Fortellinger i media

Artiklene i media utgjør en del av den sosiale konteksten vi befinner oss i. De er med å sette dagsorden for mange av dagens samfunnsdiskurser. I dette kapitlet trekker jeg fram noen av versjonene og fortellingene fra de artiklene jeg fant og hva som kjennetegner dem.

Jeg har delt dem inn i 5 typer fortellinger.

Arbeidsmiljøfortellingene kjennetegnes av at man fokuserer på faktorer i arbeidsmiljøet og arbeidslivet generelt som kan gi helseskader. De fokuserer på høyt sykefravær og snakker om store grupper av arbeidstakere som kan bli utsatt for utbrenthet, dersom noe ikke gjøres. Norske fagforeninger har fått foretatt arbeidsmiljøundersøkelser og utbrenthet er ofte en aktuell problemstilling i disse. Utdanningsforbundet,

Sykepleierforbundet, Siviløkonomenes forening snakker alle om økt arbeidspress, tidspress, usikkerhet, høye krav til den enkelte. Det fokuseres på at arbeidsmiljøet er for tøft, med for mye å gjøre og for få til å utføre jobben. Samtidig som arbeidstakerne ofte utsettes for krav til omstilling og nedbemanning. De sier som Sennett, at dette påvirker den enkelte i form av krav om økt fleksibilitet og høyere innsats. Konsekvensen er flere slitne og ”utbrente”

arbeidstakere, sier de. Hva utbrenthet innebærer utover dette, blir upresist og opptil leseren selv å lage seg et bilde av. De kopler seg på bølgen om utbrenthet som konsekvens, når mange sier de sliter i arbeidslivet. De viser til utbrenthet som et signal om at noe må gjøres.

Dette kan sies å være en viktig del av hvordan meninger konstrueres sosialt.

Fagforeningene kan sies å bruke utbrenthet i sin kamp mot arbeidsgiver. De fokuserer på de negative sidene ved arbeidssituasjonen og hevder at mange er ”utbrent” og at langt flere er i fare for å bli ”utbrent” som følge av arbeidsbetingelsene og strukturendringene i arbeidslivet. De skaper et bilde av medlemmer som står på og gjør en innsats som går ut over deres egen helse. Ved at fagforeninger og andre går ut i media og snakker om fare for

utbrenthet hos arbeidstakerne når det omorganiseres og skjæres ned, signaliserer de indirekte at utbrenthet kan være en akseptabel måte å fortolke dette på for arbeidstakerne. Da har man

mer stått på og gjort en innsats. Samtidig tas fokus vekk fra redusert mestring og tilpasning til endrede krav.

Identitetsfortellingene fokuserer på det at man henter sin identitet via arbeidet. Stress, høye arbeidskrav, stor innsats og stor fallhøyde preger disse fortellingene. Ressurssterke, unge kvinner som har store ambisjoner både i forhold til familie og jobb og som samtidig ønsker et aktivt sosialt liv ved siden av, stiller ofte i denne klassen. De baserer sin identitet på jobben og hva de oppnår der. Mange av dem opplever at de blir overarbeidet. Sandra, 32 år, frilans formgiver, tidligere AD i reklamebyrå beskriver dem slik:

De som krever mye av seg selv: En vellykket karriere. Å bli til noe. Se bra ut.

Ha et vakkert, ryddig hjem. Nyvaskede klær. Et vellykket ekteskap. Pene, snille barn. Gode, nære venner. En innholdsrik fritid, spennende helger. Oversikt over nyhetsbildet og kulturtilbudet. Hun tar ansvar hjemme. Og hun tar ansvar på jobben. I sum en praktisk og mental "må gjøre" liste som blir så tung at den bikker over. Og hennes kravgalopp går så fort at hun verken rekker eller orker å be om hjelp. Til slutt går luften ut av ballongen (Aftenposten 07.09.03).

Denne fortellingen inneholder metakommunikasjon, ved at den viser indirekte til verdier og trender i samfunnet. En identitet som vellykket kan koste dyrt. Identitetsversjonen har store likheter med stressversjonene. Her er det personen selv som tillegges å være den som stiller de største kravene. Arbeidsledige er en annen gruppe, hvor utbrenthet forklares ut et fra identitetsperspektiv. Som tidligere nevnt viser en svensk studie (NRK 22.10.03) at det er langt flere blant de arbeidsledige enn de yrkesaktive som er ”utbrent”. Denne versjonen setter bildet om at bare yrkesaktive kan bli ”utbrent”, på prøve. Utbrenthet handler om brist i oppfatning av egen identitet, sies det.

Den økende arbeidsledigheten er et betydelig helseproblem. Det er noe sosialmedisiner Per Fugelli er opptatt av: Jobben er et sted å hente identitet, stolthet og trivsel, sier han. Mister man jobben, mister man en del av seg selv.

