 64 200 årsverk, med andre ord om lag 2/3 av antall ansatte i næringen som helhet.9 I tillegg har vi innhentet informasjon om utdanningsnivået i næringen fra SSBs personregister‐
database (den såkalte sysselsettingsfila). Denne inneholder informasjon om høyeste utførte utdannelse for alle ansatte mellom 15 til 74 år i hele Norge. De to kildene er ikke direkte sammenlignbare, dels fordi SSB har populasjonsdata mens vi kun har et utvalg av næringen i spørreundersøkelsen, og dels fordi kategoriseringen av utdannelse ikke er identiske. Vi har derfor valgt å benytte begge disse kildene til å beskrive den formelle kompetansen i næringen.
Den overordnede kompetanseprofilen i maritim næring er illustrert i de to kakediagrammene nedenfor. I følge begge kildene er andelen ufaglærte i næringen 21 prosent. Ufaglærte er ansatte som har sluttet skolen etter ungdomsskole eller begynt, men ikke fullført, videregående. At mer enn 1 av 5 ansatte i maritim næring ikke har (avsluttet) videregående skole, kan virke høyt for en kunnskapsbasert næring, men gjennomsnittet i hele norsk næringsliv er enda høyere, 26 prosent.
Bedriftene har rapportert at 36 prosent av de ansatte har fagbrev eller tilsvarende yrkesrettet utdanning. Denne andelen er betydelig lavere enn SSB’ data over andelen med videregående som høyeste utdanning. Forskjellen skyldes trolig at ansatte med ett eller toårs høyere utdanning etter videregående ligger i denne kategorien fordi de ikke har oppnådd bachelor‐grad. I spørreundersøkelsen ligger ansatte med ett eller to års utdanning i kategorien universitets‐ og høyskoleutdannet. Denne forskjellen i utdanningskategorier forklarer trolig hvorfor SSB opererer med 23 prosent av ansatte med bachelor‐ og mastergrad, mens våre data viser 35 prosent med høyere utdanning. De siste åtte prosent av ansatte i maritim næring har utdanning som sjøoffiserer.
8 Vi spurte bedriftene om de kunne fordele antall årsverk i bedriften på utdannelsesnivåene, fagbrev eller annen yrkesfaglig utdannelse, sjøoffisersutdannelse og universitets‐ og høyskoleutdanning. I de tilfellene prosentandelene ikke summerte seg til 100 prosent har vi antatt at den resterende andelen er ufaglært. En liten andel respondenter har oppgitt at de ansatte i bedriften har en formell utdannelsesprosent på mer enn 100 prosent. Dette er fullt mulig da en ansatt både kan ha eksempelvis sjøoffisersutdannelse og ha en universitetsutdannelse i tillegg. Siden vi har regnet ut antall ansatte med ulik utdannelse før vi har aggregert opp tallene har vi justert ned prosentandelene i den siste gruppen til 100.
9 Når vi i det følgende bruker data fra spørreundersøkelsen til å si noe i absolutte tall om de ansatte, har vi antatt at vårt utvalg er representativt og estimert totaltall gjennom differansen mellom utvalgs‐ og populasjonstall.
Figur 4‐2 Kompetanseprofil i maritim næring
4.1.3. Operativ erfaring fra sjøen – kritisk kompetanse i hele klyngen
Antall norske sjøfolk er gått noe ned, og var i 2009 17 958.10 Rederier i utenriksfarten er kjennetegnet ved en liten andel underordnede nordmenn, men relativt høy andel norske offiserer.
NOR‐flaggede skip som går i fraktefart langs kysten har norske ansatte, også i underordnede stillinger. NOR‐flaggede offshorefartøy har i hovedsak både norske offiserer og underordnet mannskap og utgjør den største gruppe skip med norsk bemanning, i tillegg til fergerederiene Color Line og Hurtigruten.
Det er bred enighet i maritim næring om at praktisk og operativ erfaring fra sjøen representerer en kritisk type kompetanse for hele næringen – også i landbaserte deler av næringen og for offentlige aktører som losvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet.
Figuren nedenfor viser antall ansatte med sjøoffiserutdannelse fordelt på rederier, tjenester, utstyr og verft, og hvor stor andel av de ansatte i gruppen som har denne utdannelsesbakgrunnen. Åtte prosent av de ansatte i maritim næring har utdannelse som sjøoffiserer, til sammen ca 8 000 personer. Knapt halvparten av disse er ansatt i rederier, mens tjenester, verft og utstyrsprodusenter
Tabell 4‐3 Ansatte i maritim næring med sjøoffiserutdannelse, fordelt på fire hovedgrupper
Innad i rederigruppen er det store variasjoner. Blant offshorerederiene har 20 prosent av de ansatte sjøoffiserutdannelse, mens 15 prosent av deepsea‐rederiene har det. Det er faktisk shortsea‐
rederiene som trekker ned andelen med sjøoffiserutdannelse. Årsaken er trolig todelt: For det første er store selskaper som Color Line og Hurtigruten inkludert i denne gruppen. Disse har flere tusen servicepersonell om bord på skipene, noe som trekker sjøoffiser‐andelen ned. Den andre forklaringen er at mange fraktefartøy og innenriks fergerederier har mange faglærte sjøfolk uten sjøoffiserutdannelse.
