Spørsmålet om en eventuell omordning av apotekvesenet har i de siste 60-70 år vært utredet av offentlig oppnevnte komiteer eller tilsammen 4 ganger. 2 ganger har
en-~handelen vært behandlet, og 2 ganger . også spørsmålet om endring av det
eksi-kons.esjonssystem for apotekvese-vært behandlet. Ut fra dette har også
spørsmål vedrørende apotekvesenet det nevnte tidsrom vært utredet av
offent-ko:miteer. Det foreligger således flere ltm:'I'e utredninger som behandler til dels hele 11p0tekvesenet, og til dels viktige deler av Komiteen tillater seg således å henvise l. Innstilling fra en av
Justisdepartemen-tet nedsatt komite til behandling av apotek-Avgitt 1. mai 1898.
2~ Innstill.ling om statsmonopol på apotek-og engroshandel med apotekvarer, av-i oktober 1926 av et av Sosialdeparte-mentet oppnevnt utvalg.
3. Innstilling fra utvalget til utredning av spørsmålet om oppretting av et
medisinalde-avgitt 20. februar 1948.
Innstilling fra Medisinaltakstkomiteen:
I. Vedrørende apotekavgiften, avgitt 3. februar 1951.
II. Vedrørende medisinaltakstreglene, avgitt 11. april 1953.
5. Innstilling fra den komite som ble opp·
for blant annet å gjøre rede for for-mellom apotekene og den farmasøyt·
uke industri, avgitt 21. juni 1951.
I alle disse utredninger vil man finne fyl-historlkk. Komiteen vil derfor når det
g]*:=tCJter historikk, innskrenke seg til å gi en kort fremstilling av apotekvesenets utvikling
Norge frem til idag. ·
Det første apotek i landet ble opprettet i
·Og innehaveren ble av Kongen meddelt bevilling til å drive handel med gifter og apo·
tekvarer. Etter dette forekom det fremdeles personer uten bevilling gikk i gang med medikamenter. I år 1600 ble d.et satt æ stopper for dette, idet det ble bestemt at
de personer som fikk kongelig bevilling til å drive apotek, skulle ha enerett på handelen med gifter og apotekvarer. Apotekerne hadde på dette tidspunkt også rett og pliltt til å drive herberge. I de følgende år inntil 1672 ble det opprettet ytterligere 4 apotek i landet.
På denne tid fikk enli:elte apotekere bevilling til å drive handel med vin. Apotekerne fikk også visse lettelser, som f. eks. tollfrihet for de varer de innførte til sitt apotek herunder også tollfrihet for den vin de innførte.
I 1619 kom den første forordning om apo~
tekvesenet. Tidligere var aUe bestemmelser fastsatt i de enkelte bevillingsdokumenter.
Forordningen av 161.9 bestemte bl. a. at det skulle utarbeides en offentlig takst for apa·
tekerne, den bestemte at apotekene skulle visiteres 2 ganger årlig av leger, den påla apotekerne en viss taushetsplikt, nektet dem å ta syke i lrur, og ga myndighetene adgang til å frata dem bevillingen hvis de ikke etter-kom de pålegg som forordningen ga. Som rettighet fikk apotekerne enerett til handelen med medikamenter.
I 1672 ble en dansk lwmposisjonsbok, en slags farmakope offentlig godkjent og apo-tekerne ble pålagt å bruke denne som rette-snor ved tilberedning av medikamenter. I denne var også inntatt en ny takst for lege-midler. Samme år kom den forordning om leger og apotekere som kan sies å danne grunnvollen for vårt senere apotekvesen. I denne forordning ble samlet det som allerede fantes av bestemmelser. dels i den foran nevnte forordning av 1619, og dels i de enkelte privHegiebrev. I tillegg til dette kom det en del nye bestemmelser som nærmere presiserte apotekernes plikter og rettigheter. Av de vik-tigste kan nevnes: Krav om garanti for a.p o·
tekernes og «svendenes» duelighet, apoteker-ne fikk kredittplikt og til gjengjeld for dette fikk de prioritet for sine fordringer, apote·
kerne ble nektet å hjemføre ferdige prepara-ter, apotekene skulle holdes åpne natt og dag.
