5.4 Likviditetsbuffer
5.4.4 Høringsinstansenes syn
Finans Norge uttaler at dagens regulering stiller strenge krav til at OMF-kredittforetakene fører en forsvarlig likviditetsstyring, og herunder har eta-blert en likviditetsreserve i sikkerhetsmassen som fyllingssikkerhet. Finans Norge mener det er viktig med en hensiktsmessig tilnærming til inn-retningen av likviditetskrav for å unngå at paral-lelle krav skal dekke samme formål. Finans Norge viser til forslaget om ikke å legge ytterligere begrensinger på hvilke typer eiendeler som kan inngå i likviditetsreserven, og støtter Finanstilsy-nets forslag til samordning mellom det nye kravet og LCR. Som følge av at det nye kravet har en betydelig lengre tidshorisont, mener Finans Norge det er rimelig at det ikke skal legges ytterli-gere begrensninger på godkjente likvide eiende-ler utover det som følger av direktivet.
Finans Norge støtter Finanstilsynets forslag om å koordinere de to likviditetskravene slik at LCR dekker 30 dager og det nye likviditetsbuffer-kravet dekker de resterende 150 dagene. Finans Norge skriver at dette imidlertid ikke løser utfor-dringen knyttet til at beheftede eiendeler ikke reg-nes som godkjente likvide eiendeler i LCR, slik at OMF-kredittforetak har likviditetsreserver både som en del av og utenfor sikkerhetsmassen, selv om formålet er å dekke utbetalinger knyttet til ute-stående OMF. Finans Norge viser til et arbeid i regi av European Covered Bond Council, der det er skissert en løsning der foretak kan anse likvide eiendeler i sikkerhetsmassen som ubeheftet kun i forbindelse med oppfyllelsen av LCR-kravet. Dette
vil ifølge Finans Norge fjerne behovet for å flytte likvide eiendeler ut av sikkerhetsmassen, og følge logikken i OMF-direktivet. Finans Norge skriver at en endring vil bety at likviditetskrav som følge av utbetaling på en OMF gir et behov for likvidi-tetsbeholdning i sikkerhetsmassen, ikke utenfor.
Finans Norge skriver at formålet med forlen-gelse av løpetiden («soft bullet») kan knyttes til å unngå at utsteder misligholder sin gjeld eller for eksempel unngå brannsalg av eiendeler etter at foretaket har misligholdt sin gjeld. Hvordan for-målet innrettes bør ifølge Finans Norge også gjen-speiles i hvordan denne opsjonen hensyntas i lik-viditetsstyringen. Finans Norge foreslår å avvente tilnærmingen i andre europeiske land for å forhin-dre en løsning i Norge som skaper konkurran-seulempe for norskregulerte OMF-foretak.
Finans Norge påpeker at beslutningen videre hen-ger sammen med hvilke innslagsnivå som velges for forlengelse av løpetiden, jf. avsnitt 5.3.4. Finans Norge skriver at ved å basere seg på forventet for-fallstidspunkt, altså uten å ta hensyn til at sjonen har en opsjon om forlengelse, blir obliga-sjonen å regne som «hard bullet» når det gjelder likviditetsbufferkravet. Enkelte utstedere har inn-rettet seg på denne måten i dag, noe som Finans Norge mener anses som positivt fra rating- og investorsiden. Finans Norge skriver at ved isteden å basere seg på endelig forfall, vil det tas hensyn til opsjonen, slik at utsteder ikke trenger å holde like mye likviditet. Finans Norge peker imidlertid på at kravet om forsvarlig likviditetsstyring og LCR tilsier at utsteder har en sunn likviditetssty-ring frem mot endelig forfall. En forlengelse av løpetiden i en stressituasjon vil etter Finans Nor-ges syn være å anse som en rasjonell løsning gitt at foretaket skulle møte på store utfordringer, og bør ikke være en uventet handling fra investore-nes ståsted. Utformingen av objektive inn-slagsnivå vil ifølge Finans Norge også bidra til dette. Finans Norge understreker at forlengelse av løpetiden kun vil være aktuelt i et krisescena-rio.
