Før man går over Ul å behandle de enkelte ledd innen apotekvesenet, kan det være grunn til å se litt nærmere på hvordan apotekvese~
net er ordnet i en del andre land.
Komiteen har funnet det tilstrekkelig å pelte på etter hvi'lket system apotekvesenet er bygget opp, og vil ikke nærmere kommen-tere eUer omtale forholdene i andre land enn Danmark og Sverige. En tysk stipendiat, dr.
Kurt Sappert har konstatert a.t systemene kan deles i 5 grupper, nemlig:
1. Ikke utviklet apotekvesen.
2. Apotekvesenet som fri næring.
3. Fri nedsettelsesrett under kontroll av et eller annet organ (gjerne en orga-nisasjon).
4. Konsesjonssystem.
5. Sosialisert apotekvesen.
Etter å ha undersøkt forholdene i 56 land, fant dr.. Sappert at forholdene i alle disse land kunne henføres til en av ovennevnte 5 grupper. Komiteen finner det tilstrekkelig å referere forholdene for de europeiske land i dr. Sapperts materiale, samt enkelte større ikke-europeiske land. Intet land i Europa kan henføres til gruppe 1, men til denne gruppe kan henføres blant annet China og Japan. I følgende land drives apotekvesenet som fri næring: Belgia, Holland, Irland, Sveits, Storbritannia og dessuten: Australia, India, Kanada og U.S.A. Til gruppe 3 hører
følgende europeiske land: Frankrike, Gi'~"'
kenland, Portugal og Spania. Av land 8;(1!118
har konsesjonssystem i likhet med Nol'11f skal nevnes: Danmark, Finnland, ~
Italia, Luxemburg, Sverige, Vest&Tyskla..D4 og Østerrike. Følgende land har sosiø,i>
sert apotekvesen: Bulgaria, Polen, Rama.nlia.
Sovjet~Unionen, Tsjekkoslovakia, Øst-~
land, Ungarn og Jugoslavia.
Apotekvesenet i Danmark.
I 1947 ble det i Danmark nedsatt en
mite som hadde i oppdrag å utarbeide forslas til revisjon av lovgivningen vedrørende apo-tekvesenet. Komiteen har i sitt arbeid rørt praktisk talt alle spørsmål vedm~
apotekvesenet, og den avga i 1952 .slza hm:o-stilli:ng sammen med forslag til ny lov ,OIIIl
apotekvesenet. Komiteen hadde divergereadtt meninger i flere spørsmål. Det var dog het om at man i hovedsaken burde ·opprett~
holde det grunnlag som apotekves•e:net nr bygget på, nemlig at de enkelte apøt·ek
drives som s.elvstendige virksomheter fC>r apo-tekerens egen regning og risiko. Ut fra dei!IM forutsetning utarbeidet komiteen sitt
til ny apoteklov. Etter dette ble det av Inden-·
rigsministeriet fremsatt forslag til ny <~~Lo~
om Apotekvæseneb>, og denne ble vedta,tt It
19M og delvis satt i kraft fra 1. januar I denne lov er praktisk talt alle spørsmi.l rørende apotekvesenet samlet.
Den danske apotekslovs § l definerer
InnstUUng I fra Komiteen til rev.fsjon av a.poteklovgimingen m. v. 11
~ legemidler, og iflg. lovens § 34 kan
~steriet etter forhandling med .Baødelsm.inisterlet bestemme hvilke
legemid-8001 i detalj bare skal kunne selges fra Ubearbeidede legemid!ler kan apotekerne fra hvem som helst. Apotekeren har det ansvar for at varen svarer til sin
beteg-og har den rette kvælitet. Hvis et apo-ønsker å kjøpe inn et bearbeidet, bruks-f•cltg legemiddel, k:an dette bare kjøpes fra
&nnet a.potek eller fra en virksomhet eller som er under kontroll av
Sundheds-Apotekeren er da berettiget til å ut fra at varen ved leveringen fyller de
som stilles til den.
