Det anvendes både kvalitative og kvantitative metoder. Da disse metodene er basert på ulik forskningslogikk, vil de kunne utfylle hverandre. De kvalitative dataene kan bli en støtte for å tolke og forstå. Metodene som brukes i hovedundersøkelsen baserer seg på forundersøkelsen. Denne tilnærmingen ga en liten innsikt i elevenes verden. De praktiske erfaringene og funnene dannet et grunnlag for egne refleksjoner rundt temaet og formen og retningen på hovedundersøkelsen. Noen av resultatene som har hatt betydning for designet av hovedundersøkelsen, gjengis i presentasjonen av metodene.
3.4.1 Spørreundersøkelse
Spørreundersøkelser er et verktøy for å samle inn data som kan organiseres på en slik måte at det er mulig å analysere og tolke fakta og informasjon på en systematisk måte. I forundersøkelsen ble det brukt tester for å danne et helhetlig bilde av elevenes subjektive læring. Det som var interessant for undersøkelsene var å finne en metode for å kunne si noe om elevene har utbytte av konkretiseringsmateriale eller ikke. En test blir da en indikator på en utvikling eller en forbedring (Kleven, 2002a, s. 79-80). For at spørsmålene skulle være mest mulig presise, ble de formulert så entydig som mulig med et enkelt og klart språk. Det ble spurt om en ting av gangen for å få best mulig svar på spørsmålene (Kleven, 2002a, s. 71). Siden det ikke var faste svaralternativer måtte elevene svare med egne ord.
Erfaringene fra forundersøkelsen viste at dette var en metode som kunne hente ut mye data på en systematisk måte. Forundersøkelsen viste blant annet at mange av elevene ikke likte å skrive. Kommentarer som: «Alt for mye å skrive, det er kjedelig» gikk igjen. I egenvurderingene skrev elevene nesten ingen noe. Noen få skrev ja eller nei på spørsmålet om det var noe de lurte på uten å konkretisere eller utdype hva. De fleste leverte blankt eller bare med en strek i svarruta. Dette ble det tatt hensyn til under utarbeidelsen av elevundersøkelsene i hovedundersøkelsen. Istedenfor at elevene skulle formulere svarene selv, ble det en variasjon mellom ja/nei spørsmål og avkrysning med gitte alternativer. For å få frem et mer nyansert bilde av situasjonen, ble det i tillegg stilt noen spørsmål der elevene måtte reflektere (Kleven, 2002a, s. 71). Dette ble gjort for eventuelt å kunne fange opp noe som det ikke var stilt direkte spørsmål om, men som eleven kunne synes var viktig å formidle. I hovedundersøkelsen ble denne spørsmålsformen begrenset med bakgrunn i erfaringene fra forundersøkelsen. Det var utfordrende å stille spørsmål som ga gode svar, samtidig som fokuset i undervisningen ikke skulle bli for stort på forskningsprosjektet. Det er derfor også stilt spørsmål som ikke går direkte på undersøkelsen, men mer på hvordan elevene generelt opplever undervisningen. Noen av disse spørsmålene kan også sees på som døråpnere.
Den manuelle besvarelsen fra forundersøkelsen førte til en stor ryddejobb da alle resultatene ble registrert på pc for å kunne systematisere og sammenligne. Det var både tidkrevende og lett å føre feil. Ut i fra de praktiske erfaringene fra forundersøkelsen valgte jeg derfor å lage en elektronisk undersøkelse som kunne gjennomføres via en digital læreplattform (It’s learning, ITL). Det kan sees på som et verktøy der lærere og elever kan legge ut og levere oppgaver. Denne læreplattformen er tilgjengelig for alle skolens elever
via Internett. Dette verktøyet har mange av de mulighetene jeg hadde behov for, som anonymitet for elevene, flere alternative måter å stille spørsmål på og en oversiktlig måte å få frem resultatene på. Det passet for mitt prosjekt da jeg ikke har til hensikt å vite hvem som hadde svart hva.
For å kvalitetssikre registreringen av dataene og lette arbeidet, ble det i hovedundersøkelsen laget anonyme elektroniske undersøkelser på skoleplattformen ITL.
En viktig utfordring ble å utarbeide elevundersøkelsen i en form som kunne være med på å belyse problemstillingen. Under utarbeidelsen har jeg bestrebet meg på å lage gode og tydelige svaralternativer slik at det skulle være mulig for alle å finne et alternativ som passet for dem. Ulempen med faste svaralternativer er at de ikke gir ikke muligheter for nyanserte svar (Kleven, 2002a, s. 71). Åpne spørsmål gjør dette mulig. Undersøkelsene er derfor satt sammen av følgende type spørsmål:
Ja / nei spørsmål
Flervalgsspørsmål med gitte alternativer. Elevene kunne velge et eller flere alternativer.
Matrisespørsmål, der elevene kunne krysse av for:
Forstod alt, Forstod noe, Forstod litt, Forstod ingen ting, Skjønte ikke spørsmålet Påstander der elevene kan velge mellom:
Helt enig, Delvis enig, Noe enig, Uenig, Skjønte ikke spørsmålet, Ikke besvart.
Matrisespørsmål, der elevene kunne kryssa av for:
Ja, Ja noe, Ja litt, Nei, Var ferdig med skissene, Skjønner ikke hva du spør om Åpne spørsmål. Elevene svarer på spørsmål med egne ord.
Figur 3, Flervalgsspørsmål
De faktiske spørsmålsformuleringene presenteres i samband med de ulike elevundersøkelsene.
3.4.2 Observasjon
Deltagende observasjoner inngikk i begge undersøkelsene. Det var naturlig å velge denne metoden fordi jeg som lærer og forsker hadde både en nærhet og en distanse til informantene (Thagaard, 2009, s. 66). Hensikten var å registrere hvordan elevene forholdt seg til oppgavene ved å lytte til kommentarene og diskusjonene dem i mellom uten egentlig å vite hva som kunne ventes. Seleksjon av situasjoner var en kontinuerlig prosess som det ble det tatt stilling til underveis. Problemstillingen påvirket valget av situasjoner, og observasjonene ga dermed informasjon om generelle sammenhenger (Thagaard, 2009, s. 66). I rollen som forsker fikk jeg kun med deler av helheten da jeg som veileder beveget meg rundt i verksted for å veilede enkeltelever. I forundersøkelsen opplevde jeg i tråd med Kleven (2002a, s.77) og Thagaard (2009, s 66) at den ustrukturerte observasjonen ga meg
mulighet for fleksibilitet siden det som skulle observeres ikke var klart definert på forhånd.
Det ble derfor også brukt ustrukturert observasjon i hovedundersøkelsen. I en kvalitativ datainnsamlingsmetode er forskerrollen et svært viktig instrument, da jeg kan bruke egen fagkunnskap i selve datainnsamlingssituasjon (Kleven, 2002c, s. 23).
3.4.3 Undervisningsopplegg, Design og produksjon av skjørt
Med utgangspunkt i teori og tidligere erfaringer med undervisning har jeg laget et undervisningsopplegg med vekt på bruk av konkretiseringsmateriale i undervisning. Som en del av undervisningen fikk elevene en oppgave der de skulle designe og produsere ett skjørt fra idé frem til ferdig produkt. Oppgaven ble utarbeidet med kompetansemål slik at den ble en del av den ordinære opplæringen som elevene skulle igjennom.
Undervisningsopplegget ble operasjonalisert i seks deler. Etter hver del har elevene gjennomført en elektronisk undersøkelse om hva de har gjort, hvorfor de har gjort det, og hvordan de har gjort det.