I 2008 ga Helsedirektoratet ut en rapport, "Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge ", en kartlegging av aktivitetsnivå og fysisk form hos 9- og 15- åringer. Undersøkelsen viste at 91 % av de 9-årige guttene og 75% av de 9-årige jentene har et fysisk aktivitetsnivå som tilfredsstiller gjeldende norske anbefalinger fra helsemyndighetene. Blant IS-åringene tilfredsstilte 54 % av guttene og 50 % av jentene anbefalingene om 60 minutters fysisk aktivitet daglig. Ut fra denne rapporten kan man lese at en stor andel ungdommer ikke er tilstrekkelig nok fysisk aktive og at en stor andel ungdommer er inaktive. Dette gjelder også elevene som delta i min undersøkelse. De fleste gir uttrykk for at de ikke er fysisk aktive i fritiden. Samtidig sier de at de sjelden opplever fysisk mestring i kroppsøvingstime. Disse to faktorene kan ha en sammenheng. Elever som er fysisk aktive i fritiden og har drevet med idrett over lengre tid i sitt liv, vil ha bedre forutsetninger for å oppleve fysisk mestring i kroppsøvingsfaget, slik faget i dag gjennomføres. Det kommer fram i intervjuene, både med elever og lærere, at det gjennomføres spesifikke idretter som fotball, volleyball, dans og basket i timene. Mange lærere og skoler utarbeider kjennetegn for måloppnåelse for den enkelte aktivitet, slik som for eksempel en skole her har gjort for aktiviteten basketball:
Karakteren 5-6:
Mestrer alle teknikker og bruker disse i spill.
Har taktiske ferdigheter, beveger seg riktig og hurtig på banen.
Kan veilede og motivere andre.
Kan reglene (kan dømme).
Praktiserer fair play godt (Kun mål på VG3)
Karakteren 3-4:
Behersker teknikken godt i pasning med en annen.
Behersker noen teknikker i spill.
Vet hvordan man stiller opp laget.
Kan en del regler.
Praktiserer fair play til en viss grad(Kun mål på VG3)
Karakteren 2:
Behersker litt teknikk i øving alene.
Vet ikke hvordan spillere plasseres på banen.
Kan noe få regler.
Praktiserer noe fair play (Kun mål på VG3)
Elevene forteller i intervjuene om disse kjennetegnene og hvordan dette påvirker deres opplevelse av mestring. Kjennetegn kan på en så måte skape et prestasjonspress og
manglende tro på mestring for elever som ikke har spilt så mye basket før. Samtidig kan dette skape et sosialt klasseskille mellom "flinke" og "svake" elever. For å oppnå karakteren 3 eller 4 må elevene beherske teknikken godt og kunne en del om spilleregler i basketball. For en elev som ikke har spilt mye baskeball før, kan det å beherske teknikk godt være utfordrende.
Faktorer som påvirker hvordan elevens opplever mestring vil være lærerens valgte metode og rammer for gjennomføringen av basketball. Betydningsfulle rammefaktorer vil være lærerens erfaringer, kunnskap, kreativitet og lærerens organisering i forhold til differensiering og tilpassing for den enkelte elev. For å oppnå toppkarakter, 5 eller 6, må elevene beherske alle teknikker, ha taktiske ferdigheter, kunne alle regler og kunne dømme en basketballkamp.
Dette er høye krav som vil være uoppnåelig for mange elever, og som vil skape lave
forventninger om fysisk mestring. Det forutsetter også at lærerne kan reglene og teknikken.
Dette var noe Even la vekt på i planleggingen av sin undervisning. Han valgte ut aktiviteter som han viste han både hadde ferdigheter og kunnskaper om. En elev gir uttrykk for at han liker kroppsøvingstimene når det er basketball som står på programmet. Han spiller bakset utenom skolen og kan spillereglene. Han gir uttrykk for at han opplever mestring under denne aktiviteten. Dette er en idrett han har erfaringer med og kunnskap om. Samtidig forteller han at han ikke liker fotball, og begrunner dette med at han ikke er flink og ikke får det til.
