Kapittel 1 har regler om lovens virkeområde, forholdet til forvaltnings-loven og elektronisk kommunikasjon, samt definisjoner av viktige begreper i loven.
Loven omfatter formues- og inntektsskatt, tonnasjeskatt, natur-ressursskatt og grunnrenteskatt, trygdeavgift, petroleumsskatt, svalbardskatt, Jan Mayen-skatt, artistskatt, merverdiavgift, innførsel-sesmerverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgifter, motorkjøretøyav-gifter, merverdiavgiftskompensasjon og finansskatt på lønn.
For innførselsesmerverdiavgift for avgiftspliktige som ikke er regis-trert i Merverdiavgiftsregisteret og særavgifter for ikke regisregis-trerte avgiftspliktige, skal avgiftsgrunnlaget fastsettes i tolldeklarasjonen og betales som tidligere. Tollregionene er tildelt en begrenset kompetanse som skattemyndighet. Skatteforvaltningslovens generelle forvaltnings-regler gjelder også i disse tilfellene. Det er gitt enkelte særlige bestem-melser i de tilfeller tollregionene er gitt myndighet til å treffe vedtak om skattegrunnlaget, herunder regler om hvordan klager på slike vedtak skal behandles. Se skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5.
Skatteforvaltningsforskriften § 2-13-5. Tollregionens myndighet i saker om mer-verdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel
1) Tollregionen kan, for skattepliktige som skal levere skattemelding etter skatte-forvaltningsloven § 8-3 tredje ledd eller § 8-4 femte ledd, endre den skattepliktiges fastsetting av merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel, når denne er uriktig. Tilsvarende gjelder dersom det ikke foreligger en skattefastsetting.
(2) Skattedirektoratet bestemmer hvilken myndighet tollregionen skal ha når skatte-pliktige som nevnt i første ledd leverer endringsmelding etter skatteforvaltningsloven
§ 9-4 med endring av opplysninger i tidligere levert skattemelding.
(3) Klage over tollregionens vedtak om fastsetting av merverdiavgift og særavgifter skal sendes skattekontoret.
(4) Klageinstans ved klage over tollregionens vedtak om fastsetting av merverdi-avgift og særmerverdi-avgifter er henholdsvis Skatteklagenemnda og Skattedirektoratet.
(5) Ved søksmål til prøving av avgjørelser truffet etter første og annet ledd utøves statens partsstilling av skattekontoret.
(6) Tollregionen kan kreve sikkerhetsstillelse etter merverdiavgiftsloven § 7-2 annet ledd.
Skatteetaten har overtatt de oppgavene Toll- og avgiftsdirektoratet tidligere hadde med dokumentavgiften, mens Kartverket sine forvalt-ningsoppgaver per dags dato ikke er overført til Skatteetaten. Statens kartverk behandler spørsmål om dokumentavgift i første instans, og fatter vedtak i alle saker som angår avgiftsplikt og avgiftsgrunnlag.
Begrenset kompe-tanse til tollregio-nene
Ikke dokumentav-gift og eiendoms-skatt
Kort sammendrag av loven
Skattedirektoratet er klageinstans. Skattekontoret ved Skatt øst er før-steinstans ved behandling av søknader om dispensasjon fra avgiftsplik-ten. Skattedirektoratet er klageinstans. Skatteforvaltningsloven gjelder ikke for dokumentavgift. Den gjelder heller ikke for eiendomsskatt som fastsettes av kommunene.
