Godeteori og kvalitetstypologi

Avhandlingens tredje teoretiske fundament tar utgangspunkt i økonomisk godeteori og godetypologi. Dette springer ut av et behov for å tematisere hva sivilsamfunnet særlig kan bidra med som deltakere i planprosesser.

Innenfor økonomifaget og dets diskurser om hvem som skal finansiere ulike offentlige tilbud, og om effektivitet og ressursallokering, er begrepet 'goder' godt innarbeidet. Fagdiskursen om finansiering av goder for fellesskapet og problemer med gratispassasjerer, har etablert et begrepsapparat med skillelinjer ut fra tilgjengelighet og knapphet for godene. Gjennom

Healey

Ståsted gitt av posisjon

Ståsted endres i menings-bryting DELIBERASJON

Nye (bedre) løsninger Mouffe

Habermas

Politisk avstemming Kompromisser Arnsteins citizen power

AKSJONERING

Schumpeter

Påtvunget konsensus Dryzek

Direkte innbyggermakt/ stor innflytelse

Indirekte demokratisk makt/ lite innflytelse STRATEGISK SPILL

Pateman

typologien adresseres blant annet problematikk knyttet til overforbruk / utarming av fellesgoder og grunnlaget for offentlig forvaltning og finansiering av ulike goder.

Private goder er ikke allment tilgjengelige, mens klubbgoder kun er tilgjengelige for et begrenset publikum. De blir derfor ikke overforbrukt. Kollektive goder, på engelsk 'public goods', ble første gang definert i 1954 av Paul Samuelson som "goods where one person’s consumption does not interfere with another person’s consumption" (Scott & Marshall, 2009:614-15). Lys, luft, utsikt kan være kollektive goder, der min pusting av luft ikke forringer din. Men goder som ikke kan forbeholdes spesifikke individer eller grupper av individer kan stå overfor to typer utfordringer:

de risikerer å overforbrukes, som i allmenningens tragedie, (Hardin, 1968), og de er vanskelig å ta betalt for slik at etablering og forvaltning av dem vanskelig kan overlates til private produsenter (Holcombe, 1997). Naturressurser er kollektive goder som trues av overforbruk, kalt ‘common pool resources’ (Ostrom, 1990). På norsk kan disse kalles 'trengselsgoder'.

Bytransformasjon og utbygging innebærer etablering av nye goder og potensielt avvikling av andre. For avhandlingen fremstår en typologi knyttet til goder berikende i diskusjoner om sivilsamfunnets deltakelse og innflytelse i planlegging. Hvilken type goder vil følge av en foreslått plan, hvilke goder trues eller forsvinner, og finnes det potensielle goder burde vært etablert, men som forslagstiller eller planmyndighet ikke har tenkt på? Godebegrepet oppleves imidlertid fremmed i en plandiskurs.

Innenfor byplanlegging og –arkitektur er det etablert ulike kvalitetsbegreper i fagdiskursen. Elin Børrud skriver om både bymessige kvaliteter og områdekvaliteter som viktige i planleggingen av en allerede bygget by (Børrud, 2012). Videre er boligkvalitet og bykvalitet relativt innarbeidede begreper. Boligkvalitet refererer naturlig nok til kvaliteter i den individuelle bolig som blant annet lys, plass og standard. Bykvalitet har ikke en like omforent betydning, men brukes løst til å referere til fenomen man forbinder med en levende og vellykket by, slik som tilbud av aktiviteter og restauranter, og sosiale strukturer som folkeliv.

