I det kommende avsnittet vil kjennetegn ved langtids-arbeidssøkere ses opp mot kjennetegn ved korttids-arbeidssøkere. Ved denne tilnærmingen får vi kunn-skap om strukturen til langtidsarbeidssøkere og korttidsarbeidssøkere.
Varighet
Fra mai i fjor til mai i år økte andelen langtidsar-beidssøkere med ett prosentpoeng, og fra figur 1 kan vi se at 58 prosent av ordinære arbeidssøkere var langtidsarbeidssøkere ved utgangen av mai 2005.
Den tilsvarende andelen for korttidsarbeidssøkere var 42 prosent.
Andelen arbeidssøkere faller med økende varighet.
Likevel utgjorde arbeidssøkere med varighet på ett år og over 35 prosent av alle ordinære arbeidssøkere.
Arbeidssøkerstatus
Blant helt ledige arbeidssøkere var andelen langtids-arbeidssøkere større enn andelen korttidsarbeids-søkere ved utgangen av mai i år. 54 prosent var lang-tidsarbeidssøkere, mens den tilsvarende andelen for korttidsarbeidssøkere var 46 prosent, se figur 2.
Hvem har lange perioder som arbeidssøkere?
Tabell 1.
Utvikling i gjennomsnittlig antall og andel lang-tidsledige samt totalt antall helt ledige arbeids-søkere fra 2002 til 2004.
2002 2003 2004
Langtidsledige 20 649 26 262 24 985 Andel langtidsledige 27 % 28 % 27 % Totalt antall helt ledige 75 200 92 631 91 563
KILDE: AETAT
Tabell 2.
Utvikling i gjennomsnittlig antall og andel lang-tidsarbeidssøkere samt totalt antall ordinære arbeidssøkere fra 2002 til 2004.
2002 2003 2004
Langtidsarbeidssøker 56 138 72 777 82 879 Andel
langtids-arbeidssøkere 46 % 49 % 54 %
Totalt antall ordinære
arbeidssøkere 121 228 150 022 153 242
KILDE: AETAT
Ordinære arbeidssøkere ved utgangen av mai 2005 fordelt på varighet, i prosent av ordinære arbeids-søkere. Vær oppmerksom på at ikke alle interval-lene i figuren er like. Røde søyler illustrerer kort-tidsarbeidssøkere, mens blå viser langtids-arbeidssøkere.
Helt ledige Delvis sysselsatte Ordinære tiltaksdeltakere Andre ordinære arbeidssøkere I alt
KILDE: AETAT
Figur 2.
Andel korttidsarbeidssøkere og langtidsarbeids-søkere fordelt etter arbeidssøkerstatus ved utgangen av mai 2005.
63 prosent av delvis sysselsatte arbeidssøkere var langtidsarbeidssøkere i mai, mens 37 prosent var korttidsarbeidssøkere. Delvis sysselsatte har ofte større vanskeligheter med å finne arbeid ettersom de ønsker å fylle på stillingsprosenten sin. De er med andre ord delvis disponible for ny jobb, noe som er med å skape begrensninger for søkeområdene deres.
Blant ordinære tiltaksdeltakere var hele 71 pro-sent langtidsarbeidssøkere. Langtidsarbeidssøkere er en prioritert målgruppe på tiltak. Under tiltaksdel-takelsen vil det ofte bli mindre tid til aktiv jobbsøking, og deltakeren vil som regel forbedre sin arbeidsmar-kedskompetanse hvis han fullfører tiltaket. 29 pro-sent var korttidsarbeidssøkere i samme periode.
Kjønn
Av alle kvinnelige ordinære arbeidssøkere var 59 prosent langtidsarbeidssøkere, og 41 prosent korttidsarbeidssøkere ved utgangen av mai.
Fordelingen for menn var relativt lik den for kvinner:
57 prosent var langtidsarbeidssøkere og 43 prosent var korttidsarbeidssøkere, se figur 3.
Alder
Andelen langtidsarbeidssøkere øker jo eldre arbeids-søkerne er, se figur 4. Noe av årsaken til liten grad av langtidsarbeidssøkere i de yngste aldersgruppene, er at de yngre arbeidssøkere generelt ikke har opp-arbeidet seg dagpengerettigheter. Blant årsakene til at de eldste personene har større andeler langtids-arbeidssøkere er at de ofte er mindre mobile, både yrkesmessig og geografisk. Målt i prosent av arbeidsstyrken utgjør imidlertid både de yngste og de eldste gruppene av arbeidssøkere mindre andeler.
Yrkesbakgrunn
Figur 5 viser at vi finner den største andelen lang-tidsarbeidssøkere (66 %) blant personer med yrkes-bakgrunn fra merkantile yrker. Merkantile yrker inkluderer blant annet funksjonærer innen admi-nistrasjon og forretningsfag og kontorarbeid, samt kundeservicearbeid. Den minste andelen langtids-arbeidssøkere finner vi i bygge- og anleggsbransjen (52 %).
