Kvalitativ forskning har fokus på menneskers tanker, meninger og problemer. Det kan også bli en nær relasjon mellom forsker og informant. Forskningsetiske retningslinjer er de grunnleggende moralnormene for vitenskapelig praksis. De etiske retningslinjene innenfor forskersamfunn er de samme som for kvalitative prosjekter som for andre prosjekter (Thagaard 2009). All vitenskapelig virksomhet krever at forskeren forholder seg til etiske prinsipper. Vi ble tidlig i forskningsprosessen klar over at vi kunne møte sårbare og sensitive informanter. Blant annet bostedsforeldrene kunne være i sårbare faser eller situasjoner som kunne utfordre oss følelsesmessig og profesjonelt. For oss var det ønskelig å få kunnskap om bostedsforeldrenes opplevelser og erfaringer med den tilsynsordningen som deres barn hadde.
Vi opplevde derfor at vi kom ganske nær spesielt bostedsforeldrene i intervjusekvensene.
Bostedsforeldrene var synlig preget av opplevelsene og fremsto både engasjert og beveget når de ga oss sine beskrivelser og erfaringer. Det at vi møtte dem personlig, medvirket til at
intervjusekvensene ble gode, til tross for at vi snakket om vanskelige tema som tydelig berørte dem sterkt. Vi hadde også en opplevelse av at bostedsforeldrene syntes det var positivt å bli hørt av noen som kunne forstå hva de snakket om. Vi vurderte det som en styrke at vi begge har lang erfaring med å møte mennesker i ulike livskriser, og det var viktig for oss å la de etiske retningslinjene følge gjennom hele prosessen. På den måten tenkte vi over de etiske utfordringene vi kunne komme til å møte.
Forskningsprosjekt som forutsetter behandling av personopplysninger, faller inn under
personopplysningsloven fra 2001 (Postholm 2010). Vår masteroppgave måtte meldes til NSD, og det ble søkt om tillatelse til prosjektet. Da vi endret informantgruppe, måtte prosjektet meldes inn på nytt med ny problemstilling. Alle tillatelser ble gitt, så prosjektet er i tråd med retningslinjene fra NSD (Vedlegg nr. 6). Silverman (2006) hevder at det i kvalitative
forskningsstudier er viktig å vurdere de etiske implikasjonene for å skjerme deltakerne fra å ta skade. Likeledes for å sikre at deltakerne sin informasjon blir håndtert anonymt og at de deltar frivillig. Som forsker må man kjenne til regler som skal ivareta god forskningsetikk og de instanser som har ansvar for å sikre at disse reglene blir fulgt. Kvale (2006) peker på tre forskningsetiske regler som er viktige; informert samtykke, konfidensialitet i forskningen og vurdering av konsekvenser av et intervjustudium.
5.3.1 Informert samtykke
Informert samtykke innebærer at deltakerne på en forståelig måte skal informeres om målet med undersøkelsen, hvordan den skal gjennomføres, samt fordeler og ulemper ved deltakelsen (Kvale 2006). I vår masteroppgave har vi brukt ulike grupper av informanter til å belyse vår problemstilling. Det som er felles er at alle som skal forskes på, skal informeres om
prosjektet (Ringdal 2007). I følge Thagaard (2009) er utgangspunktet for et hvert
forskningsprosjekt at forskeren må ha deltakernes informerte samtykke. I forkant av selve datainnsamlingen ble mulige informanter tilskrevet med en grundig informasjon om selve prosjektet, temavalg og formålet med studien. De ble i samme forsendelse gitt en
samtykkeerklæring som skulle returneres (Vedlegg 3, vedlegg 4).
Før intervjuene ble en del av samme informasjonen gitt muntlig, og vi forsikret oss på den måten om at alle fikk informasjon, og mulighet for å trekke seg. Selv om vi forsikret informantene om at de kunne nekte å svare eller trekke seg fra intervjuet, visste vi også at
dette kan være vanskelig å gjøre i praksis. Det ble derfor viktig å gjøre en kontinuerlig vurdering av samtykket underveis i intervjuene. Vi må også være oppmerksom på at
deltakerne etter intervjuene var ferdig kunne angre på det de hadde fortalt. Derfor fikk de også informasjon om muligheten til å trekke tilbake samtykket, også i etterkant (Hatch 2002). Det var viktig for oss at samtykke var fritt, og gitt uten press. Samtidig var det viktig at
informasjonen ble gitt på en nøytral måte. I følge Ringdal (2007) er hovedregelen av
forskningsprosjekter som inkluderer personer, bare kan settes i gang etter at informert og fritt samtykke er innhentet. En klar utfordring, var om informantene ville være i stand til å vurdere den fare eller ulempe deltakelsen kunne medføre i etterkant. En av de fagutdannede
informantene stilte ved forespørsel om deltagelse spørsmål om hvor vidt deres geografiske tilhørighet ble tilkjennegjort. Siden saker som omfatter vilkår om tilsyn under samvær
eksisterer i så begrenset omfang, så vi at muligheten for gjenkjennelse var tilstede. For å sikre informantenes anonymitet på dette punktet, valgte vi ikke å komme med nærmere detaljer.