§ 1-1 Lovens virkeområde
5
Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018
§ 1-1 Lovens virkeområde
Loven gjelder for fastsetting av
a) skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23 (formues- og inntektsskatt) b) skatt på formue og inntekt etter Svalbardskatteloven
(sval-bardskatt)
c) skatt på inntekt etter Jan skatteloven (Jan Mayen-skatt)
d) skatt på inntekt etter artistskatteloven (artistskatt)
e) skatt på formue og inntekt etter petroleumsskatteloven (pe-troleumsskatt)
f) merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (merverdiavgift) g) arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23
(arbeids-giveravgift)
h) særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter)
i) avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjø-retøyavgifter)
j) kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskom-muner mv. etter merverdiavgiftskompensasjonsloven (mer-verdiavgiftskompensasjon)
k) finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23 (finans-skatt på lønn)
Prop. 38 l 2015–2016 Lov om skatteforvaltning kapittel 7
L17.06.2005 nr. 67 Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgifts-krav (skattebetalingsloven)
Generelt
Bestemmelsen regulerer virkeområdet for skatteforvaltningsloven.
Loven gjelder for fastsetting av de skatteartene som er oppregnet i bestemmelsen. At loven gjelder for «fastsetting av» skattene og avgif-tene, er tatt inn for å klargjøre at loven gir forvaltningsregler, men ikke øvrige regler av betydning for beskatningen, og inneholder ikke mate-rielle regler om beskatning. Betaling av skatte- og avgiftskrav reguleres i skattebetalingsloven, mens arveavgiftssaker behandles etter arveav-giftsloven og forvaltningsloven.
§ 1-1 første ledd bokstav a
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
a) skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23 (formues- og inntektsskatt)
Forvaltningsreglene for disse skattene var tidligere regulert i lignings-loven.
§ 1-1 Lovens virkeområde
§ 1-1 første ledd bokstav b
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
b) skatt på formue og inntekt etter Svalbardskatteloven (svalbardskatt)
Forvaltningsreglene for svalbardskatt var tidligere regulert i Svalbard-skatteloven og ligningsloven.
§ 1-1 første ledd bokstav c
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
c) skatt på inntekt etter Jan Mayen-skatteloven (Jan Mayen-skatt)
Jan Mayen-skatt nevnes i en egen bestemmelse fordi forvaltningsre-glene for denne skattearten avviker noe både fra reforvaltningsre-glene for svalbard-skatt og reglene for formues- og inntektssvalbard-skatt.
§ 1-1 første ledd bokstav d
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
d) skatt på inntekt etter artistskatteloven (artistskatt)
Forvaltningsreglene for artistskatt var tidligere regulert i artistskattelo-ven og ligningsloartistskattelo-ven.
§ 1-1 første ledd bokstav e
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
e) skatt på formue og inntekt etter petroleumsskatteloven (petroleumsskatt)
Forvaltningsreglene for petroleumsskatt var tidligere regulert i petrole-umsskatteloven og ligningsloven.
§ 1-1 første ledd bokstav f
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
f) merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (merverdiavgift)
Skatteforvaltningsloven gjelder for fastsetting av både innenlands merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven.
Forvaltningsreglene for merverdiavgift var tidligere regulert i merverdi-avgiftsloven, forvaltningsloven og tolloven.
§ 1-1 første ledd bokstav g
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
g) arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23 (arbeidsgiveravgift)
§ 1-1 Lovens virkeområde
7
Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018
Forvaltningsreglene for arbeidsgiveravgift var tidligere regulert i folke-trygdloven og ligningsloven 1980.
§ 1-1 første ledd bokstav h
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
h) særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter)
Loven gjelder for både registrerte og uregistrerte særavgiftspliktige.
Forvaltningsreglene for særavgiftene var tidligere regulert i særavgifts-loven med forskrifter, forvaltningssæravgifts-loven og tolsæravgifts-loven.
§ 1-1 første ledd bokstav i
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
i) avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjøretøyavgifter)
Forvaltningsreglene for motorkjøretøyavgiftene var tidligere regulert i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven med forskrifter, og i forvaltnings-loven.
Med motorkjøretøyavgifter forstås:
– Engangsavgift – Årsavgift – Vektårsavgift
– Omregistreringsavgift
Loven gjelder ikke for Skatteetatens arbeidsoppgaver i forbindelse med vraking av kjøretøy og utbetaling av vrakpant. Se avfallsforskriften kapittel 4. Saksbehandlingen reguleres av forvaltningsloven.
