1.1 Formålet med undersøkelsen
Målsettingen om likestilling i norsk forskning er ikke nådd. Dette til tross for at andelen potensielle kvinnelige rekrutter har øket betraktelig de siste tiår og til tross for at det har vært iverksatt tiltak for å øke kvinneandel i forskning. Dette forhold blir også påpekt i den siste stortingsmeldingen om forskning.1 Som ledd i et målrettet likestillingsarbeid foreslås her også å utvikle mer kunnskap om mulige barrierer for økt likestilling.
Formålet med denne rapporten er i første rekke å foreta en situasjonsbeskrivelse av kjønnsfordelingen blant det vitenskapelige personalet innenfor høyere utdanning og forskning i Norge. Kartleggingen i kapittel 2 vil dekke universiteter og vitenskapelige høyskoler, statlige høyskoler, instituttsektoren og næringslivets FoU virksomhet. Den presenterer kjønnsfordelinger for de ulike fagområder samt utvalgte disipliner, og for ulike alders- og stillingsgrupper. Vi presenterer også data egnet til å sammenligne
kjønnssammensetningen mellom Norge og enkelte andre land, fortrinnsvis nordiske og andre europeiske.
I kapittel 3 skal vi drøfte hvilke typer av seleksjonsmekanismer som kan tenkes å ha betydning for lav og skjev representasjon av kvinner til vitenskapelige stillinger. Vi skal peke på flere mulige forklaringer, som kjønnsforskjeller i publiseringsaktivitet, tidsbruk, grad av integrasjon i forskersamfunnet, ulikheter i kvinnelige og mannlige
forskerrekrutters (veileder) situasjon og karriereveger samt kjønnsdiskriminering i vitenskapelige ansettelses- og bedømmelsessaker.
Dermed får vi også belyst at det er ulike perspektiver på hvordan kjønnsfordelingen i forskning best kan belyses og forklares. Grovt sett kan det skilles mellom en eksternalistisk og en internalistisk innfallsvinkel.
Innenfor førstnevnte tilnærming legges det vekt på at lav representasjon av kvinner skyldes forhold utenfor forskningssystemet eller egenskaper ved kvinner, som at kvinner, fordi de er sosialisert på en annen måte enn menn, velger seg selv vekk fra muligheten til å gjøre en forskerkarriere, fordi de ikke er interessert, ikke har tilstrekkelig selvtillit eller betrakter forskerrollen som uforenlig med rollen som mor og omsorgsperson. Blant eksternalistiske tilnærminger kan også regnes forklaringer som går på at lav kvinnerepresentasjon skyldes at det mangler eller har manglet nok kvinnelige rekrutter eller nok kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger.
1 St. meld nr. 39 (1998-99). Forskning ved et tidsskille.
Ved en internalistisk innfallsvinkel fokuseres hvordan kjønnsforskjellene kan forklares i lys av de ulikhetsskapende prosesser innenfor forskningssystemet. Den akademiske kultur, med de fagtradisjoner, verdier og karrierelogikker den bygger på, betraktes som maskulint dominert bl.a fordi menn utgjør flertall innenfor de posisjonene som har makt til å
kontrollere prosesser i tilknytning til rekruttering og merittering og fordi forskerrollen assosieres med den mannlige rolle. Med grunnlag i at universitetssystemet gjennom størsteparten av sin historie har vært forbeholdt menn, har det blitt argumentert at vitenskapelige posisjoner også i dag forbindes med mannlighet og at de strukturer og verdier det akademiske systemet bygger på derfor også er formet av maskuline verdier.
Dette dominansforhold kan bidra til å forklare hvorfor kvinner støter på usynlige barrierer, et ”glasstak”, hvis de forsøker å satse på en forskerkarriere.
Men, som det vil fremgå, belyser tidligere forskning på feltet bare enkelte av flere mulige aspekter ved ulikhetsskapende prosesser som bidrar til kjønnsforskjeller. Vi skal derfor også benytte anledningen til å påpeke aktuelle kunnskapsbehov.
Å øke kvinneandelen i forskning har vært en sentral ambisjon i norsk forsknings- og utdanningspolitikk siden 1970- tallet, noe som gjenspeiles i en rekke tiltak over tid. I dag finnes lokale likestillingsutvalg, og de fire universitetene har egen likestillingsmedarbeider.
Det har imidlertid ikke vært foretatt noen systematiske vurderinger av likestillingsarbeidet og de tiltak som har vært iverksatt på institusjonsnivå. Kapittel 4 omhandler derfor den seinere tids likestillingsarbeid- og tiltak. Hvilke tiltak har vært iverksatt og hvordan har de fungert? Hva er status for likestillingsarbeidet?
1.2 Datagrunnlaget
Den statistiske beskrivelsen av kjønnssammensetningen omfatter hele alle sektorer i norsk forskning, men med hovedvekt på universitets- og høgskolesektoren. Her inngår
også beskrivelse av de enkelte fag og institusjoner. For disse presenteres profiler som gir et tverrsnitt av ulike populasjoner (kandidater, doktorgrader, vitenskapelig personale) på et bestemt tidspunkt (1999). Beskrivelsen bygger på tilgjengelig FoU-statistikk samt NIFUs dataregistre.