Fremstilling av bruksferdige legemidler bare foregå på apotek eller ved
virksom-eller bedrifter som er godkjent av
In-!lemigsministerlet, og som er under kontroll SUlldhedsstyrelsen. Så vel de kontrollerte 1iboratorler som de kontrollerte grossister underkaste seg de kontrollforskrifter som fatøettes av Sundhedsstyrelsen. De betaler
de:IIØU~t:en en avgift som fastsettes slik at den dekke de omkostninger som medgår til llløatrollen. Fremstilling og omsetning av
far-~ke .spesialpreparater omtales senere.
er i Danmark, i likhet med i Norge,
JWJ~~en som bestemmer om det skal opprettes apotek. Kongen avgjør også om et apotek
&aJ nedlegges. Det kan være verd å peke på bestemmelse i Danmark som sier at
apo-øk:al opprettes bare når det antas at det nonna.! drift ikke vil bli
tilskuddsberet-(I Norge heter det at nye apotek ska~
opprettes hvor det finnes påkrevd av hensyn almenhetens tarv). Danmark har i dag ca.
apotek. Apotekene skal være innrettet og _,,.. .. ,."..,. i overensstemmelse med det som
fast-~ av Sundhedsstyrelsen. Det er i Dan-to typer apotek. 1. Apotek med salg til
2. Sykehusapotek med leveranse til sykehus. Begge typer er innrettet på
!llel'vsrtendig produksjon. Fllialapotek fin.aes Andre form.er for medikamentutsalg flm:les,, idet loven gir Indenrigsministeren ad-png til å pålegge apotekere å opprette
~Hitl:tdkøbsudsalg», d. v. s. utsalg av ikke
re-~tpliktige apotekvarer, når det finnes
~llirll"'i'!'Ull av hensyn til befolkningens adgang legemidler. Disse «Håndkøbsudsalg» kan i
tilfelle få rett til også å utlevere
~ reseptplrktige legemidler. Nærmere reg-for dette reg-foreligger ennå ikke. For å få et kmt:r'ykk av størrelsen på de danske apotek DeVnes at den gjennomsnittlige omset-i 1954 var kr. 455,000 pr. apotek.
å .kunne bli apoteker i Danmark
kre-ves det kgl. bevilling. For å få slik bevilling, stiUes det visse krav til søkeren. Det skal nevnes at han må være dansk statsborger, bosatt i landet, ha dansk farmasøytisk kan-didateksamen, og i alminnelighet ha gjort full tjeneste i 2 år som provisor ved dansk apotek eller sykehusapotek. Loven gir sta-tens og kommunens sykehus adgang til å. inn·
rette sykehusapotek, hvis sykehusene er store nok. Som det vil fremgå er det danske apotekvesen basert på samme system som i Norge, konsesjonssystemet med personlig priviligerte apotekere. Danmark har i lengre tid hatt pensjonsordning. Denne er nå obli~
gatorisk for alt farmasøytisk personell i apotekene.
Det farmasøytiske personale består såvel nå som etter at den nye undervisningsord-ning er gjennomført, av l) apotekere, 2) provisorer og 3) apotekmedhjelpere. Den sistnevnte gruppe vil etter hvert forsvinne, idet den farmasøytiske medhjelpereksamen avskaffes fra og med 1959.
Det tekniske personale som nå består av defektricer, vil i fremtiden bestå av 1) apo-teksassistenter og 2) defektricer
På hvert apotek skal det,. i følge loven, væ-re ansatt minst 1 provisor. Provisovæ-rene får sin utdannelse ved en 2-årig disippeltid, d. v. s.
praktisk læretid ved apotek med avsluttende eksamen ( disipp.elprøve), og deretter 3 års studium ved Den farmaceutiske Højskole.
Indenrigsministeren kan etter forhandling med undervisningsministeren bestemme hvor mange disipler som skal opptas. Apotekernes og farmasøytenes organisasjoner har adgang til å uttale seg.
Med utdannelse av apoteksassistenter til-siktes å få en gruppe kvalifisert teknisk per-sonale. Apoteksassistentene, som altså ikke vil få status som farmasøytisk personale, skal etter planene ha en praktisk læretid på apotek i 3-4 år, alt etter forutdannelsen.