Bokvalitet er et begrep som ikke er fullgodt innarbeidet, og det brukes tidvis nærmest synonymt med boligkvalitet²⁷. Det er likevel hovedsakelig brukt for å favne kvalitet utenfor selve boligen, slik Husbanken bruker det om blant annet estetisk utforming, møte- og oppholdsarealer, trafikksikkerhet og universell utforming, gjennomlys i boligen og privat uteplass²⁸. Jon Guttu med flere foreslår at bokvalitet handler om seks egenskaper: helse og sikkerhet, sosiale forhold, service og tjenester, sentralitet, friområder og kulturhistoriske og visuelle forhold – identitet og tilhørighet (Guttu et al., 2004:9). Bokvalitet kan forstås som egenskaper ved området, og er derfor stedsavhengig (Barlindhaug et al., 2012:117).

Selv om disse kvalitetsbegrepene verken er enhetlig avgrensete eller etablerte, ser det ut til at

"kvalitet" er godt innarbeidet som hovedkategori i diskurser om planlegging og bygging av nye områder. I diskusjoner av hva vi ønsker og trenger i fysisk utforming, er det ulike typer kvaliteter

27 Begrepet brukes av selskapet Bokvalitet AS omtrent synonymt med boligkvalitet, men hvor de søker å utvide betydningen noe: "Vår oppgave er ikke bare å bygge en "bopel" med et hjem du blir stolt av og som samtidig oppleves funksjonelt i hverdagen, er det vi kaller BoKvalitet." http://bokvalitet.no/om-oss/ lastet ned 4/9-2017. Begrepet brukes også nærmest synonymt med boligkvalitet i et innlegg i arkitektnytt fra 2017: "Jeg synes det er en tankevekker at 120 år gamle leiligheter har bedre bokvalitet, med større fleksibilitet, enn leiligheter som bygges i dag". https://www.arkitektnytt.no/debatt/nye-forskrifter-og-bokvalitet lastet ned 4/9-2017

28 https://husbanken.no/byggeskikk/vertoy/den-gode-bebyggelsesplanen/hva-er-bokvalitet/ lastet ned 4/9-2017

vi er opptatt av. Imidlertid ser det ut til at vi mangler typologier av kvaliteter som kan gjøre både diskusjonen og diskursen mer nyansert, fokusert, transparent og kommuniserende. De nevnte begrepene over, er ikke tilstrekkelige, og avhandlingen foreslår et begrepsmessig supplement.

Typologier handler om formidling av meningsinnhold. Bruk av typologier gir nyanser og mulighet for å spesifisere tydeligere hva som er relevant eller ønskelig i ulike scenarier. For avhandlingens ønske om å finne frem til typologier og perspektiver som kan belyse sivilsamfunnets potensial i planleggingen, vil en typologi om kvaliteter være anvendelig. Det foreslås derfor en typologi om kvaliteter i fysisk planlegging som baserer seg på den økonomiske godetypologien. I den forenes en økonomidiskurs med en plandiskurs.

3.4.1 En typologi for kvaliteter som skapes, trues og forsvares i reguleringsprosesser Kvalitetstypologien som avhandlingen foreslår, dannes ut fra to dimensjoner:

tilgjengelighet/ekskluderbarhet og ressurskapasitet. Tilgjengelighet handler om hvorvidt det er mulig å ekskludere grupper eller individer fra kvaliteten. Ressurskapasitet handler om hvorvidt det er tilstrekkelig mengder av ressursen gitt de som har tilgang. Denne dimensjonen vil være dynamisk avhengig av hvor stort trykk det er på kvaliteten. Det gir en firefeltstabell med fire ulike kvaliteter (tabell.3.1.)

Tabell 3.1. Fire kvalitetskategorier ut fra tilgjengelighet og ressurstilfang Begrenset tilfang /

rivaliserende

Tilstrekkelig tilfang / ikke-rivaliserende Ekskludering mulig 1. Private kvaliteter 2. Klubbkvaliteter Ekskludering ikke mulig 3. Trengselskvaliteter 4. Kollektive kvaliteter

I det følgende skal det knyttes noen kommentarer til hva de ulike kvalitetstypene kan innebære i tilknytning til ny utbygging og bytransformasjon slik de fremkommer i reguleringsplaner og områdereguleringer i Norge i dag.

