1 I Aetats statistikk bruker vanligvis begrepet delvis sysselsatt. I denne artikkelen omtales denne arbeidssøkergruppen også som «deltids arbeidssøker».
Delvis sysselsatte – hvem er de?
arbeidskrafsbehovet kan variere mye i løpet av døg-net og det er behov for døgnkontinuerlig drift, og det er typisk kvinnedominerte yrker.
Delvis sysselsatte utgjør under halvparten av de undersysselsatte i AKU, men de representerer allike-vel en betydelig gruppe av de registrerte arbeidssø-kerne i Aetat. At personer som regner seg som under-sysselsatte ikke registrerer seg som arbeidssøker ved Aetat, kan skyldes at de ikke har rett på dagpenger.
Ved utgangen av august 2005 var det registrert 36 084 personer som delvis sysselsatte i Aetat, de utgjorde 1,5 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1 viser at siden 2. kvartal i fjor har antallet delvis sysselsatte menn gått noe ned, mens antallet kvinner i samme arbeidsmarkedssituasjon har økt.
Tallene indikerer at delvis sysselsatte kvinner har, i motsetning til helt ledige kvinner, i mindre grad fått merke oppgangskonjunkturen den siste tiden. De siste månedstallene, med unntak av mai, viser at den prosentvise endringen i den registrerte ledigheten har vært økende eller stabil for delvis sysselsatte kvinner. Dette er i tråd med AKU- resultatene fra 2. kvartal i år. Årsaken til at ledigheten for kvinner generelt, og delvis sysselsatte kvinner spesielt ikke har falt like mye som for menn, er at sysselsettingen i offentlig sektor siden 2003 har økt mindre enn van-lig. Dette har gitt økt ledighet blant personer med bakgrunn fra yrker som er vanlig i kommunesekto-ren, hvor mange kvinner jobber, ikke minst deltid.
Figur 1 viser at det i antall er registrert flere delvis sysselsatte kvinner enn delvis sysselsatte menn, mens det er motsatt for registrerte helt ledige. Det er med andre ord mer vanlig for kvinner å være delvis sysselsatte enn tilfellet er for menn. Nærmere 2,0 prosent av arbeidstyrken for kvinner var registrert som delvis sysselsatt i Aetats register i august, mens prosentandel for menn var 1,1. Tilsvarende tall for helt ledige var hhv 3,8 og 3,6 prosent.
Bosted
Finnmark hadde den høyeste ledighetsprosenten i mai. Finnmark hadde også den klart største andelen delvis sysselsatte kvinner og menn målt i prosent av arbeidsstyrken (figur 2).
0 10000 20000 30000 40000 50000 60000
2.kvartal 2001
2.kvartal 2002
2.kvartal 2003
2.kvartal 2004
2.kvartal 2005
Helt ledige menn Helt ledige kvinner
Delvis sysselsatte menn Delvis sysselsatte kvinner
KILDE: AETAT
Figur 1
Antall helt ledige og delvis sysselsatte kvinner og menn 2. kvartal 2001- 2. kvartal 2005.
0 0,5
1 1,5
2 2,5
3 3,5
4 4,5
Delvis sysselsatte menn Delvis sysselsatte kvinner
Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt
KILDE: SSB OGAETAT
Figur 2
Andelen delvis sysselsatte kvinner og menn målt i prosent av arbeidsstyrken, etter fylke. Mai 2005.
Sammenlignet med resten av landet har Finnmark en betydelig andel delvis sysselsatte menn (3,1 pro-sent av arbeidsstyrken). Hele 20 propro-sent av disse mennene er permittert fra fiskeindustrien eller annen industri. En stor andel permitterte deltids arbeidssøkende menn finner vi også i Sogn og Fjordane (32 prosent).
Sett i forhold til ledighetsnivået generelt er det relativt mange delvis sysselsatte i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Nord- Trøndelag. Alle disse fyl-kene er preget av spredt bebyggelse. Fylker med til-knytning til en storby har derimot forholdsvis lav andel delvis sysselsatte, for eksempel Oslo. Dette kan forklares med en høyere tilgang og «rotasjon» av deltidsstillinger i tettbygde strøk, og at det er dermed er lettere å fylle opp eksisterende stillingsbrøk med flere timeverk. For en ansatt i f.eks helesektoren bosatt i spredtbygd strøk kan det derimot være van-skeligere å finne relevant arbeid for å fylle opp del-tidsstillingen.