Og når arbeidsledigheten øker blant de med høy utdannelse, som ofte jobber mye og knytter en stor del av selvbildet sitt til jobben, kan helseproblemet bli enda større (…). Folk med høy utdannelse kan nok takle arbeidsledigheten bra hvis den varer kort. Men langtidsledighet vil virke dårlig inn på denne gruppas helse, fordi jobben er en så stor del av liv, sier Fugelli (NRK 21.10.03 ).

Det å miste selvbildet, endre identitetsoppfattelsen, er alvorlig. Denne måten å se på utbrenthet har mange felles trekk med Sennetts perspektiv. Kostnadene ved den fleksible kapitalismen og hva det betyr for karakteren. Det å leve i et samfunn der fleksibilitet og endring stilles som krav, er en stor utfordring. Det skaper lett usikkerhet og utrygghet..

Dersom det å bli arbeidsledig oppleves som ikke å mestre, settes både karakteren og

identiteten på prøve. På samme måte som når usikkerhet i forhold til jobb ved

omorganiseringer eller krav som blir for store eller uoversiktlige, gjør det. Der lojalitet og tillit ikke lenger verdsettes, men hvor fleksibilitet og overfladisk samarbeidsevne verdsettes høyt, kommer lett en følelse av konflikt i forhold til opplevelsen av hvem en egentlig er.

Bortforklaringer: Utbrenthet blir i en del sammenhenger brukt som

bortforklaring/forklaring på dårlige prestasjoner. Britney Speares manager gikk ut og dementerte ryktene om ”utbrenthet” hos artisten etter en konsert. På den måten prøvde de å ta fokuset vekk fra de dårlige kritikkene som artisten fikk. Isteden forteller de en annen fortelling, historien om hvor hardt hun jobber. Kjetil Aamodt forteller vinteren 2003 at det er fordi han er ”utbrent” at han ikke gjør det så bra. Han må kutte ned på aktiviteten sin. Det er rett og slett for mye for ham. Tennisspilleren som vil være blant de 100 beste i verden forteller at han var nær døden p.g.a. sin innsats. Kjendisene forsøker å skape en annen virkelighet, de fokuserer på deres evne til å lykkes, på imaget, det er ”bare” snakk om litt

”ro” før de er tilbake i toppen.

De har behov for å ta en pause og trenger en forklaring på det. Britney Speares opplevde brudd med kjæresten og en dårlig konsert, Aamodt vinner ikke lenger og må ha en forklaring til omverdenen. Fortellinger om at ”vellykkede” mennesker kan oppleve en nedtur og bli slitne – ”utbrent”, og trenger en pause for å komme seg igjen, er med å forme ideen om ”utbrenthet”. Utbrenthet blir et ord som er lett å ty til, fordi ”alle tror” de vet hva dette dreier seg om uten at de må spesifisere det ytterligere. Bildet får mer karakter av en bortforklaring enn at det handler om ”reell” utbrenthet. Behovet for å bortforklare

resultatene forteller samtidig at både egne og andres forventninger til prestasjon kan være vanskelig å takle når en ikke lykkes. For å bli sett må du prestere og lykkes i det du gjør.

”Fiaskoen” bortforklares med ”utbrenthet”, godt hjulpet av journalistene.

Fysiologiske forklaringer som hormoner, ustabilt blodtrykk o.s.v. kjennetegner en del av fortellingene om utbrenthet i media slik de gjør i litteraturen. Et eksempel er hjernestress som av og til brukes om utbrenthet og hvor de kjemiske reaksjonene i hjernen ved stress og utbrenthet beskrives.

Den svenske legen og forfatteren Christina Doctare bruker ordet hjernestress istedenfor utbrenthet. (…) Opphopningen av stresshormoner i hjernen gjør at du kan miste korttidshukommelsen, sier hun. – Arbeidslivets krav og våre egne ønsker om å gjøre det best mulig er ifølge Doctare noe av årsaken til at så mange lider av hjernestress. (…)En kronisk reaksjon kan gi seg utslag i at kroppen reagerer med en slags oppgitthet. Blodtrykket blir ustabilt, musklene blir stive og ømme, depresjoner kommer snikende og - hukommelsen kan svekkes (Aftenposten 25.08.03).

Dette er også kjente toner fra litteraturen, hvor mange tar til ordet for å forklare stress fysiologisk. Det er hjernen som reagerer på omgivelsenes uholdbare krav som ikke står i forhold til egne ønsker. En tar fokus vekk fra den verden en lever i og fra den aktuelle personens karakter og individuelle særegenheter. Det er noe utenfor som individet ikke har kontroll over som forårsaker dette.

Fortellinger om utbrenthet der det fokuseres på prosessen og

mestrings/håndteringsstrategier som resulterer i utbrenthet viser seg i flere av fortellingene, som her:

Thea, 26 år, prosjektleder sier: ”Hele min verdi som menneske har stått og falt på hva jeg har prestert. Anerkjennelse har gitt meg en eksistensberettigelse. At jeg gjør ting, det er det som gjør at folk liker meg" (Aftenposten 07.09.03).

Denne varianten fokuserer både på det eksistensielle og å på identitets perspektivet som er forklart tidligere i oppgaven.