Forordningen av 1672 ga en apotekers enl{e og barn rett til å beholde apoteket etter apo-tekerens død. Denne bestemmelse førte til at
6 Innstilling l fra Komiteen til revisjon a.v apoteklovgivningen m. v.
privilegiene ble ansett som salgbare uten at dette noen gang egentlig var fastsatt.
Først 100 år senere, d.v.s. 1772 ble den første danske farmakope autorisert og ny me-disinaltakst utgitt. For en del stoffer i tak-sten skulle prisene hvert år rettes av de of-fentlige leger i samråd med de enkelte apo-tekere og på grunnlag av deres priskuranter.
Prisene kunne derfor være ulike på de for-skjellige steder i landet for dis.se stoffers ved-kommende. Først i 1806 ble «Sundhedskolle-giet» pålagt å fastsette ens priser for hele landet. Nevnte «Sundhedskollegium» ble opp-rettet i 1740 under navnet Collegium Medi-cum. Dets oppdrag var blant annet å under-søke alt som angikk farmasien, og i den an-ledning ble 2 apotekere knyttet til kollegiet.
Dette kollegium fikk ikke som forutsatt ut-arbeidet noen ny medisinallov, men dets ar·
beid fikk allikevel betydning. Det ble nær~
mere fastsatt hvilke varer som skulle være gjenstand for apotekenes enehandelr og det ble i 1796 fastsatt hvilke forsiktighetsregler som skulle utvises ved utlevering av gifter.
Det ble videre utarbeidet en Pharmacopoea Pauperum som inneholdt preparater som le-gene skulle kunne forskrive når medikament-ene skulle betales av offentlige institusjoner e. l. I tillegg til dette utarbeidet kollegiet alle~
rede i 1805 en ny og tidsmessig farmakope.
Apotekernes enerett til å selge gifter ble i slutten av det 18. århundre forsøkt endret av kjøpmennene. I 1791 ble det imidlertid fast-slått at apotekernes enerett også omfattet salg av gifter til teknisk bruk. Fem år senere fikk dog tilvirkere rett til å innføre gifter som de skulle bruke i sin bedrift. I 1806 fikk apotekerne plikt til uten vegring å skaffe et hvilket som helst medikament som legene måtte forlange. Dessuten hadde de fortsatt plikt til å holde lager av stoffer som var opp-tatt i fannakopeen.
Farmakopeene av 1772 og 1805 var dan-ske farmakopeer som også ble autorisert for Norge. l 1820 ble det nedsatt en norsk far-makopekommisjon. Den første norske farma-kope kom i 1854 og ble tatt i bruk året etter.
Den danske farmakope av 1805 ble således gjeldende for Norge helt til 1855.
De urolige politiske forhold i begynnelsen av det 19. århundre, fikk også en viss inn~
flytelse på apotekforholdene. Myndighetene var oppmerksom på nødvendigheten av å sikw re medisintilførsler, og i 1809 ble det opp~
rettet et Medicinalvaredepot for Norge. De-potet ble opprettet for å sikre tilførsler. og regulere fordelingen av viktige legemidler. Det fantes dengang ikke engrosforretninger for apotekvarer i Norge. Noe før opprettelsen av
Medicinalvaredepotet var enhver eksport av de medikamenter som var oppført i den dende farmakope forbudt. -Medicinal~
potet ble igjen opphevet i 1815, idet de hold som hadde bevirket opprettelsen da lenger var tilstede. Depotets bestyrelse ut·
førte sitt arbeid uten godtgjørelse, og i dEn første tid disponerte depotet uten god~
seise lokale i et av Oslos apotek. V ed
tets opphevelse later det til at regnskapet ga akkurat balanse~
I 1809 ble det opprettet et eget «Sundheds-kollegium» for Norge, idet «Sundhedskolle-gieb i Danmark ikke ville være effektivt p.g.a. de vanskelige kommunikasjonene o.a.v.
som hersket under de urolige politiske hold. «Sundhedskollegiet» fikk bl. a. i opp-drag å ta seg av apotekvesenet og sørge for årlige rettelser av takstene. En apoteker va.r medlem av «Sundhedskollegiet». Dette «Sun~
hedskollegium» ble opphevet i 1815.
