ANSVARLIGHET

Det finnes klare assosiasjoner mellom uansvarlighet og ungdomstid. Ungdomstid og uansvarlighet antas ofte å gå ut på ett. Henfallenhet til uansvarlig handling kommer også til uttrykk i mine intervjuer, men den motsatte innstillingen er helt klart mest fremtredende.

Informantene viste seg å være bevisst på at ansvarlig handling var en forutsetning for den ønskede hurtige selvstendighet.⁴⁷ Deres tanker rundt ansvarlighet kom særlig frem gjennom de to spørsmålene: ”Hva hvis dere fikk en månedslønn nå?” og ”Hva skal dere med pengene når dere begynner i jobb?”. Disse to spørsmålene resulterte i svært forskjellige diskusjoner.

47 I sin studie av mannlige arbeidere i statsindustrien i Mo i Rana 1950-1980, fant Margit Slottemo at normer om ansvarlighet var av stor betydning (Slottemo 2004).

Når det gjaldt pengebruk akkurat nå, var svarene litt varierende. Her åpnet mange flere for å ”sløse” pengene bort, men en fornuftig fremtidsorientert pengebruk, gjennom for eksempel sparing, var også tilstede. Planene om ”sløsing” så gjerne slik ut:

(4:81)

I Jajaja. Men, hva hvis dere fikk en månedslønn akkurat no, da? Hva ville dere brukt den til Mur2 Drit.

Tøm1 Øl.

Mur4 Snus.

Mur2 Akkurat no så hadde eg nok brukt den på drit. Alt mulig så du ikkje trenger.

Et tilsvarende forbruk ble skissert i den andre murer/tømrer-gruppen:

(1:137)

Mur2 Da hadde eg spart litt til Playstation 3, for eksempel (latter), og kjøpt meg et mye større TV

Tøm1 PC

Mur1 Nei, jævla mye hadde gått til mat og drikke i helgene.

Mur2 Fotballkamper.

Tøm1 Spart til lappen.

Mur3 Det er egentlig mye sløsing når du bor hjemme og ikkje har noen sånne store utgifter.

I denne siste kommentaren blir den eventuelle sløsingen, som de ville gjøre om de fikk en månedslønn akkurat nå, knyttet til det at de bor hjemme. Det er også mitt generelle inntrykk at sløsingen vil opphøre når de begynner i jobb, fordi uansvarlig handling er uforenlig med selvstendigheten. Dette ser vi også i denne elektrikergruppens diskusjon om hva de vil bruke pengene på når de begynner i jobb:

(2:100)

I …Hva tror dere dere kommer til å bruke pengene på når dere kommer ut i jobb?

Elo1 Eg vet ikkje eg. Kankskje i begynnelsen så går det sikkert mye på drit og lort, men eg bør jo kanskje begynne å spare for eg har lyst å kjøpe meg både motorsykkel og bil, så.

Og kanskje hus engang.

Elo2 Nei, man må ha til hus. Stifte egen familie. Eller du må jo ikke stifte egen familie, men du må ha hus. Gid ikkje bo hjemme eller leie. Taper bare på det. Ikkje på å bo hjemme men, å leie liksom. Da er det like greit at du tar opp lån, når du har fått deg jobb.

Bedriftslån eller nokke sånt, så de kan gå god for.

Elo3 Eg tror pengene er viktig i det livet vi lever, sant. Fordi du skal dekke alle behovene dine. Og du skal være selvstendig. Du skal ikkje være avhengig av foreldrene dine.

De er her rimelig enig om at handlingsmønsteret ganske fort vil måtte bli mer ansvarlig når de kommer ut i jobb. Det er også interessant at når selvstendighet her nevnes eksplisitt, så

knyttes den direkte til uavhengighet fra foreldre. Følgende diskusjon viser også tanker om uansvarlighet i forhold til pengebruk. Den ene murer/tømrer-gruppen diskuterte hvor dyr bil det var ansvarlig å kjøpe:

Mur2 Det er jo sant, men no snakker eg om de der som kjøper de BMW’ene og så har de de lånene i banken.

Tøm1 Ja, det er sant.

Her ser vi at det å ”komme seg ut” hjemmefra er såpass viktig at det er verdt måtehold når det gjelder bilkjøp. Dette indikerer at det å flytte hjemmefra er en høyere prioritert komponent i selvstendigheten, enn det å kjøre fin bil. Mekanikergruppen var litt mer delte når det gjaldt hva de ville gjort med en månedslønn:

(3:117)

I Ja, nettopp. Men sånn hvis dere fikk en månedslønn no, liksom? Fikk en fet månedslønn…

(Latter)

Elm2 Eg tror eg hadde faktisk spart an.

Elm1 Ja, eg hadde ikkje giddet å bare pisse an vekk, for å si det sånn.

Plsv2 Eg hadde i hvert fall hatt en fet fylla.

Plsv1 Ja, eg hadde fyrt, eg (latter). … neida, eg hadde betalt ned gjeld og kjøpt meg en bil. Det spørs kor stor månedslønn det hadde vært.

Dette med sparing dukker opp flere steder i diskusjonene. Det å spare er en utpreget ansvarlig handling, og det er derfor interessant at flere av guttene allerede som 17-åringer vurderer sparing som et alternativ. Dette kom også frem i den ene elektrogruppens diskusjon av det beste med å begynne i jobb:

(5:180)

Eli4 Ha sine egne penger.

Elo3 Og etter det, så er det å spare.

Eli3 Spare til eg blir gammal.

Eli1 Då sparer du til du blir sånn 45, så har du råd til et slott (latter).

Her nevnes faktisk sparing ikke bare til selvstendighetens ulike komponenter, men til fjern fremtid (alderdommen og ”45 år”). Sammenfattet kan vi si at de ser ut til å være bevisst på at selvstendigheten, som de vil oppnå snarest mulig, er uforenlig med uansvarlighet. Når de til neste år går ut i lære og om et par år er ute i jobb, er de innstilt på å ha en selvstendig

livsførsel, med et ansvarlig pengeforbruk. Den formen for selvstendighet som de ønsker seg er betinget av at ungdomstiden ender forholdsvis tidlig, og et mer voksent liv begynner. I

følgende passasje antydes det eksplisitt at uansvarlig oppførsel vil avvikles når de slutter på skolen og begynner i jobb:

(5:127)

I Men, når dere kommer ut i lære, hvis dere kommer ut i lære … er det noe dere vil savne ved skolen?

Eli4 Ja, det sosiale…

Flere Ja

Eli3 Ja, det sosiale og det uansvarlige.