Nordea Bank Abp (filial i Norge), DNB ASA, Sparebank 1 SR-Bank ASA og Sparebanken Vest («bankgruppen») mener i likhet med Finans Norge at forlengelse av løpetiden («soft bullet») bør kunne tas hensyn til i beregningen av likvidi-tetsbufferkravet. Bankgruppen finner det uhen-siktsmessig å skape nye og skjerpede likviditets-reservebehov for OMF-foretak med bakgrunn i en konservativ tilnærming i Norge. Forlengelse av løpetiden innebærer etter gruppens syn en reell risikoreduserende mekanisme som bør fun-gere hensiktsmessig med hensyn til
markeds-stress. Bankgruppen viser til at OMF historisk har vært forbundet med svært lav misligholdsri-siko, og skriver at det ikke bør skapes et nytt likvi-ditetsbehov for slike obligasjoner. Bankgruppen mener mulighet til å forlenge løpetiden vil redu-sere refinansieringsrisikoen tilsvarende, og bidra til å synliggjøre likviditetsrisikoprofilen til foreta-kene. Bankgruppen mener at det bør legges til grunn at forlengelse av løpetiden utgjør en reell brofinansiering som vil redusere strukturell likvi-ditetsrisiko. Finanstilsynets forslag kan ifølge bankgruppen medføre unødvendige brannsalg, økt systemrisiko og økt krysseierskap av OMF, og bidra til at utstedelse av OMF i Norge kan fremstå mindre attraktivt, slik at utstedere vil måtte vur-dere utstedelse i andre land. Bankgruppen anbe-faler at forlengelse av løpetiden i utgangspunktet kan tas hensyn til i beregningen av likviditetsbuf-ferkravet, men at det ev. kan gis en forskriftshjem-mel slik at eventuelle begrensninger kan fastset-tes på et senere tidspunkt når det er klart hvilken tilnærming som velges i andre land.
Norges Bank støtter Finanstilsynets forslag om at likviditetsbufferen skal dekke netto likviditets-utgang i de 150 dagene som etterfølger perioden som er dekket av LCR-kravet. Norges Bank viser videre til at Finanstilsynets forslag kan bidra til noe høyere likviditetsbuffere i foretakene, og skri-ver at dette vil gjøre foretakene mer robuste, men også føre til mer krysseie i banksektoren fordi det må antas at foretakene vil ønske å oppfylle det nye likviditetsbufferkravet ved å holde OMF utstedt av andre foretak. Dersom det oppstår likviditets-problemer knyttet til OMF, er det etter Norges Banks vurdering uheldig at eiendeler som skal bidra til å dempe likviditetsrisiko, også er OMF.
Norges Bank påpeker at dersom mulighet for for-lengelse av løpetiden legges til grunn for likvidi-tetsbufferkravet, reduseres behovet for økte lik-vide eiendeler i OMF-kredittforetakene. Også en slik løsning gjør etter Norges Banks syn utstede-ren mer robust ved at den gir fleksibilitet i en peri-ode med markedsuro der refinansiering er van-skelig, og reduserer faren for hastesalg. Utstede-ren vil få lengre tid til å kunne selge eiendeler fra sikkerhetsmassen eller skaffe seg likviditet på annen måte, slik at forpliktelsene overfor investo-rene kan innfris. Objektive og klare triggere som forventes å bli knyttet til mangel på likviditet, mar-kedssvikt eller markedsforstyrrelser, kan imidler-tid tenkes å gi et negativt signal til markedet når de slår inn, og det er ikke utenkelig at de slår inn hos flere OMF-foretak samtidig. Norges Bank mener det er nødvendig å vente til en kjenner kon-krete innslagsnivå for forlengelse av løpetiden før
en kan ta stilling til om dette bør legges til grunn i likviditetsbufferkravet.
5.4.5 Departementets vurdering
Som Finanstilsynet viser til, er det ikke i dagens regelverk angitt hvor stor OMF-kredittforetake-nes likviditetsreserve skal være eller hva den kan bestå av. Departementet er derfor enig med Finanstilsynet i at nye krav i tråd med OMF-direk-tivet artikkel 16 bør inntas i finansforetaksloven.
Dette skal sikre at OMF-kredittforetakene kan oppfylle sine betalingsforpliktelser minst 180 dager frem i tid, og slik gi redusert risiko for OMF-kredittforetakene og OMF-investorene.
Ifølge Finanstilsynet kan tilsynets forslag til nytt krav føre til noe økte likviditetsreserver i de fleste OMF-kredittforetakene. For å unngå sammen-blanding med det generelle minstekravet til likvi-ditetsreserve (LCR) som skal dekke 30 dagers lik-viditetsutgang, og for å følge terminologien i direktivet, foreslår departementet å bruke beteg-nelsen «likviditetsbuffer».