Elevenes opplevelse av mestring handler i stor grad om hvilke interesser, erfaringer og kunnskaper de har knyttet til den aktuelle aktiviteten på forhånd. I tillegg har lærerens opplegg betydning for hvorvidt det e lagt til rette for at elevene skal kunne mestre det de blir satt til å gjøre på best mulig måte.
Hvorvidt elever opplever fysisk mestring i kroppsøving handler om flere faktorer. Det som kommer tydelig fram i resultatet av elevintervjuene er at kjennetegn, prestasjonskrav og fokus på ferdigheter fører til at elever får lave forventinger om mestring som videre fører til at negative holdninger til faget. For elevene i min undersøkelse blir angsten for å ikke mestre større en forventningene om mestre. På en slik måte ser vi at formålet om at faget skal bidra til fysisk mestring og inspirere til kreativitet og selvstendighet, ikke når i gjennom hos alle elever.
5.2 Motivasjon
Lærelyst, nysgjerrighet og motivasjon er sentrale begreper i Kunnskapsløftet, og vil være grunnleggende for hvilke læringsstrategier elevene utvikler i det enkelte fag. I forhold til elevenes motivasjon har skolen og kroppsøvingslærerne et ansvar i følge Kunnskapsløftet.
Ut fra elevenes uttalelser i intervjuene ser jeg at det er flere faktorer som kan påvirke elevenes motivasjon for å gjennomføre faget; interesser, vurderingskriterier, fysisk forutsetninger, tidligere erfaringer med fysisk aktivitet både i og utenfor skolen og undervisningens organisering og elevmedvirkning. Elevene gir utrykk for at forventninger om mestring er grunnlaget for motivasjonen i faget. Når det gjennomføres aktiviteter elevene er interessert i og forventer å mestre, fremmer dette en indre prestasjonsmotivasjon. Dette kombinert med positive tilbakemeldinger fra læreren, bidrar til at undervisningen oppleves som morsom. Det som er gjennomgående er at elevene opplever dette sjeldent. Prestasjonskrav, fysiske tester og ulike aktiviteter bidrar til at elevene opplever manglende motivasjon. Noen elever uttrykker
en meningsløshet og likegyldighet til faget, som kan oppfattes som manglende motivasjon.
Hvordan oppleves det å gjennomføre fysiske tester for en elev som er i dårlig fysisk form?
Lærerne forteller at målet med å utføre fysiske tester er å gi elevene en status oppdatering på sin fysiske form, og at resultatet kan bidra til motivasjon og et ønske om å forbedre seg.
Testene har høye prestasjonskrav, og de utføres i påsyn av hele klassen. Vil slike tester bidra til at eleven opplever en motivasjon og en drivkraft til å øke sin løpekondisjon eller vil den bidra til at eleven mister motivasjonen for videre fysisk aktivitet? Elevene i min undersøkelse beskriver testene som en negativ faktor i faget som bidrar til at prestasjonsangst og manglende motivasjon.
Dagbladet (www.dagbladet.no ) skrev i april 2011 en reportasje om elevenes motivasjon i kroppsøvingsfaget i den videregående skole. I reportasjen ble det presentert resultat aven masterstudie skrevet av Solveig Dahle. Som en del av studiet gjennomførte Dahle opplegget
«Glede i bevegelse» over 15 uker i kroppsøvingstimer i videregående. Fokuset var at elevene skulle få velge aktiviteter selv, ha lavt ferdighetsfokus og høyt fokus på kreativitet. Målet var at elevene skulle få gode opplevelser, og dette ga resultater; motivasjonen og innsats økte og trivselen ble bedre. Denne studien understreker at kravet om prestasjon og mestring må nedtones slik at elevene blir motivert til å delta i undervisningen og videre motivert til å drive med fysisk aktivitet etter endt skolegang. Det er stor forskjell på om læreren har fokus på prestasjoner og ferdigheter eller fokus på at elevene skal få gode opplevelser og lære seg å like fysisk aktivitet. Læreplanen kan i så tilfelle hindre lærere i å planlegge undervisning som kan bidra til å øke trivsel og motivasjon. Resultatet av intervjuene viser at kroppsøvingsfaget, slik det praktiseres ved enkelte skoler, må endres om flere elever skal oppleve faget som meningsfullt og motiverende.