9 I dette kapittelet vil jeg beskrive prosjektets aktualitet og valg av tema og presentere valg av problemstilling og gi en oversikt over oppgavens oppbygging.
1.1 Aktualitet
«Utviklingen innenfor barnehagesektoren og barnehagens betydning som første trinn i et livslangt læringsløp stiller krav til god ledelse i barnehagen» (Kunnskapsdepartementet, 2009, s. 34).
Det er gjennomført store reformer, både på struktursiden og innholdssiden i
barnehagesektoren de siste 20-30 årene og slik har barnehagesektoren hatt en sentral plass på den politiske dagsorden (Børhaug et al., 2011).
På struktursiden kan en nevne at ansvaret for barnehagesektoren ble overført fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet i 2006, lovfestet rett til plass ble innført i 2009 og sektoren ble rammefinansiert fra 2011. Ny pedagognorm var gjeldende fra 1. august 2017 og norm for grunnbemanning er nå også vedtatt. På slutten av 1990-tallet var det mange kommuner som gjennomførte endring av sin administrative styringsstruktur, til såkalt «flat struktur». Reformen var forankret i New Public Management (NPM) (Hansen et al., 2005, Jacobsen, 2009). Rendyrket består den av to hovednivåer, hvor det tidligere etatsnivået under ledelse av etatsjefer er fjernet. Barnehagene ble da organisert på virksomhets-/enhetsnivå og rådmannen på overordnet nivå. Styrerne i barnehagen fikk, i samsvar med ideer fra NPM, delegert omfattende myndighet og oppgaver innen sitt område og rapportering på
måloppnåelse direkte til rådmannen.
Det kom betydelige endringer på innholdssiden i barnehagen i samme periode. Staten la føringer for innholdet i barnehagen gjennom innføring av Rammeplan for innholdet og
oppgavene i barnehagen, gjeldende fra 1996 (Barne- og familiedepartementet, 1995). Revidert Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2006) så innholdet i barnehagen i sammenheng med skolens læreplaner (Børhaug et al., 2011, s. 13) og i rammeplan fra 1.
august 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017) er kravene til innhold og ansvaret tydeliggjort, som lovet i Meld. St. 24. (Kunnskapsdepartementet, 2013).
Samtidig som kravet til innholdet ble tydeligere ble kompetansestrategiene Kompetanse for fremtidens barnehage (Kunnskapsdepartementet, 2014) og Revidert strategi for kompetanse
10 og rekruttering kom i 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017a) tydeligere. Karriereveier
synliggjøres og det beskrives barnehagebasert kompetanseutvikling og videreutdanning på alle nivå for personalet i barnehagen og for barnehagemyndigheten på kommunenivå. En kan tenke seg at endringer på struktursiden har innvirkning på innholdssiden i barnehagene også.
Gotvassli (2006) viser til at denne økte interessen for barnehagen har gjort at
definisjonsmakten på hva som er en god barnehage og hva den gode barnehagen inneholde er spredd til mange interessenter rundt barnehagen, og det stilles spørsmål om hva den økte interessen gjør for ledelse av barnehagen.
De statlige styringsdokumentene har tydeligere krav til hva barnehagen skal være for barn og slår fast at for å utvikle gode barnehager trenger en tydelig og kompetent ledelse i
barnehagen. Styringssignalene blir fulgt opp på flere nivå, fra departement og direktorat, til kommunen som barnehagemyndighet, via eiernivå til den enkelte styrer i barnehagen.
Undersøkelser som er gjort knyttet til kvaliteten på barnehagen viser at god ledelse er viktig, uten at det finnes gode definisjoner på hva dette er (Kunnskapsdepartementet, 2016,
Skjæveland, 2016).
1.2 Valg av tema
Det er et skille i ledelsesteorien mellom ledelse som direkte påvirkning i mellommenneskelige relasjoner på den ene siden og styring i det å utvikle system og rammer som indirekte styrer de tilsette sin atferd på den andre siden (Børhaug og Gotvassli, 2016).
Skjæveland hevder at det er forsket lite på barnehageledelse, og hvordan endrede og økte forventninger til barnehagen følges opp i form av styring av barnehagesektoren og ledelse i barnehagen (Skjæveland, 2016).
Børhaug og Gotvassli (2016) har her bidrag knyttet til hvordan styring og ledelse i barnehagesektoren kan ta ulike former. Borgund og Børhaug (2016) har bidrag knyttet til statlig styring av barnehagesektoren. De viser at statens styring av barnehagesektoren
historisk sett har primært bestått av å tilføre den ressurser, men at dagens styring er preget av
11 at staten er mer aktiv. Børhaug (2016) har bidrag knyttet til eierstyring i barnehagesektoren.
Funn i undersøkelsen viser at eier gjennom sin styring benytter seg av en rekke styringstiltak for å forme eller strukturere den pedagogiske lederfunksjonen styrer har knyttet til barns læring i barnehagen.
Jeg er nysgjerrig på hvordan styring av barnehagesektoren kan se ut fra styrers ståsted, hvordan ser styrers erfaringer med og opplevelser av styring ut? Og hvilken innvirkning har styring på styrers ledelse i barnehagen? Mitt bidrag i denne oppgaven er derfor knyttet til dette.
1.3 Valg av problemstilling
Det er i skjæringspunktet mellom styring på den ene siden og ledelse på den andre siden, jeg er nysgjerrig på hvordan styrer i barnehagen opplever sin lederrolle og hvordan styring av barnehagesektoren påvirker styrers ledelse av barnehagen.
1.3.1 Problemstilling:
Jeg har på bakgrunn av dette formulert følgende problemstilling:
Hvordan påvirker styring av barnehagesektoren styrers ledelse i barnehagen?
Jeg ønsker å finne ut hvordan styrer opplever styring av barnehagesektoren og hvordan det påvirker ledelse av barnehagens praksis sett fra styrerens perspektiv.
1.3.2 Forskningsspørsmål:
For å belyse prosjektets problemstilling har jeg valgt å formulere fire forskningsspørsmål:
Hva opplever styrer er de viktigste endringene i barnehagesektoren over tid?
Hvilke erfaringer har styrer med ulike styringssystem?
Hvordan påvirker styringsverktøy styrers ledelse av barnehagen?
Hvordan påvirker styring av barnehagesektoren styrers ledelse av barnehagens praksis?
12
1.4 Oppgavens oppbygging.
Denne masteroppgaven har 6 kapitler:
Kapittel 1 presenterer bakgrunn for, tema for og problemstillingen til masteroppgaven.
Kapittel 2 viser den teoretiske rammen for oppgaven.
Kapittel 3 gjør rede for de metodiske valgene for oppgaven.
Kapittel 4 presenterer funnene i empirien som er relevant for oppgavens problemstilling.
Kapittel 5 inneholder drøfting av funnene i empirien i kapittel 4 opp mot teorien i kapittel 3.
Kapittel 6 er det avsluttende kapittelet hvor trådene trekkes sammen i et forsøk på å svare på oppgavens problemstilling.