ftsHiB •smi
• 5
innfødde foreldre snakkar stø halling, mens 80 % av ungane åt innflyttarane snakkar mest standardaustlandsk. Her er tydeleg biletet eit anna enn i Sogn (Thoengen 1994:4.).
Ikkje alle flyttar ut. Mange flyttar og heim att. Korleis oppfører dei seg? Steinsholt som gjennomførte dei klassiske granskingane i Hedrum (1964 og 1972), laga omgrepet 'språkmisjonærar' som omfatta m.a. byg-defolk som hadde vore ute or bygda på arbeid og så kom heim att. Dei tok med seg bymålsdraga inn i bygdemålet.
Her og er det truleg geografiske variasjonar, og kanskje har også tida forandra seg. Haugen såg f.eks. på om informantar som hadde opphalde seg utafor Sogn og så komme heim att, oppførte seg annleis språkleg ein dei fullstendige "heimfødingane". Den vesle forskjellen ho fann, var at dei "heimkomne sønene og døtrene" faktisk skåra litt høgare i dialekt-prosent, men utslaget var ikkje signifikant. I alle fall kan dei ikkje her, slik som i Hedrum-granskinga åt Steinsholt, kallast språkmisjonærar. Same resultatet som i Sogndal ser ein også i andre granskingar. Tilsvarande interessant er det at dei høgast utdanna informantane frå Setesdalen var dei som forandra dialekten minst i granskinga åt Helge Omdal (1994:
229). Heimvende bygde- og byungdomar utgjer ein stor del av mobiliteten.
Ein heilt fersk nasj onal statistikk viser at halvparten av dei som flyttar ut frå ein kommune, kjem heim att og buset seg der kanskje for resten av livet. Den språklege åtferda deira kan vere svært viktig for dialektutvik-b. Med dei moderne kommunikasjonsformene kan idear og impulsar spreie seg raskare enn nokon gong før. Folk på dei ytste skjera kan vere Uke raskt oppmerksame på dei kulturelle nyheitene og dei språklege motane som folk på Frogner i Oslo. I dag er landsbygda mentalt urbanisert, er det blitt sagt. Forskjellane mellom det nirale og urbane er blitt viska bort.
Det veit vi eigentleg lite om, men her Ugg kanskje største spenningsmo-mentet når det gjeld framtida. Hittil har det vore ei slags jantelov som har konservert dialektsamfunna, for den sosiale fellesskapen har kravd lojalitet og solidaritet også språkleg. Moderniteten opphevar jantelova, for no kan individet velje og lage sin eigen identitet med å plukke særdrag liksom varer frå hyllene på ein supermarknad. Lokal tilhørsle betyr ingenting, blir det sagt. Dette kan bli spennande for språkutviklinga, for vi kan i så fall få inn nye dimensjonar. Globaliseringa gjer at individa opnar seg mot
^ c m h p p ^ o v e r d c t n a s j o n a l e n i v å e t i hierarkiet, og det må vel o^så bay at em kan hoppe over det nasjonale standardspråket. Er det tale om a bh tospråkleg med lokal dialekt og engelsk, treng ikkje Dialekt-Noreg bh utsett for nye krefter. Sprang direkte M 'bygda til vada' har mange
utført før. 6
Eit siste poeng er at det ikkje er tvingande nødvendig å bruke språket som idenbtetsmarkør; om ein gjer det og kor sterkt, er tydelegvis kulruravhengig. Spørsmålet blir da: Kan vi oppleve at sprake/bet/lite
^ ^ ^ ^ ' ^ ^ ^ & I g e # n o k o , m e n e g e r o p e n f o r a E o g s å
5. Noko nytt under sola?
Det eg har lagt fram her, byggjer på den føresetnaden at språket betyr noko for menneska og samfunnet, og kjem til å gjere det. Når eg stiller meg litt på avstand og ser på utviklingane i dei norske dialektane i dag tenkjer eg ofte på at dette er jo ein fullstendig parallell til det som må ha skjedd pa f.eks. 1200-talet. Da også opplevde vi regionaliseringar. Den tjukke 1-en gjekk som ei farsott over landet og etablerte enda ein dialekt-forskjell mellom austnorsk og vestnorsk. Men offensiven var så stor at han blei ikkje stoppa før eit stykke inne på vestnorsk område. I dag skjer det tilsvarande med skarre-r-en. Han har snart blitt eit fellesdrag for sørvestlandsk, og før opposisjonen har samla troppane sine, har han oerså erobra ein del av Nordvestlandet. Men han blir nok stoppa - slik at vi får ei ny interessant dialektgrense ved Stadlandet.