Læretiden avsluttes med en eksamen i prak-tiske fag, assistenteksamen. Denne eksamen gir ikke adgang til højskolen. Det er allike-vel en forutsetning at en apoteksassistent, som har eller skaffer seg den nødvendige
for-utdannelse (matematisk-natur-videnskapelig eller tilsvarende studenteksamen) skal kun-ne avlegge en prøve som svarer til disippel-utdannelsens teoretiske fag og dermed opp-nå adgang til studium ved højskolen.
Den som har tatt disippelprøven, men ik-ke fortsetter ved højskolen, kan arbeide i apotek som apoteksassistent.
Det er ennå ikke fastsatt hvilke arbeids-oppgaver apotekaassistentene skal kunne skjøtte, lnen etter de retningslinjer som
hel-12 lnnstiiUng 1 fra. Komiteen til revisjon a.v a.poteklovgivningen m v.
semyndighetene har trukket opp i et sirku~
lær-utkast, ml det regnes som sikkert at apoteksassistentene ikke vil få ekspedisjons~
rett (rett til på egen hånd å tilberede og ekspedere legemidler).
Hensikten med å sørge for en utdannet teknisk stand ved de danske apotek er å av-laste det dyrere personale for en del av det mere tekniske arbeid, slik at behovet for den dyrere arbeidskraft blir redusert. I hvilken grad dette lar seg realisere, er det umulig å fastslå, da utdannelsen av apoteksassistenter ennå ikke er påbegynt.
Utsalgsprisene for medisiner blir i Dan-mark fastsatt av myndighetene. 4 apotekvi-sitatorer fører kontroll med det rent faglige ved apotekene. Det er dessuten ansatt 2 apo-tekvisitatorer som vesentlig er beskjeftiget med kontorarbeid.
Apotekerne skal innen hver 15. februar sende inn oppgave over apotekets omsetning og driftsutgifter i siste kalenderår, og de be-taler avgift til et statsfond, Apotekerfonden.
Ved denne avgift, som blir beregnet så vel på bruttoomsetningen som på nettoavkastningen, oppnås en rimelig begrensning av apotekernes inntekter. Formålet med apotekavgiften er dessuten å inndra den særlige verdi (privilegie-verdien), som er knyttet til driften av apotek, som følge av at det innen apotekvesenet ikke er fri næring og fri prisdannelse. Apotekerne har av den grunn, etter dansk oppfatning, adgang til fortjenester som ikke finnes i er-verv hvor det råder fri konkurranse, og hvor det er fri adgang til etablering.
Apoteka.vgift og tilskudd til apotek i Dan~
:mark blir forøvrig nærmere omtalt i kapitlet om apotekavgift, og det vises for så vidt til dette.
Danmark har en betydelig farmasøytisk industri, og det foregår en forholdsvis stor eksport av farmasøytiske spesialpreparater.
Omsetningen av farmasøytiske spesialprepa-rater kontrolleres av myndighetene på den måte at omsetning .av et spesialpreparat ikke kan finne sted med mindre det er registrert.
For at preparatene skal bli registrert, stilles det visse krav Ul dem. Ved kontrollen søker man også å oppnå at det ikke blir for mange identiske spesialpreparater på markedet.
Apotekvesenet i Sverige.
I Sverige er det som i Norge, ved rettsreg-ler trukket opp grense for hvilke varer som bare kan selges gjennom apotek, og hvilke varer som kan selges av kjøpmenn. Retten til detaljsalg av gifter og legemidler er i det vesentlige forbeholdt apotekene. Giftene er
delt i 2 klasser alt etter sin giftighetsgrad anvendelse, og gift av 2. klasse kan ogsl-..
ges av kjøpmenn. Apotekerne har rett til innføre og tilvirke gifter og apotekvarer.
