Økosystembasert forvaltning – diskusjon av prioriteringer for 2012
4. Forslag til prioriteringer for 2012
4.1 Bestandstabellen
Følgende bestander ble i reguleringsmøtet foreslått oppført med høyt behov for nye eller reviderte tiltak for 2012;
Bestander foreslått prioritert i 2012
Blåkveite Raudåte
Europeisk flatøsters Stillehavsøsters Haiarter, havmusarter og skatearter Torsk Kyst Nord
Kveite Sør Torsk Kyst Sør
Leppefisker
Det ble i reguleringsmøtet vist til torsk i Nordsjøen som er tatt ut fra listen over bestander med høyt behov for nye eller reviderte tiltak. For nordsjøtorsk har en iverksatt flere tiltak for norske fiskere. Til tross for innførte tiltak, har bestanden fremdeles høy fiskedødlighet.
Etablering og oppfølging av et forbedret opplegg for stenging av felt med for stor innblanding av småfisk (RTC) foreslås prioritert under fiskeritabellen.
Lange og brosme var ved en inkurie tatt ut fra listen. Fiskeri- og kystdepartementet har besluttet å adgangsbegrense dette fiskeriet, og Fiskeridirektoratet vil følge opp dette vedtaket.
I reguleringsmøtet ble det vist til den begrensede forskningen på vassild og rognkjeks, og stilt spørsmål ved om disse bestandene burde prioriteres høyere slik at en kunne få anledning til å innhente mer kunnskap knyttet til bestandene. Da prioriteringene i kolonnen ”nye tiltak” ikke gir uttrykk for Havforskningsinstituttets totale oversikt over prioriteringer, har en besluttet å ikke endre prioriteten til disse bestandene med hensyn til nye forvaltningstiltak.
3
For brisling er norsk forvaltningsmål å sikre biodiversitet og økosystemets funksjon. Det ble i reguleringsmøtet vist til kystbrislingens funksjon som fòr for andre kystnære bestander.
Fiskeridirektøren vil vurdere å ta inn brisling på prioriteringslisten etter hvert. Arten er imidlertid ikke rødlistet, men kan ha en såpass viktig funksjon i økosystemet at det berettiger et særskilt fokus.
Fiskeridirektøren har valgt å ta vekk blåkveite fra listen over prioriterte bestander siden problemstillingene som spesielt er rettet mot denne arten er knyttet opp mot fremmedstoffer, og dette behandles under fiskeritabellen.
4.2 Fiskeritabellen
Første versjon av fiskeritabellen ble presentert på vårens reguleringsmøte. Tabellen har ikke funnet sin endelige form og verdisettingen er i høyeste grad foreløpig. Dette gjelder også vedlegg 5, som en vil kunne omarbeide i en senere versjon. Formålet med forslagene til prioriteringer var å få en diskusjon i reguleringsmøtet om hvilke tiltak en ønsker å prioritere i 2012.
Flere av møtedeltakerne viste til at det var behov for mer tid til å studere fiskeritabellen.
Denne måten å tilnærme seg prioriteringsspørsmål er relativt nytt i forvaltningssammenheng, og det er derfor naturlig at en bruker tid på denne prosessen. Fiskeridirektøren åpnet for skriftlige innspill.
Det er en tilbakevendende diskusjon om hvor stort utkastet i norske fiskerier er, og det er behov for å skaffe slik informasjon. Hvilken form et slikt prosjekt skal ha må en komme tilbake til. Fiskeridirektøren ser for seg et langsiktig program innenfor dette feltet, men at en begynner med torsk og hyse som har stor økonomisk betydning.
For friere redskapsvalg ble det på reguleringsmøtet vist til et pågående FHF-prosjekt og et ønske om å avvente hva som kommer ut av dette før en setter i gang et større arbeid.
Med hensyn til redusert belastning på bunnhabitat er Mareano høyt prioritert. Der er også redskapsprosjekt på gang, men det foreslås ikke oppfølging utover det.
4.3 Problemstillinger som ikke passer inn i tabellene
Enkelte problemstillinger er vanskelig å legge inn i bestandstabellen fordi de ikke angår en enkelte bestand, men passer heller ikke inn i fiskeritabellen da utfordringen ikke kan knyttes til ett bestemt fiskeri.
I tillegg til det som ble lagt fram på reguleringsmøtet vil Fiskeridirektøren ta initiativ til å få undersøkt hvilke effekt lakselusmidler kan ha på mengden og mangfoldet av krepsdyr i sjøen.
Det vises i denne sammenheng til Klima- og forurensningsdirektoratets artikkel om lakselusmidlers påvirkning på krepsdyr av 24.3.2011.
4. Oppsummering
Basert på diskusjonen i reguleringsmøtet og forventet tilgjengelig utredningskapasitet i 2012, gir tabellene nedenfor en oversikt over hvilke utviklingstiltak fiskeridirektøren ønsker å gi henholdsvis prioritet1a og 1 b i 2012.