§ 1-1 første ledd bokstav j
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
j) kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. etter mer-verdiavgiftskompensasjonsloven (merverdiavgiftskompensasjon)
Forvaltningsreglene for merverdiavgiftskompensasjon var tidligere regulert i merverdiavgiftskompensasjonsloven og forvaltningsloven.
Skatteforvaltningsloven er gjort gjeldende også for merverdiav-giftskskompensasjon, selv om det er en utbetalingsordning. Rent språk-lig kan det synes noe unaturspråk-lig at merverdiavgiftskompensasjon i loven betegnes som «skatt», se nærmere under § 1-2 første ledd bokstav a, men det legges til grunn at fordelene med et felles regelverk vil veie opp for ulempene.
§ 1-1 første ledd bokstav k
Lovtekst
Loven gjelder for fastsetting av
Ikke vrakpant
§ 1-1 Lovens virkeområde
k) finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23 (finansskatt på lønn)
I folketrygdloven § 23-2 a er det innført finansskatt på lønn for arbeids-givere med ansatte som utfører finansielle aktiviteter. Loven gjelder for fastsettingen av slik finansskatt.
§ 1-2 Definisjoner
9
Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018
§ 1-2 Definisjoner
I denne loven menes med
a) skatt: skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon som nevnt i § 1-1
b) skattepliktig: fysisk eller juridisk person som skal svare eller få kompensert skatt
c) skattemyndigheter: myndigheter som nevnt i kapittel 2 d) enkeltvedtak: avgjørelse som treffes av skattemyndighetene
i medhold av denne loven og som er bestemmende for ret-tigheter eller plikter til en bestemt skattepliktig, tredjepart eller trekkpliktig.
Prop. 38 L (2015–2016) Lov om skatteforvaltning kapittel 7 Generelt
Bestemmelsen definerer sentrale begreper i loven. Der det er behov for å skille mellom de ulike skatteartene i loven, brukes begrepene slik de er definert i § 1-1 Lovens virkeområde.
§ 1-2 første ledd bokstav a
Lovtekst
I denne loven menes med
a) skatt: skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon som nevnt i § 1-1
Etter bokstav a skal begrepet «skatt» omfatte alle skatter, avgifter og merverdiavgiftskompensasjon som er nevnt i § 1-1 første ledd bokstav a.
§ 1-2 første ledd bokstav b
Lovtekst
I denne loven menes med
b) skattepliktig: fysisk eller juridisk person som skal svare eller få kompensert skatt
Etter bokstav b betyr «skattepliktig» en fysisk eller juridisk person som skal svare eller få kompensert «skatt» som definert i bokstav a. Dette omfatter alle som er skatte- og avgiftssubjekter for de ulike skatteartene, samt de som er kompensasjonsberettiget etter merverdiavgiftskompen-sasjonsloven, jf. § 1-1 Lovens virkeområde.
Et avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven, jf. mval. § 1-3 første ledd bokstav d, er «skattepliktig» etter skatteforvaltningsloven. Begrepet omfatter næringsdrivende og offentlig virksomhet samt øvrige subjekter som er eller skal være registrert etter bestemmelsene i merverdiavgifts-loven kapittel 2. Begrepet inkluderer de frivillig registrerte etter mval. § 2-3. I tillegg omfatter begrepet kommisjonærer og kommittenter i kom-misjonsforhold, jf. mval. § 3-1 annet ledd, og subjekter som oppfører bygg eller anlegg for egen regning etter mval. § 3-26. Representanter
Merverdiavgift
§ 1-2 Definisjoner
for næringsdrivende i utlandet som nevnt i mval. § 2-1 sjette ledd, jf. § 11-1 fjerde ledd, er også avgiftssubjekter. Det samme gjelder tilbyder som leverer elektroniske tjenester omfattet av mval. § 3-30 fjerde og femte ledd. Tilbydere i utlandet som leverer elektroniske tjenester til privatpersoner hjemmehørende i Norge, er ikke avgiftssubjekt dersom de velger forenklet registreringsordning etter mval. §§ 14-4 flg. Personer som innfører varer og næringsdrivende eller offentlig virksomhet som kjøper fjernleverbare tjenester utenfor merverdiavgiftsområdet, anses ikke som avgiftssubjekter, men plikter å beregne og betale merverdi-avgift etter mval. §§ 11-2 og 11-3 første ledd.
