Grønne fasader

Grønne fasader refererer i hovedsak til klatreplanter på bygningsfasader. De er enten

selvklatrende eller trenger hjelp til å klatre. Plantene er oftest plantet i substrat på bakkenivå, men kan også plantes slik at plantene henger nedover veggen (Dunnett & Kingsbury 2008;

37 Francis & Lorimer 2011). Det kan brukes mange ulike planteslag som for eksempel

klatreplanter, ettårige arter, busker og frukttrær. Klatreplanter som er mye brukt er blant annet Wisteria sinensis (blåregn), Parthenocissus tricuspidata (rådhusvillvin), Parthenocissus quinquefolia (klatrevillvin), Hedera helix (eføy), Humulus lupulus (humle) og Fallopia

baldschuanica (klatreslirekne). Ettårige planter kan være for eksempel Cobaea scandens (klokkeranke) og Pueraria lobata (Dunnett & Kingsbury 2008).

2.1.1 Klatreplanter:

Klatreplanter kan enten være selvklatrende (Figur 13), eller så trenger de noe å klatre på.

Det er også flere forskjellige støtteordninger som kan brukes og som holder plantene vekk fra selve fasaden (Dunnett & Kingsbury 2008). I følge Dunnett og Kingsbury (2008) kan det være:

1. espalier eller et rammeverk av vertikale og horisontale elementer.

2. horisontal støtte 3. vertikal støtte.

Figur 13: Vegetasjon på murvegg i Oslo. Foto: Sigrid Murud / Bygg og Bevar (Langeland 2014).

2.1.1.1 Klassifisering av klatreplanter

I følge Dunnett og Kingsbury (2008) kan klatreplanter klassifiseres etter: klatreplanter som trenger støtte, ekte klatreplanter, slyngplanter og klatreplanter med spesialiserte blader.

Klatreplanter som trenger støtte

Defineres ikke som ekte klatreplanter siden de mangler de sofistikerte festemåtene som ekte klatreplanter har. Mange bruker torner for å henge seg fast på stengler eller stammer til andre planter, men de er ofte ikke gode klatrere på kunstig støtteanordninger og kan ende

38 opp som ugjennomtrengelig kratt på bakkenivå. Arter uten torner må ha noe å støtte seg til for å kunne nå toppen av for eksempel busker eller trær, der de tilslutt brer seg utover.

Eksempel på arter: Rosa spp.

Ekte klatreplanter som ikke trenger støtte:

 Selvheftende klatreplanter

Dette er de enkleste i bruk, de trenger ikke støtte, bygger ikke mye i dybden og er derfor attraktive plantearter å bruke. Vintergrønne arter av Hedera holder seg helt nært veggen til de blir gamle og får mer treaktig og tykkere vekst. De har evne til å dekke store arealer og er derfor gode alternativer for vegger uten vinduer. Andre selvklatrende klatreplanter som Euonymus fortunei kan ha en mer buskete form. Hydrangea petiolaris og relaterte planter som Scizophragma hydrangeioides er gode alternativer for skyggefulle vegger.

 Klatreplanter med luftrøtter

De fleste arter av Hedera og enkelte andre arter, spesielt klatrende medlemmer av Hydrangeaceae har luftrøtter. Små røtter kommer fra greinene og trenger seg inn i

mellomrommene på rue overflater, bark eller steiner. Disse luftrøttene krever en viss grad av ruhet på overflaten for at de mikroskopiske rothårene skal kunne gripe tak i

underlaget. Røttene kan trenge inn og ødelegge veggkonstruksjonen. Skinnende eller malte overflater som er veldig reflekterende er generelt ikke bra for selvklatrende klatreplanter.

 Klatreplanter med sugekopper

Noen arter som Parthenocíssus tricuspidata (rådhusvillvin) og Parthenocissus

quinquefolia (Klatrevillvin) bruker en limliknende substans for at spesialiserte sugekopper skal kunne feste seg til veggen. De er mindre skadelig for veggkonstruksjonen enn arter med luftrøtter. De fleste selvklatrende klatreplaner vokser oppover mot lyset og kan få problemer med å feste seg hvis veksten blir tvunget vekk fra lyset. Disse artene bør derfor plantes i den mørkeste enden av plantestedet for å kunne strekke seg mot lyset.