I 1808 ble det påbudt at prisen samt ape..
tekets og ekspeditørens navn skulle settes alle resepter som ble ekspedert. Samtidig det fastsatt straff for overtredelse av tak·
ste11e. I 1812 ble det utarbeidet fortegnelse over alle autoriserte leger. Denne ble Ulstillet apotekerne, og dette er opprinnelsen til den fortegnelse over leger, tannleger og veterinæ-rer som i dag tilstilles alle apotek.
Etter at «Sundshedskollegiet» ble opphevet i 1815 ble det etter påbud av regjeringen ut·
arbeidet et utkast til helt ny «Medici:nal-u-ordning» for Norge. Utkastet skulle forelagt det første ordentlige Storting, memt dette ble ikke gjort. I 1834 ble det nedsatt e:e kongelig kommisjon som skulle utarbeide fO!I'-slag til ny lovgivning for Norges medisina!-vesen. Lovforslaget var ferdig i 1844. Det ble så innhentet uttalelser fra forskjellige hold. Dette førte til at det ble utarbeidet et nytt lovforslag .som ble sendt departementet i 1847. Lovforslaget ble ikke forelagt Sto:r-ti:nget, idet departementet mente at det fent måtte treffes bestemmelser om organisasjo-nen av «Medicinalvesenets Centralstyreise.ll Lovforslaget inneholdt en rekke ting som
mk·
kert ·bar vært mønster for senere lovgi"'ldag om apotekvesenet.
I 1842 ble et apotekprivilegium for første gang lyst ledig og besatt etter konlru~.
Før denne tid ble i alminnelighet den kvali-fiserte person som søkte om en apotekbe'ril-ling, meddelt denne når man fant det ~t~
tiget å opprette apotek på angjeldende sted.
I kunngjøringen ble det uttrykt at sekern~
måtte forplikte seg til å finne seg i de fol"-andringer i stilling og rettigheter som en ny medisinallov kunne medføre.
---··--··---·-~
Innstilling I fra. Kotniteen til revisjon av a.poteklovgivningen m. v. 7 medisinaUovkommisjonen av 1934 had·
uttalt seg for personlige. apotekbevillinger, departementet det ønskelig å foreta en tønndriDg :i apotekprivilegienes overdragelse, i 1850 ble det bestemt at de apotekere som denne tid fikk bevilling til å drive apa-ikke skulle kunne selge sine privilegier.
privilegier kaltes personlige privilegier i ~tning til de salgbare som kalles reelle p:driiegter. Det faktum at det foregikk salg av apotekprivilegier var som før nevnt, en PI'JIXJØJS aom var innarbeidet uten at det noen var gitt adgang til det gjennom forord·
Binger. Selv etter 1850 hadde dog apoteke·
reøs enke og barn fortsatt rett til å overta driften av apoteket. Reelt priviligerte apo-tekere måtte etter 1850 uten vederlag gi fra.
lll!g .sitt reelle privilegium, hvis de søkte og bevilling til å drive et annet apotek.
lfyndighetene næret stadig ønske om å kom-me bort fra de reelle privilegier, og komme
i den ordning at alle privilegier ble per-og tildelt etter konkurranse. I 1860 det således vedtatt en lov som fratok
av-apotekeres barn retten til å fortsette av farens apotek. Apotekerenkenes rett til å fortsette driften var ennå ikke opp~
Ved ny lov i 1877 ble enkenes gene-rett til å fortsette driften av apoteket opph;evet, og vi fikk den ordning som eksi-øterer i dag, nemlig at enkene eller boet etter
øølii.J!1iKL kan få tillatelse til å fortsette driften i iautil 5 år etter at apotekeren overtok drif·
I:Øi1 av apoteket, og i inntil 10 år hvis apote-er en nyopprettelse. Samtidig ble apote~
forpliktet til å sikre sin hustru pen-I denne lov ble det også fastsatt bestem-om at en ny apoteker hadde ·plikt til i )!:jøpe apotekets inventar og varebeholdning
dett~e er i brukbar stand, og ikke over-øtiger apotekets passende behov.