Tredjeparter som har opplysningsplikt etter lovens kapittel 7 omfattes ikke av begrepet skattepliktig. Det gjør heller ikke trekkpliktige som skal foreta fastsetting ved trekk etter lovens § 8-8 Melding om trekk mv. i utbetalinger til skattepliktige. Det samme gjelder andre som kan gjøres ansvarlige for betaling av den skattepliktiges skatt, for eksempel etter skattebetalingsloven §§ 16-10 til 16-14 og §§ 16-30 til 16-50 og merverdiavgiftsloven § 2-2 tredje ledd.
§ 1-2 første ledd bokstav c
Lovtekst
I denne loven menes med
c) skattemyndigheter: myndigheter som nevnt i kapittel 2
Med «skattemyndigheter» menes myndigheter som nevnt i lovens tel 2. Når begrepet anvendes ellers i loven, vil det framgå av kapit-tel 2 hvem som er myndighet for den enkelte skatteart. Definisjonen regulerer bare betydningen av dette begrepet i skatteforvaltningsloven.
«Skattemyndigheter» brukes ellers i mange sammenhenger og med ulik betydning, og ofte i en videre betydning enn det som menes her.
§ 1-2 første ledd bokstav d
Lovtekst
I denne loven menes med
d) enkeltvedtak: avgjørelse som treffes av skattemyndighetene i medhold av denne loven og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en bestemt skatte-pliktig, tredjepart eller trekkpliktig
Bokstav d definerer begrepet «enkeltvedtak» i skatteforvaltningsloven.
Begrepet er ment å ha samme innhold som tilsvarende begrep i for-valtningsloven. I likhet med forvaltningsloven angir begrepet anvendel-sesområdet til flere av lovens bestemmelser. Definisjonen er tilpasset skatteforvaltningsområdet. Vilkåret om at avgjørelsen må gjelde ret-tigheter eller plikter til «en bestemt skattepliktig, tredjepart eller trekk-pliktig» har den samme avgrensningsfunksjonen som vilkåret «en eller flere bestemte personer» i forvaltningsloven.
Ikke tredjeparter, trekkpliktige og andre betalingsan-svarlige
§ 1-2 Definisjoner
11
Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018
Skatteforvaltningsloven regulerer to typer myndighetsavgjørelser. Den ene er avgjørelser som er bestemmende for rettigheter og plikter for den avgjørelsen berører (enkeltvedtak), og den andre typen er såkalte prosessledende avgjørelser. Enkeltvedtak kan igjen deles opp i vedtak som gjelder skattefastsetting og andre vedtak, f.eks. vedtak om overtre-delsesgebyr. Se nærmere om skillet under.
Mange av bestemmelsene i skatteforvaltningsloven gjelder ved behand-lingen av alle saker etter loven, uavhengig av om det fattes avgjørelser som er enkeltvedtak. Eksempler på dette er reglene om habilitet og taushetsplikt. En del av lovens bestemmelser gjelder imidlertid bare bestemte grupper av saker. Anvendelsesområdet fremgår i disse tilfel-lene uttrykkelig av ordlyden. Det følger for eksempel av enkelte saks-behandlingsregler og klageregler at de bare gjelder for saker som er enkeltvedtak i lovens forstand, se Kapittel 5 Alminnelige saksbehand-lingsregler og Kapittel 13 Klage. Videre gjelder enkelte regler bare for utvalgte typer enkeltvedtak. Eksempler på dette er §§ 12-1 til 12-10, som bare gjelder vedtak om skattefastsetting, og § 12-11 som bare regu-lerer andre enkeltvedtak enn vedtak om skattefastsetting. Se Kapittel 12 Endring uten klage.
