6. Lukt- og smaksmotivert adferd hos rognebærmøll (Faglige veiledere Geir K. Knudsen og Sverre Kobro).
Bakgrunn: Rognebærmøll er en monofag frø predator på rogn. Likevel gjør møllen skade på eple i mangel av rognebær. Forstudier viser at møllen også er tiltrukket til lukten av pære i vindtunnel og at hunner aksepterer pære for egglegging. Skade av rognebærmøll på pære i felt er aldri påvist. Dødeligheten av larver på pære i eggleggingsforsøk er på 96 %. Dette åpner for nye bekjempingsmuligheter av rognebærmøll. Er det mulig å bruke pære som
fangstplante? Er det mulig å hindre skade ved å maskere eple med overflatekjemikalier fra pære i den kritiske perioden når angrep forekommer?
Oppgave: Litteraturstudie. Eggleggingsforsøk med utvalgte vertsplanter og ikke-vertsplanter i lab. Oppsamling og identifisering av overflatekjemikalier på pære med HPLC-MS. Studere effekt av overflateekstrakt på egglegging hos rognebærmøll. Noe arbeid i vindtunnel.
Arbeidet inngår i større prosjekt for å undersøke kjemisk økologi hos rognebærmøll.
7. Luktfeller mot bringebærbille (faglig veileder Nina Trandem).
Bakgrunn: Bringebærbille (Byturus tomentosus) legger egg i bringebærblomster, og larven som klekker er den velkjente ”marken” i bringebær. I Skottland har forskere funnet
plantestoffer som tiltrekker billene. En bøttefelle med luktstoff og riktige visuelle stimuli kan fange 100 biller per døgn før blomstring. Nå er utfordringen å finne ut hvordan disse fellene best kan utnyttes for å få mindre mark i bærene.
Oppgave: Forsøk i bringebærfelt med ulike måter å sette ut feller på. Registrere billefangst og avlingstap. Forsøkene skjer i samarbeid med Scottish Crop Research Institute og Bioforsk Vest, Njøs. Dekking av reiseutgifter kan påregnes.
Det foreligger også flere andre ideer til alternativ bekjempelse av bringebærbille som vil egne seg for en hovedoppgave dersom student er mer interessert i dette (biologisk og mekanisk kontroll). Se artikkelen ”Norske bringebærbiller gjør det annethvert år” i ”Norsk Frukt og Bær” nr.2 2002 for mer informasjon.
8. Nyttesopp mot spinnmidd i jordbær. Aktuelt med oppgaver i Norge eller Brasil (faglige veiledere Ingeborg Klingen, Nina Trandem og Italo Delalibera Jr.)
Bakgrunn: Den middpatogene soppen Neozygites floridana kan infisere og drepe veksthusspinnmidd i mange kulturer og soppen har også vist seg å kunne kontrollere veksthusspinnmidd i mais og soya i USA. Der brukes denne nyttesoppen i integrerte
bekjempelsesprogrammer. Vi tenker oss at denne nyttesoppen også kan brukes i biologisk og integrert bekjempelse i jordbær. For å kunne få til det er det imidlertid viktig å få kunnskap om hvordan nyttesoppen sprer seg og dreper spinnmidden og hvilke klimatiske forhold som må være tilstede for at dette skal skje. Dette er aktuelle problemstillinger for masteroppgaver i
71
Norge eller Brasil. I Brasil samarbeider vi med University of São Paulo (ESALQ),
Oppgave: Flere oppgaver er aktuelle, og en nærmere presisering må gjøres ut fra studentens interesser. Det kan være aktuelt med forsøk i laboratoriet, klimarom, semi-felt eller felt.
Dekking av eventuelle reiseutgifter i forbindelse med diverse forsøksarbeid kan påregnes.
Støtte til de reise- og oppholdsutgifter som eventuelt ikke dekkes gjennom Statens Lånekasse for utdanning vil bli dekket av prosjektet.Noragric studenter har sine egne stipendavtaler for feltarbeid.
9. Mite pathogenic fungi and mite predators regulating mite populations in Norway and Brazil (supervisors:
Delalibera Jr.
Background: The use of high tunnels in strawberry production solves a majority of the problems with plant pathogenic fungi, with a major exception of powdery mildew (Podosphaera macularis). Tunnels often increases the problems with spider mites
(Tetranychus urticae) and certain other pests, however, and this may result in increased use of acaricides and insecticides. The interactions between pest insects and mites, plant pathogenic fungi and natural enemies are numerous and complex, and therefore often studied separately.
To understand how we can manage a complex plant protection problem in a specific crop, a system approach is needed. In the project BERRYSYS the two spotted spider mite and powdery mildew that are two of the most serious problems in strawberry production are studied. The mite pathogenic fungus Neozygites floridana and the phytoseiid predatory mites Phytoseiulus persimilis and Neoseiulus californicus are important natural enemies of the two spotted spidermite. Further, the two spotted spider mite may also be affected by powdery mildew directly or indirectly.