Det eksisterte på denne tid kun apotek som tilhørte enkeltpersoner, bortsett fra Rikshos-pitalets apotek som tilhørte staten. Dette apotek ble opprettet i 1856. Loven ga
egent-bare privatpersoner adgang til å opprette og drive apotek, men på grunn av det store tori:Jruk av legemidler som forekom ved Riks-taoøpitaiet, ble det ved kgl. res. gitt dispen-fra forordningen av 1672 slik at
til-~ateif!~<e til å opprette Rikshospitales apotek ble hospitalets direksjon. Det forhold at
me-W~Jw:uu~;.e studenter ville kunne undervises ved apoteket, talte også for at denne dispensa·
ble gitt.
kongelig resolusjon av 17. oktober 1891 det besluttet at enhver som deretter ble
~Jt personlig apotekbevilling, måtte finne i at bevillingen bortfalt ved en eventuell
omordning av apotekvesenet. I samme reso-lusjon ble det bestemt at apotekerne hvert år skulle sende departementet utdrag av sine regnskap.
På grunnlag av det som var omtalt i fore·
draget til nevnte resolusjon, besluttet depar-tementet å nedsette en komite som skulle ut-rede endel spørsmål vedrørende apotekvese-net,, herunder også overveie spørsmålet om statsmonopol på detaljhandelen med legemid-ler. Komiteen ble oppnevnt i brev av 7. mars 1892, og avga sin innstilling i 1898. Den hadde delt seg i 3 fraksjoner: l medlem for fritt apotekvesen, 2 medlemmer for monopolisert apotekdrift og 3 medlemmer for konsesjons·
systemet. Lovforslaget fra l. fraksjon ble først innsendt 2 år senere. Dette ble gjennom·
gått av en egen komite som ikke fant det tilrådelig.
I 1905 fremsatte regjeringen proposisjon om «Lov om drift av apotek». Lovforslaget var i det vesentlige bygget på et lovutkast som var utarbeidet av flertallet i Apoteklov-komiteen av 1892. Proposisjonen ble ikke opp-tatt til behandling av Odelstinget. Ny pro-posisjon med få endringer ble fremsatt i 1908. Stortingskomiteen som behandlet sa-ken, delte seg i et flertall (7) og et mindre·
tall (4). Mindretallet mente at den fremtidige apotekordning burde bygge på sta.tsmonopol og utarbeidet et eget forslag til lov om drift av apotek. Komiteens flertall sluttet seg til den kongelige proposisjon. Flertallets forslag ble i Odelstinget vedtatt mot 12 stemmer, og den nye lov om drift av apotek av 4. august 1909, trådte i kraft l. januar 1910. I denne lov som fremdeles er gjeldende (med endrin-ger og tilføyelser) er det personlige bevil-lingssystem bibeholdt som grunnprinsipp for det norske apotekvesen. Loven samlet og pre-siserte de vesentlige besten:unelser som er nevnt foran, bl. a. ble det tatt med i loven at apotekere må f:inne seg i at bevillingen bort·
faller,. hvis en omordning av apotekvese-net gjør dette nødvendig. Av nye ting skal nevnes at apotekerne fikk plikt til å ta sine varer fra et engrosmonopol i apotekvarer hvis dette ble opprettet. Det ble også pålagt apotekerne å betale avgift til staten av om-setningen. Dette ble senere forandret til å gjelde bare apotekere som hadde bevilling til å drive et ikke salgbart privilegium.
Av de innkomne avgifter skulle der dannes et fond, Apotekavgiftsfondet. Stortinget skulle gi nærmere bestemmelser om anvendelsen av dette. Slike bestemmelser er ikke gitt. I Ot.-prp .. nr. 14 for 1908 var det foreslått inntatt i selve loven bestemmelser om hva avgiften skulle brukes til. Den forsterkete
nærings-8 Innstilling I fra Kollllliiteen til revisjon av a.)Joteldovgivningen m. v.
komite nr. 2 sløyfet imidlertid. dette. I sine premisser har komiteen uttalt s.eg om hvor~
dan de har tenkt fondet anvendt, nemlig tU forskjellige farmasøytiske formål. Det hen·
vises for så vidt til St.prp. nr. l 1951, om apotekavgiften.