Alder
Det er svært uvanlig å være delvis sysselsatt før fylte 20 år. Målt i prosent av arbeidstyrken er det mest vanlig å være deltidsarbeidssøker i begynnelsen av tjueåra for menn, og i slutten av tjueårene eller i tret-tiårene for kvinner (se figur 3). Så mange som én av tre delvis sysselsatte menn i slutten av tjueårene har utdanning på høyskole eller universitetsnivå, noe som kan tyde på at de er i en fase mellom utdanning og full deltakelse på arbeidsmarkedet.
For helt ledige arbeidssøkere faller ledigheten med stigende alder frem mot 60-årene. Det gjør den
også for delvis sysselsatte, men ikke like bratt. Blant kvinner i 50- årene er det registrert like mange helt ledige som delvis sysselsatte. I alle aldersgrupper blant menn er det langt mer utbredt å være registrert som helt ledig.
Nær halvparten av de deltidsarbeidene kvinnene i 50-årene er registrert innenfor merkantile yrker samt helse, pleie og omsorgssektoren.
Yrke
Målt i prosent av arbeidstyrken er det flest delvis sys-selsatte med yrkesbakgrunn innenfor handelsarbeid, servicearbeid og industri. Om lag 2 prosent av arbeidsstyrken er registrert som deltidsarbeids-søkere innenfor disse yrkene. Svært få deltidsar-beidssøkere har derimot bakgrunn fra naturviten-skapelige yrker. Sammenlignet med helt ledige er andelen delvis sysselsatte relativt høy innenfor helse, pleie og omsorgssektoren samt undervisningsar-beid. Ledigheten er imidlertid generelt sett lav innen-for disse to sektorene.
0
Andelen delvis sysselsatte og helt ledige kvinner og menn målt i prosent av arbeidsstyrken, etter alder. Mai 2005.
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Naturvitenskapelige yrker
Helse, pleie og omsorg Undervisningsarbeid
Delvis sysselsatt Helt Ledig
KILDE: SSB OGAETAT
Figur 4
Andelen delvis sysselsatte og helt ledige målt i prosent av arbeidsstyrken, etter yrke. Mai 2005.
Delvis sysselsatte – hvem er de?
Delvis sysselsatte – hvem er de?
Når det gjelder yrkesbakgrunn ligner delvis sys-selsatte kvinner mer på andre kvinner som er regis-trert som arbeidssøkere i Aetat enn på andre menn som jobber deltid. Dette endrer seg lite selv om vi ekskluderer de som har flere perioder bak som helt ledig tidligere i 2005. Én av fire delvis sysselsatte kvinner har yrkespraksis fra helse, pleie og omsorgssektoren. Også flesteparten av de helt ledige kvinnene har bakgrunn fra disse yrkene. Kun fem prosent av de delvis sysselsatte mennene har det samme. Industrisektoren er derimot domine-rende for menn, én av fem delvis sysselsatte menn har praksis fra yrker innenfor industrien. Blant disse er 25 prosent permittert.
Uavhengig av yrkesbakgrunn er delvis sysselsatte menn i større grad enn kvinner permitterte (10 pro-sent), sannsynligvis fra en heltidsstilling. Kvinner er i større grad permanent undersysselsatte. Dette bidrar til å forklare lengre varighetsperioder for del-vis sysselsatte kvinner enn for menn.
Utdanning
Blant både kvinner og menn er det å være delvis sys-selsatt mest vanlig blant de med utdanning på grunnskole- eller videregående skolenivå. Men kjønnsforskjellene er store. Sett i forhold til arbeid-styrken er det relativt mange delvis sysselsatte kvinner med lavere utdanning, mens
kjønnsforskjel-len er små blant personer med høyskoleutdanning fra 1 til 4 år. Den dominerende kvinneandelen er med andre ord kjennetegnet med lavere utdanning.
En sammenligning mellom helt ledige og delvis sysselsatte viser at det er en høy grad av likhet mellom de to arbeidssøkergruppene når det gjelder utdanningsnivå. De aller fleste har påbegynt eller avsluttet videregående skole.
Det er imidlertid en svak tendens til at delvis sys-selsatte i mindre grad enn helt ledige har lavere utdanning (grunnskolenivå), mens de i større grad har utdanning på høyskolenivå inntil 4 år. Dersom vi rendyrker den mer typiske delvis sysselsatte ved å ekskludere de som har hatt opptil flere helt ledig perioder bak seg i 2005, forsterkes denne tendensen noe, spesielt for menn. 29 prosent av de delvis sys-selsatte mennene har utdanning på høyskolenivå eller universitetsnivå mot 20 prosent av de helt ledige.