Hva sier PPT-rådgiverne om kompetanse i PP-tjenesten?

Dette temaet omhandler hva PPT-rådgiverne tenker om sin kompetanse på det flerkulturelle feltet og om sin kartleggingskompetanse.

5.2.1.1. PPT-rådgivernes formelle kompetanse på det minoritetsspråklige feltet

Da Grete tok sin mastergrad i Spesialpedagogikk var migrasjonspedagogikk og flerspråklighet et stort tema, i tillegg har hun norsk grunnfag som en del av sin allmennlærerutdanning, og her var flerspråklighet også et tema. Magne har utdanning som audiopedagog som et minoritetsspråk, og han finner mange felles trekk mellom døve barn og minoritetsspråklige fordi man bruke mange av de samme metodene for innlæring av språk ifølge ham. På mange måter er «begrepslæring gjennom det visuelle og konkrete også en vei inn for å lære ord og begreper». Magne kaller det; «Learning by doing eller Learning by senceing», ved hjelp av enkle tegn, som et visuelt språk ved siden av det verbale, med gester og håndbevegelser for å forklare. Hans har ingen formell kompetanse innen flerkulturell pedagogikk. Han uttaler at han godt kunne tenke seg utdanning innen det flerkulturelle feltet, men det er ikke tilbud om dette i det fylke han arbeider. Lillian har heller ikke formell kompetanse på det flerkulturelle feltet. Derimot har hun deltatt på kurs i regi av både hos Fylkesmannen og Statped. På kurset hos Statped var det gjennomgang av hvilke kartleggingsverktøy man kan benytte seg av i utredningsarbeidet med minoritetsspråklige elever.

63

5.2.1.2. PPT-rådgiverne om egen kartleggingskompetanse

På spørsmål om kartleggingskompetanse knyttet til minoritetsspråklige elever uttaler Lillan at hun synes den er «Ok, men kunne vært bedre», og skulle ønske at hun var sertifisert for flere verktøy. Hun har deltatt på kurs i regi av Statped med gjennomgang av verktøy som finnes.

Hun er sertifisert for å bruke evnetesten Wais-IV i utredningen, men savner å kunne benytte seg av en verbal test, men på hennes arbeidsplass er det pedagogene som utfører non-verbale tester. Lillian mener at PPT har de beste kartleggingsverktøyene, men at verktøyene ikke må brukes som evnetester, men for å få et grunnlag på faktisk fungering. Lillian uttaler at når hun tester med Wais-IV, er hun nøye med å ikke være diagnostisk. Dette begrunner hun med at: «Jeg kan ikke være helt sikker på hva jeg måler, om det er angst eller kognitiv fungering, men det er nyttig for å finne ut noe om funksjons nivå» (Lillian). Hans på sin side sier at han savner verktøy som mer målrettet kan gi tydelige svar på om det foreligger en vanske. Den kartleggingen PPT- rådgivere foretar sier Hans, er basert på norske normer. Han savner noe som kan si noe mer om funksjon; «det er jo sånn at storparten av den

kartleggingen som gjøres av denne gruppen her, den gjøres jo på skolene i forbindelse med behov for fremmedspråklige. Det er jo egentlig materiell som skolene får, ikke vi i

PP-tjenesten» (Hans). Grete vurder sin kompetanse som tilfredsstillende, og hun uttaler at hun har god oversikt over materiell som kan benyttes, og hun har en del erfaring med utredning av minoritetselever. Men som hun sier: «Jeg ser jo at det i løpet av årene at jeg går litt «inn og ut» i forhold til kompetansen», og at hun opp igjennom årene har skrevet store mengder sakkyndige vurderinger. Grete har arbeidet mye med minoritetsspråklige elever tidligere da hun hadde en mottaksklasse, for så å være borte fra det en del år. Videre sier Grete at hun ønsker seg flere testverktøy å velge mellom, og da gjerne noe tilsvarende Logos i forhold til utredning av lese – og skrivevansker, noe hun utreder endel for. Hun påpeker at: «Her har de ikke tenkt på oversetting til så mange språk så det ble altfor stort». Hun vet sier hun at;

«Professor i spesialpedagogikk Trude Nergåd Nilssen ved Universitetet i Tromsø har utviklet en ny lese- og skrivetest, ved navn Literate screeningtest. Det ble lansert nå i sommer, en veldig god test, og et godt alternativ til Logos, men stiller ikke så store krav til tekst som i LOGOS» (Grete). Magne vurder sin kartleggingskompetanse knyttet til elevgruppen som akseptabel og tilfredsstillende. Han har hatt diverse kompetansehevende kurs innen Statped.

