Vi har allerede vært inne på at forskjellen mellom gutters og jenters kompetanseoppnåelse henger sammen med forskjeller i grunnskolekarakterer. Jentenes standpunktkarakterer fra grunnskolen er i gjennomsnitt snaut 0,4 karakterpoeng høyere enn guttenes (Frøseth m.fl. 2008:40). Når vi tar utgangspunkt i 13 standpunktkarakterer, vil dermed jentene i gjennomsnitt ha en karakter bedre enn guttene i fem fag. Dette vil ha stor betydning for sannsynligheten for å oppnå kompetanse. Når vi kontrollerer for denne karakterforskjellen mellom jenter og gutter, ser vi at jentene ikke har høyere grad av kompetanseoppnåelse enn guttene. Figur 2.9. viser at gutter på yrkesfag har høyere grad av kompetanseoppnåelse enn de tre andre gruppene, når grunnskolekarakterene ligger under 4. Over dette nivået er det ingen forskjell mellom gutter og jenter og mellom yrkesfag og studieforberedende.
Når karakternivået er under 4, er det ingen forskjell mellom jenter på yrkesfag, jenter på
studieforberedende og gutter på studieforberedende. Når gutter totalt sett kommer ut med dårligere gjennomføring og kompetanseoppnåelse enn jenter, og når det samme gjelder elever på yrkesfag sammenliknet med elever på studieforberedende utdanningsprogram, skyldes dette forskjeller i faglige prestasjoner fra grunnskolen. Og, som figur 2.10 viser, guttene på yrkesfag gjør det faktisk bedre enn forventet når vi tar hensyn til karakterene de har fra grunnskolen.
14%
Figur 2.10: Kompetanseoppnåelse etter fem år i fire grunnskolekull etter kjønn og hovedretning, kontrollert for grunnskolekarakterer.
Vi skal se litt nærmere på de enkelte utdanningsprogrammene og graden av kompetanseoppnåelse, kontrollert for grunnskolekarakterer. Tabell 2.3 viser hvor stor andel av elevene på de 12
utdanningsprogrammene som oppnådde kompetanse innen fem år etter gjennomsnittlige grunnskolekarakterer.
Tabell 2.3: Kompetanseoppnåelse etter fem år i fire grunnskolekull etter utdanningsprogram og grunnskolekarakterer.
Under
3,2 3,2 -
3,79 3,8 -
4,39 4,4 -
4,79 4,8 og
over Gj.snitt
bestått Gj. snitt
kar. Median
Studiespesialisering 27 % 57 % 82 % 93 % 97 % 85 % 4,47 4,54
Idrettsfag 25 % 57 % 85 % 94 % 98 % 85 % 4,35 4,38
Musikk/dans/drama 21 % 52 % 80 % 91 % 96 % 88 % 4,68 4,77
Medier og kommunikasjon 23 % 59 % 81 % 92 % 96 % 81 % 4,31 4,38 Bygg og anleggsteknikk 34 % 65 % 83 % 92 % 96 % 56 % 3,30 3,31
Design og håndverk 18 % 49 % 75 % 87 % 94 % 57 % 3,71 3,77
Elektrofag 37 % 66 % 82 % 90 % 94 % 69 % 3,71 3,69
Helse- og sosialfag 31 % 63 % 83 % 92 % 96 % 62 % 3,53 3,54
Naturbruk 25 % 53 % 79 % 88 % 94 % 56 % 3,55 3,62
Restaurant- og matfag 20 % 52 % 73 % 84 % 93 % 45 % 3,32 3,31
Service og samferdsel 26 % 57 % 77 % 91 % 92 % 56 % 3,54 3,54
Teknikk og industriell prod. 33 % 66 % 83 % 92 % 96 % 53 % 3,20 3,15
Alle 27 % 59 % 81 % 92 % 96 % 70 % 3,95 4,08
I figur 2.10 og tabell 2.3 har vi for enkelthets skyld betraktet kullene før og etter Kunnnskapsløftet under ett, fordi det mønsteret vi finner er det samme før og etter reformen. Vi må dermed ta forbehold for at studieretninger og utdanningsprogram før og etter reformen ikke er helt sammenliknbare. Vi har uthevet de funnene som er av særlig interesse i tabellen. Det vi ser er at kompetanseoppnåelsen er særlig høy på de tre guttedominerte utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag og
Teknikk og industriell produksjon, når vi kontrollerer for grunnskolekarakterene. Til gjengjeld er kompetanseoppnåelsen tilsvarende lav på Design og håndverk og Restaurant- og matfag. Også på Musikk/dans/drama er kompetanseoppnåelsen relativt lav blant de få elevene som har svake resultater fra grunnskolen. På Helse- og sosialfag er kompetanseoppnåelsen litt bedre enn grunnskolekarakterene skulle tilsi.
De tre utdanningsprogrammene med høyest grad av kompetanseoppnåelse, når det tas hensyn til det faglige grunnlaget fra grunnskolen, er sterkt guttedominerte. I tillegg er det er her vi finner de typiske lærefagene med langvarige tradisjoner for opplæring i bedrift. I Design og håndverk og Restaurant- og matfag er det ikke like sterke tradisjoner. Forklaringen på at Helse- og sosialfag kommer så bra ut kan være en kombinasjon av flere forhold. For det første at hjelpepleierutdanningen før Kunnskapsløftet var godt innarbeidet og med og god gjennomføring. For det andre at det er relativt god tilgang på læreplasser for de som dette er aktuelt for, og for det tredje at en betydelig andel av elevene går over til påbygging for studiekompetanse.