Bare avgjørelser som treffes av skattemyndighetene kan være enkeltved-tak. Dette betyr at det ikke fattes enkeltvedtak når den skattepliktige selv eller den trekkpliktige fastsetter grunnlaget for- eller beregner skatt etter § 9-1 Fastsetting av skattegrunnlaget og § 9-2 Beregning av skatt.
Med vedtak om skattefastsetting menes i utgangspunktet det samme som vedtak om ligning etter ligningsloven, vedtak om fastsetting av avgiftsoppgjør etter tidligere bestemmelser i merverdiavgiftsloven og tilsvarende fastsetting av særavgifter etter særavgiftslovgivningen osv.
Vedtak om skattefastsetting har det til felles at de regulerer det mate-rielle innholdet i en skatteforpliktelse. Både myndighetsfastsetting av skattegrunnlaget og den påfølgende skatteberegningen er vedtak om skattefastsetting. Eksempler på den første gruppen vedtak er skatte-myndighetenes vedtak om fastsetting av alminnelig inntekt, personinn-tekt eller grunnlaget for beregning av særavgifter eller merverdiavgift (beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift) i forbindelse med kontroll. Vedtak om hvilke skatte- og avgifts-satser som skal anvendes på grunnlaget for beregning av skatt, er eksempler på vedtak som gjelder skatteberegningen.
Vedtak om skattefastsetting kan videre gjelde hele fastsettingen eller bare enkeltposter. Et eksempel på vedtak som gjelder hele fastsettingen, er et vedtak der skattemyndighetene fastsetter samlet merverdiavgifts-pliktig beløp for en termin ved skjønn fordi den skattemerverdiavgifts-pliktige ikke har levert skattemelding for terminen. Vedtak som gjelder enkeltposter om skattepliktig formue, inntekt eller fradrag, er eksempler på vedtak som bare dreier seg om deler av fastsettingen.
Hvilke bestemmel-ser gjelder?
Myndighetsfastset-ting
Skattefastsettings-vedtak
§ 1-2 Definisjoner
Et skattefastsettingsvedtak kan påvirke skatteforpliktelsen i positiv eller negativ retning sammenlignet med den fastsettingen som foreligger fra før (være til fordel eller ulempe for den skattepliktige). Vedtak om skattefastsetting kan også fattes uten at det foreligger noen fastsetting fra tidligere. Dette gjelder på motorkjøretøyavgiftsområdet, hvor det er skattemyndighetene som gjennomfører den ordinære fastsettingen etter § 9-1 annet ledd. Vedtak om skattefastsetting kan fattes uten at det foreligger noen tidligere fastsetting også for skattearter hvor det er den skattepliktige som skal fastsette grunnlaget for skatten etter § 9-1 første ledd. Det typiske eksemplet på dette er når skattemyndighetene fastsetter den skattepliktiges inntekt, formue eller omsetning ved skjønn fordi den skattepliktige ikke har levert skattemelding, se Kapittel 12 Endring uten klage. Vedtak om tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt er også vedtak om skattefastsetting, se § 14-3 Tilleggsskatt og § 14-6 Skjerpet tilleggsskatt.
Avgjørelser etter § 14-1 Tvangsmulkt eller etter § 14-7 Overtredelses-gebyr er «enkeltvedtak» etter § 1-2 første ledd bokstav d, men er ikke vedtak om skattefastsetting. Et varsel om tvangsmulkt etter § 14-1 før-ste ledd er et enkeltvedtak fordi tvangsmulkten begynner å løpe umid-delbart dersom opplysningene ikke er gitt innen den nye fristen. Det treffes ikke et nytt vedtak fra skattemyndighetenes side og vedtaket er dermed et såkalt betinget vedtak.
