3.6.1 Innledning og sammendrag
Helsesektoren står overfor store utfordringer med demografiske endringer og en økende andel eldre i befolkningen. Dette medfører økt behov for helsehjelp og omsorgstjenester. Sykdomsbildet vil endre seg med økning i kroniske og sammensatte sykdommer. Ambisjonen om helhetlige pasientfor-løp krever videreutvikling av samhandlingen, både innenfor sektoren og med andre sektorer, og det er behov for å styrke kunnskapen om hvordan dette kan skje på en bedre måte.
Rammevilkår, forutsetninger og påvirkningsarenaer for god helseatferd ligger i stor grad utenfor helse- og omsorgstjenestene, som i utdanningssektoren og arbeidslivet. Tverrsektoriell samhandling er viktig for å lykkes med helsefremmende arbeid. Tiltaks- og implementeringsforskning på tvers av fag er også helt nødvendig. De kommunale helse- og omsorgstjenestene har ikke samme forutsetnin-ger som spesialisthelsetjenesten for å kvalitetssikre og utvikle tjenestene gjennom forskning og inno-vasjon. Kommunesektorens kunnskapsbehov må derfor vektlegges. Norske fortrinn med gode helse-data må utnyttes og videreutvikles, og det må i sterkere grad sikres brukermedvirkning i forskningen for å styrke kvalitet og relevans. Det må stilles krav til prosjektene om å dokumentere sin nytteverdi.
Det er tverrpolitisk enighet om at Norge må bidra i forskning og innovasjon for å møte globale helse-utfordringer og utjevne store helseulikheter.
Tabell 6.1: Inntekter fordelt på kapittel og post. 1 000 kroner.
Forslaget baserer seg på Rådets forslag til nytt revidert prioriteringsbilde for langtidsplanen. Dette bildet er presentert i Del I Oppfølgingen av langtidsplanen gjennom en omtale av hvert enkelt innsatsområde, og samlet i Del II Budsjettrammer. Økningen forslås rettet mot følgende områder i langtidsplanen:
2017 2018
Rev.bud Årets budsjett Nullvekst Økning Vekst
HOD Kap. 732.21 540 399 399 399
HOD Kap. 780.50 348 207 321 288 321 288 55 000 376 288
Total sum 348 747 321 687 321 687 55 000 376 687
Forslag 2019
Tabell 6.2: Fordeling av nullvekst og vekst inndelt etter Forskningsrådets forslag til reviderte innsatsområder i langtidsplanen.
3.6.2 Vekstforslag
Det foreslås en samlet vekst overfor HOD på 55 mill. kroner i 2019, fordelt på sektorområdene Forebygging og folkehelse (5 mill. kroner); Behandling, diagnostisering og rehabilitering (45 mill.
kroner) samt Helse- og omsorgstjenester (5 mill. kroner).
Tabell 6.3: Fordeling på sektorpolitiske områder. 1 000 kroner.
3.6.2.1 Forebygging og folkehelse
Området favner forskning som skal forebygge eller utsette befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester ved å tilrettelegge for god helse fra tidlige år og gjennom hele livsløpet. For 2019 foreslås det å styrke forskningsinnsatsen på helsetiltak som kan gi økt arbeidsinkludering.
Utfordringer
Den norske velferdsstaten er under press fordi inntektene fra oljeindustrien er lavere enn tidligere og på grunn av omlegging til et grønnere samfunn, demografiske endringer med mer. Kunnskap om helsefremming og sykdomsforebygging har stor betydning for den enkelte, for samfunnsøkonomien, for arbeidsressursene og for belastningen på hele kjeden av helse-, omsorgs- og velferdstjenester. 46 prosent av alle dødsfall før fylte 70 år i Norge kan forklares av atferdsfaktorer som usunt kosthold, overvekt, tobakk, lav fysisk aktivitet og alkohol- og narkotikabruk. Grunnlaget for god helse og et
Revidert Årets
Bioøkonomi, helsenæring og samferdselsinnovsjon 5 000 5 000
Muliggjørende teknologier
IKT og digital transformasjon 5 000 5 000
Fornyelse av offentlig sektor
Utdanning og kompetanse 10 051 9 604 9 604 5 000 14 604
Helse og velferd 313 487 299 374 299 374 40 000 339 374
Kulturelle og globale endringer
Ulikhet, fattigdom og utvikling 9 800 9 400 9 400 9 400
Internasjonalisering
Internasjonalisering 1 000 950 950 950
Forvaltningsoppgaver og andre satsinger
Forvaltningsoppgaver og andre satsinger 540 399 399 399
Ut av FoU-budsjettet
Ut av FoU-budsjettet 11 869
Totalsum 348 747 321 687 321 687 55 000 376 687
Forslag 2019
Revidert Årets budsjett budsjett
2017 2018 Nullvekst Økning Vekst
Behandling, diagnostisering og rehabilitering 95 175 91 200 91 200 45 000 136 200
Forebygging og folkehelse 84 785 80 490 80 490 5 000 85 490
Helse- og omsorgstjenester 125 643 120 050 120 050 5 000 125 050
Rettede internasjonaliseringstiltak 20 238 19 473 19 473 19 473
Tverrgående, annet 22 906 10 474 10 474 10 474
Totalsum 348 747 321 687 321 687 55 000 376 687
Forslag 2019
godt liv legges tidlig i livet, og forskning på årsaker til uhelse og psykisk og fysisk helsefremming for barn og unge er derfor viktig. Andre viktige grupper er eldre og minoriteter.
