Hjemmel i andre lover til å ilegge

3.4.11.1 Allmenngjøringsloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser

Behovet for hensiktsmessige og effektive håndhe-vingsmekanismer gjør seg tilsvarende gjeldende på de rettsområdene utover arbeidsmiljøloven hvor Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med etterlevelse av regelverket. Det vises til punkt 3.4.4.1 hvor det er gjort nærmere rede for tilsynsvirksomheten på områder utenfor arbeids-miljøloven.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har i dag de samme virkemidler til rådighet ved tilsyn etter allmenngjøringsloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser som etter arbeids-miljøloven. Etter departementets vurdering taler hensynet til et helhetlig regelverk for at det innfø-res adgang til å ilegge gebyr også i andre lover som har tilsvarende regler om tilsyns- og påleggs-kompetanse som i arbeidsmiljøloven. Dette var

også et førende hensyn i vurderingen av hvilke virkemidler som skulle stilles til rådighet da til-synsmyndighetene opprinnelig fikk kompetanse til å ilegge sanksjoner etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven, jf. Ot.prp. nr. 92 (2005 – 2006).

I hovedtrekk vises det her til redegjørelsen for forslaget og departementets vurderinger som fremgår av punkt 3.4.8.1.

Det presiseres at overtredelsesgebyr er ment som et supplement til øvrige reaksjonsmidler, og både når det gjelder allmenngjøringsloven, utlen-dingsloven og lov om offentlige anskaffelser, kan andre sanksjoner være mer hensiktsmessige. Det gjelder først og fremst stansing, som ofte vil være et effektivt tiltak for å tvinge frem retting av brudd på reglene om lønns- og arbeidsvilkår. Alvorlige overtredelser av allmenngjøringsloven kan også tenkes forfulgt strafferettslig. Slike saker kan innebære grov økonomisk utnyttelse av arbeidsta-kerne og omfattende økonomisk vinning for over-trederen. I de tilfellene hvor forholdet forfølges strafferettslig vil det ikke kunne ilegges adminis-trativt overtredelsesgebyr i tillegg, jf. punkt 3.4.9.3.

På den annen side er det fellestrekk for all-menngjøringsloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser at det legges plikter ikke bare på arbeidsgiver, men også på oppdragsgiver.

Etter allmenngjøringsloven gjelder dette informa-sjons- og påseansvar etter loven § 12. Etter utlen-dingsloven gjelder det plikter for oppdragsgivere ved oppholdstillatelse i forbindelse med tjeneste-yting, jf. loven § 24. Kravet om kontraktsklausuler om lønns- og arbeidsvilkår etter lov om offentlige anskaffelser gjelder utelukkende oppdragsgivere.

I alle disse tilfellene gjelder det ikke en plikt for oppdragsgiveren om å utbetale lønn eller direkte sørge for at lønns- og arbeidsvilkår blir oppfylt, men en indirekte plikt gjennom å påse at arbeids-giveren oppfyller fastlagte lønns- og arbeidsvilkår overfor sine ansatte. Brudd på denne type opp-dragsgiveransvar vil det ofte være hensiktsmessig å sanksjonere med overtredelsesgebyr.

En annen fellesnevner for reglene i allmenn-gjøringsloven, utlendingsloven og lov om offent-lige anskaffelser er at de gjelder lønns- og arbeids-vilkår. Brudd på disse reglene vil som regel utgjøre en økonomisk vinning, både for arbeidsgi-veren og oppdragsgiarbeidsgi-veren i form av lavere pris på tjenesten. Det kan i seg tale for at overtredelser blir møtt med en økonomisk sanksjon.

På denne bakgrunn foreslås det å innføre hjemmel for overtredelsesgebyr i allmenngjø-ringsloven, i utlendingsloven og i lov om offent-lige anskaffelser ved at det tas inn en henvisning

til arbeidsmiljølovens gebyrbestemmelse i hen-holdsvis allmenngjøringsloven § 11 andre ledd, utlendingsloven § 27 andre ledd og lov om offent-lige anskaffelser § 7 tredje ledd.

Departementet antar at det kun unntaksvis er nødvendig å utmåle overtredelsesgebyr som lig-ger tett opptil taket på 15 ganlig-ger folketrygdens grunnbeløp. Departementet vil derfor presisere at tilsynsmyndighetene, på lik linje som for brudd på arbeidsmiljøloven, må utarbeide retningslinjer for hvor store overtredelsesgebyr som skal kunne ilegges for ulike brudd på allmenngjøringsloven, utlendingsloven og lov om offentlige anskaffelser.

3.4.11.2 Tobakksskadeloven

I sitt høringssvar påpeker Arbeidstilsynet at de også håndhever røykeforbudet i arbeidslokaler etter tobakksskadeloven, og anbefaler at overtre-delsesgebyr også innføres som et sanksjonsmid-del på dette området.