Sigrid Undset formulerte si interesse for fortida på denne måten:
'Ti sed og skik forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres og de tanker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres a l d d a i n t a i a n e d ^ " ( f o , # ^
av det runde bord, 1915 s. 252.)
Inntil vidare satsar eg på at Undset har rett.
LITTERATUR
Akselberg, Gunnstein 1995. Fenomenologisk dekonstruksjon av det labov-milroyske paradigmet i sosiolingvistikken. Ein analyse av sosioling vistiske tilhøve i Voss kommune. 1-2. [Dr.art.-avhandling.] Bergen:
Nordisk institutt.
Andresen, Bjørn Stålhane 1980. Palato-alveolareri Bergensmålet. I: Maal og Minnes. 88-101.
Austigard, Liv Dagrun Gjelsvik 1995. Eikesdalen - eit marginalt språk samfunn. [Utrykt hovudfagsavhandling.] Trondheim: Institutt for nordistikk og litteraturvitskap.
Bakås, Marie 1998. "Egentli så ha'kke vi nå dialækt oppå hær ..." -Talemålsendring i Tynset sentrum. I: Riss 1 s. 65-74.
Beito, Olav T. 1958/1973. Drag av utviklinga i hallingmålet dei siste mannsaldrane. I: Svenska Landsmål och Svenskt Folkliv 8 s. 1-42.
Bustemd, Lise 1996. Variasjonar i åmotdialekten - med særleg vekt på kjønns-, alders-, og geografiske skilnader. [Utrykt hovudfagsavhand-ling.] Oslo.
Bynon, Theodora 1977. Historical Linguistics. (Cambridge textbooks in linguistics.) Cambridge: Cambridge University Press.
Chambers, J.K. & Trudgill, Peter 1980. Dialectology. (Cambridge text-books in linguistics.) Cambridge: Cambridge University Press.
Christensen, Kirsti Koch 1996. Mikrokomparativismeogmålføresyntaks.
I: Nordica Bergensia 9-1996 s. 15-23.
Christiansen, Hallfrid 1950. Geografisk oversyn over den nordnorske apokope. I: Ernst Håkon Jahr/Olav Skare: Nordnorske dialektar 1996, Oslo: Novus. S. 93-99.
Christoffersen, Marit 1992. Kan man kjeske på bløtkake? I: Jostedals-rjupa. Festskrift til Gudlaug Nedrelid. Bergen: [Eige forlag.]
Dalbakken, Liv Osnes 1996. Distinksjonen kje/sje i lydendringsperspek-tiv. En empirisk undersøkelse av barns og unges beherskelse av distinksjonen kje/sjei Trondheim. [Utrykt hovudfagsavhandling.] Oslo.
Dalen, Arnold 1978. Trondheimsmålet. Trondheim: Nidaros Mållag.
Dalen, Arnold 1990. Trondheimsmålet på 1600-talet. I: Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger 1990 s. 39-46. Trondheim.
Djupedal, Reidar (red.) 1958. Ivar Aasen. Brev og dagbøker. 2. Oslo:
Samlaget.
Dybvik, Mette 1994. Larvik-målet: en dialektologisk og sosiologisk
1996:238-248.
Marøy, Beate Husa 1998. Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet på vestlandsøya Fedje. [Utrykt hovudfagsavhandling.] Bergen.
Milroy, James 1992. Linguistic Variation & Change. Oxford: Blackwell.
Mohan, Venke Astrid Gangstø 1995. Morfologiske endringer i Bindalsmå-let. [Utrykt hovudfagsavhandling.] Oslo: Institutt for nordistikk og litteraturvitskap.
Moseng, Bodil 1996. Bruk av dativ blant unge i Os i Østerdalen - en dialektologisk og sosiolingvistisk undersøkelse. [Utrykt hovudfagsav-handling.] Oslo: Institutt for nordistikk og litteraturvitskap.
Mæhlum, Brit 1997. Dialekter i Målselv og Bardu. Målselv: Målselv Mållag.
Nesse, Agnete 1994. Kollektiv og individuell variasjon i bergensdialekten.
(Talemål i Bergen 5.) Bergen: Målføresamlinga, Nordisk institutt.
Nordgard, Torbjørn & Tor A. Åfarli 1990. Generativ syntaks.
Ei innføring via norsk. Oslo: Novus.
Omdal 1994. Med språket på flyttefor. Språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiandsand. (Skrifter utgivna av institutionen for nordiska språk vid Uppsala universitet 35.) Uppsala: Institutionen for nordiska språk.
Osnes, Liv 1992. Er det sjedelig å gå på sjino i Oslo ? [Mellomfagsoppga-ve i nordisk.] Bergen: Nordisk institutt.
Papazian, Eric 1994. Om sje-lyden i norsk» og ombyttinga av den med kje-lyden. I: Norskrift nr. 83.