Rett til fabrikkmessig tilvirkning av
&):'10'-tekvarer har også den som har oppfylt E!lll
viss anmeldelsesplikt og som har sørget at en kompetent person er ansvarlig for retaket. Med kompetent person menes • person som har avlagt farmasøytisk eller Bn·
nen akademisk eksamen med godkjent
i kjemi. Rett
til
å innføre apotekvarer OI' gifter har, foruten apotekere, også visse rikanter og grossister. For å kunne tilvirke gifter av 1. klasse kreves tillatelse av politiet på stedet. Ansvarlig for denne tilvirkniq skal være en person som i det vesentlige bar samme kvalifikasjoner som det kreves for kunne tilvirke apotekvarer. En fabrikant i alminnelighet ikke selge sine varer dil'ekte til forbrukeren.Det gis enkelte unntak fra apotekenes ene-rett til detaljsalg av legemidler. Visse og veterinærer har f. eks. rett til slikt
Sverige har ikke på samme måte som mark ordnet og kodifisert apotek-lovgi\11:1i&-gen. Forslag til en ny «Lakemedelsforordnll!ll"
ble fremlagt i 1955. Det er meningen at ne forordning skal erstatte flere
lover og bestemmelser om f. eks. alkohoi.W dige apotek-varer, farmasøytiske spesialpR-parater, euforise:rende stoffer og preparat~!'
m. v. Forslaget som ennå ikke har ført noe vedtak, imieholder også forskrifter Ol!l'l
salg m. v. av gifter og apotekvarer.
Det er Kongen som bestemmer om stendige apotek og sykehusapotek skal ~opp-
rettes og nedlegges. Liknende beslutninger om filialapotek foretas av Medisinalsty:relaea~
Sykehusapotekene er alltid filialer under ILl!~
dre apotek. Fra sykehusapotekene legemidler bare til sykehus og ikke til forbrukere.
Legemidler omsettes også fra
delsforråd» og gjennom kommisJonærer. J\v
«Hikemedelsforråd» finnes det 3 typer, A. B.
og C. Type A (også kalt «apoteksforråd,i<.) er innrettet i egne lokaler og bestyres aw personer med praktisk apotekutdannehie.
Type B er innrettet i en avgrenset del av et dertil egnet lokale, gjerne en forretning &. !.
Type C er en medisinkasse som hver m~_lned
skal innsendes til apoteket til kontroll komplettering. En slik medisinkasse kan in-neholde høyst 20 forskjellige apotekvalN'It' som alle er håndkjøpspreparater. Utsalg sv type B kan føre lager av 50 apotekvarer som er håndkjøpspreparater og 50 legemidler som skal utleveres etter rekvisisjon fra lege,
'ta!AD-Innstilling I fra Komiteen til revisjon av apoteklovgivnlngen m. v. 13 eller veterinær. For utsalg av type A er
ikke satt noen maksimumsgrense for det håndkjøpspreparater som kan føres
~er. Antall preparater som skal utleve~
ll"ee· etter rekvisisjon som nevnt ovenfor, · er
&-'"'""''~'~"•~t til 125. Utvalget av de legemidler
t10m skal føres på lager ved de forskjellige
·li!JW-..fi. kan tilpasses etter behovet på de en-steder.
Kommisjonærer mottar medisinpakker fra tn videre forsendelse til den enkelte llal!lflae. En bestyrer for et «låkemedelsforråd»
samtidig være kommisjonær, men det er a.ndre personer som kan påta seg kom-m.illljonæroppgaver for apotekene.
Por å kunne bli apoteker i Sverige må man kgl. bevilling, og for å få slik bevilling det visse krav i form av utdannelse praksis, nemlig avlagt Apotekereksamen, i alminnelighet 4 års praksis ved svensk Dette siste kan det dog dispenseres Fra 1921 har det ikke vært adgang til overdra privilegiene.
Apotekenes personale i Sverige består av (legitimerade apotekare), farma~
(receptarier) og teknisk personale.
!i.Wilauc•a~ .. av de to kategorier farmasøytisk D.e:røc:JWlle er fra 1954 helt adskilt. Den
teore-del av begge utdannelser foregår ved pan;nac,eutiska lnstitutet. Det tekniske
per-bar ingen bestemt utdannelse.
Provi-ær-
eller apotekerutdannelsen består av l praktisk utdannelse ved apotek, 3 årsved instituttet, og til slutt 1 års ved apotek. Grunnlaget for utdan-er realartium eller tllsvarende utdan·
Farmasøytutdanne1sen har også artium
~grunnlag. Den består av 2 års utdannelse apotek og 1 års avsluttende studium ved m.tttuttet. Farmasøyt kan ikke bli innehaver
av apotek,
men kan tilsettes somapotekbe-Jd.,f'f"'!l.,r for en begrenset tid.