Avgjørelser om tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr kan rette seg mot tredjeparter, noe som i seg selv medfører at det ikke dreier seg om vedtak om skattefastsetting. Også når slike avgjørelser retter seg mot skattepliktige, følger det imidlertid av avgjørelsenes art at de ikke er fastsettingsvedtak. Avgjørelser om tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr regulerer ikke det materielle innholdet i en skatteforpliktelse. De er administrative reaksjonsformer mot skattepliktige og tredjeparter for blant annet manglende levering av opplysninger eller unnlatelse av å medvirke til kontroll.
Vedtak om registrering i Merverdiavgiftsregisteret er ikke vedtak om skattefastsetting, ettersom det ikke er en del av fastsettingen av mer-verdiavgift for den enkelte termin. Vedtak om registrering og sletting i Merverdiavgiftsregisteret skal likevel behandles etter bestemmelsene som gjelder for fastsettingsvedtak når det samtidig er truffet vedtak om endring av fastsettingen etter § 12-1 Endring av skattefastsetting mv., se § 12-3 Endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdi-avgiftsregisteret.
I forvaltningsloven § 2 tredje ledd er det presisert at avgjørelser som gjelder avvisning av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak, også skal regnes som enkeltvedtak. Slike avgjø-relser er også ment å være enkeltvedtak etter skatteforvaltningsloven.
Se nærmere om grensen mellom avvisningsvedtak og beslutning om å ikke ta opp en sak til endring ved for sent innkomne klager under § 13-4 tredje ledd
Ingen tidligere fastsetting
Andre enkeltvedtak enn skattefastset-tingsvedtak
Avvisningsvedtak
§ 1-2 Definisjoner
13
Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018
Det at avgjørelsen må være «bestemmende for rettigheter eller plikter»
for å være et enkeltvedtak etter § 1-2 første ledd bokstav d, er ment å ha samme betydning som det likelydende begrepet i forvaltningsloven § 2.
Dette vilkåret innebærer eksempelvis at prosessledende avgjørelser som hovedregel ikke er enkeltvedtak etter loven. Prosessledende avgjørelser er for eksempel avgjørelser om innsyn i saksdokumenter og pålegg om å gi kontrollopplysninger. Det er egne klage- og saksbehandlingsregler for innsyn i saksdokumenter og kontroll, se nærmere om dette i Kapit-tel 11 Pålegg om bokføring, revisjon og oppbevaring av regnskapsma-teriale og Kapittel 10 Kontroll.
Selv om prosessledende avgjørelser ikke er enkeltvedtak, gjelder de ulovfestede prinsippene om forsvarlig saksbehandling også på disse saksområdene, og kravet til saksbehandlingen skjerpes når det f.eks.
er tale om utlevering av sensitive opplysninger. Se sak 2007/1796 hos Sivilombudsmannen, som er omtalt under § 3-3 Utlevering av opplys-ninger til offentlige myndigheter mv.
Prosessledende avgjørelser er ikke enkeltvedtak
§ 1-3 Forholdet til forvaltningsloven
§ 1-3 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter denne loven, med følgende unntak:
a) Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. Departementet kan gi forskrift som angitt i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker etter loven her.
b) Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for behandlingen av saker etter denne loven.
Prop. 38 L (2015-2016) Lov om skatteforvaltning kapittel 7
Lov 10.02.1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvalt-ningsloven)
Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften).
Generelt
Forvaltningsloven gjelder ikke med mindre annet er bestemt. Skatte-forvaltningsloven er uttømmende for sitt område, men den må i enkelte tilfeller suppleres med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Det fremgår for eksempel direkte av § 12-11 fjerde ledd at en endringsad-gang kan følge av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Prinsip-pene ligger også til grunn for lovens bestemmelser, og de gjennomgås kort i dette kapitlet.
