Helhet

Helt til slutt under en av samtalene jeg gjennomførte med kadetter som var med i prosjektet Taktisk Trener spør jeg om det er noe jeg burde spurt om, noe jeg har oversett. Da kadetten svarte at simulator må brukes for å skape helhetsforståelse⁷² innså jeg at jeg i samtalen hadde vært vel fokusert på de enkelte detaljer. Jeg beskrev tidligere i kapitlet sammenhengen mellom tropper, kompanier og bataljoner som en slags LEGOklosser som ble satt sammen.

Det er selvsagt en forenkling. En tropp består av 3-4 lag, men disse er ikke alltid helt like. Et

72 Inf. 3, s.15.

av lagene kan være utrustet med andre våpen enn de andre, som langtrekkende kanoner for å beskyte bygninger eller pansrede kjøretøy. Tilsvarende er det i et kompani hvor en tropp kan ha spesielle kapasiteter. I tillegg finnes det både i tropp og kompani elementer som ivaretar kommando, eller ledelse, og administrasjon. En bataljon er ytterligere sammensatt med støttefunksjoner i form av våpen, ledelse og for å dekke administrative behov.

Behovet for helhetsforståelse trekker også en annen av kadettene jeg snakket med fram:

Når du har spilt esksjef en gang, så skjønner du hans rolle, og når du da går ned som troppssjef igjen, så vet du hva som er relevant informasjon å gi ham. Han har ikke det bildet du sitter med. Han sitter en helt annen plass, og har kanskje kun kartet og sambandet å forholde seg til. Han har et helt annet bilde og et annet informasjonsbehov. Måten du da formidler info på nett forstår du av å ha sittet i begge ender, både som esksjef og som troppssjef.⁷³

Ved å ha erfart kompleksiteten på nivået over deg, vil du forstå hvilken informasjon det er relevant for deg å sende videre. Holder du overordnet nivå oppdatert på alle hendelser i eget ansvarsområde, vil de miste oversikten på grunn av alle detaljene fra deg og de andre troppssjefene. Ved å ha forsøkt seg på nivået over viser kadetten at han har tilegnet seg mer kunnskap om sin egen rolle. På nivå over bataljon, som er brigade, er det egne avdelinger som støtter kampbataljonene med ressurser. For at bataljonen skal nå sine mål, må også disse ressursene nyttes riktig. Tidligere bataljonssjef i Panserbataljonen (PBn), Frode Ommundsen, beskriver:

Panserbataljonssystemet er ikke bare de eskadroner som tilhører bataljonen til vanlig, det er også batteri Olga, Pingkp A, CSSkp 2 og Sanstøttetropp. Avdelingens sjefer er

premissleverandører for at dette samvirket går i orden, det er lett å ødelegge gjennom å kun fokusere på seg selv⁷⁴.

Ressursene en bataljonssjef disponerer er altså ikke like byggeklosser. Noen er like og kan utføre samme type oppdrag, mens andre har spesielle egenskaper og roller. Ommundsen viste som bataljonssjef at han ikke bare var avhengig av alle de ulike kapasitetene han selv ledet.

For å løse oppdraget sitt må en sjef vite hvordan han best kan nytte de samlede ressurser han kan disponere. I sin beskrivelse trakk han fram artilleristøtte fra batteri Olga, som leverer artilleriild der PBn har behov for det, når de trenger det for å forsterke PBns operasjon.

Tilsvarende trekker han fram det pansrede ingeniørkompaniet, Pingkp A, som sørger for at PBn kommer fram der de skal, rydder eventuelle hindringer av veien, eller sørger for å hindre fienden i å rykke fram ved å sperre fremrykningsakser for dem. Bruk av militærmakt er også et forbruk av militær kapasitet, eller stridsevne. CSSkp 2 (Combat Service Support) støtter PBn med transporttjeneste, forsyninger og vedlikehold slik at bataljonens stridsevne er så nær

73 Inf 1, s.9.

74 Ommundsen, Frode i Tanker om militært lederskap i utvikling. Krigsskolen, Oslo. 2007, s.56.

100% som mulig. Disse elementene må kadettene forstå dersom de skal nå Studiehåndbokas mål om å tilføre dem en grunnleggende innsikt i og erfaring med operasjoner … herunder kunnskaper og ferdigheter i samvirke med Hærens våpen- og troppearter⁷⁵, og være i stand til å tilrettelegge støtte for operasjoner som en integrert del av den operative planlegging⁷⁶. Den operative planlegging materialiserer seg først i form av ordrer til underavdelinger som skal løse oppdrag. Å utarbeide ordrer fordrer oversikt over den helhet du opererer i. Slik oversikt etableres som erfaring, gjennom å reflektere over situasjon og hendelser. Ferdighet i

vurdering av situasjon vil følgelig avhenge ikke bare av antall situasjoner som er opplevd, men også av hvordan hendelsene har bidratt til økt erfaring gjennom refleksjon. Teoretisk kunnskap kan tilegnes gjennom å lese en bok eller høre et foredrag, men ferdigheter kan ikke tilegnes uten øving. I førsteårsessayet drodlet jeg over forskjellen mellom kjennskap og

kunnskap, der jeg konkluderte med at (k)jennskap kan ikke måles. Derimot krever det å kjenne til at du har en personlig erfaring med det du forholder deg til⁷⁷. For å ta hensiktsmessige beslutninger må vi skjønne sammenhengen hvor beslutningen skal tas og forstå helheten vi opererer i. For å utøve skjønn må du skjønne virksomheten. Skjønn henger sammen med det å skjønne – skjønner du?⁷⁸. Kadetten må altså skjønne virksomheten. Det fordrer at han kjenner den. Denne kjennskapen er mer enn å ha kunnskap om. Isolert sett blir denne ambisjonen i studiehåndboka for lav. Forståelse blir til gjennom å legge helhetlige planer hvor alle fagfelt ivaretas på en best mulig måte for å løse oppdraget. Deretter må disse evalueres, i

virkeligheten eller i en simulert virkelighet. Reflektere og forbedre. Aristoteles beskriver phronesis som en intellektuell dygd som utvikles gjennom erfaring⁷⁹. Erfaring er ikke å ha opplevd hendelser alene, men å ha reflektert over disse. Skjønn utvikles ved refleksjon over hendelsene. Med grunnlag i skjønn kan beslutninger tas og iverksettes. Gjennom skjønn blir beslutningsprosessen raskere ved at situasjoner hurtig oppfattes, registreres og gjenkjennes eller sammenliknes med tidligere erfarte hendelser. I utdanningssituasjoner hvor ulike hendelser simuleres eller øves kan erfaring tilegnes, og dermed vil beslutningssløyfen kunne gjennomføres raskere og sikrere ved at evnen til å handle ut fra skjønn bedres. Det

overordnede målet om at kadettene skal settes i stand til å ta hensiktsmessige beslutninger har dermed en høyere ambisjon enn delmålet å ha kunnskap om. Først når de forstår helheten i redskapet de er en del av, vil de være i stand til å utøve skjønn i sine vurderinger av detaljene.

75 Krigsskolen. Studiehåndbok, s.39-40

76 Ibid, s.40.

77 Nesse, Petter. 2007, s.23.

78 Faarlund, Nils. Naturfilosof, vegleder og grunnlegger av Norges Høgfjelsskole. Samtale på Krigsskolen 15.desember 2006.

79 Aristoteles. Den Nikomakiske etikk, s.140ff.