Temaet for oppgaven er misligheter og hvilke handlinger revisor utfører for å avdekke misligheter. Begrepet omfatter både underslag og uredelig regnskapsrapportering. Dette er et interessant tema for oss fordi revisor skal bidra til å forebygge og avdekke misligheter (Tvedt
& Thaysen, 2015).
Gjennom medias dekning av regnskapsskandaler får man inntrykk av at revisor i liten grad er i stand til å avdekke misligheter, selv om det gjelder misligheter i stor skala sett opp mot selskapets omsetning. Ulike forhold knyttet til misligheter, som for eksempel at de er forsøkt skjult, gjør det utfordrende for revisor å avdekke disse. I følge Gottschalk (2012) avslørte revisor hvitsnippforbrytere i bare 4 % av tilfellene. Gottschalk hevder også at journalister er yrkesgruppen som i størst grad har avslørt hvitsnippforbrytere, og står for 24 % av avsløringene. Dette underbygges av en undersøkelse utført av Association of Certified Fraud Examiners (2016), hvor ekstern revisor i studien kun oppdaget misligheter i 4 % av tilfellene. Samtidig vet vi at økonomisk kriminalitet er et utbredt problem ettersom det i 2014 ble anmeldt 6514 forhold innen økonomisk kriminalitet (Økokrim, 2015).
Revisor skal etter revisorloven § 1-2 fungere som allmennhetens tillitsperson og skal blant annet være en uavhengig, objektiv part som uttaler seg om at årsregnskapet til revisjonsklienter ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisors ansvar er spesifisert i revisjonsstandardene. I dette ansvaret ligger blant annet det å vurdere risikoen for at misligheter kan føre til vesentlig feilinformasjon i regnskapet og å utforme revisjonshandlinger rettet mot avdekking av slik feilinformasjon. Revisor er også pliktig til å rapportere dersom det avdekkes indikasjoner på andre former for økonomisk kriminalitet, selv om det ikke nødvendigvis vil føre til vesentlig feilinformasjon i regnskapet (Tvedt & Thaysen, 2015).
Når misligheter blir oppdaget blir det stadig stilt spørsmål om "hvor var revisor?" og det blir undersøkt om revisor burde ha vært den som oppdaget mislighetene, eller oppdaget dem tidligere. Konsekvensene for virksomheter som opplever misligheter kan være enorme og omfattende. Dette kan gjelde både økonomisk tap, tap av omdømme, kostnader til gransking, foretaksstraff og man risikerer å bli utestengt fra konkurranser om offentlige anbud (Tvedt
& Thaysen, 2015). I tilfeller hvor det foreligger økonomisk tap ser man at de skadelidte ofte forsøker å minimere tapet. Dersom revisor kan holdes ansvarlig for det økonomiske tapet risikerer revisor å bli erstatningsansvarlig i henhold til revisorloven § 8-1 (Tvedt & Thaysen, 2015).
Det er generelt ansett som vanskelig å utføre gode revisjonshandlinger rettet mot misligheter, noe som underbygges av at revisor i få tilfeller er den som avdekker mislighetene. Det finnes et behov både for oss som revisorer og for bransjen generelt å fremskaffe informasjon om hvilke revisjonshandlinger som er hensiktsmessige til å avdekke misligheter, i hvilken grad disse benyttes av revisor i praksis, og eventuelt hva som er årsaken til manglende bruk av relevante handlinger.
1.1 Problemstilling
Problemstillingen vi har valgt for å belyse temaet er:
Hvilke revisjonshandlinger benytter revisor og i hvilken grad mener revisor at dette er handlinger som egner seg for å avdekke misligheter?
Vi har undersøkt hva eksisterende forskning og litteratur sier om hvilke konkrete revisjonshandlinger som egner seg for å avdekke misligheter. Dette er utdypet i kapittel 3 og 4. Vi ser flere studier og litteratur som omhandler analytiske handlinger og forespørsler knyttet til avdekking av misligheter. Videre har vi ikke funnet relevant forskning om avdekking av misligheter ved test av hovedboksposteringer. Dette er likevel et område litteraturen omtaler som egnet for å avdekke misligheter (Albrecht, Albrecht, Albrecht & Zimbleman, 2015). Både analytiske handlinger, interne forespørsler og test av hovedboksposteringer er handlinger revisor skal utføre i hver revisjon (ISA 240). Det kan derfor være interessant å gå i dybden på om revisor benytter et utvalg av varianter av denne typen revisjonshandlinger og i hvilken grad revisor mener handlingene faktisk er effektive for å avdekke misligheter.