1 de senere år har det vært uteksaminert ea, 30 provisorer og ca. 110 farmasøyter pr.
Sverige har, i motsetning tn Danmark, inn for å beholde to kategorier farma·
personale på apotekene. Farmasøy-um,es andel av personalet har stadig vært
sti-ØJ!Vle og utgjorde i 1956 71
%
av det tjeneste-sd~m~n.:le farmasøytiske personale. Med hen-til tilberedning og utlevering av lege-har farmasøytene samme rettigheter øøm provisorene.O.n vidtg!ende endring i sammensetningen
det
fannasøytiske personale har etter er-faringene i Sverige ikke ført til en nedsatt dmpedisjonssikkerhet.Siden 1921 har det i Sverige vaart
pensjons-ordning for apoteketaten, og apotekerne har trukket seg tilbake ved fylte 67 år.
Sverige har i dag ca. 520 apotek, herav 90 filialapotek og 15 sykehusapotek. Alle apo-tek ,bortsett fra Militærapoapo-teket i Stockholm, drives for privat regning. De svenske apote·
keres organisasjon, Apotekarsocieteten, har i en årrekke i samarbeid med Medicinalstyrel·
sen arbeidet for å rasjonalisere apotekdrif·
ten. For å oppnå dette er det opprettet 20
«distriktslaboratorier», d. v. s. apotek som er innstillet på spesiell produksjon på for-skjellige steder i landet. Meningen er at disse 20 apotek etterhånden skal overta den pro-duksjon som krever spesiell og kostbar appa-ratur, og at andre apotek skai kjøpe slike preparater fra et av de .20 distriktslaborato-rier. De øvrige apotek er dog ikke nektet ad-gang til å produsere preparater, og dette foregår også enda i forholdsvis stor utstrek·
ning, idet en rekke apotek fra før er forsynt med tilstrekkelig utstyr. Ved nyopprettelser eller moderniseringer passes det dog på at al-minnelige apotek ikke investerer penger i unødig apparatur og utstyr. Dette kan lett kontrolleres p, g. a, den grundige behandling apotekenes regnskaper gjennomgår av den nedenfor omtalte «avgiftsberedning».
Apotekerne i Sverige er pliktig til å betale særskilte avgifter til kollektive formåL Av-giften er i sin helhet lagt på netto-avkast-ningen. Forøvrig er avgiftsordningen nær-mere omtalt i kapitlet om apotekavgift.
Spørsmålet om apotekvesenets organisa-sjon og om muligheten for å gjøre legemid·
lene billigere har i Sverige vært utredet gjen-tatte ganger. Også spørsmålet om Statens overtakelse av apotekdriften har vært grun-dig utredet. I 1907 fant et riksdagsutvalg som behandlet spørsmålet at det ikke var mulig uten en grundig utredning å ta standpunkt hertiL
En komite nedsatt i 1912 fant at lett til-gang til god og billig medisin kunne oppnås ved statsmonopol, bare om man satte til side det hensyn at apotekvesenet skulle drives regningssvarende. Skulle yrket bære seg ville det derimot stille seg anderledes. Komi-teen avviste for sin del tanken om mono-pol for staten. Spørsmålet om statsmonomono-pol har senere vært flittig drøftet, men først i 1946 ble det nedsatt en offentlig kommisjon til utredning av bl. a. dette spørsmål. I 1951 avga komiteen forslag om at staten skulle overta driften av apotekene. Innstillingen var i det vesentlige enstemmig. Medicinal-atyrelsen tok imidlertid skarp avstand fra komiteens standpunkt og utarbeidet en lengre imøtegåelse av komiteens innstilling.
Komite-14 Jnns,tilling I fra. Komlteen tU revisjon av apot·eklovgivningen m. v.
innstillingen med kommentarer fra Medici-nalstyrelsen har resultert i at det er nedsatt et utvalg på 2 mann som bearbeider 1946 års Uikemedelsutredning. Noe resultat av utval-gets arbeid foreligger ennå ikke.