I 1911 ga Justisdepartementet daværende apotekvisitator Klaveness i oppdrag å utar-beide et forslag til opprettelse og drift av et statsdepot for engrosomsetning av legemid-ler. F-orslaget ble ferdig samme år, og det ble oppnevnt et utvalg til å bearbeide det.
Utvalget som avga sin innstilling i 1915, kun-ne ikke anbefale at et statsdepot ble oppret-tet. Departementet henla dereUer saken.
I 1914 fikk vi vår f·ørste lov om tilvirkning av gifter og apotekvarer utenfor apotek .. Siden begynnelsen av århundret hadde det utviklet seg en farmasøytisk industri i Norge. Ved loven av 3. juli 1914 ble det bestemt hvilke krav' som skuUe stilles i forbindelse med er-vervsmessig produksjon av legemidler uten-for apotek. Den som ønsket å drive slik pro·
duksjon måtte ha tillatelse av Sosialdeparte·
men tet.
I 1919 henstillet Stortinget tn Regjeringen å utrede spørsmålet om statsmonopol på apo-tekdrlften. Det ble i november s. å. nedsatt et utvalg s·om avga sin innstilling i 1926. Ut-valget hadde behandlet både spørsmå.l om statsdrift på engrosomsetningen og detal}
omsetningen. Med hensyn tH engrosomsetnin-gen delte utva:lget seg i 2 fraksjoner, hver på 3 medlemmer. Den ene fraksjon var for og den annen var mot statsmonopol på en·
grosomsetningen av legemidler. Med hensyn til detaljomsetningen var komiteens flertall, 5 medlemmer, for at den bestående ordning med personlige bevillinger i prinsippet skulle fortsette.
'Departementet har gjort rede for komite-innstillingen og sitt syn på saken i Ot.prp. nr.
30 for 1930. Departementet kunne på det da-værende tidspunkt ikke tilrå statsdrift på en-gros eller detaljhandelen av legemidler. Saken ble ikke behandlet av Stortinget i 1930. Aret etter fremsatte departementet en stortings-melding (nr. 20 for 19·31) om saken. Stortin-g~t sluttet seg til departementet, idet dog et mmdretall i Helsekomiteen henstilte til depar-tementet å ta spørsmålet om statsmonopol på engroshandelen opp tiil nærmere utredning.
Komiteinnstillingen av 19216 førte således ikke tH noen vesentlige ·endringer hverken i det bestå.ende system eller i apoteklovgivningen.
I 19'26 ble det ved kongelig resolusjon fast-satt at apotekere som etter den tid fikk be-villing til å drive apotek, hadde pUkt til å trekke seg tilbake ved oppnådd
pensjons-alder, hvis det ble innført pensjonsordni:Dg for apotekere. Denne bestemmels:e fikk tisk anvendelse da Lov om pensjonstrygd fo:r apoteketaten av 26. juni 1953 trådte 1
Norges Apotekerforening og Norges maceutiske Forening hadde i noen å:r søkt eD
ordning · som skuHe lette apotekernes ad.gang til å skaffe penger ved apotekovertakelsene.~
I 1926 ble det ved en-Stortingsbeslutning truf-fet en ordning slik at det av offentlige nddler ble stillet sikkerhet overfor en bank for de beløp banken ytet som lån til apotekere.
Denne ordning eksisterer fremdeles. Et of-fentlig oppnevnt råd behand[et ticlligere søk-nader om lån, og det ble fra Sosialdepa.rb!-mentets side fastsatt instruks for råde·t og·
dets virksomhet. Li'keledes foreligger det av-tale mellom banken og departementet om. lå-nevilkår o.s.v. I 1956 overtok Sosialdiepi.U."te-mentet rådets funksjoner.
I 1928 kom lov om innførsel av apotek-varer samt om handel med gifter, farmasøyt~
iske spesialpreparater og en del andre
varer.