Private kvaliteter er egenskaper ved leilighetene, og eventuelt næringsarealene, som planlegges, dvs. de kvalitetene som hver unike eier betaler for og som vedkommende har eksklusiv bruksrett til og dermed kan stenge andre ute fra. Dette omfatter i hovedsak leiligheten (inklusiv kvaliteter som universell utforming, lysforhold og utsikt), private balkonger og parkeringsplass. I vanlig terminologi innen en plan- eller eiendomsdiskurs er dette boligkvaliteter. Boligkvaliteter kan langt på vei finansieres gjennom utsalgspris, men er avhengig av betalingsvilligheten i det lokale markedet. En leilighet med balkong vil koste kjøper mer enn en leilighet uten balkong, og hvorvidt boligen har balkong eller ikke er ikke av betydning for andre enn den aktuelle beboer.

Klubbkvaliteter er egenskaper ved utbyggingen som eiere (evt. leietakere) har glede av i fellesskap og som finansieres felles. Dette omfatter f.eks. felles takterrasser og avgrensede uteområder, avgrensede lekeplasser, fellesrom innendørs etc. I reguleringsplaner finnes en del arealkategorier som anvendes for å avgrense denne typen arealer juridisk, men planfaget mangler en typologisk fellesbetegnelse for slike kvaliteter. Klubbkvaliteter har i varierende grad verdi for andre enn klubben. Er de helt avstengt for utenforstående (som f.eks. i gjennomførte

‘gated communities’) gir de ingenting til det urbane eller det større felleskapet. Men

klubbkvaliteter kan være hager som forbipasserende har glede av å se på, gangveier som ikke er

avsperret for allmennheten eller lekeplasser som ikke er låst. Slike klubbkvaliteter vil også gi noe til allmennheten og har dermed også kollektive kvaliteter.

Kollektive kvaliteter er egenskaper som prinsipielt kommer alle til gode. De er allment

tilgjengelige, og i utgangspunktet er bruken av dem ikke til fortrengsel for andre. Når det anlegges sykkeltraséer i forbindelse med en utbygging, når det lages kvartalslekeplasser, når et område som har hatt lite urbant liv får tilsig av næringsarealer og butikker som tilfører aktivitet og liv, når det kommer til restauranter eller etableres et sjøbad eller togstasjonen rustes opp, da har en utbygging tilført kollektive kvaliteter. En del slike kvaliteter bekostes indirekte av kjøperne av arealer i det utbyggede området ved at de inngår i etableringskostnadene. Vedlikehold og drifting kan være en klubbkostnad eller overføres til det offentlige. I Norge i dag ser vi et visst spenn.

Trengselskvaliteter er underdimensjonerte kvaliteter som det er vanskelig å begrense bruken av – de er tilgjengelige for alle, men er begrensede. I en utbyggingssammenheng vil dette i første omgang handle om at den aktuelle utbyggingen legger press på allerede eksisterende kollektive kvaliteter. Eksempler kan være at det bygges mange leiligheter, men uten barnehage, slik at lokale tilbud blir overfylt. Eller det kan være grøntarealer eller blågrønn struktur som settes under press ved at mange flere brukere kommer til uten at det suppleres med nytt slikt areal eller bedre tilrettelegging. En tredje versjon er at kulturarv eller -minner trues av ny utbygging og et fjerde eksempel at lys- og utsiktsforhold forringes som følge av utbygging. Det vil ofte være i slike situasjoner at det mobiliseres til protester mot en utbygging.

Denne kvalitetstypologien er anvendelig i en analyse av planprosesser hvor man kan spørre hva slags kvaliteter et forslag har, hvem som peker på ulike typer kvaliteter og argumenterer for dem, hvilke eksisterende kvaliteter som trues av en ny utbygging og hvilken rolle sivilsamfunnet kan spille i planprosessen.