Arbeid er en viktig faktor for integrering og for å hindre fattigdom. Mange personer utenfor arbeids-livet mottar helserelaterte ytelser, og hvor de største diagnosegruppene er muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. En utfordring framover er å sikre god utnyttelse av arbeidskraften og hindre utstøting og marginalisering. Det gjelder særlig å sikre en bedre inkludering av utsatte grupper som unge, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.
Norge er blant de vestlige landene med minst sosiale forskjeller. Likevel har forskjellene økt de siste tiårene. Sosial ulikhet ses som ulikhet på en lang rekke områder: levealder, fysisk og psykisk helse, avhengighet, helsevaner, forbruk av helsetjenester, bruk av medisiner, deltakelse i arbeidslivet, bruk av velferdstjenester, utdanning, frafall i skolen, kriminalitet etc. Forskning tyder på at sosial ulikhet har negative effekter ikke bare på dem som står nederst på den sosiale rangstigen, men også for dem som står høyere i det sosiale hierarkiet. I en artikkel som nylig ble publisert i Nature fremgår det at 20 prosent av befolkningen står for 80 prosent av samfunnsbyrden i voksen alder (målt på en lang rekke indikatorer knyttet til helse, bruk av medisiner og helsetjenester, deltakelse i arbeidslivet, kriminalitet, etc.). Et av særtrekkene ved personene i dette segmentet er lav sosial status. Og
personene med høyest risiko kunne med stor grad av presisjon identifiseres allerede ved treårsalder.
Økt internasjonal reisevirksomhet og handel med matvarer og avlsdyr, endrede matvaner og høyt forbruk av antibiotika i mange land gir økt risiko for infeksjonssykdommer og utbrudd også i Norge.
Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Det er svake forskningstradisjoner i kommunesektoren, derfor ligger det store utfordringer i utvikling av god forskning i, om og for kommunene. Tiltaks- og implementeringsforskning på tvers av tradisjonel-le fagområder er helt nødvendig. Det er viktig at tiltaksforskningen er sektorovergripende.
Ambisjoner
Målt i leveår har Norges befolkning god helse, selv om forventet levealder ikke lenger er høyest. På 1950-tallet hadde Norge den høyest forventede levealder i verden, i dag har nesten 20 andre land passert oss. Meld. St. 19 (2014-2015) Mestring og muligheter vektlegger å utvikle et effektivt og godt folkehelsearbeid, tuftet på kunnskap om helsetilstanden og -utfordringene i befolkningen, om hva som påvirker helsen og hvilke tiltak som har effekt.
Flere studier har vist at mangel på arbeid ofte har negative helsekonsekvenser og at arbeid i stor grad er helsefremmende. I Meld. St. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 blir høy yrkesdeltakelse løftet frem som en viktig faktor for opprettholdelse av velferden ved at flere står lenger i jobb og deltar i arbeidslivet.
Nasjonal strategi for antibiotikaresistens peker på behov for en helhetlig forståelse av feltet gjennom et "OneHealth"-perspektiv. Et hovedmål for HelseOmsorg21-strategien er å bidra til god folkehelse. I global sammenheng skal Norge følge opp FNs nye bærekraftmål (gjelder til 2030) om å sikre helse og sunne liv, samt oppfølging av tusenårsmål som ikke ble nådd i 2015 med vekt på forskning om kvinners og barns helse og vaksinasjon.