Også Magne savner en non-verbal test utenom Ligther-R som går på en logisk tenkning, en test som ser på strategi, oppmerksomhet og konsentrasjon, slik at man får andre ting som kan observeres, som for eksempel måten elevene jobber på. Videre uttaler han at mange anbefaler deltester av Wisc, deltester i CAS, i Ligther- R, og å bruke verktøyene dynamisk, så det finnes

64

en del som han kan bruke for å få en viss formening om det kognitive nivået. Magne legger til at:

Vi har jo dette materiellet som vi bruker på norske ungdommer som LOGOS, Wais IV og språk 6-16, de må bare sette i gang å oversette testene da, tenker jeg. Det må jo gjøres

tilgjengelig for oss. Ta språk 6-16 for eksempel, jeg vet at den er oversatt til andre språk, men det må bare settes i gang med å få dette materialet oversatt til flere språk. Det er en viss treghet i systemet for å si sånn (Magne).

Som en oppsummering kan vi si at med unntak av Lillian, mener de tre andre at de har

tilfredsstillende kartleggingskompetanse. Alle fire informanter er enige om at PP-tjenesten har behov for kartleggingsmateriell som er bedre tilpasset elevgruppen. Lillian og Magne er opptatt av at det kartleggings materialet som PP-tjenesten har til rådighet, må brukes dynamisk, og at man ikke kan stille diagnoser som sier noe om faktisk fungering hos minoritetsspråklige elever på grunn av normeringen på materiellet.

5.2.1.3. PPT-rådgivernes synspunkter på samarbeid og kompetanseheving

Under intervjuene stilte jeg spørsmål om PPT- rådgivernes samarbeid med andre instanser, og om det var noen områder hvor informantene følte behov for kompetanseheving. Dette ble godt besvart av informantene i E-post intervjuene, mens det ikke ble et stort tema i telefonintervjuene.

Grete uttaler at hun arbeider i et fylke som har et stort antall minoritetselever, og forklarer at hun har et nært samarbeid med de sosialpedagogiske rådgiverne og avdelingsleder gjennom ukentlige møter, i tillegg til møter med lærere ved behov. Hun trekker fram Liv Bøyesen hos NAFO som en annen viktig samarbeidspartner som har gitt henne mange gode råd i saker hvor hun har vært i tvil om kartleggings resultater, og hjelp til å tolke disse. Hun nevner også Statped som en samarbeidspartner. Grete uttrykker at hun ønsker å bli sertifisert og få

opplæring i flere testverktøy. Hans trekker også fram et godt samarbeid med skolene han arbeider med, og om kontakt med NAFO gjennom ulike kurs. Han sier at han ønsker seg tilgang til flere og bedre tester. Lillan uttrykker også at hun har et godt samarbeid med skolene hun arbeider med. Når det gjelder andre samarbeidspartnere for PP-tjenesten i fylket nevner hun både NAFO og Statped i forhold til kompetanseheving. Lillian ønsker seg kurs og sertifisering i bruk av den non- verbale evnetesten Ligther-R. Magne derimot sier at han akkurat nå ikke har behov for kompetanseheving på feltet. Han uttaler at PP-tjenesten i hans fylke har faste spesialpedagogiske møter med de videregående skolene. Videre sier han at han

65

har deltatt på kurs i regi av NAFO, og at han samarbeider med Statped i enkelte saker, og dette gjelder også elever med komorbide⁷ vansker.

Som en kort oppsummering, er det kun Grete som har formell kompetanse innen det flerkulturelle feltet, mens de tre andre informantene har kurs gjennom PP-tjenestens

samarbeidspartnere NAFO og Statped. Alle fire informanter nevner samarbeid med NAFO, Statped og om godt samarbeid med skolene de arbeider med. Magne uttrykker at han ikke føler behov for mer kompetanse på feltet nå, mens Lillian og Grete ønsker begge å sertifisere seg i bruk av flere tester. Hans uttrykker også et ønske om tilgang til flere og bedre tester i tillegg til kompetanseheving på det flerkulturelle feltet.