1.1. Tema/formål
Utdanningsvalg er en sosial handling som har vært gjenstand for utallige sosiologiske studier.
Dette er forbundet med at vesentlige deler av skjevhetene i utdanningssystemet, i forhold til kjønn og sosial bakgrunn, kan spores tilbake til utdanningsvalg. Systematiske forskjeller i utdanningsvalg er en av hovedårsakene til at sosiale forskjeller og ulikheter reproduseres fra generasjon til generasjon. Utdanningsvalg er med andre ord individuelle handlinger med betydningsfulle strukturelle konsekvenser, og studier av utdanningsvalg berører dermed flere klassiske aktør/stuktur-spørsmål. Dette gjør det samfunnsmessig viktig med empiriske studier av utdanningsvalg.
Studier av utdanningssystemet har vært ett av kjerneområdene i sosiologien. Utdanning har lenge spilt en sentral rolle i lagdeling av samfunnet, og studier av utdanningssystemet har derfor vært særlig sentralt i forskning på sosial mobilitet. Forståelse for den samfunnsmessige bakgrunnen for ungdommers individuelle utdannings- og yrkespreferanser er kanskje særlig viktig i dag, når samfunnet sies å bli mer ”individualisert”. Idealer om individuell frihet og selvrealisering blir tydeligere på mange samfunnsområder. Dette kan antas å påvirke unge menneskers utdanningsvalg. Forskjeller i utdanningsvalg i forhold til sosial bakgrunn viser seg imidlertid å være bemerkelsesverdig stabile, selv om flere tar høyere utdanning nå enn tidligere.
Utdanningsvalg er blitt studert i ulike perspektiv, med ulike metodiske tilnærminger og med ulike teoretiske innfallsvinkler. Ved studier av utdanningsvalg er det fruktbart at ulike forskningstradisjoner utfyller hverandre. Mike Savage skriver treffende om forskning på sosial mobilitet:
”In the end the only way an effective dialogue will take place is if differing research traditions respectfully acknowledge their own limitations as well as their strengths”
(Savage 1997:322).
Kvantitative analyser av sosial reproduksjon i utdanningssystemet har vært sentrale i utviklingen av denne studiens fokus. Slike analyser er velegnet til å påvise sammenhenger mellom utdanningsvalg, og for eksempel kjønn og sosial bakgrunn. Basert på slike
undersøkelser vet vi mye om de overordnete mønstrene i utdanningsvalg. Disse har lagt
grunnen for denne studien ved å dokumentere og analysere ”hva som skjer”. Når det gjelder hvordan og hvorfor sosial bakgrunn og kjønn fremdeles har betydning for utdanningsvalg er det gjort langt mindre forskning. Undersøkelser av de mer subjektive aspektene ved
bakgrunnen for utdanningsvalg, kan bidra til bedre forståelse for ulike utdanningsvalg, og dermed også til å forstå de større mønstrene i valgene.
Denne studien undersøker hva som ligger bak valg av mannsdominerte yrkesfag.De aktuelle fagene har lenge vært dominert av menn fra arbeiderklassen.1 Guttene som velger disse yrkene velger å utdanne seg til typiske arbeiderklasseyrker, med lange tradisjoner for å være mannsdominerte.Studiens formål er å gi en kontekstuell forståelse av bakgrunnen for disse utdanningsvalg. Dette blir gjort ved å undersøke ungdommenes perspektiver på spørsmål og tema som har relevans for de aktuelle utdanningsvalgene.
Studiens overordnete problemstilling er: Hva er betydningsfullt for valg av de mest
mannsdominerte linjene på yrkesfag? Denne hovedproblemstillingen er nærmere presisert i tre underproblemstillinger, som utforskes i oppgavens tre analysekapitler (kapittel 4, 5, 6):
1) Hvordan er utdanningsvalgene forbundet med mer generelle tanker om fremtid, yrkesliv og livsløp?
2) Hva slags ønsker om arbeid ligger bak disse utdanningsvalgene og er disse ønskene forbundet med kjønn?
3) Hvordan har ønskene om arbeid og utdanning, som ligger bak valgene, blitt utviklet, og innenfor hvilke rammer har disse ønskene fått betydning?
Denne studien er en empirisk undersøkelse. Jeg har gjort fem fokusgruppeintervjuer med gutter på seks mannsdominerte linjer i yrkesfaglig videregående skole.Intervjuene ble gjort med elever i VK1 (dvs. normalt andre året på videregående) som hadde mer enn 95 % gutter på landsbasis.2 I løpet av de fem intervjuene ble til sammen 30 gutter intervjuet.Disse gikk på Murer, Tømrer, Plate- og sveisefag, Elektromekanisk, Elektro og Elektronikk.
1 Angående bruken av begrepet ”klasse”. Jeg er oppmerksom på at bruken av klasse som begrep er omstridt og mangfoldig. Denne oppgaven er ikke ment som et bidrag i denne debatten. Jeg begrenser meg til å jamføre klasse med ”sosial bakgrunn” (dvs. foreldres inntekt og utdanning) som ellers ofte i utdanningsforskning. Jeg bruker også uttrykket ”arbeiderbakgrunn”.