Etter departementets vurdering vil det være tilstrekkelig å angi i loven at sikkerhetsmassen til enhver tid skal inkludere en likviditetsbuffer som minst tilsvarer netto likviditetsutgang i OMF-pro-grammet 180 dager frem i tid. Har foretaket flere OMF-programmer, jf. avsnitt 3.3.5, må det være en likviditetsbuffer i hver av sikkerhetsmassene.
Etter OMF-direktivet artikkel 15 nr. 4 skal likvidi-tetsbufferen inngå i sikkerhetsmassen ved siden av primæreiendeler, sekundæreiendeler og deri-vater. Som nevnt i avsnitt 4.2.5.3, foreslår departe-mentet å videreføre fyllingssikkerhet som samle-betegnelse i det norske regelverket, der dette skal forstås som summen av likviditetsbufferen og sekundæreiendeler (andre eiendeler som kan inngå i sikkerhetsmassen). Nærmere regler om likviditetsbufferkravet, herunder om beregning av likviditetsutgang og hvilke eiendeler som kan inngå i likviditetsbufferen, bør kunne fastsettes i forskrift. Det vises til forslaget til finansforetakslo-ven § 11-12 tredje ledd.
LCR-kravet gjelder på foretaksnivå, og skal dekke netto likviditetsutgang i hele virksomheten i en gitt stressperiode på 30 dager frem i tid. Det nye likviditetsbufferkravet skal dekke netto likvi-ditetsutgang i det enkelte OMF-program 180 dager frem i tid. Etter Europakommisjonens utkast til endringer i LCR-reglene skal eiendeler i likviditetsbufferen også kunne telles med til dek-ning av LCR-kravet på foretaksnivå. Forutsetnin-gen er at eiendelene oppfyller alle andre krav i LCR-reglene enn kravet om at eiendelene skal
være uten heftelser. Dersom en del av foretakets LCR-krav knytter seg til annen virksomhet enn OMF-programmet, kan ikke denne delen dekkes av eiendeler i likviditetsbufferen, se illustrasjon i figur 5.1. Dersom EUs LCR-regler endres i tråd med Europakommisjonens utkast og endringene innlemmes i EØS-avtalen før de nye OMF-reglene settes i kraft, vil det ikke være behov for midlerti-dige nasjonale regler i henhold til OMF-direktivet artikkel 16 nr. 4. I motsatt fall tar departementet sikte på at tilsvarende regler kan fastsettes i for-skrift for å forhindre overlappende krav for norske foretak.
Som nevnt i avsnitt 5.3.5, kan mulighet for for-lengelse av løpetiden på OMF redusere kredittfo-retakets likviditetsrisiko. Departementet er enig med høringsinstansene i at slike forlengelsesmu-ligheter bør kunne tas hensyn til i beregningen av likviditetsbufferkravet, forutsatt at de objektive hendelsene som utløser forlengelse av løpetiden, er knyttet til foretakets likviditetsrisiko. Dette er som nevnt også lagt til grunn i punkt 23 i direktiv-fortalen, der likviditetsmangel og markedsstress nevnes som eksempler på forhold som kan gi grunnlag for løpetidsforlengelse. Etter departe-mentets syn bør alle forhold som påvirker den maksimale netto likviditetsutgangen i
OMF-Figur 5.1 Illustrasjon av at eiendeler i
likviditetsbufferen etter OMF-direktivet kan dekke foretakets LCR-krav. I eksemplet har en del av foretakets LCR-krav opphav i annen
likviditetsutgang (oransje) enn fra OMF-programmet (blå), og denne delen kan ikke dekkes av eiendeler i likviditetsbufferen
Kilde: Finansdepartementet
0 2 4 6 8 10 12
0 2 4 6 8 10 12
OMF-direktivet LCR Sum
OMF-programmet Annen likviditetsutgang
programmet 180 dager frem i tid, i utgangspunk-tet tas hensyn til i beregningen av likvidiutgangspunk-tetsbuf- likviditetsbuf-ferkravet. Utformingen av norske regler om utlø-sende hendelser bør som nevnt se hen til regel-verk og markedspraksis i andre land, med sikte på at en ev. felles eller likeartet tilnærming kan ligge til grunn også for norske regler. Dersom det ikke materialiserer seg noen felles eller likeartet
til-nærming, eller en slik tilnærming ikke gir godt nok samsvar mellom de utløsende hendelsene og reduksjon av foretakenes likviditetsrisiko, vil departementet vurdere behovet for andre norske regler. Det vises til forskriftshjemlene i forslaget til finansforetaksloven § 11-12 annet og tredje ledd.