Vi har ikke funnet eksisterende forskning som omhandler hvilke handlinger norske revisor mener er egnet for å avdekke misligheter. På bakgrunn av dette synes vi det er interessant å undersøke hvilke handlinger norske revisorer benytter og i hvilken grad de selv mener handlingene er effektive.
For å undersøke vår problemstilling har vi derfor et behov for å innhente data fra et utvalg av revisorer. For å innhente data og nå ut til et bredt utvalg av revisorer har vi valgt å utforme en spørreundersøkelse. Vi begrenser oppgaven til å innhente data fra revisorer ansatt i to av de store revisjonsselskapene i Norge. Resultatene vil da ikke nødvendigvis kunne generaliseres til å gjelde for andre revisjonsselskaper.
Ulike forhold ved kunden vil kunne påvirke revisors valg av revisjonshandlinger. Vi ønsker derfor å undersøke om størrelse på revisjonskunden påvirker hvilke handlinger revisorene har benyttet. Av praktiske årsaker har vi valgt å kun se på kundens størrelse målt i driftsinntekter.
Vi vet at regnskapsbransjen for tiden går gjennom en stor grad av digitalisering. Av dette følger også et behov for digitalisering og omstilling i revisjonsbransjen. Ny teknologi gjør revisor i stand til å samle inn data og analysere disse på en bedre måte, noe som gir et bedre grunnlag for å gjøre en god jobb (Asklund, 2016). Hindberg (2015) mener det er stort potensiale i bruk av dataanalyse i revisjonen. En forutsetning for bruk av dataanalyse er tilgang til kompetanse og verktøy samt tilgang til riktig datakilde. På grunn av dette ønsker vi å se på om tilgjengeligheten av eller manglende kunnskap om effektiv bruk av dataverktøy, eller manglende informasjon påvirker valg av revisjonshandling. Gjennom dette vil vi forsøke å danne oss et inntrykk av hvor langt digitaliseringen har kommet, og om revisjonsbransjen har muligheter til å bli enda mer effektive til å oppdage misligheter ved ytterligere bruk av dataverktøy.
Vi vil også se på om andre faktorer påvirker revisors vurdering av hvor effektive ulike revisjonshandlinger er for å avdekke misligheter. Vi synes det er interessant å se på om faktorene som revisors stillingsnivå, hvilket revisjonsselskap revisor er ansatt i og om revisor har erfaring med misligheter påvirker revisors vurdering.
1.2 Oppbygging av oppgaven
I dette avsnittet vil vi gjennomgå oppbygging av oppgaven. Kapittel 1 er en innledning hvor vi har beskrevet bakgrunnen for at vi skriver oppgaven, vår motivasjon og hvilken problemstilling vi ønsker å undersøke nærmere. I kapittel 2 redegjør vi for hva ekstern revisjon innebærer, hva som er revisors generelle plikter og ansvar, hvilket ansvar og plikter revisor har i forbindelse med misligheter og revisjonens utvikling mot mer bruk av dataanalyse og
avviksbasert revisjon. Videre omfatter kapittel 3 definisjon av begrepet misligheter, beskrivelse av typer misligheter, mislighetsrisikofaktorer med gjennomgang av mislighetstriangelet, forebygging og symptomer på misligheter, hvilke revisjonshandlinger Albrecht et al. (2015) sitt rammeverk mener egner seg for avdekking av misligheter og straff som risikeres ved utførelse av misligheter. Tidligere forskning vil bli presentert i kapittel 4 som en bakgrunn for vår oppgave. I kapittel 5 vil vi gjennomgå ulike tema innenfor metode som undersøkelsesdesign, valg av metode, populasjon og utvalg, innsamling av data, reliabilitet og validitet samt hvilke valg vi har tatt relatert til disse temaene i vår oppgave.
Kapittel 6 inneholder presentasjon og analyse av spørreundersøkelsen. Til slutt er våre hovedfunn, oppgavens begrensninger og forslag til veien videre oppsummert i kapittel 7.