Lovein medførte den strenge kontroll med spe-.
sialpreparater som vi i dag har. Helsedirek-tøren, med bistand av et råd, vurderer og av•
gjør om et farmasøytisk spesialpreparat registreres og godkjennes for salg. Til und·er--søkelse og kontroll av spesialpreparater Ne det i 1930 opprettet et offentlig laboratorium.
Spesialittetskontr,ollen.
I 1931 ble lov om apotekereksamen 1923 satt i kraft. Samtidig ble det utferdiget reglement for den farmasøytiske utdannelse.
Det nye farmasøytiske institutt ble nå tatt
i bruk. Instituttet er knyttet til Universitetet, og det farmasøytiske studium ble en unive.l"-sitetsutdannelse. Opptakelsesgrunnlag være eksamen artium eller en liknende opp-takelsesprøve i bestemte fag. Studiet er de!t i 3 avdelinger, hver på 1% år. Første Oil' tredje avdeling er lagt til universitetet, andre avdeling til apotek. Kirke- og Undervisnmga-departementet har adgang tn for hvert år il fastsette hvor mange studerende som opptas.
Det har vært en del misnøye med studie-ordningen, og i 1946 nedsatte Det akademi:dt:e kollegium en komite som skulle revidere I"@Ø'"
lementet for det farmasøytiske studium. lWII·
stillingen ble avgitt i 1951. Innen komiteen var det særlig uenighet i spørsmå.let om ·dell praktiske opplæring i apotek burde være pli"e'-s·kolær eller intersko·lær. I spørsm.ålet om studiets prinsipielle oppbygt"ri.ng delfte komi-teen seg i et flertall (7) som var for den be--stående oppbygning av studiet og et mindf(lloo tall ( 5) som ønsket bl. a. preskolær pra . .ktlisk opplæring i apote'k. Komiteen har sen1
ere
lnnstDiing I fra Komiteen til rev:l!ljon av apoteklovglvningen m. v. 9 fft:msatt et kompromiss-forslag. Det er
fore-ikke foretatt noen endring i studieord-111tDiPD fra 1931.
l 1'954 oppnevnte Kirke· og
Undervisnings-~mentet en komite som skulle utrede om utdannelse av to kategorier f&nnasøytisk personale. Komiteens innstilling
•• ZT. juni 1955 er oversendt «Komiteen til av apoteklovgivningen m. v.» til
ut-li.iUJemtl', og vil bli omtalt senere.
I 1.936 ble, ved en felles avtale mellom
aten
på den ene side og de reelt priviligerte apotekere på den annen side, resten av de apotekprivilegier innløst. Det ble fast-mtt overgangsbestemmelser i en periode avår. Disse overgangsbestemmelser opphørte
_..._< .... __
i 1954.I 1938 ble det vedtatt en ny lov om inn-av apotekvarer og gifter samt om han-med gifter, farmasøytiske spesialprepa-rater og en del andre varer. Denne lov (som
WllMt:e loven av 1928) og forskrifter til loven
satt i kraft i 1941. Det medførte særlig .6je·rpete bestemmelser for omsetningen av farmasøytiske spesial preparater.
I 194:7 ble det oppnevnt et utvalg som fikk oppdrag å utrede spørsmålet om
statsmono-på innførsel og omsetning av gifter og
~kvarer engros. Utvalget avga sin inn-IJtiJ!ti:og i 19'48. Utvalget delte seg i 2
frak-•Joae:l!". hver på 3 medlemmer. Fraksjon A, og
j denne var komiteens formann, anbefalte opprettet statsmonopol på engrosomsetningen av legemidler, mens fraksjon B frarådet det.
l)erpartementet sluttet seg til fra·ksjon A og fnmsatte i overenstemmelse med dette pro~
po.~ns;Jion for Odelstinget. Stortinget vedtok i Lov om Norsk Medesinaldepot og lover ødringer i lovgivningen om innførsel og av apotekvarer og gifter. Depotet
~ .... rø. i virksomhet 1. november 1957.
1 1950 ble Lov om drift av apotek endret
1 1950 ble Lov om drift av apotek endret