2 Andre studier regner linjer med mer enn 65 % gutter som mannsdominerte (Støren og Arnesen 2003:140;
Helland 2006:22). Linjene jeg konsentrer denne studien om har over 95% menn på landsbasis og er dermed de mest mannsdominerte.
1.2. Studiens oppbygning
Kapittel 2 viser hvordan studiens fokus og problemstilling er utledet fra eksisterende forskning. Jeg gjør her rede for den samfunnsmessige og faglige bakgrunnen for at jeg fant det verdifullt å gå i gang med en studie av bakgrunn for valg av de mest mannsdominerte linjene på yrkesfag.
I kapittel 3 gjør jeg rede for studiens forskningsdesign og metodiske valg underveis i forskningsprosessen. I denne studien vektlegges forståelse av utdanningsvalgene fra utdanningsvelgernes perspektiv. Utdanningsvalgene studeres dermed kontekstuelt. Dette gjøres med et empirinært og eksplorerende forskningsdesign, og sensitiverende bruk av begreper. Med en slik tilnærming har analysenes fokus vært under kontinuerlig utvikling i hele forskningsprosessen – helt fra jeg gjorde meg kjent med forskningslitteraturen, til
skrivefasen i etterkant av feltarbeidet. Dette er også bakgrunnen for at studien ikke knytter seg til noen bestemt teoretisk innfallsvinkel.
Kapittel 4 er det første av tre analyse/empiri-kapitler. Kapittelets utgangspunkt er at et utdanningsvalg innebærer mer enn bare et valg av utdanning. Utdanningsvalg er også viktige livsvalg. Slike livsvalg er basert på individenes historiske og biografiske bakgrunn. De fattes ut fra forventninger til fremtiden som er formet av fortiden. På denne bakgrunn undersøkes det hvordan informantenes utdanningsvalg er forbundet med mer generelle tanker om fremtid, yrkesliv og livsløp. Det er for eksempel klare sammenhenger mellom deres tanker om
overgangen fra utdanning til arbeid, og deres tanker om overgangen fra ungdomstid til voksenliv. Jeg undersøker sammenhenger mellom hva de vil med utdanningen, og hva de vil med livet, mer generelt, i årene som kommer.
I kapittel 5 undersøker jeg hva slags ønsker om arbeid som ligger bak informantenes utdanningsvalg, og hvordan disse ønskene er forbundet med forestillinger om kjønn. Det er gjort lite forskning i Norge på hvorfor disse utdanningsvalgene er så sterkt kjønnet. Det viste seg i intervjuene at informantenes tilnærming til valgt arbeid var preget av forestillinger om maskulinitet. Jeg ser dette i forhold til tidligere forskning på sammenhenger mellom arbeid og maskulinitet. Hensyn til forestillinger om maskulinitet var lenge fraværende i
utdanningsforskning (Mac an Ghaill 1996b:383), men er blitt mer vanlig i senere år.
Kapittel 6 er det siste, og det mest analytisk abstrakte, av de tre analysekapitlene.
Utgangspunktet her er at valg fattes ut fra kunnskap om forskjellige muligheter. Bevisste valg krever kunnskap, og forståelse av bakgrunnen for utdanningsvalg krever forståelse for at kunnskap er perspektivavhengig. Dette analytiske fokuset vokste frem underveis, etter hvert som jeg merket at informantenes perspektiv på tema arbeid og utdanning skilte seg klart både fra mitt eget, og fra perspektivene i forskningslitteraturen. Forståelse for disse forskjellene ble en viktig analytisk ambisjon. I dette kapittelet undersøker jeg derfor kunnskapsgrunnlaget for informantenes utdanningsvalg og hvilke muligheter de vurderte. Jeg forsøker å danne et bilde av hvilke muligheter som ble vurdert, og hva som ble lagt vekt på når de skulle velge
utdanning. Det viste seg å være en påfallende enighet på tvers av de fem gruppene om hva som var aktuelle og uaktuelle muligheter. Skillene mellom det uaktuelle og det aktuelle viste seg å ha sammenheng med ønskene og preferansene jeg hadde funnet i kapittel 4 og 5. Med dette utgangspunktet utvikler jeg her en tentativ modell for kontekstuell forståelse av informantenes utdanningsvalg.
1.3. Spørsmål som det ikke blir fokusert på i denne studien
Av omfangsmessige årsaker er det en del spørsmål, som ofte drøftes ved studier av
utdanningsvalg, som ikke vil bli tatt opp i denne studien. For enkelhets skyld vil jeg klargjøre dette. Denne studien vil ikke ta opp:
- forskjeller i utdanningsvalg mellom ungdom i distriktet og ungdom i mer urbane strøk.
- forskjeller mellom valg av allmenne og yrkesfaglige studieretninger.
- frafallsproblematikken i yrkesfaglig videregående skole.
- sammenhenger mellom utdanningsvalg og etterspørsel på arbeidsmarkedet.
- utdanningsvalg blant ungdommer med minoritetsbakgrunn.
- betydning av skoleprestasjoner for utdanningsvalg.