Overtredelser av røykeforbudet antas ofte å være av mindre alvorlig karakter slik at pålegg i dag er eneste reelle sanksjonsmulighet. Et pålegg vil, som nevnt tidligere, være oppfylt dersom for-holdet er i orden når påleggsfristen er oppfylt.

Dersom virksomheten på nytt overtrer forbudet i tobakksskadeloven, må tilsynsmyndigheten gi et nytt pålegg. Departementet er derfor enig med Arbeidstilsynet i at overtredelsesgebyr vil være et egnet virkemiddel ved gjentatte brudd i strid med tidligere pålegg. Dette vil, etter departementets vurdering, kunne føre til større respekt og etterle-velse av forbudet.

Departementet foreslår derfor at tilsynsmyn-dighetene gis hjemmel til å kunne håndheve røy-keforbudet i arbeidslokaler i tobakksskadeloven med overtredelsesgebyr, ved at det tas inn en hen-visning til ny § 18-10 i arbeidsmiljøloven i tobakks-skadeloven § 13 andre ledd.

Når det gjelder hvor store overtredelsesgebyr som kan gis for brudd på røykeforbudet i tobakks-skadeloven, legger departementet til grunn, ut fra at brudd på nevnte forbud må antas å være av min-dre alvorlig karakter, at utmålingen vil skje i den nedre delen av rammen opptil 15 ganger folke-trygdens grunnbeløp. Departementet presiserer at tilsynsmyndighetene må utarbeide nærmere retningslinjer for hvor store overtredelsesgebyr som kan gis for brudd på røykeforbudet i tobakks-skadeloven.

I tobakksskadeloven § 13 tredje ledd første punktum fremgår det at det er Oljedirektoratet som fører tilsyn med at reglene om røykeforbud overholdes innen det ansvarsområdet

Oljedirekto-ratet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven. I forbindelse med opprettelsen av Petroleumstilsynet 1. januar 2004 overtok nevnte tilsyn dette ansvaret fra Oljedirektoratet.

Departementet foreslår derfor å endre tobakks-skadeloven § 13 tredje ledd første punktum slik at

det kommer frem at det er Petroleumstilsynet, og ikke Oljedirektoratet, som fører tilsyn med reglene om røykeforbud i petroleumssektoren.

Det presiseres at denne endringen kun er av redaksjonell art.

4 Forslag til tiltak mot ufrivillig deltid

4.1 Bakgrunnen for lovforslagene

Det er et mål for regjeringen å redusere ufrivillig deltid, og at de som ønsker det får arbeide heltid.

Mange arbeidstakere som jobber deltid ønsker dette selv. De ønsker å kunne tilpasse arbeidsmengden til familielivet og andre forplik-telser og ønsker i hverdagen eller til egen arbeids-evne. At de som ønsker det får mulighet til å arbeide deltid, sikrer fleksibilitet både for arbeids-takere og arbeidsgivere, og det fører trolig også til større deltakelse i arbeidslivet. I europeisk sam-menheng har Norge en stor andel kvinner i yrkes-aktivitet og en stor andel deltidsansatte. Deltidsar-beid har økt etter hvert som kvinner har kommet mer med i arbeidslivet, noe som kan tyde på at det å kunne arbeide deltid har vært et viktig virkemid-del for å øke kvinners virkemid-deltakelse i arbeidslivet.

Det er likevel en del av de deltidssysselsatte som ønsker seg en større stillingsbrøk, men som ikke lykkes i å oppnå dette. Slik uønsket eller ufri-villig deltid er en form for arbeidsledighet. Mest alvorlig er dette for dem som over lengre tid blir værende i en deltidsstilling, men som ønsker utvi-det arbeidstid. Det er først og fremst deltidsarbeid som strekker seg over lang tid som kan ha nega-tive konsekvenser for arbeidstakers karriere, pen-sjon og økonomiske uavhengighet. Samtidig har ufrivillig deltid en viktig kjønnsdimensjon, ved at rundt 70 prosent av de som arbeider ufrivillig del-tid er kvinner. Mens 40 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid, er tilsvarende tall for menn 14 prosent. Men selv om deltidsandelen for menn gjennomgående er lavere enn for kvinner, er møn-steret slik at der det er mye deltid blant kvinner, er det også forholdsvis mye deltid blant menn.

Som med arbeidsledighet generelt, kan ufrivil-lig deltid være et stort problem for dem det gjel-der. Det fører blant annet til lavere inntekt og min-dre pensjonsopptjening. Samfunnsøkonomisk dreier det seg om en uutnyttet arbeidskraftre-serve. På denne bakgrunn fremmes det i denne proposisjonen flere tiltak som har til hensikt å redusere omfanget av ufrivillig deltid og å styrke rettighetene til arbeidstakere som jobber ufrivillig deltid.