UTDANNINGSINSTITUSJONER - BETYDNING FOR FAGLIG
15.6 HVA ER DE VIKTIGSTE BETINGELSENE FOR AT
UTFORDRINGENE 2020 – 2025 KAN LØSES?
Vi avrundet våre spørsmål om utfordringene i perioden 2020 til 2025 med et åpent spørsmål om hva som vurderes som de viktigste betingelsene for at kommunen skal makte Helse- omsorgsoppgavene i perioden 2020 -2025.
Det var 94 som besvarte dette spørsmålet, omlag 70 %.
Svarene varierte i lengde fra opptil 10 linjer og ned til et enkelt ord. Vi har sett på svarene og bearbeidet dem videre.
Noen nevnte bare ett moment/en betingelse, mens andre nevnte flere.
Det var stor variasjon i svarene, men mange berørte som de mest sentrale tema:
Økonomi og personell/kompetanse.
Ikke overraskende nevnte hele 2/3 forhold knyttet til kommuneøkonomi, statlige overføringer og ulike aspekter av dette. Om lag halvparten nevnte personell og kompetanse, veldig ofte i sammenheng, som sentral betingelse for å makte utfordringene. Økonomi og/eller personell var eksplisitt nevnt av 3 av 4 svargivere. I tillegg var det implisert i en god del andre av svarene også. Men det var flere som hadde andre tilnærminger til dette.
Det var også andre betingelser som var forholdsvis ofte nevnt, uten å være så hyppig som de overnevnte. Ulike aspekter ved planlegging ble nevnt av 13 svargivere, hver 6. svargiver.
Her var det understreket både behovet for å komme i gang med dette i tide og å lage gode planer som gir oversikt og retning til utviklingen. Knyttet til dette var flere opptatt av å få til endringer i organisasjon og kultur/tenkemåte i helse- og omsorgssektoren og organisasjonsutvikling. Ledelsesutvikling og lederansvar ble nevnt i sammenheng med dette og alene.
Enkelte var opptatt av samhandlingsreformens opplegg og gjennomføring. Men egentlig var det få som nevnte dette.
Konkret nevnte et par svargivere problemer med å få orden på pasientstrømmene og ulempen med at mange meget svake pasienter ble utskrevet fra sykehus.
Det var også få som eksplisitt trakk inn kommunereformen (6). Noen pekte på det som et uklarhetsmoment. Andre som en forutsetning for å lykkes.
Interessant nok var det 10 svargivere som på ulike måter pekte på behovet for politiske prioriteringer og beslutninger
for å få retning og rammer for den videre utviklingen. Men det var få som knyttet dette eksplisitt til planlegging og planvedtak.
Forholdsvis få (9) nevnte spørsmål vedrørende boliger, bygging av institusjoner eller omsorgsboliger eller utvikling/
utbygging av tjenestene. Men noen var innom det.
Det samme gjelder forebygging og rehabilitering. Noen få var opptatt av pårørendes rolle og ansvar. En svargiver nevnte holdningsendring hos brukerne slik at de skrur ned sine for-ventninger til hva de kan få fra kommunen.
Velferdsteknologi/innovasjon ble nevnt på ulike måter av 10 av svargiverne.
For å illustrere disse svartypene om de viktigste betingelser som må oppfylles for at kommunen skal makte utfordringene i 2020 – 2025 siterer vi enkelte av svarene:
«At staten sørger for at forventningene til nivå på tjenestene samsvarer med inntektene kommunen gis for å løse oppgaven».
«Økonomi og endringsvilje – fra å være byråkratisk orientert til å se hva som er viktig og ta seg av oppgaver som kommer innbyggerne til gode»
«Økonomiske rammer som gir mulighet for å bygge opp istedenfor ned»:
«Økonomisk bærekraft i kommunen. Avhenger av når kommunesammenslutning skjer».
«Større budsjetter. Nok kompetanse. Politisk vilje til omstilling i PLO».
«Mye usikkerhet med tanke på kommunestruktur, om vi fortsetter som egen kommune eller blir utkant i en storkommune. I en storkommune vil vi få kvalitativt bedre tilbud til de aller sykeste, mens de som mottar lavterskeltilbud vil bli skadelidende. Når en vet hvor viktig det er med forebygging og tidlig intervensjon er vi meget spente på virkningen av dette på sikt».
«Kommunereformen. Vi trenger større og mer robuste kommuner»
«Bedre rammebetingelser. Tilgang på nødvendig kompetanse. Politiske prioriteringer».
«Bærekraftig økonomi og nok kapasitet og fagkompetanse».
«Rekruttering av fagutdanna personell.
Tilfredsstillende økonomiske rammevilkår. Politisk vilje til prioritering».
«At vi starter planleggingen nå».
«Kartlegge, planlegge, politiske føringer og økonomi».
«Etablering av gode styringssystemer og utvikle en profesjonell kultur i tjenestene som makter å forholde seg til endring».
«Systematisk tilnærming for å benytte brukers og pårørendes ressurser. Styrke hjemmetjenester med forebyggende og helsefremmende fokus, som ambulerende team og bredere innsatsområde for hverdagsrehabilitering. Utvikling og implementering av velferdsteknologiske løsninger. Tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personale og kapasitet i lokaler parallelt med befolkningsvekst og tjenestebehov»
«Det har i mange år vært slik at sykehusene skriver ut stadig raskere. Det betyr flere og dårligere pasienter til kommunene. Denne utviklingen må det finnes andre løsninger på».
«Det viktigste for kommunen er å skaffe nok
kompetente personer innenfor sektoren. Dette p.g.a at det er en distriktskommune som har problemer med å tiltrekke seg kompetanse innenfor flere fagfelt».
«Vi må ha omsorgsboliger med heldøgnbemanning og organisere omsorgstjenestene annerledes».
«Kompetente ansatte, god ledelse, gode systematiske pasientforløp».
«God analyse og planlegging/tilrettelegging av tjenestene. Nok sykehjemsplasser. Tror ikke på at alt kan løses med hjemmetjenester. Mange ensomme eldre med lite nettverk. Organisering av frivillig arbeid. Nye tanker i omsorgstjenesten, fra hjelperrollen til hverdagsrehabilitering.»
«Bygge flere omsorgsboliger. Økt fokus på
hverdagsrehabilitering. Økt og bedre samarbeid med frivillige og pårørende».
«Sentral myndighet ødelegger mye for kommunen med å si at alle har krav på institusjonsplass. Dette er svært uheldig. Alle må bo hjemme med aktiv omsorg
så lenge som mulig. Det er omsorg innbyggerne har krav på, ikke institusjonsplasser. Det som er sannheten er at innbyggerne vil bo hjemme lengre enn pårørende vil og ønsker. Pårørende må ta sin del av ansvaret i fremtiden. Helsetjenesten vil ikke ha kapasitet til å ta alt ansvar.»
Disse stikkordpregete kommentarene anser vi som gode indikasjoner på sentrale utfordringer som kommunene har sett og som de strever med. De illustrerer de momenter som er kommet frem i våre statistiske data og gir mer mening til disse. På samme måte kan vi bruke de momentene som vi fanget opp ved å og anledning til åpne kommentarer på slutten av spørreskjemaet.