Thesis: Several approaches are relevant, and a specific approach must be made based on the student’s field of interests. Relevant approaches are, however, the interactions of the
organisms mentioned above and how they can be manipulated in a way that results in less problems powdery mildew and two spotted spider mite. Travel and living expenses, not covered by Statens Lånekasse for utdanning upon application from the student, will be covered by the project. Noragric students have their own agreements for fieldwork. Financial support of materials needed for field and laboratory studies will be covered by the project benefiting from the work. It should preferably be a 60 ECTS credits Master thesis, but 30 ECTS Master thesis is also of interest.
10. Er det mulig med miljøvennlig bekjempelse av stikkveps som skadedyr i moreller?
(faglige veiledere: Jan Meland (Forsøksringen Telemark) og Nina Trandem).
Bakgrunn: I år med varme og tørre sommere utvikles store bestander av graveveps og andre vepsearter som angriper morellhager rett før og under høsting. Opptil 20 % av frukten blir ødelagt, samtidig som innhøstingsarbeidet blir forsinket fordi vepsen sjenerer plukkerne.
Oppgave: Det må først gjøres et litteraturstudium. Etterfølgende feltarbeid vil bestå av testing av ulike vepsefeller som er på markedet, og/eller andre tiltak som kan være aktuelle i Norge ut fra litteraturstudiet.
72
VEKSTHUS
11. Lysbruk og biologisk bekjempelse i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Nye lys-trender i veksthusdyrkingen er helårsdyrking med mye vekstlys, bruk av LED-lamper (Light Emmiting Diodes) med spesialdesignet lysspekter og bruk av dekke- og skyggematerialer som endrer spektralfordelingen, lysintensiteten og fordelingen av lys i veksthusene. Dette kan få betydning for effektiviteten av den biologiske skadedyrbekjempelsen. Skade- og nyttedyr bruker nemlig spesielle signaler fra lyset til å orientere seg og å finne vertplanter og byttedyr, og til å regulere mange aktiviteter og fysiologiske prosesser som er knyttet til døgn- og årsrytmen. Når lyset i veksthusene endres vil dette derfor påvirke atferd, vekst og utvikling hos skade- og nyttedyrene på ulike måter.
Det er derfor behov for å tilpasse den biologiske bekjempelsen til de endrede lysforholdene.
Oppgave
I dette prosjektet studerer vi biologisk bekjempelse ved ekstremt lange dager og ved bruk av LED-lamper med rødt og blått lys. Det er mange mulige masteroppgaver i dette prosjektet, for eksempel:
: Masteroppgaven vil bli en del av et større prosjekt som tar sikte på å utvikle en mer miljøvennlig og energibesparende veksthusproduksjon, og er et samarbeid mellom UMB, Bioforsk Plantehelse, Veksthusringen, Gartnerforbundet og gartnere.
• Studier av biologi og/eller atferd hos skadedyr og/eller nyttedyr i laboratorium, klimarom eller forsøksveksthus
• Forsøk med biologisk bekjempelse i forsøksveksthus
• Forsøk med biologisk bekjempelse i kommersielle veksthus (Akershus, Buskerud og Rogaland er mest aktuelt).
• Studier av endringer av næringsstoffer og forsvarsstoffer i vertplanta Nærmere prosjektbeskrivelse kan fås ved henvendelse til faglig veileder.
Forsøkene startet høsten 2009 og vil var ut juni 2012. Forsøkene går hele året, så masteroppgaven kan starte når som helst.
Les om lys, klima og biologisk bekjempelse i følgende artikler:
Johansen, N.S. (2009). Effect of continuous light on the biology of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum, on roses. In press. (Kan fås ved henvendelse til Nina Svae Johansen) Johansen NS, Eklo TS, Sundbye A and Gislerød HR (2009). Hva skjer med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? Gartneryrket 4/2009, 16-17.
Johansen, N.S., Smith Eriksen, A., Mortensen, L. and Gislerød, HR. (2009). Veksthusbelysning og biologisk bekjempelse. Gartneryrket 10/2009, in press.
Shipp, L., Vänninen, I., Johansen, N.S. and Jacobson, R. (2009). Greenhouse climate: An important concideration when developing pest management programs for greenhouse crops. Acta Horticulturae, submitted. (Kan fås ved henvendelse til Nina Svae Johansen)
Vänninen, I. and N.S. Johansen (2005). Artificial lighting (AL) and IPM in greenhouses. IOBC/wprs Bulletin 28 (1), 295-304.
12. Biologisk bekjempelse av skadedyr i veksthus (faglig veileder: Nina Svae Johansen) Bakgrunn: Det er et sterkt ønske i næringen og samfunnet ellers om å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. I tillegg har det de siste årene blitt en dramatisk reduksjon av
73
tilgangen på slike midler, og det er økende problemer med plantevernmiddelresistens. Derfor er det et stort behov for forskning og praktisk utprøving av alternative bekjempelsesmetoder mot skadedyr.
