Begrepene generalisering, reliabilitet og validitet har innen samfunnsvitenskapen fått status som en "hellig, vitenskaplig treenighet" (Kvale 2002:158). Disse begrepene ble i
utgangspunktet brukt for å vurdere kvantitativ metode. En vanlig kritikk av kvalitativ metode og bruk av intervju er at resultatene ikke kan generaliseres statistisk. I dette tilfellet vil det si at jeg ikke kommer frem til en ”allmenngyldig konklusjon” om hvilke holdninger arbeiderne har til endringer i arbeidet, og hvilke forhold som kan være med på å forklare disse
holdningene. Det kvalitative undersøkelsesopplegget vektlegger en mer helhetlig beskrivelse av prosesser og særtrekk ved et bestemt miljø (Repstad 1993). Verdien av de funnene som presenteres i denne oppgaven, kan sies å ligge i en forståelse for hvilke faktorer som kan være med på å forklare arbeidernes holdninger overfor endringer i organisasjonen.
Det kan sies at generalisering ikke er en målsetting i seg selv i kvalitativ metode, men det er likevel et spørsmål som stadig kommer opp. Når det gjelder generalisering eller
overførbarhet (Thagaard 1998) i kvalitativ metode, kan det trekkes frem at forskeren argumenterer for at studien skal være relevant i en større sammenheng. Denne
argumentasjonen må da være knyttet til bestemte trekk ved utvalget (Thagaard 1998). I bunn og grunn kan jeg bare si noe om hvilke holdninger akkurat de arbeiderne jeg intervjuet hadde, og hvordan dette kan forklares ut fra de gitte strukturelle forutsetninger og hvilke interesser og orienteringer disse arbeiderne har til arbeidet. Jeg mener at jeg også har avdekket noen tendenser som kan gjenkjennes hos andre bygningsarbeidere, dette går på en forståelse av
hvem de er som arbeidere og hva deres oppgave på byggeplassen er. Jeg kan også hevde at de strukturelle forutsetningene legger føringer på hvordan endringer i organisasjonene blir
oppfattet, og at dette er relevant også i andre bransjer. Dette er eksempel på funn jeg mener er relevante i en større sammenheng.
I følge Thagaard (1998) kan overførbarhet knyttes til gjenkjennelse. Dette vil si at personer med erfaring fra de fenomenene som studeres, kan kjenne seg igjen i de tolkningene som formidles i teksten. En gjenkjennelse vil i så tilfelle bety at tolkningene i teksten gir en dypere mening til tidligere kunnskaper og forståelser (1998:186). Dette kan også sees i lys av at jeg under tolkning og analyse av intervjuene har brukt eksisterende teori som kan
underbygge mine funn. Dette setter forskningen inn i en kontekst der ulike teorier og analyser utfyller hverandre. Til sammen utgjør disse en stadig voksende forståelse og en kunnskap om et bestemt fenomen.
Reliabilitet eller pålitelighet vil i denne sammenhengen vise til hva analysen bygger på.
Spørsmål rundt undersøkelsens reliabilitet kan komme frem flere ganger i prosessen, og det sentrale er nøyaktighet under gjennomføringen. Et forhold som kan virke inn på dette er ledende spørsmål, eller dersom respondentene opplever en forventing om hva som bør svares.
Et eksempel som viser at det kan forekomme slike forventninger, kommer frem i dette utdraget fra ett av intervjuene:
I: Vil du si at din rolle som bas har forandret seg?
R: Nei, det har det ikke… burde sikkert sagt at det hadde forandret seg, men… Vet ikke, tror ikke det…
I: Har dere mer innflytelse med tanke på beslutninger? … blir dere mer hørt?
R: Der og burde jeg sagt ja…
I: Si det du mener du…
R: Ja, skal prøve på det… nei tror ikke det har blitt så mye annerledes… må visst skuffe deg der..
Dette viser at arbeiderne kan ha formeninger om hva jeg som intervjuer vil like å høre. I dette eksempelet representerer ikke dette noe problem, men det viser til at respondenten reflekterer over hvilke svar vedkommende gir. Det kan det også oppstå reliabilitetsproblem dersom respondentene oppgir feil informasjon, eller dersom informasjon bevisst eller ubevisst blir holdt borte fra forskeren (Hellevik 1999). Dette er forhold som er vanskelig å oppdage, men viktig å være klar over at det kan ha funnet sted. På samme måte kan spørsmålet om
reliabilitet kommer frem både under transkribering av intervjuene og under tolkningen. Men som Kvale (2002) trekker frem:
"Mens det er ønskelig med høy reliabilitet av intervjufunnene for å motvirke en vilkårlig subjektivitet, kan en for sterk fokusering på reliabilitet motvirke kreativ tenkning og variasjon"(2002:164).
Når det gjelder undersøkelsens validitet, eller gyldighet, kan man spørre seg om de opplysningene man samler inn er innefor den teoretiske størrelsen man ønsker å forske på (Hellevik 1999). Validitet handler med andre ord om å kunne trekke korrekte konklusjoner. I denne forbindelse er samfunnsvitenskaplig forskning preget av at det er mennesker som blir forsket på. Det vil si at man må ta med det forhold at respondentene, i en intervjusituasjon, for eksempel kan ha missforstått spørsmålene. Således kan det hende at respondentene svarte på noe annet en det jeg som forsker egentlig ville vite noe om. Under intervjuene var jeg bevisst på dette og prøvde etter beste evne å rette opp i missforståelser. Et annet forhold jeg var bevisst på var at jeg som forsker kanskje hadde et annet språk enn arbeiderne jeg snakket med. Dette kan også føre til missforståelser ved at intervjuer og respondent kanskje ikke snakker om samme ting (jfr. Hellevik 1999). Det kan hevdes at det å intervjue ansikt til ansikt, slik jeg gjorde, fører til at det er lettere å kunne rette opp i slike eventuelle missforståelser, enn for eksempel ved et telefonintervju.
I ettertid kan det også være relevant å spørre seg om jeg har valgt rett måte å undersøke arbeidernes holdninger til endringer på, og om de spørsmålene jeg har stilt kan belyse de forhold som kan være med på å forklare de respektive holdningene (jfr. Hellevik 1999). Jeg mener at en kvalitativ fremgangsmåte med intervju som metode, har vært svært fruktbart med tanke på det jeg ville undersøke. Arbeiderne fikk under intervjuene snakke relativt fritt rundt spørsmål som arbeidsorganisering, arbeidsdeling på byggeplassen og hva de syntes om organisasjonsendingene. Gjennom denne typen intervju kom det fram forhold som syntes viktige for å forklare de holdningene og de reaksjonene som oppsto rundt endringene.