4.1.4. Høyest utdanningsnivå blant utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører
Utstyrsprodusentene har høyest andel ansatte med utdannelse på bachelornivå, mens tjenesteleverandørene har størst andel med mastergrad. Dette fremgår av figuren nedenfor.
Verftene har den laveste andelen formell utdannelse. Kun elleve prosent av de ansatte har utdannelse på bachelor‐ eller masternivå. I følge SSBs sysselsettingsdata er 29 prosent av de ansatte i verftene ufaglærte. Dette stemmer godt med tallene som verftene selv har oppgitt i vår spørreundersøkelse, 28 prosent ufaglærte. Verftene er også den gruppen med høyest andel ansatte
Rederi Tjenester Utstyr Verft
‐
Figur 4‐4 Kompetanseprofil fordelt på hovedgruppene
Den siste søylen i figuren ovenfor viser gjennomsnittlig andel av de ansatte i hele norsk næringsliv som har henholdsvis bachelor‐ og mastergrad. Maritim næring i sin helhet ligger forbausende nær landsgjennomsnittet, med 17 prosent bachelorgrad og seks prosent med mastergrad.
Tjenesteleverandørene har betydelig høyere andel master‐utdannede enn gjennomsnittet og utstyrsprodusentene har høyere andel med bachelorgrad. Verftene skiller seg klart ut ved en betydelig lavere andel av både bachelor‐ og masterutdannede.
4.1.5. Kunnskapsleverandørene i næringen
Fordeler vi dataene ytterligere ned på undergruppene blir forskjellene i næringens kompetanseprofil enda tydeligere. To grupper skiller seg ut med spesielt høy andel ansatte med utdannelse på bachelor‐ og masternivå; finansielle og juridiske tjenester, samt teknologiske tjenester. Førstnevnte gruppe nesten 35 prosent med bachelorgrad og tolv prosent med mastergrad. Leverandørene av teknologiske tjenester har en mindre andel ansatte med bachelor men like høy andel masterutdannede, i tillegg til mer enn en prosent med doktorgrad. Totalt er det 150 personer med doktorgrad innenfor teknologiske tjenester.
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %
Rederier Maritime tjenester
Maritimt utstyr Skipsverft Hele norsk næringsliv
Andel av ansatte i maritime bedrifter med høyere utdanning. Kilde:
SSB/BI
Mastergrad Bachelorgrad
Figur 4‐5 utdanningsnivå for finansielle og juridiske tjenester
Dette bildet er ikke overraskende. Leverandører av teknologiske, finansielle og juridiske tjenester er kunnskapsleverandører, i stor grad basert på formell og gjerne forskningsbasert kunnskap.
4.1.6. Deepsea‐rederiene blir stadig mer kunnskapsbaserte
Blant de fire rederigruppene (deepsea, shortsea, offshore og boring/produksjon) er det deepsea‐
rederiene som har den høyeste andelen ansatte med høyere utdanning. Nesten en tredjedel av de ansatte har bachelor‐ eller mastergrad. Blant offshorerederiene er andel like over 20 prosent. Hva skyldes dette?
I begynnelsen av kapitlet så vi at deepsea‐rederier er den eneste gruppen i maritim næring som har færre ansatte i 2009 enn i 2000. Dette skyldes blant annet at operative aktiviteter i stor grad er utkontrahert til leverandører i andre land, og at mange rederier har valgt en posisjon som “tonnage providers”, det vil si at de eier eller leier skip som tilbys tradisjonelle befraktningsrederier. Disse endringsprosessene har resultert i at behovet for ufaglært arbeidskraft reduseres og at behovet for avansert finansiell og økonomisk/administrativ kompetanse økes. Dette bildet bekreftes av figuren nedenfor, hvor det fremgår at andelen høyt utdannede i deepsea‐rederier har steget kraftig siden 2000. For offshorerederiene ser vi ikke den samme utviklingen. I denne gruppen har andelen høyt utdannede ligget stabilt siden 2000.11
11 Dette må ikke tolkes som et tegn på at offshorerederiene blir mindre kunnskapsintensive. Antall ansatte i disse rederiene har økt kraftig siden 2000, så antallet ansatte med høyere utdanning har økt minst like mye som i deepsea‐rederiene.
Figur 4‐6 Utdannelsesnivå rederier