4 Tabell 4.1 Prioriterte bestander i 2012
Bestand Merknad Prioritet
Europeisk flatøsters Vurdere og gjennomføre tiltak 1a
Haiarter, havmusarter og
skatearter Utvikle og implementere forvaltningsplan 1a
Kveite sør Informasjonsinnhenting for å vurdere og gjennomføre
tiltak 1a
Kysttorsk nord Gjenoppbygningsplan og evt. tiltak 1a
Kysttorsk sør Vurdere og gjennomføre tiltak 1a
Lange og brosme Følge opp beslutningen om deltakerregulering 1a Leppefisker Arbeidsgruppe som vurderer bærekraftig uttak og bruk
av leppefisker 1a
Raudåte Utvikle og implementere forvaltningsplan 1a
Stillehavsøsters Fremmed art som bør desimeres, utforming av en
informasjonskampanje vurderes 1b
På bakgrunn av forpliktelsene i havressursloven om forvaltningsprinsippet,
føre-var-prinsippet og biodiversitet, finner fiskeridirektøren å gi de fleste bestander høyeste prioritet.
Tabell 4.2 Prioriterte utviklingstiltak i 2012, knyttet til fiskeritabellen
Fiskeri Prioritet
4.2.1 Utvikling av program for å undersøke og beregne fangstsammensetning og utkast, herunder bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr i utvalgte fiskeri:
Kartlegge fangstsammensetning i fiske med reke- og krepsetrål i Skagerrak 1a Vurdere og beregne omfanget av utkast i torske- og hysefisket 1b Vurdere bifangst i fisket med lys, basert på gjennomførte undersøkelser 1a Videreutvikle prøvetrekker til å fastslå fangstsammensetning i industritrålfisket 1a Bistå med kartlegging av bifangst av sjøfugl i ulike fiskeri 1a
4.2.2 Bidødelighet:
Oppfølging av "kvitblåse" i makrellfisket 1a
Kartlegge og vurdere maskeseleksjon i havoverflaten i fisket med snurrevad 1b Vurdere problemstillinger knyttet til fangstregulerende tiltak i pelagisk trål 1a Reduksjon i tap av fangst og halingsdødelighet i banklinefisket 1b
4.2.3 Konsekvenser av røktingsfrekvenser i fiske med garn 1b
4.2.4 Harmonisering av teknisk regelverk i Skagerrak og Nordsjøen 1a 4.2.5 Etablering og oppfølging av RTC i Skagerrak og Nordsjøen 1a 4.2.6 Oppfølging av sorteringsrist i fisket etter kolmule og øyepål 1a 4.2.7 Vurdere bruk av selektive innretninger i blandingsfisket med trål i Skagerrak 1a 4.2.8 Følge opp utviklings- og regelverksarbeidet med friere redskapsvalg 1b 4.2.9 Vurdere tiltak for å redusere belastning på bunnhabitat 1b
4.2.10 Redskapsopprenskning 1a
4.2.11 Vurdere kriteriene for tillatt innblanding av yngel i rekefisket 1b
4.2.12 Vurdering av notfisket i kystnære områder 1a
Den første kolonnen refererer til avsnittene i kapitel 4.2 i sakspapirene til reguleringsmøtet.
5 Tabell 4.3 Prioriterte utviklingstiltak i 2012 for problemstillinger som ikke omfattes av
tabellene
Merknad Prioritet
Fritids- og turistfiske Oppfølging og evt. nye tiltak 1a
Fremmedstoffer i fisk og skalldyr
Pågående arbeidsgruppe samt arbeid i
forbindelse med lakselusmidler 1a
Flere av tiltakene med prioritet 1a i de to tabellene vil det kunne arbeides med parallelt, avhengig av tilgjengelig kapasitet og faglig kompetanse. Det vil av den grunn ikke være hensiktsmessig med en strammere prioritering mellom tiltakene. Prioriteringslisten er søkt avpasset til forventet tilgjengelig kapasitet. Dersom det i løpet av året skulle oppstå behov for omgående tiltak på nye felt vil denne måten å prioritere på også gjøre en eventuell
omprioritering av ressurser enklere.
Det ble i reguleringsmøtet påpekt at dette arbeidet ikke er kommunisert til Forskningsrådet, noe som kan være hensiktsmessig i forhold til prioritering av Forskningsrådets midler.
Prioriteringslisten gir uttrykk for oppgaver som Fiskeridirektoratet vil prioritere i 2012. Det vil imidlertid være åpenbare sammenhenger mellom Havforskningsinstituttets og
Fiskeridirektoratets oppgaver og prioriteringer. I mange tilfeller skal det forskes før det eventuelt utvikles nye forvaltningstiltak, jf. diskusjonen i reguleringsmøtet om vassild, rognkjeks og kystbrisling. I andre tilfeller må Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet utvikle forvaltningstiltak i fellesskap, og i atter andre vil iverksatte forvaltningstiltak utløse behov for oppfølging med forskning eller overvåking. Disse sammenhengene knyttet til bestands- og fiskeritabellen som grunnlag for prioriteringer ved Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vil måtte avklares, utdypes og utvikles i årene som kommer.
Med hilsen Liv Holmefjord fiskeridirektør
Anne Kjos Veim seksjonssjef