Selv om forvaltningsloven ikke gjelder, er det gjort et unntak for for-valtningslovens regler om elektronisk kommunikasjon og kapittelet om forskrifter. Disse gjelder direkte. Videre fremgår det av forarbeidene at skatteforvaltningslovens enkeltvedtaksbegrep i tvilstilfeller skal forstås på samme måten som begrepet enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det er forøvrig et formål at reglene på skatteforvaltningsområdet i størst mulig grad skal være lik de som gjelder etter forvaltningsloven.
§ 1-3 første ledd bokstav a
Lovtekst
Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen av saker etter denne lov. Departementet kan her gi forskrift som angitt i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker etter loven.
Reglene om elektronisk kommunikasjon som er gitt i og i medhold av forvaltningsloven skal gjelde for behandlingen av saker etter forvaltningsloven. Det er ikke gitt egen forskrift med hjemmel i skatte-forvaltningsloven § 1-3 første ledd bokstav a.
I forvaltningsloven er elektronisk kommunikasjon mellom forvaltnin-gen og borgerne regulert i § 15 a og forskrifter gitt i medhold av bestem-melsen. Forvaltningen har som hovedregel adgang til å kommunisere
§ 1-3 Forholdet til forvaltningsloven
15
Skatteforvaltningshåndboken 1. utgave 2018
elektronisk med borgerne. Det åpnes imidlertid for at privatpersoner kan reservere seg mot elektronisk kommunikasjon og i stedet motta tradisjonell post fra forvaltningen. I tillegg fastslår forvaltningsloven § 15 a annet ledd at alle som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette og det skjer på den anviste måten, om ikke annet følger av lov eller forskrift. Bestemmelser som pålegger virksomheter eller personer å sende informasjon elektronisk til et forvaltningsorgan, reguleres i særlovgivningen. På skatteområdet er det fastsatt slike for-skrifter med hjemmel i § 7-13 Forfor-skrifter mv. og § 8-15 Forfor-skrifter mv.
Skatteforvaltningsloven § 1-3 bokstav a med henvisning til for-valtningsloven § 15 a gir tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for skat-temyndighetenes elektroniske kommunikasjon. Nærmere regler om elektronisk kommunikasjon er gitt i forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsfor-skriften.
§ 1-3 første ledd bokstav b
Lovtekst
Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for behandlingen av saker etter denne loven.
Etter ligningsloven § 1-2 skulle forvaltningsloven kapittel VII om for-skrifter gjelde for behandlingen av saker etter loven, selv om forvalt-ningsloven for øvrig ikke kom til anvendelse. Bestemmelsen er derfor en videreføring av tidligere rett når det gjelder skatt på inntekt og formue.
Dette på lik linje med de øvrige skatteområdene, som tidligere fulgte forvaltningsloven.
Om skatteforvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper
Det følger av § 1-3 at forvaltningsloven ikke gjelder for behandlingen av saker etter loven. Det er likevel klart at man ved anvendelsen av loven kan legge både prinsipper som kommer til uttrykk i forvaltnings-loven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper til grunn. I § 12-11 fjerde ledd, som gjelder myndighetenes endringsadgang, vises det også til alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Formålet med forvaltningsregler
Formålet med forvaltningsregler er å legge til rette for en betryggende saksbehandling som sikrer materielt riktige avgjørelser og sikrer den enkeltes rettssikkerhet. Dette må også ses i sammenheng med univer-selle menneskerettigheter. Prinsippet er nedfelt både i Grunnloven §§ 2 og 92, og i EMK art. 6 om retten til rettferdig rettergang. Formålet er å sikre forutberegnelighet gjennom forståelige materielle regler og regler om forhåndsvarsling og kontradiksjon. Effektiv og forsvarlig saksbe-handling skal også sikres gjennom regler om saksbesaksbe-handlingstid, veiled-ning, innsyn og begrunnede avgjørelser. Regler om habilitet skal sørge