Status
FoU-undersøkelsen i 2015 viste at de samlede utgiftene til fagområdet medisin og helse, utenom næringslivet, var vel 8,4 mrd. kroner. I overkant av 9 600 personer med forskerstilling eller faglig stilling deltok i denne forskningen. Sammen med næringslivets FoU på det tematiske området helse, estimert til 1,5 mrd. kroner, var den samlede innsatsen nær 9,7 mrd. kroner.
Forebygging (inklusiv vaksineforskning) utgjorde i 2016 10,5 prosent av Forskningsrådets bevilgninger til helseforskning. Norge må utnytte bedre det nasjonale fortrinn vi har med helsedata som en infrastruktur. Det gir muligheter for å styrke samhandling med sterke internasjonale miljøer. Tilgang til data må forenkles og bedres, og vi må sørge for optimal utnyttelse av tilgjengelige data. Norge har sterke miljøer innenfor epidemiologi. Det er behov for å styrke kompetansen på tiltaks- og
intervensjonsforskning og hvordan kunnskap kan implementeres på treffsikre måter.
Prioriteringer
Arbeidet med å styrke forskning og forskningsbasert innovasjon av høy kvalitet som kan bidra til bedre helse, økt livskvalitet og redusert sosial ulikhet i helse har en rekke delmål. Prioriterte grupper er barn, unge, eldre og minoriteter, og kommunesektoren er en viktig arena for forskningen.
Utvikling og styrking av tiltaksforskning har høyest prioritet. Det er nødvendig med vekst i budsjettet for å bygge opp sterke kompetansemiljøer innenfor helsefremming og primærforebygging og for å styrke forskning for å løse komplekse helse- og samfunnsutfordringer. Dette innebærer forskning på faktorer som øker eller reduserer risikoen for at sykdom oppstår, enten hos friske personer eller for å forebygge at personer som har en etablert lidelse, tilstand eller sykdom skal utvikle flere.
Styrking av forskning og innovasjon for forebygging, behandling og diagnostikk i et globalt perspektiv prioriteres. Dette gjelder særlig smittsomme sykdommer og forskning som retter seg spesifikt mot barns og mødres helse, med særlig relevans for lavinntekts- og lavere mellominntektsland.
Effekter
Ved å styrke Forskningsrådets finansiering av forskning på helse- og velferdstjenesteområdet, styrker man den strategiske innretningen på forskningsmidlene og sikrer kvalitet gjennom konkurranse.
Tjenesteforskningen knyttet til helse- og velferdsfeltet vil gi bedre samhandling i og mellom tjenest-ene, høyere kvalitet og mer likeverd tjenestetilbud. En styrking av tjenestene vil kunne bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv for utsatte grupper. Økt forskning om hvilke forutsetninger og aktiviteter som bidrar til å kvalifisere den enkelte til arbeidsmarkedet er avgjørende for å få og beholde flere i arbeid. Det er viktig for velferdssystemets legitimitet at de som har mulighet til å delta i arbeidslivet, gjør det. Konsekvensen av ikke å styrke forskningsinnsatsen vil være at tiltak for
inntektssikring for de som er midlertidig eller varig uten mulighet til arbeid blir mindre treffsikre;
samt at relevansen og effekten av tiltak for å motvirke at personer blir stående utenfor arbeidslivet, blir svakere.
Det forventes at forskning på høyt internasjonalt nivå skal frembringe nye og effektive nasjonale helsefremmende tiltak og intervensjoner rettet mot barn og unge og mot eldre, samt forsknings-baserte intervensjoner som kan redusere sosial ulikhet i helse og livskvalitet. Nye forskningsforsknings-baserte intervensjoner skal kunne implementeres i kommunenes forebyggingsarbeid. I tillegg forventes ny kunnskap om årsaker til helse og uhelse gjennom livskvalitetsforskning og sykdomsbyrdeanalyser.
Oppbygging av bærekraftige miljøer med spesiell kompetanse på disse feltene vil være gode invester-inger for bedre folkehelse, økt livskvalitet og redusert sosial ulikhet på lang sikt. Økt brukermedvirk-ning i planlegging og gjennomføring av forskbrukermedvirk-ningsarbeidet skal bidra til at resultater i større grad kan implementeres av brukerne. Uten disse investeringene vil kunnskapsproduksjon innenfor de enkelte sektorer og fag foregå fragmentert, og det vil være vanskelig å fremme helhetlige vurderinger av utfordringene. Det vil fortsatt være lite kunnskap om forebygging av helseproblemer. En uønsket følge av dette vil være dårlig sammenhengende pasientforløp og for tidlig sykdom og død.
