5.3 Sammenfatning av elevenes vurdering
5.3.2 Forskningsspørsmål 2
I vårt andre forskningsspørsmål ser vi på hvilken måte elevene vurderer en teksts
underliggende motivasjon. For å vurdere en teksts underliggende motivasjon kan man lese med og mot teksten. Som tidligere nevnt er det å lese mot teksten at man reflekterer og vurderer over de premissene i teksten som avsenderen tar for gitt at mottakeren ser på som sanne eller overbevisende. Å lese med teksten er at man tar en posisjon til teksten og leser sympatisk for å forstå hva avsenderen vil formidle (se kapittel 2.3.2). Dersom man leser
med teksten og har en sympatisk holdning, kan man finne overfladiske motiv, og dersom man leser mot tekstene kan man finne underliggende motivasjoner med en tekst (Skovholt &
Veum, 2014, s.14). Vi har sett at informantene vurderer den underliggende motivasjonen i de tre tekstene ut fra avsenderens ethos og om avsenderrollen er sammensatt, tydelig eller skjult.
De tre tekstene som våre informanter har vurdert, er tekster som ønsker å påvirke eller overtale mottakeren på ulikt vis. I teksten til Hilton og Bakken kan man forestille seg både overfladiske og underliggende motivasjoner i teksten. Dersom man leser med teksten til Hilton kan det se ut som at hans overfladiske motivasjon er å hjelpe mennesker med å øke forbrenningen sin. Leser man mot teksten kan man stille seg spørsmål om de underliggende motivasjonene er å få mer oppmerksomhet og flere klikk på bloggen. Teksten ble publisert i januar, og det er en tid der det er stor etterspørsel etter tips til kostråd om vektnedgang. Hilton nevner også produkter i innlegget, som kan indikere at det er skjult reklame,
produktplassering eller annonsering.
I Bakkens tekst kan det overfladiske motivet være at hun vil hindre mobbing og oppfordre leserne til å tenke over hvilken forbilder de velger seg. De underliggende motivene i Bakkens tekst kan være at hun ønsker oppmerksomhet, sympati fra leserne sine og å etablere seg selv som et godt forbilde. Hun bruker også bilder der hun poserer i sportstøy med logo på, som kan være et samarbeid med aktørene bak sportsmerket.
Man kan tenke seg at Helsenorges motiv er å hjelpe og informere befolkningen om kostråd som kan gi helsegevinster. Slik vi og informantene tolker teksten, finnes det i liten grad underliggende hensikter med den. De ønsker ikke å oppnå noen økonomiske gevinster, og vi kan heller ikke finne noen spor av skjult reklame, avsendere eller produktplassering.
5.3.2.1 Ethos
Noe vi vil trekke fram er at avsenderens ethos har stor betydning for hvordan informantene vurderer motivasjonen i teksten. Når informantene får spørsmål om alt i tekstene er sant eller om avsender kan oppnå fordeler, reflekterer de kritisk. Elevene vurderer underliggende motiv ved å lese mot teksten. Dersom avsenderne har hatt underliggende motiver som for eksempel å selge, promotere eller oppnå høyere popularitet, var det ikke alle informantene som var oppmerksomme på dette. Vi tolker det som at informantene vurderer de underliggende
motivene ut ifra avsenderens ethos, og særlig avsenderens grad av autentisitet. Når avsenderen oppleves som enhetlig (altså som en person som handler alene og uten andre motivasjoner enn de som kommer åpen til syne), vurderer informantene i mindre grad innholdet og mulige underliggende motiv. Hvis avsenderens ethos blir vurdert som uærlig eller mindre autentisk, blir informantene mer oppmerksom på underliggende motiver i teksten.
Siden Helsenorge hadde høy troverdighet hos informantene, kan det virke som at
informantene leste mer med teksten enn mot teksten. Informantene vurderte Helsenorge som den mest troverdige avsenderen, og dette resulterte i at de ikke stilte seg spørsmål til
underliggende motiv i teksten. De tok en sympatisk posisjon til teksten for å forstå hva avsenderen ville formidle, og reflekterte mindre over om det kunne være noen skjulte motiver. Informantene godtok premissene i teksten. Det hadde vært interessant å se om informantene ville vurdert andre organisasjoner på samme måte som de vurderte Helsenorge som avsender, som for eksempel en tekst av Røde kors. Det er en organisasjon som kan tolkes å ha gode formål, men som samtidig driver utstrakt kommersiell virksomhet. Dette hadde vært interessant å utforske, særlig med tanke på Påls sitat der han sier at «Alle organisasjoner er troverdig [...]». Selv om en avsenders ethos oppleves som god, er det viktig at elevene kan forholde seg kritisk til andre momenter i teksten, som for eksempel innhold og underliggende motivasjoner.
5.3.2.2 Avsenderrollen
Den underliggende motivasjonen i en tekst kan relateres til avsenderrollen. Som tidligere nevnt er avsenderrollen i lineære kommunikasjonsmodeller en tydelig og velavgrenset enhet, men i den dialogiske kommunikasjonsmodellen blir avsenderrollen og mottakerrollen mer flytende. Dette problematiserer avsenderrollen siden det kan bli utydelig om hvem som står bak en tekst (se kapittel 2.2.2). Vi ser at Eva, Per og Pål klarer å forholde seg kritisk til avsenderrollen, og det kan se ut til at Hilton i noen grad blir vurdert som en utydelig eller sammensatt avsender. Dette kan vi knytte opp til problematiseringen av avsenderrollen innenfor dialogisk kommunikasjon. Eva, Per og Pål nevner at Hiltons tekst kan inneholde skjult reklame. Vi ser her at de tre informantene reflekterer over mulige motiv i teksten, og om Hilton er den eneste avsenderen i teksten. Et eksempel på dette er når Eva sier: «Han kan for eksempel få oppmerksomhet fra produsentene bak kanel og få betalt fra dem». Det virker
som at Eva antar Hilton for å kanskje ha et samarbeid med produsentene av kanel og mener at de kan tjene penger på blogginnlegget.
Halvparten av informantene var bevisst på at Hilton og Bakkens tekst befant seg innenfor bloggsjangeren, og dette tolker vi ut fra at det var flere som var oppmerksom på hvilket yrke avsenderen hadde. Dette påvirket informantenes videre vurdering av teksten. De forholdt seg mer kritisk til bloggerne enn Helsenorge. Da de skulle vurdere Bakkens tekst, mente Per, Pål og Eva at Bakken hadde flere underliggende hensikter ved at hun ønsket å promotere seg selv, men også oppnå sympati hos sine lesere. Vi tolker det som at Per, Pål og Eva leser mer mot teksten. Den andre halvparten av informantene har i større grad lest med teksten, og de hadde en sympatisk holdning til Bakkens tekst, og ingen nevnte noe om skjulte motiver.
6 Drøfting av noen sentrale funn og veien videre
I dette kapittelet har vi tenkt å drøfte noen sentrale funn, og trekke inn noen momenter som elevene ikke vektla i intervjuet da de vurderte de tre tekstene. Vi har også sett at
undervisningsopplegget som ble gjennomført i forkant av intervjuene, kan ha påvirket
informantenes svar. Vi vil derfor også trekke inn hva som var bra med undervisningen, og hva vi ville gjort annerledes dersom studien skulle vært gjennomført på nytt. I slutten av dette kapittelet vil vi også gå nærmere inn på veien videre.