HOD
Samhandling Informant 4
«Samhandlingsreformen…, fungerer den»? Blir det som skjer på SHT informert raskt videre til fastlegen? Eks. medisiner og interaksjoner og bivirkninger når medisinene ikke fungerer sammen. Det er ikke pasientens jobb, men SHT når fastlegen, nevrologen og spesialisten ikke
samhandler eller kommunisere vedrørende medisiner – hvor ligger egentlig ansvaret og hvem tar det? Ofte er det pasienten selv som sjekker dette, fordi det er ens egen helse det går ut over, men er dette riktig og er det slik det skal være?
Samhandling – å informere tilbake til fastlege uansett om en er privat praktiserende eller ikke.
Informasjonsflyten er her et gap. Fastlegen er utgangspunktet for all behandling. Erfaringen er at innenfor sykehuset fungerer dette greit.
Kontaktlegeordningen Informant 1
Utfordring nummer tre er Kontaktlegeordningen (KLO - mistanke om alvorlig
sykdom/innlagt over lang tid), som innebærer at en lege og en koordinator som pasienten snakker med og skal vurdere pasientens totale situasjon. Kontaktlegeordningen er en anbefaling og ikke et pålegg. Det er opptil hvert RHF å bestemme hvordan KLO skal
implementeres utfra hvert enkelt HF sine ressurser, dermed får en forskjellig KLO håndtering utfra hvor en befinner seg i landet.
Informant 6
Informanten savner og egen lege i hele pasientløpet (jeg opplyser informanten om kontaktlege ordningen som kom i 2016). Erfaringen til informanten er at det er for mange leger med forskjellige vurderinger og hvordan dette skal fungere for pasienten, i stedet for å lytte på pasientens egne erfaringer
INFORMASJON Informant 6
I vårt sykdomstilfelle savner vi mer informasjon om hvilken effekt mat og drikke har på vår sykdomstype. Dette bør settes i system, med tverrfaglig informasjon slik at informasjonen og rådene blir de samme.
Informant 7
Det er og tilfeldig hvem som får informasjon og oppfølging. Identitetsbehov og
ringvirkninger som psykiske reaksjoner og økonomiske bekymringer er ikke satt i system og veldig personavhengig vedrørende hvem som får tilgang til dette.
Rettigheter Informant 1
Informantens oppfatninger er at pasientene ikke er godt nok kjent med sine rettigheter før de kommer til SHT. Fastlegen kan informere om det er organspesifikt eller DS, men
henvisningen vurderes av overlege ansvarlig for pakkeforløp om dette skal via DS eller SHT.
Informant 7
Det er vanskelig å gi et enkelt svar om hvor godt informert pasientene er om sine rettigheter, fordi det er mange nyanser og fasetter her. Mitt inntrykk er når det er mistanke om alvorlig sykdom blir pasienten kastet inn i en verden en ikke kjenner til fra før, både med diagnose og rettigheter. Har ikke forkunnskapene, forstår ikke språket og informasjonen som blir gitt.
Pasienten er i tillegg i en følelsesmessig tilstand. Noen kan bli informert uten å få
informasjonen med seg, «det kan sammenlignes med å bli satt på åpent hav, uten årer og uten å kunne navigere».
Retningslinjer Informant 1
Slik vi ser det fungerer ikke dagens retningslinjer vedrørende kontaktlegeordningen innenfor pakkeforløp og DS etter intensjonen. Ordningen skal derfor evalueres i de forskjellige HF.
Eks. Avvikshåndteringen. Hvis SHT tar kontakt med kommunen før pasienten er klar for utskriving, blir det skrevet avvik fra kommunens side i stedet for å bruke skjønn. Kommunen skriver avvik på sykehus og ditto. Hvilke effekter gir dette? På denne måten er systemet blitt en hemsko, fordi vi mister fokuset på pasientens beste.
Informant 7
Når det nå skal jobbes med pakkeforløp hjem er det viktig at alle får de samme spørsmål knyttet til behov for psykososiale oppfølging, eks. om en har barn, økonomiske bekymringer etc. Oppfølging må settes i et system, men innholdet må skreddersys og mennesker møtes med skreddersøm. Møtene må være relasjonelle og ikke på samlebånd fordi det er mennesker en jobber med. Dette er noen av farene med å lage for standardiserte løp.
Det må og til en holdningsendring som er ledelses forankret. Hvorfor får noen HF til dette bedre enn andre – det handler om holdninger (jfr. fastlege uttalelsene fra konferansen).
Helsepersonell må lytte til pasientens og pårørendes budskap, når du har forstått for fort – da overser du noe! Pasienten er spesialist på det som skjer i ens kropp. Utfordringen er at pasientene ofte ikke har ord på det de kjenner i kroppen.
Silotenkning og at SHT er blitt så spesialisert, gjør at en kan miste helheten av syne. Man blir sittende på hver sin tue, men pasienten faller mellom stolene. Derfor er det positivt med DS og riktig vei å gå.
HELHETLIG PASIENTBEHANDLING Informant 5
Hvem har ansvaret for at hele pasienten ivaretas med alle sine utfordringer og sykdommer og ikke bare den ene diagnosen?
Informant 6
Utfordringen er hvor pasienten står når diagnose er stilt og behandlingen er avsluttet. Hvem følger opp ett halvt år etter at operasjonen er utført, både psykososialt og mentalt?
Informant 7
Det er og stort behov videre i forløpet at ting må settes i system og være helhetlig der og.
Må være gjennom hele forløpet og ikke nok å skrive at pårørende blir ivaretatt, men dette må settes i system som innebærer å få til et helhetlig pasientforløp og implementere psykososiale forhold inn i pasientforløpet.
Pasienten Informant 6
Det ligger også et ansvar på pasientene til å oppsøke, informere og be om hjelp når de kjenner at de feiler noe, i stedet for stolthet og fornektelse.
PÅRØRENDE
Involvering av de pårørende Informant 7
I mindre grad blir barn ivaretatt som pårørende og Mulitsenter studie 2015 sier at tilbudet er svært mangelfullt når det gjelder det psykososiale. Dette gjelder familier som er rammet av alvorlig sykdom, både innenfor psykisk sykdom, rus og somatikk.