Forskningssamarbeid og kompetansebygging i tråd med FNs bærekraftsmål, og de tidligere tusenårs-målene vil bidra til fortsatte helseforbedringer og utjevning av helseforskjellene for fattige i
lavinn-tekts- og lavere mellominntektsland. Videre vil nasjonal og internasjonal forskning på antimikrobiell resistens kunne bidra til å begrense skadevirkninger av den negative utviklingen på dette området.
Iverksetting
Forskningsrådet har en viktig rolle som nasjonal konkurransearena, og bidrar til økt kvalitet i forskningen, muliggjør koblinger av ulike aktører og kan stille krav til prosjektgjennomføringen.
Vektlegging av internasjonalisering og samhandling med andre internasjonale aktører er en styrke.
Gjennom programplaner og regelmessig samhandling med forskningsmiljøene har Forskningsrådet etablert en forutsigbarhet som er særlig viktig for oppbygging av ny kompetanse og kapasitet på viktige forskningsområder.
Det foreslås å styrke folkehelse- og forebyggingsforskningen gjennom programmet BEDREHELSE.
Programmet stimulerer miljøene til nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid, ved blant annet å arbeide for økt EU-deltakelse og stimulere til samarbeidsprosjekter mellom norske og amerikanske forskere. Innenfor antibiotikaresistens har programmet et samarbeid med indiske forskere.
BEDREHELSE vil vurdere hvordan det eventuelt kan etableres en nasjonal, tverrfaglig, longitudinell multisenterstudie for å kartlegge årsakene til og konsekvensene av sosial ulikhet i helse, utdanning og velferd.
Forskningsprogrammene Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) og Sykefravær, arbeid og helse (SYKEFRAVÆR) samt Evalueringen av pensjonsreformen (EVA-PEN) avsluttes i 2018. Forskningsrådet foreslår å videreføre forskningsinnsatsen innenfor de sentrale områdene som VAM, SYKEFRAVÆR og EVA-PEN dekker fra 2019.
GLOBVAC står sentralt i kobling av forskningsaktivitet og nettverk for å delta i forskningsmessig beredskap i smittevernsammenheng, GLOPID-R, og har stor betydning for utvikling av klinisk forskning i lav- og mellominntektsland gjennom deltakelse i EU-samarbeidet EDCTP.
Vekstforslaget
Nullvekst til området i Forskningsrådets virkemidler er 80,5 mill. kroner. Det foreslås en samlet vekst overfor HOD på 5 mill. kroner til forskning på personer med helseutfordringer og inkludering i arbeidslivet inn i den nye forskningsinnsatsen på velferd og arbeidsliv. De øvrige relevante programmer er BEDREHELSE og GLOBVAC.
3.6.2.2 Behandling, diagnostisering og rehabilitering
Området favner forskning som skal gi god og treffsikker diagnostisering, behandling og rehabilitering med sikte på å korte ned sykdomsforløp og redusere presset på helsetjenestene. For 2019 foreslås det å styrke forskningsinnsatsen klinisk behandlingsforskning.
Utfordringer
Mange og alvorlige sykdommer mangler fremdeles god diagnostikk og behandling og mange pasienter mottar omfattende behandling med begrenset eller negativ nytte. Det har vært en ned-gang i antall kliniske studier i Norge siste tiår, og denne trenden må snu. Norge anses ikke å være attraktiv for industrifinansierte kliniske studier. En konsekvens er at for få pasienter inngår i utprøv-ende behandling og i kliniske studier mer generelt. Behovet for kunnskap om behandling som pasienter mottar i primærhelsetjenesten er stort. Omfanget av systematisk dokumentasjon av behandlingseffekter er for lavt, og rapporteringen til kvalitetsregistre der dette finnes er ikke tilfredsstillende. Utviklingen av persontilpasset medisin utfordrer den tradisjonelle faseinndelingen av kliniske studier og gir behov for ny metodologi, herunder kobling av data fra kliniske studier med genetiske data og storskala dataanalyser. Vi må ta i bruk mulighetene som helseregistre, økt
digitali-sering og teknologisk utvikling gir, spesielt i internasjonal sammenheng. Brukermedvirkning er viktig i pasientnær behandlingsforskning og må forbedres.