Hvem har lange perioder som arbeidssøkere?
59 % 57 % 58 %
Kvinner Menn I alt
Langtidsarbeidssøkere Korttidsarbeidssøkere
KILDE: AETAT
Figur 3.
Andel korttidsarbeidssøkere og langtidsarbeids-søkere fordelt etter kjønn ved utgangen av mai 2005.
Andel korttidsarbeidssøkere og langtidsarbeids-søkere fordelt etter alder ved utgangen av mai 2005. Administrativt og humanistisk arbeid Servicearbeid Bygge- og anleggsarbeid Handelsarbeid Helse, pleie og omsorg Industriarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Merkantile yrker Naturvitenskapelige yrker Transportarbeid Undervisningsarbeid I alt
KILDE: AETAT
Figur 5.
Andel korttidsarbeidssøkere og langtids-arbeidssøkere fordelt etter yrkesbakgrunn ved utgangen av mai 2005.
Utdanningsnivå
Det er et overraskende resultat at andelene langtids-arbeidssøkere er omtrent like store for personer med høyere utdanning som for personer med grunn-skoleutdanning, se figur 6. I utgangspunktet vil man ofte forvente større forskjeller mellom disse grup-pene, der personer med høyere utdanning har en vesentlig mindre andel langtidsarbeidssøkere sammenliknet med de andre gruppene. Figuren viser at vi finner den største andelen langtidsarbeidssø-kere blant arbeidssølangtidsarbeidssø-kere med grunnskoleutdanning (61 %), og den minste andelen blant personer med høyere utdanning på over 4 år (57 %).
Fylkesbakgrunn
Det er små forskjeller på andelene korttidsarbeids-søkere og langtidsarbeidskorttidsarbeids-søkere innbyrdes i fylkene.
Av figur 7 ser vi at det er en relativt stor andel lang-tidsarbeidssøkere i Nord-Trøndelag og Oslo. I Sogn og Fjordane og Troms finner vi de minste andelene langtidsarbeidssøkere.
Livsoppholdsytelser
Figur 8 viser at 62 prosent av dagpengemottakerne er langtidsarbeidssøkere, og 38 prosent er korttids-arbeidssøkere. Majoriteten av arbeidssøkere som
61 % 59 % 58 % 59 % 57 % 58 %
39 % 41 % 42 % 41 % 43 % 42 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Langtidsarbeidssøkere Korttidsarbeidssøkere
Grunnskole Videregående skole, GK og VKI Videregående avsluttet utdanning Høyere utdanning, inntil 4 år Høyere utdanning, over 4 år I alt
KILDE: AETAT
Figur 6.
Andel korttidsarbeidssøkere og langtidsarbeids-søkere fordelt etter utdanningsnivå ved utgangen
av mai 2005. 62 % 47 %
73 % 58 %
38 % 53 %
27 % 42 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Langtidsarbeidssøkere Korttidsarbeidssøkere
Dagpengemottakere Ikke stønadsmottakere Andre stønadsmottakere I alt
Figur 8.
Andel korttidsarbeidssøkere og langtidsarbeids-søkere fordelt etter om man mottar dagpenger, ikke mottar stønader eller mottar andre stønader ved utgangen av mai 2005. 1
1 I denne analysen omfatter gruppen «ikke stønadsmottakere»
arbeidssøkere som ikke mottar dagpenger, attføringspenger, indi-vidstønad eller ventestønad. Personene kan imidlertid motta ytelser fra andre etater eller ventelønn.
59 % 57 % 60 % 59 % 56 % 58 % 56 % 59 % 59 % 59 % 59 % 56 % 55 % 58 % 57 % 62 % 57 % 55 % 59 % 58 % 41 % 43 % 40 % 41 % 44 % 42 % 44 % 41 % 41 % 41 % 41 % 44 % 45 % 42 % 43 % 38 % 43 % 45 % 41 % 42 %
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
Langtidsarbeidssøkere Korttidsarbeidssøkere
Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt
KILDE: AETAT
Figur 7.
Andel korttidsarbeidssøkere og langtidsarbeidssøkere fordelt etter fylkesbakgrunn ved utgangen av mai 2005.
KILDE: AETAT
Hvem har lange perioder som arbeidssøkere?
ikke mottar stønader fra Aetat er korttidsarbeidssø-kere. Gruppen «andre stønadsmottakere» inkluderer personer som mottar attføringspenger, individstønad eller ventestønad. Denne gruppen utgjør samlet bare 10 prosent av alle ordinære arbeidssøkere. Av figu-ren ser vi at personer med disse ytelsene sjelden er korttidsarbeidssøkere.
Innvandrerbakgrunn
Korttidsarbeidssøkere og langtidssøkere fordeler seg relativt likt over ulike innvandrerstatuser.
Andelen langtidsarbeidssøkere er lik for innvandrere fra ikke-OECD-land og for personer født i Norge (58
%). For innvandrere fra OECD-land er denne andelen noe mindre.