Forståelse/kjennskap

I innledningen av spørreundersøkelsen valgte vi å fokusere på informantenes overordnede forståelse for forløpet fordi forståelse er en forutsetning for i det hele tatt å kunne uttale seg om bruk og nytte. De ansatte bør kjenne det standardiserte pasientforløpet for tykktarmskreft godt og ikke bare litt for å kunne bruke det som et verktøy i arbeidshverdagen.

Jorunn Louise Grong og Ellen Annette Hegstad - Master i Kunnskapsledelse 2015 65 Påstand 1:

Figur 9: Kjennskap til standardisert pasientforløp tykktarmskreft Svarprosenten er basert på totalt 58 respondenter

Funn:

Den største gruppen, over 70 % av respondentene, har sagt seg litt eller svært enige i at de har god kjennskap til det standardiserte pasientforløpet for tykktarmskreft. Dette tolker vi som at begrepet og det verktøyet forløpet representerer er godt kjent blant majoriteten av de ansatte.

Så mange som 22 % av respondentene, litt i underkant av en fjerdedel, svarer imidlertid at de er litt eller svært uenige i at de kjenner det standardiserte pasientforløpet godt.

Sykehusledelsen holder frem standardiserte pasientforløp som et av de viktigste styringsverktøyene for god pasientbehandling, og etter vår mening er det derfor en

forutsetning at verktøyet er godt kjent blant alle ansatte. For ledelsen er dette funn som bør vekke bekymring fordi det kan sette gjennomføringen av et av de viktigste tiltakene i

”Forbedringsprogram 2014-2016” i fare.

Blant andelen respondenter som har fem års erfaring eller mindre, angir så mange som 64 % at de er litt eller svært uenige i utsagnet om at de er godt kjent med det standardiserte

pasientforløpet. Dette tyder på at Kirurgisk klinikk kan ha mye å hente ved å lære opp nytilsatte i prinsippene for det standardiserte pasientforløpet for pasienter med

tykktarmskreft.

I intervjuene svarer også informantene ulikt på om de har god kjennskap til forløpet, men alle angir å kjenne til det. Alle er opptatt av at det standardiserte pasientforløpet skal være

retningsgivende for tidsbruk, både for utredning og for hvor lenge pasienten i utgangspunktet skal oppholde seg på sykehuset.

Jorunn Louise Grong og Ellen Annette Hegstad - Master i Kunnskapsledelse 2015 66 Tre av intervjuobjektene har deltatt i det tverrfaglige teamet som har utviklet denne versjonen av forløpet og de angir riktig nok derfor god forståelse for temaet. Dette gjelder seksjonsleder 1, overlege 3 og overlege 6. Seksjonsleder 1 sier at et standardisert pasientforløp er:

“…pasientens vei gjennom sykehuset, fra symptomdebut til ferdig kontroll hos oss på poliklinikken.” Overlege 6 angir at hun kjenner godt til Røntgenavdelingens del av forløpet.

Overlege 3 sier at han opplever god forståelse blant lederne for hva det standardiserte pasientforløpet er, men at forståelsen nok ikke er like stor blant leger lenger nede i systemet.

Han sier videre at han ikke synes det er så viktig at de kjenner forløpet så lenge de forholder seg til prinsippene i det: “Det skal være som vannet de svømmer i.” Han sier videre ”Man skal liksom ikke tenke så mye på det der. Det er noen få som skal tenke på det, og det er undertegnede, forløpsansvarlig og avdelingssykepleieren vår.” Dette utsagnet kan tyde på at han ikke anser det som viktig at alle ansatte kjenner forløpet godt. Dette står i kontrast til det som beskrives som målsetting i Forbedringsprogrammet: “Forløpene må bli en del av den kliniske praksis i ”den spisse enden” av sykehuset. Det er derfor svært viktig at de

innholdsmessig er på et slikt detaljnivå at den enkelte ansatte kan legge opp sin praksis basert på de standardiserte pasientforløpene. Her må alle yrkesgrupper som er delaktige i pasientflyten aktiveres og bli aktive deltakere” (Forbedringsprogram 2014-2016: 4).

Overlege 2 støtter utsagnet til overlege 3 og sier: “Jeg kjenner ikke så veldig godt til det, men det er jo en del nye behandlingsprinsipper innenfor colorectalkirurgien som det er forsøkt stimulert til bedre gjennomføring av ved hjelp av standardiserte forløp... sånn jeg har forstått det, er det et hjelpemiddel for å få gjennomført en del medisinske nyvinninger.” Dette

indikerer at han kjenner best til de delene som isolert omhandler hans rolle og oppgaver i forløpet.

Uttrykket “godt kjent” er kontekstavhengig og informantene svarer derfor med utgangspunkt i eget ståsted og kunnskapsnivå. På spørsmål om han kjenner forløpet godt svarer lege 9 ”...

nokså godt, det jeg har blitt informert om … så har vi hatt lignende der jeg har jobbet tidligere ... blitt informert om det via avdelingssykepleier ... .” På samme spørsmål svarer sykepleier 10: “... det er nesten et definisjonsspørsmål, men jeg vil ikke hevde at jeg kjenner dem veldig godt. Det er noe som med veldig mange andre ting her på avdelingen, at man plukker det med seg underveis. Får med seg og forstår litt mer og litt mer, etter hvert som tida går.”

Intervjuene støtter altså funnene fra spørreundersøkelsen og viser ulik grad av kjennskap til det standardiserte pasientforløpet for tarmkreft. For at forløpene skal brukes systematisk slik

Jorunn Louise Grong og Ellen Annette Hegstad - Master i Kunnskapsledelse 2015 67 Forbedringsprogrammet angir, kreves det at alle ansatte har god kjennskap til verktøyet.

Våre funn viser imidlertid at det kan være litt tilfeldig om ansatte har fått informasjon og opplæring eller ikke. Inntrykket er også at det standardiserte pasientforløpet er bedre forankret blant lederne enn blant de som jobber nær pasienten, noe som kommer tydelig frem i intervjuene.