Det tabell 2.3 forteller oss er at kjønn i seg selv ikke har noen særlig betydning for
kompetanseoppnåelse. Det er ikke slik at jenter gjør det bedre enn gutter fordi de er jenter. Det er heller ikke slik at gutter på yrkesfag gjør det bedre enn alle andre fordi de er gutter på yrkesfag. Det som ser ut til å bety noe er hvilke faglige resultater som oppnås i grunnskolen og hvilket
utdanningsprogram eleven velger. En elev med et solid faglig fundament vil ha større sannsynlighet for å gjennomføre og bestå enn en med store kunnskapshull, uansett hvilket tilbud eleven velger.
Samtidig ser det ut til at elever som presterer under middels faglig har størst sannsynlighet for å lykkes dersom de velger et yrkesfag med tradisjoner for opplæring i bedrift.
Vi skal avslutte dette kapitlet med en logistisk regresjonsanalyse der vi i tillegg til karakterer, utdanningsprogram og kjønn også trekker inn andre forhold som kan ha betydning for
kompetanseoppnåelsen, nemlig foreldrenes utdanningsnivå, innvandrerbakgrunn og geografi. Vi vil også se om vi kan finne en sammenheng mellom kompetanseoppnåelse og innføringen av
Kunnskapsløftet. Resultatene av analysen er presentert i en vedleggstabell bakerst i rapporten. Vi har gjennomført analysen i tre trinn.
I trinn1 tok vi med grunnskolekarakterer, kjønn, innvandrerbakgrunn, foreldres utdanning og før/etter Kunnskapsløftet. Grunnskolekarakterene er klart viktigst for sannsynligheten for å oppnå studie- eller yrkeskompetanse innen fem år etter grunnskolen. Selv når vi har karakterene med i modellen, kan vi påvise sterke sammenhenger mellom foreldrenes utdanningsnivå og kompetanseoppnåelse. Det som har størst positiv betydning er at far har høyere utdanning. Elever som er født i Norge og med
utenlandskfødte foreldre har litt større sannsynlighet for å oppnå kompetanse enn de som har norske foreldre, alt ellers likt. Gutter har større sannsynlighet enn jenter for å oppnå kompetanse. Vi finner derimot ingen sammenheng med innføringen av Kunnskapsløftet, som her er definert som de to første kullene etter reformen sammenliknet med de to siste før.
Når vi i trinn 2 tar inn utdanningsprogram i modellen, forsvinner praktisk talt hele sammenhengen mellom kjønn og kompetanseoppnåelse. Forskjellen er marginal, men fortsatt signifikant og i jentenes disfavør. Sammenhengen med karakterene, foreldrenes utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn styrkes noe. Vi finner dessuten positive sammenhenger med kompetanseoppnåelse for fem av de tolv utdanningsprogrammene. Sterkest er denne positive sammenhengen for Teknikk og industriell produksjon, deretter følger i synkende rekkefølge Bygg- og anleggsteknikk, Helse- og sosialfag, Elektrofag og Idrettsfag. Det er her Studiespesialisering som er referansekategori. Det er negative verdier for tre av utgangsprogrammene, mest negativt for Design og håndverk, fulgt av Restaurant- og matfag og Musikk/dans/drama. Kompetanseoppnåelsen i Naturbruk, Service og samferdsel og Medier og kommunikasjon avviker ikke vesentlig fra Studiespesialisering, alt annet likt. Funnene fra tabell 2.10 bekreftes dermed av regresjonsanalysen og opprettholdes også når det kontrolleres for andre forhold som har betydning for kompetanseoppnåelsen. Forskjellene vi finner mellom
utdanningsprogrammene bekrefter i svært stor grad det som ble funnet i Østlandsprosjektet (Markussen m.fl. 2008:192).
I trinn 3 tar vi inn fylke inn i modellen og med Oslo som referansefylke. Tre fylker har positive avvik som det er grunn til å nevne, sammenliknet med Oslo. Det gjelder Vest-Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane. I tillegg kommer Akershus og Sør-Trøndelag med små positive avvik, som også er statistisk signifikante. De negative avvikene er betydelig sterkere enn de positive. Aller mest avviker Finnmark, fulgt av Troms, Nordland og Hordaland. Vi finner også mindre, men statistisk signifikante negative avvik for Østfold og Buskerud. Å trekke inn fylke i modellen har marginal betydning for
sammenhengene mellom kompetanseoppnåelse og de andre faktorene vi har med i modellen.
Unntaket er innvandrerbakgrunn, der vi ikke lenger finner noen sammenheng av betydning. Det som er særlig verdt å merke seg er at den sterke sammenhengen mellom grunnskolekarakterer og kompetanseoppnåelse faktisk styrkes noe når vi kontrollerer for andre forhold.
En konklusjon på denne gjennomgangen kan være at hvis man ønsker å gjøre noe med
gjennomføring og kompetanseoppnåelse innenfor de tradisjonelle lærefagene, er det mest effektive å styrke elevenes faglige kunnskaper før de begynner i videregående opplæring. Vil man oppnå resultater i de yrkesfagene som ikke har lange fagopplæringstradisjoner, må man i tillegg til å styrke elevenes forkunnskaper også gjøre noe med opplæringens struktur og innhold.