Papazian, Eric 1997. Dialektdød i Numedal? Om språkutviklinga i Nore og Uvdal. I: Maal og Minne s. 161-190.
Pedersen, Inge Lise 1996. "Der kan jo være nogen der kan itte tåle det".
Om hovedsætningsordstilling i bisætninger. I: Bent Jul Nielsen & Inge Lise Pedersen (red.): Studier i talesprogsvariation og sprogkontakt.
Til Inger Ejskjær på halvfjerdsårsdagen den 20. maj 1996.
København: Reitzel. S. 242-251.
Platzack, C. & A. Holmberg 1989. The Role of AGR and Finiteness. I:
Working Papers in Scandinavian Syntax 43. Lund: Lunds universitet.
Revheim, Irene 1997. Sosiolingvistisk variasjon i Sund kommune på Sotra.
[Uttrykt hovudfagsavhandling.] Bergen: Nordisk institutt.
Sandve, Bjørn Harald. 1976. Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal: Generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføra.
[Utrykt hovudfagsavhandling.] Bergen: Nordisk institutt.
Sandøy, Helge 1985. Norsk dialektkunnskap. Oslo: Novus.
Sandøy, Helge 1989. Holdningar til bydialektar i Noreg. I; Tijdschrift voor Skandinavistiek 10 é. 59-80.
Sandøy, Helge 1995. Sociolinguistic patterns in Bergen. I: International Journal of the Sociology of Language. Sociolinguistics in Norway
115 s. 109-124.
Sandøy, Helge 1998. The Diffusion of a New Morphology in Norwegian Dialects. I: Folia Linguistica. XXXII/1-2 s. 83-100.
Schmidt, Johannes 1872. Die Verwantschaftsverhåltnisse der indoger-manischen Sprachen. Weimar: Bøhlau.
Skolseg, Ellen: "Egentlig så ha'kke vi no'n spessiel dialekt" I: Språklig Samling 2 s.5-7.
Skaar, Kjell Arne 1985. Ei sosiolingvistisk gransking av målet til yngre, midaldra og eldrei nabobygdene Brattvåg og Hildre. [Utrykt hovud-fagsavhandling.] Bergen: Nordisk institutt.
Slethei, Kolbjørn 1981. Mer om palato-al veolarer i bergensmålet. I: Maal og Minne s. 194-204.
Steinsholt, Anders 1964. Målbryting iHedrum. (Skrifter frå Norsk Målfø-rearkiv 19.) Oslo: Oslo-Bergen-Tromsø: Universitetsforlaget.
Steinsholt, Anders 1972. Målbryting i Hedrum 30 år etter. (Skrifter frå Norsk Målførearkiv 26.) Oslo - Bergen -Tromsø: Universitetsforla-Thoengen, Vigdis 1994. Hallingmål eller bokmål? I: Språklig Samling
nr. 2 s. 3-4.
Torp, Arne 1988. "Hu skøyt høl i huet'. Noen tanker om 'udanna øst-norsk.'" I: Språklig Samling nr. 4 s. 6-9.
Torp, Arne 1997. Fonologisk regionalisering - spesielt om skarre-r og retrofleksar. I: Nordica Bergensia 13-1997 s. 29-50.
Tunheim, Arne 1990. Talemålsutvikling på Giske, Godøy og Alnes. Ei språkgeografisk og sosiolingvistisk gransking. [Utrykt hovudfagsav-handling.] Bergen: Nordisk institutt.
Venås, Kjell 1996. Hemsedal. Historisk oversyn over samfunn og språk i ei norsk innlandsbygd. I: Mats Thelander o.a. (red.): Samspel &
variation. Språkliga studier tillågnade Bengt Nordberg på 60-årsda-gen. Uppsala: Institutionen for nordiska språk. S. 479-490.
Øy, Sonja 1994. Kvar går vrådalsmålet? [Utrykt hovudfagsavhandling.]
Oslo: Institutt for nordistikk og litteraturvitskap.
Øygard, Helen 1995. Dativ i Vågå-målet. Bruken hjå eldre og yngre i
dag. [Utrykt hovudfagsavhandling.] Oslo: Institutt for nordistikk og litteraturvitskap.
Aarsether, Finn 1984. E syns alle folk snakka likt el En studie av tale-målsvariasjon i Ålesund bymål. [Utrykt hovudfagsavhandling.] Oslo:
Nordisk institutt.
Aasen, Ivar 1851. Søndmørsk Grammatik eller kortfattet Underretning om Bygdemaalet paa SøndmØr. Eegsæt.
Folkmålsstudier 39
Meddelanden från Foreningen for nordisk filologi Helsingfors 2000