Oppgave: Det er mange aktuelle problemstillinger, så det er stor mulighet for å tilpasse studiet til studentens egen interesse. Aktuelle oppgaver varierer fra grunnleggende biologiske og atferdmessige studier av nyttedyr i laboratorium, til praktisk rettede oppgaver om biologisk bekjempelse i ulike kulturer og dyrkingssystem i veksthus.
13. Resistens mot plantevernmidler hos skadedyr (faglig veileder: Nina Svae Johansen) – Se under avsnittet PLANTEVERNMIDDELRESISTENS
GRØNTANLEGG
14. Biodiversitet/kartlegging av forekomst av fremmede arter/skadedyr på importerte grøntanleggsplanter (faglig veileder May-Guri Sæthre)
Bakgrunn: Det importeres en lang rekke planteslag til Norge som skal ut i planteskolene for videre dyrking eller direkte ut i grøntarealer. Men det finnes ingen god oversikt over hva slags materiale som kommer inn, hvilke skadedyr som kan følge med plantesendingene, faren for å få inn nye (og farlige) skadedyr og hvilken betydning disse eventuelt kan få for norsk
planteskoleproduksjon, grøntområder eller biodiversitet. Bevegelsen av plantemateriale internasjonalt og inn til Norge er økende. Informasjonen fra Mattilsynet viser at det kommer inn en god del ulovlig og uspesifisert plantemateriale til landet. Et studium fra 2006 viste at det er en betydelig fare for å få inn farlige skadedyr og/eller fremmede invaderende arter med importert plantemateriale.
14.1 Kartlegging og overvåking av en fremmed invaderende marihøneart, Harmonia axyridis.
Oppgaver:
Oppgave: I april 2006 ble ett individ av arten H. axyridis funnet på importert plantemateriale fra Nederland. Høsten 2007 og sommeren 2008 er det gjort ytterligere funn av denne arten på flere lokaliteter i Oslo-området. Bioforsk Plantehelse og Direktoratet for Naturforvaltning har satt i gang et overvåkingsprogram for å kartlegge utbredelse og spredning av denne svært aggressive arten i Norge. Oppgaven til en student vil bestå av lab- og eller feltarbeid avhengig av sesong. En masteroppgave om dette tema kan påregnes brukt av både DN og Bioforsk i vårt arbeid med fremmede arter og hele eller deler av oppgaven vil legges ut på både DN og Bioforsk’s hjemmesider.
14.2 Kartlegging av hvilke organismer som følger med importerte grøntanleggsplanter til Norge.
Ekstremelygreen.com Cityplant.com
74
Litteraturdel: Kartlegge hva slags plantemateriale som importeres til Norge og hvor det kommer fra. Kartlegge hva slags skadedyr/organismer som kan følge med importert plantemateriale i ulike land.
Forsøk: Ta ut prøver i perioden mars-juni/august av importerte grøntanleggsplanter og beskrive hvilke organismer som følger med disse. For å komplementere en undersøkelse som nylig er gjort bør det fokuseres på sugende skadedyr. Vurdere betydningen av funnene for norsk planteskoleproduksjon og i grøntanlegg, og i forhold til biodiversitet (nye arter). Hjelp til identifisering vil bli gitt. Foreslå plantesanitære tiltak eller tiltak som overvåking eller lignende som kan hindre etablering og spredning av farlige og nye organismer i Norge.
Oppgavene er tilknyttet fagområdet "Integrert bekjempelse av skadedyr i planteskoler og grøntanlegg".
15. Kartlegging av skadedyrproblemer, økonomisk og estetisk betydning og bekjempelse av skadedyr i grøntanlegg (faglig veileder May-Guri Sæthre)
Bakgrunn: Skadedyrbekjempelse i grøntanlegg er et fagområde som Bioforsk Plantehelse ønsker å sette fokus på. I den forbindelse er det behov for å lage en oversikt over
skadedyrsituasjonen i planteskoler og grøntarealer. Kunnskapen skal brukes til å peke ut områder der det bør settes inn forskningsinnsats. Oppgaven vil være av stor interesse for dyrkere.
Oppgave: Litteraturgjennomgang og intervjuer med næringen for å lage en oversikt over de ulike skadedyrproblemene. Studier av skadedyrangrep i utvalgte kulturer i felt.
Identifisere/studere potensielle naturlige fiender til disse skadedyrene i de samme feltene.
Vurdering av økonomisk og estetisk betydning av de viktigste skadedyrene. Utarbeide skriftlig veiledning for bekjempelse av viktige skadedyr. Hjelp til identifisering av skade- og nyttedyr blir gitt. Målet med oppgaven blir å peke ut hvilke skadedyr som er viktige for næringen, og lage et enkelt hefte med beskrivelse av utseende, biologi og bekjempelse for viktige skadedyr.
Velg et av følgende områder:
• Planteskoler: produksjon av småplanter av stauder, busker eller trær.
• Intensive anlegg: park, idrettsanlegg, og golfbaner.
• Ekstensive anlegg: vegskråninger, industriområder, rundt jernbanelinjer m.m.
Oppgaven er tilknyttet fagområdet "Integrert bekjempelse av skadedyr i planteskoler og grøntanlegg".