Til slutt i den statistiske beskrivelsen presenteres tabeller som viser
kjønnssammensetningen mellom Norge og andre land, fortrinnsvis nordiske og andre europeiske. Ved sammenligninger mellom land må det imidlertid tas forbehold om at
For å få et mer presist bilde på utviklingen over tid og den kjønnssegregering som finner sted, må en imidlertid også ta i betraktning en rekke andre utviklingstrekk, som
kjønnssammensetningen i kandidatmassen i høyere utdanning, antall nye stillinger som utlyses, kjønnssammensetningen blant forskere i søkermassene og blant dem som slutter.
Dette er komplekse forhold som kan variere betraktelig over tid og mellom ulike deler av sektoren, og som det derfor ikke er mulig å analysere i denne rapporten. I kapittel 3 i rapporten skal vi imidlertid presentere resultater fra en undersøkelse som sammenligner menns og kvinners karriereutvikling over tid for individer innenfor utvalgte årskull, samt drøfte strukturelle forhold som har betydning for at det ikke finnes nok kvinnelige søkere til vitenskapelige stillinger. I Vedlegg 2 finnes dessuten tabeller som viser utviklingen innen utvalgte faggrupper og disipliner i løpet av 1990- tallet.
I kapittel 3 skal vi drøfte hvilke typer av seleksjonsmekanismer som kan tenkes å ha betydning for lav og skjev representasjon av kvinner til vitenskapelige stillinger. Det er viktig å ta i betraktning at kvinners stilling i Akademia varierer over tid og mellom land, og at innsikt om prosesser som bidrar til kjønnsforskjeller også må bygge på kjennskap til særegne trekk ved forskerkarrierestrukturen i Norge. Vi skal derfor legge vekt på å belyse kjønnsforskjellene fortrinnsvis ved en gjennomgang av relevante norske utredninger og forskningsbidrag.
Et fokus på ulikhetsskapende prosesser mellom kjønn er synonymt med å berøre
problemstillinger som fortjener å bli grundig belyst også gjennom komplekse teorier om hvordan kjønn konstrueres innenfor de akademiske institusjoner. Ulikhet mellom kjønn kan skapes gjennom fordekte, subtile prosesser, som også kan være vanskelig å få empirisk tilgang på. Gitt tidsrammene for prosjektet kan vi imidlertid ikke yte rettferdighet verken til de empirisk funderte problemstillinger vi berører eller de resultater som refereres fra de studier som er foretatt og de teoretiske forutsetninger de bygger på.
Forskning på kvinners stilling i Akademia har i norsk sammenheng hatt et anvendt sikte ved at den skal fremskaffe kunnskap som kan ligge til grunn for utvikling av tiltak som kan bidra til å heve kvinneandelen. De aspekter ved kvinners stilling som belyses i kapittel 2 kan dermed også sees i sammenheng med kapittel 4 som omhandler den seinere tids likestillingspolitikk- og tiltak ved universitetene.
Status for den seinere tids likestillingspolitikk- og tiltak viser til omfattende
problemstillinger, og gitt tidsrammene for prosjektet har vi ikke kunnet gjøre en fullstendig evaluering av likestillingsarbeidet. Vi har avgrenset undersøkelsen til å omfatte de fire universitetene, ikke andre institusjoner. Vi har konsentrert oss om tiltak rettet mot kvinner i forskning fra doktorgradsstipend og videre. I tillegg til universitetenes egne internt
finansierte tiltak, er også tiltak finansiert av departementet (KUF) og Forskningsrådet tatt med. Vi kan heller ikke gi et dekkende bilde av status for likestillingsarbeidet ved
universitetene, ettersom undersøkelsen da også ville måtte omfatte andre som er berørt av likestillingsarbeidet, f.eks faglig valgt ledelse ved fakultetene. Vi skal imidlertid gjøre en
vurdering av likestillingsmedarbeidernes posisjon basert på de erfaringer de formidler. Er de f.eks i tilstrekkelig grad trukket inn i relevante beslutningsprosesser i
universitetssystemet? Foruten telefonintervju med likestillingsmedarbeiderne, har vi også brukt dokumenter som omhandler likestillingspolitikken ved lærestedene. Her kommer i noen grad frem synspunkt fra fakulteter og vurdering av tiltakene fra personer som har deltatt, f.eks i mentorprosjekter. Vi har også foretatt nettundersøkelser for å få et bilde av den institusjonelle forankringen av likestillingsarbeidet.
Likestillingsarbeidets organisering og de tiltak som har vært iverksatt er preget av institusjonelle variasjoner. Derfor har det også vært nødvendig å gi relativt detaljerte beskrivelser av likestillingsarbeidet ved hver enkelt institusjon. Vi har imidlertid laget en sammenfattende oversikt over institusjonenes likestillingstiltak.