Ideen om skriving i alle fag

I kapittel 4 i St. meld. nr. 23 Språk bygger broer, oppskattes norskfaget i stor grad:

Språket er det viktigste verktøyet skolen kan gi barn og unge for læring, dannelse og

identitetsbygging. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst i alle typer arbeid og samfunnsdeltakelse. I grunnopplæringen er følgelig norsk det faget elevene har lengst og som har flest timer /…/ Norskfaget er kjernen i skoledagen, og gjennom arbeidet med de grunnleggende språkferdighetene, å lese, å skrive og å uttrykke seg muntlig, legges grunnlaget for læring i andre fag. /…/ Gjennom norskopplæringen lærer elevene å lese og skrive. De lærer å ta seg fram i et moderne informasjons- og kunnskapssamfunn, både som aktive sendere og oppmerksomme mottakere og brukere. /…/ Disse grunnleggende

språkferdighetene er en forutsetning for læring i de fleste fag. (St.meld. nr. 30 Språk bygger broer 2007-2008:30)

Norskfaget har fortsatt hovedansvaret for tre av de grunnleggende ferdighetene, muntlig, lesing og skriving, selv om disse nå skal trenes og brukes i alle fag. Utdraget ovenfor viser til flere begrunnelser for innføringen av skriving som grunnleggende ferdighet. Begrunnelsene knyttes til forhold som identitetsbygging, tverrfaglig og livslang læring og til det å kunne ta del i et moderne informasjons- og kunnskapssamfunn. Som jeg har redegjort for i kapittel 2, er intensjonen med innføringen av de grunnleggende ferdighetene at dette skal skje på det enkelte fags premisser og på relevante nivåer. Meningen er altså at hvert fag, med sin egenart, skal bidra til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. I intensjonen ligger da også en antydning om at ferdighetene vil være av ulik størrelse i de ulike fagene. En forutsetning for at arbeidet med de grunnleggende ferdighetene skal fungere etter intensjonen, er at lærerne samarbeider om både utvikling og vurdering av ferdighetene. Men denne forutsetningen er ikke eksplisitt uttalt, noe som kan medføre at skolene ikke legger til rette for et slikt lærersamarbeid.

I følge med gjennomføringen av reformen Kunnskapsløftet, foregår et

evalueringsprosjekt utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Evalueringsprosjektet skjer på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og har til hensikt å vurdere ulike sider ved Kunnskapsløftet. I Rapport 42/2009, Kunnskapsløftet – tung bør å bære?

Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon (Møller m.fl. 2009), er søkelyset blant annet rettet mot skolenes arbeid med de grunnleggende ferdighetene. Her konkluderes det med at læreplankravet om grunnleggende ferdigheter foreløpig ikke har ført til særlige endringer på skolenivå. ”I korthet kan det virke som om intensjonen med grunnleggende ferdigheter ikke er blitt forstått; derfor oppfattes

kravet heller ikke som særlig meningsfylt” (Møller m.fl. 2009:145). Andre funn rapporten presenterer i forhold til ferdigheten skriving er:

Alle påpeker at det er viktig å skrive godt, men faglærerne vegrer seg likevel for å opptre ”som norsklærere”. Verken på grunnskolenivå eller videregående nivå nevnes det noe om ulike kriterier for god skriving i de ulike fagene. Ingen av skolene har spesielle opplegg for

skriving… Flere bemerker at skriving spiler så stor rolle i skolen at elevene får mer enn nok av trening i denne ferdigheten. /…/ Arbeid på tvers av fag forekommer i svært liten grad. (Møller m.fl. 2009:144)

Disse funnene samstemmer i stor grad med funnene i min undersøkelse, og jeg vil i det

følgende holde resultatene fra min studie opp mot funnene i ovennevnte rapport. Det kan se ut til at også Landsbygda Ungdomsskule passer inn i konklusjonene i rapporten til Møller m.fl.

(2009). I følge lærerne i inneværende studie, oppfatter de ikke at de deler på

skriveundervisningen (jf. lærerspørsmål 3bc). Faglærerne uttaler at de ikke har noe fokus på det tekstlige i sine fag, de har fokus på fagstoff og innhold (lærerspørsmål 3gkl). Det er altså ikke utarbeidet noe opplegg for skriving i alle fag (selv om rektor sier at de har et system der skriving skal være inne i alle fag, jf. rektorspørsmål 2a), og det er heller ikke utarbeidet vurderingskriterier (lærerspørsmål 3l) for skriving i de ulike fagene. Heller ikke foregår det tverrfaglig samarbeid mellom lærerne om skriving i alle fag (lærerspørsmål 3d). Det eneste som kan spores av en type samarbeid om skriveferdigheten, er at faglærerne kan gi beskjed til norsklærerne dersom en elev framviser spesielt dårlig språk i en tekst. Lærerne sier ikke selv at de syns elevene skriver nok allerede, men de framholder at de tror elevene mener at de skriver nok. Møller m.fl. (2009:145) oppsummerer sitt materiale om grunnleggende

ferdigheter slik: ”I korthet kan det virke som om intensjonen med grunnleggende ferdigheter ikke er blitt forstått…” Jeg vil hevde at funnene fra Landsbygda Ungdomsskule støtter opp under funnene som ligger til grunn for rapporten. En annen viktig observasjon er at lærerne på Landsbygda Ungdomsskule opplever det som kunstig å drive skrivetrening i enkelte fag. Selv om de er i gang med realiseringen, gjenstår fortsatt litt arbeid. Intensjonen med ferdighetene, som nevnt, er at hvert fag med sin egenart skal bidra til utviklingen av skriveferdigheten.

Dersom skrivetreningen oppfattes som kunstig eller unaturlig i enkelte fag, kan det skyldes en bokstavelig eller snever tolkning av hva skriveferdighet faktisk er (se også Karlsnes 2008).

Møller m.fl. (2009:144) sier at lærerne framholder viktigheten av å kunne skrive godt.

Lærerne på Landsbygda Ungdomsskule ser også på skriving som en viktig ferdighet, og de

mener selv at de ligger bra an med innføringen av skriving i alle fag. Skolen har også en egen forskergruppe som skal arbeide med skriving i de ulike fagene. Med en påminnelse om intensjonen med ferdighetene og kontinuerlig arbeid med å implementere disse som en naturlig del av de enkelte fagene, tror jeg Landsbygda Ungdomsskule kan få dette til å fungere på en god måte. Viljen er absolutt til stede, det viser blant annet initiativet med den internt opprettede forskergruppa. Det at så mange skoler strever med dette arbeidet, kan være en indikasjon på at Kunnskapsløftet fortsatt er i startfasen, og trenger mer tid og kunnskap for å realiseres etter intensjonene. Den nye læreplanen og spesielt ferdighetstenkningen er svært annerledes enn foregående læreplaner og reformer (se også Møller m.fl. 2009).