Ambisjoner
Den kliniske forskningen skal bidra til god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering. En styrking av kapasiteten og kompetansen i den kliniske forskningen på alle nivåene i helsesektoren er viktig for å bedre klinisk praksis gjennom hele sykdomsforløpet. I Meld St 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet påpekes behovet for relevant og praksisnær forskning av god kvalitet, som tar utgangspunkt i de opplevde behovene og legger til rette for kunnskapsbaserte tjenester. Meld St 28 (2014-2015) Riktig bruk – bedre helse (Legemiddelmeldingen) vektlegger betyd-ningen av at pasienter gis mulighet til å delta i utprøvende behandling og at helse- og omsorgs-sektoren må ha som mål å gjennomføre flere kliniske studier på ulike behandlingsmetoder. En rekke sektorpolitiske mål for de ulike tjenestene som inngår fremgår bl.a. av Meld. St. 11 (2015-2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019). HO21-strategien og Regjeringens oppfølgingsplan trekker frem virkemidler for å styrke forskning som kan gi bedre klinisk behandling. HO21-strategien framhever at brukermedvirkning i forskning og innovasjon vil gi økt treffsikkerhet i utforming og utføring av helsetjenester. Det pekes på behov for et kunnskapsløft for kommunene, og for tiltak som styrker kvaliteten på den pasientrettede kliniske forskningen ved etablering av fremragende
forskningsmiljøer som en ny sentersatsing.
Status
Halvparten av forskningen i fagområdet medisin og helse foregår i helseforetakene, først og fremst ved universitetssykehusene (40 prosent), men også på de mindre sykehusene. Deretter følger UoH-sektoren med 33 prosent og instituttUoH-sektoren med 12 prosent. Fagevalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning fra 2011 viser at Norge har enkelte svært gode miljøer innenfor klinisk forskning, deriblant innenfor hjerte/kar, onkologi, inflammasjon og reumatologi og innenfor psykiatri i grenseflatene mot nevrologi. Kvaliteten i bredden av norsk klinisk forskning er likevel varierende og det later til å være vanskelig å prioritere tilstrekkelig tid til forskning i den kliniske hverdagen. Evalueringen som ble gjort i 2011 viser likevel en positiv utvikling for de forsknings-områdene som klarer å skape større miljøer, der det legges til rette for utnyttelse av gode infrastrukturer for forskning, og når mer tid settes av til forskning. Innenfor medisin og helse har klinisk medisin høyest siteringsindeks, hele 166. Klinisk medisin er også det klart største fagfeltet målt i publiseringsvolum og bidrar derfor til å heve den norske totale siteringsindeksen, jf.
Indikatorrapporten 2015.
Norge er i en unik posisjon for å utføre kliniske studier på uselekterte pasientpopulasjoner og har mulighet til å bidra internasjonalt med fremragende forskning, og med resultater som kan benyttes direkte i pasientbehandlingen. Det er på flere områder etablert store, integrerte forskningsgrupper med fremragende forskning og lang tradisjon for kliniske intervensjonsstudier og klinisk forskning.
Forskningsrådet har utredet en ny senterordning, Forskningssentre for klinisk behandling (FKB) som var foreslått i HO21-strategien. Ordningen skal stimulere etableringen og utviklingen av fremragende kliniske forskningsmiljøer. De overordnede kriterier for utvelgelse av sentre er vitenskapelig kvalitet, internasjonalisering og relevans og nytte i form av senterets bidrag til bedre pasientbehandling og potensiell merverdi ved senterdannelsen. I revidert statsbudsjett for 2017 ble det bevilget 15 mill.
kroner til denne senterordningen, avgrenset til temaområdet alvorlige sykdommer som rammer sentralnervesystemet, særlig ALS, MS og Alzheimer (demens).