Sverige har også en etter fo,rholdæe tydeUg legemiddelindustri. Myndighetene et godt utbygget kontrollapparat m'ed rum~.
søytiske spesialpreparater
Offentlig drift av apotekene.
Komiteen skal i følge punkt l i mandatet
«avgi en utredning om apotekvesenet, om de tiltak og den omorganisering som det finner nødvendig for å finne fram til den omset-ningsform som er mest forsvarlig, herunder om apotekvesenet bør drives av det offent-lige,))
Komiteen fant at den ved bedømmelsen av disse spørsmål måtte behandle dem i sam-menheng. På grunnlag av de krav som nå stilles til moderne apotekdrift, både faglig og sosialt, ville den så kunne vurdere om de re-former den anså nødvendig kunne innpasses i det nåværende system for apotekdrift, eUer om det ville vise seg nødvendig å gå over til offentlig drift av apotekvesenet.
Spørsmålet om offentlig drift, eller mono·
pol på apotekerdriften (detaljomsetningen) har som nevnt foran, vært utredet flere gan-ger tidligan-gere: Av den komite som avga sin innstilling 1. mai 1898, av vedkommende Stor-tingskomite som behandlet regjeringens for-slag titl Lov om drift av apotek i 1908, og av den komite som avga sin innstiUing i okto-ber 1926. Komiteenes standpunkter er om-talt foran, jfr. s. 7 og 8. Man finner det overflødig her nærmere å omtale eller kom·
mentere de resultater nevnte komiteer kom
tn,
men vil foruten til de 2 komiteinnstillin-ger som er nevnt under punkt 1 og 2 på s. 5 foran, henvise til:Ot.prp. nr. 37-1904-05, Ot.prp. nr. 14-1908, Innst.. O. VIT-1909, Ot.prp. nr. 30-1930, Innst. O. nr. 64-1930.
En gang har det i Odelstinget vært prin-sippdebatt om spørsmålet offentlig eller pri-vat drift av apotekene. Dette var i 1909 i for-bindelse med behandlingen av forslag til Lov om drift av apotek. Ved votering ble det den-gang mot 12 stemmer vedtatt at loven skulle bygge på privat drift av apotekene etter kon-sesjonssystemet, jfr. O.forhandl. 15. juni 1909.
Ved preliminær votering i Apoteklovltom.i-teen var et flertall på 5 medlemmer J;nimli.pi·
elt for monopolisering av apotekvirksomhe-ten, og et mindretall på 4 medlemmer for privat drift på konsesjon. Ingen av komlteeu medlemmer foreslo fri næringsdannelse fOF drift av apotek.
K o m i t e e n s fl e r t a 11, formaimeø.
Kivle, Lange, Nordhus og Tjønneland bemer-ker:
Det må vel ansees som alminnelig 8.l!l!l!lr'>
kjent her i landet at omsetning av legemid-ler ikke bør drives etter vanlige forr·etninV messitge prinsipper som kjøpmat.nnshandilll Her spiUer tungtveiende samfunnshens]'ll inn, og disse gjør en offentlig regulering nødvendig.
Det har gjennom menneskealdre vært av de største samfunnsoppgaver på det le område å sikre mennesker som blir !"8Jllt'
met av sykdom effektiv leg·ehjelp og syke-husbehandling uten at økonomiske hensyn stå hindrende i veien. For an.skaffels·e av midler gjelder den samme grunntanke. ~~
er samfunnets ubetingede plikt, uten hens:;ti'B til private næringsmessige hensyn, å
for at publikum på hensiktsmessig måte flr adgang til legemidler, at disse holder
verdig kvalitet, og at de er så billige ~.
mulig.
Det er tidligere gjennom lovgivningen CC på annen måte truffet bestemmelser som adgang til fullstendig offentlig kontroll med legemiddelomsetningen. Det finnes ikke i·e•
ger reelle (salgbare og arvelige) apotekpri'ri·
legier, idet alle bevillinger nå er personligE>.
Ut fra ren prinsipieU vurdering vil det mltte erkjennes at omsetningen av legemidler er E>n oppgave som må være ubundet av private næringsøkonomiske vurderinger. Det er :sam~
funnets plikt å stille alle borgere så. vidt mu~
funnets plikt å stille alle borgere så. vidt mu~