Slyngplanter

Slyngplanter slynger seg rundt andre planter når de klatrer. De varierer mye i størrelse. Noen arter av Wisteria kan potensielt nå 30 m, men siden de har en veldig sterk naturlig tendens til å gå vertikalt i en retning kan det være vanskelig å få dem til å gå horisontalt. Store

slyngplanter kan bli treaktig med alderen og få en betydelig vekt (Tabell 11).

Støtteanordninger må derfor være sterke nok å holde plantene.

Klatreplanter med spesialiserte blader som hekter seg fast med slyngtråder Slyngtrådklatrere som arter av Vitis fester seg med slyngtråder fra unge stengler.

Slyngtrådene kan vare i flere år før de til slutt dør. I naturen sørger slyngtrådene for å dytte

39 planten utover og oppover og lar de gamle og tyngre stammene bli støttet av trærne de vokser på. Vekten må tas hensyn til når disse plantene skal brukes på fasader.

Bladslyngende klatrere som for eksempel Clematis bruker bladstilkene til å holde seg fast med. På løvfellende arter fortsetter de døde bladstiklene å holde fast gjennom vinteren (Dunnett & Kingsbury 2008).

Plantearter som kan brukes til å henge nedover fasader

Hengende planter kan brukes til å dekke veggområder på steder der det er vanskelig å plante på bakkenivå, eller hvor det er for mørkt for plantevekst. Klatreplanter kan plantes i plantekasser høyt på veggen eller i jord på toppen av veggen. Arter fra Hedera, Clematis og Parthenocissus er ofte mye brukt og er veldig effektive. Storbladete arter av Actinidia eller Vitis kan også brukes for å skape mer dramatiske uttrykk. Andre arter som Jasminium officinale og krypende busker som Cotoneaster dammeri er også arter som kan brukes som hengeplanter (Dunnett & Kingsbury 2008).

2.11.2 Utfordringer ved bruk av klatreplanter

Klatreplanter på fasadevegger kan føre til vannskader på veggkonstruksjonen. Fuktighet imellom vegetasjonen og fasadeveggen kan føre til råte i treverket, eller at mørtel og tegl blir svekket. Arter med slyngtråder som presser seg inn fasadeveggen kan gi sprekker hvor vannet kan trenge inn. Hvis takrenner tettes finner vannet nye veier og kan skade fasadeveggene. Noen slyngplanter kan også løfte takstein og rive beslag løs fra veggen (Tabell 11). Klatreplanter kan bli store og tunge når de blir gamle og kan rive murpussen av veggen og falle ned, spesielt hvis veggen har blitt vannskadet fra før (Langeland 2014).

Tabell 11: Arter av klatreplanter som kan gi utfordringer for ved bruk på veggfasader. Basert på Langeland (2014)

Utfordringer Arter

Kan bli svært tunge med alderen Hedera helix (bergeføy), Hydrangea anomale ssp.

Petiolaris (klatrehortensia), Parthenocissus quinquefolia (klatrevillvin), Parthenociccus tricispidata (rådhusvillvin) Kan feste seg til mur og treverk Hedera helix, Hydrangea anomale ssp. Petiolaris,

Parthenocissus quinquefolia, Parthenociccus tricispidata

Kan vokse inn i sprekker Parthenocissus inserta (vanlig villvin).

Kan løfte takstein og presse ut beslag

Actinidia spp.(rødkattebusk), Aristolochia macrophylla (pipeholurt), Celastrus scandens (vanlig frøbusk). Rosa spp. (roser), Vitis spp. (drue), Wisteria spp. (blåregn),

I sine plantelister har Veg Teck et stort utvalg av arter og sorter de benytter på som klatreplanter. Slektene er: Actinidia, Aristolochia, Celastrus, Clematis, Fallopia, Hedera, Humulus, Hydrangea, Lonicera, Parthenocissus, Rosa, Wisteria.

40