Prioriteringer
Forskningsrådets nasjonale konkurransearena må utnyttes for å fremme kvalitet og internasjonalt samarbeid i kliniske studier. Det må sikres kunnskap om sykdommer som utgjør store samfunns-messige utfordringer som psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer, rusmiddelavhengighet, kreft, hjerte- og karsykdommer, sykdommer i hjernen og nervesystemet og på kunnskapssvake områder som langvarige smertetilstander og utmattelsessykdommer. Barn, eldre og pasienter med multimorbiditet er særlig viktige målgrupper for forskningen. Det er behov for å utvikle effektivt samarbeid og hensiktsmessig arbeidsdeling med andre forskningsfinansiører, deriblant de regionale helseforetakene, om klinisk forskning i spesialist- og primærhelsetjenesten, slik at de beste
medisinske forskningsprosjektene med tverregionalt og tverrsektorielt samarbeid får en forutsigbar finansieringsarena. Forskningsrådet vil gi høy prioritet til behovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Problemstillinger og pasientgrupper som ikke prioriteres av kommersielle interesser må ivaretas. Forskningsrådet utlyser ett senter.
Den nye senterordningen for klinisk behandlingsforskning, FKB, bør etter planen omfatte 3-4 sentre med en årlig bevilgning på 15-20 mill. kroner i maksimalt 8 år. I vekstforslaget er det lagt inn en økning på 35 mill. kroner til en åpen utlysning av FKB. Et nordisk samarbeid innenfor persontilpasset medisin bør i tillegg prioriteres.
Effekter
Forskning om god og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering vil gi nyttig kunnskap for pasientbehandling, både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Mer forskning vil ha positiv effekt på praksis og bidra til bedre dokumentasjon i feltet. Økt forskningskompetanse hos klinikere vil gjøre norske forskere mer attraktive som partnere og bidragsytere i internasjonale studier.
Klinisk forskning bidrar til kompetansebygging i helsetjenesten. Helsepersonell som deltar i kliniske studier får førstehånds kompetanse og erfaring med nye produkter og metoder. Sykehus som driver og deltar i kliniske studier kan vise til økt behandlingskvalitet, lavere dødelighet, og til helsepersonell med oppdatert kunnskap, ny erfaring og sterkere internasjonalt nettverk. Dette har betydning for kvaliteten på de helsetjenester som leveres. Samtidig har forskning vist at pasienter som deltar i kliniske studier ofte har både økt overlevelse og livskvalitet. Samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer bidrar til at norske pasienter får tidlig tilgang på ny behandling, spesielt innenfor persontilpasset medisin.
Evalueringer av senterordninger har vist at konsentrert satsing på kvalitetsmiljøer gir positive ringvirkninger for forskningssystemet. SFF'ene spiller en sentral rolle for gjennomslag i ERC. Konse-kvensen av ikke å satse vil være at særlig kommunesektoren vil stå dårligere rustet til å utvikle og heve kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. De kliniske forskningsmiljøene vil ha svakere forutsetninger for å vinne fram i helseprogrammet i Horisont 2020.
Iverksetting
Gjennom programplaner og regelmessig samhandling med forskningsmiljøene har Forskningsrådet etablert en forutsigbarhet som er viktig for oppbygging av ny kompetanse og kapasitet på viktige forskningsområder. Det foreslås å øke innsatsen i det nye programmet BEHANDLING for å styrke den kliniske forskningen på flere viktige områder innenfor rammene av en nasjonal konkurransearena for å øke kvalitet i forskningen. Den nye ordningen Forskningssentre for klinisk behandling (FKB) vil få betydning for den nasjonale utviklingen av klinisk forskning gjennom etablering av robuste
forskningsmiljøer som aktivt forholder seg til internasjonale forskersamfunn på feltet. Sentrene vil
kunne tilføre nødvendig kraft og styrke den kliniske forskningstradisjonen, langt ut over senterets grenser.
Vekstforslaget
Nullvekst til området i Forskningsrådets virkemidler er 91,2 mill. kroner. Det foreslås en samlet vekst overfor HOD på 45 mill. kroner til formålet i 2019. Relevante programmer er BEHANDLING og ny satsing på Forskningssentre for klinisk behandling (FKB). Det foreslås at 5 mill. kroner av vekst-forslaget settes av til en nordisk fellesutlysning innenfor persontilpasset medisin.
Nullvekst til området i Forskningsrådets virkemidler er 91,2 mill. kroner. Det foreslås en samlet vekst overfor HOD på 45 mill. kroner til formålet i 2019. Relevante programmer er BEHANDLING og ny satsing på Forskningssentre for klinisk behandling (FKB). Det foreslås at 5 mill. kroner av vekst-forslaget settes av til en nordisk fellesutlysning innenfor persontilpasset medisin.