Det er viktig å gjøre en kontinuerlig vurdering av samtykket (Hatch 2002). En må også være oppmerksom på at deltakerne etter intervjuet er ferdig kan angre på det de har fortalt. De må også få informasjon om at muligheten til å trekke tilbake samtykket også gjelder i etterkant (Hatch 2002).
5.3.2 Konfidensialitet
Konfidensialitet i forskningen innebærer at en ikke skal røpe informanten sin identitet (Hatch 2002). Kravet om konfidensialitet er også et grunnprinsipp i forhold til etisk forsvarlig
forskning. Som forsker har man ansvar for at den informasjon vi får fra informanter behandles konfidensielt. Vi skal heller ikke røpe informanten sin identitet (Hatch 2002).
Forskningsetiske retningslinjer har krav til hvordan opplysninger om enkeltpersoner skal lagres, samt sletting når prosjektet er ferdig (NESH 2006). Vi tok først opp intervjuene på bånd, før de siden ble transkribert. Vi var under intervjuene bevisste på å minne informantene om ikke å bruke navn, men heller gutten eller jenta, han eller hun. Dersom det kom frem navn, ble disse utelatt i det transkriberte materialet. Lydbåndintervjuene blir slettet når masterstudiet er avsluttet. Vi oppbevarte de transkriberte intervjuene på våre pc’er som bare vi har tilgang til. Ved transkribering ble informantene kategorisert og anonymisert med tall.
Det er i følge forskningsetiske retningslinjer ikke uten videre lov å bruke informasjon som er
samlet inn til ett prosjekt til i andre sammenhenger. Heller ikke er det tillatt uten at de som deltok samtykker til dette (NESH 2006).
I følge Thagaard (2009) innebærer prinsippet om konfidensialitet at informantene som gjøres til gjenstand for forskning, har krav på at all informasjon de gir, blir behandlet konfidensielt.
Når vi avtalte intervju, var vi tydelige til informantene med garanti for anonymiteten. Etter at datamaterialet var innsamlet og analysert, ble det i fortsettelsen gjort forsøk på å
”nøytralisere” bruken av kjønn på informantene ved at bostedsforeldre ble omtalt som hunkjønn, barna ble omtalt som gutter og tilsynspersoner og sakkyndige omtalt som hankjønn.
Det var viktig for oss å opptre ryddig og troverdig ved å behandle opplysninger konfidensielt slik at deltakernes identitet forble skjult. Det kunne ut fra dette være en metodisk utfordring å skulle presentere informanter slik vedkommende fremsto for oss, samtidig som det er etisk riktig at vi skjuler av hensyn til konfidensialiteten.
Konfidensialitet er et etisk prinsipp i all kvalitativ forskning (Postholm 2010). Det betydde at det for oss var viktig både å gi nøytral og opplysende informasjon slik at informantene
opplevde at det var riktig å gi sitt samtykke. Det var vel så viktig å gi god informasjon om anonymitet, mulighet for å trekke samtykke og skissere noen konsekvenser av å delta i studien.
5.3.3 Konsekvenser av å delta i studien
I rollen som forskere, vil vi også se på den langsiktige nytteverdien av forskningsstudiet som kan gi samfunnet nyttig kunnskap, som på sikt kan komme andre til gode.
Det er et grunnprinsipp i forskningsprosjektet å ta hensyn til de konsekvensene som
forskingen kan ha for deltakerne (Thagaard 2009). Det var viktig for oss å bruke god tid på å presentere selve tema og formålet med studien. Særlig for bostedsforeldrene var det viktig at de fikk et riktig bilde av begrensningene i omfanget av vår studie slik at de ikke la
forventningene for høyt i forhold til nytteverdi. Vi ønsket både at informantene skulle bidra med den kunnskap og de opplevelser de hadde omkring temaet. Flere av informantene ga uttrykk for at de ønsket å bidra for på den måten kunne kaste lys over de utfordringer som knyttet til tilsyn under samvær, som det inngripende tiltak det er. Noen håpet at deres bidrag
kunne få opp problemstillingen knyttet til bostedsforeldres ansvar for barnas reaksjoner og opplevelsen av å bli overlatt til seg selv etter domsslutning. Vi orienterte dem om at de kunne få tilsendt den ferdige masteroppgaven når den er godkjent, og sa at mye kan se annerledes ut når vi har fortolket deres informasjon opp mot både teori og hypoteser.
I rollen som forskere vil vi også se på den langsiktige nytteverdien av forskningsstudiet, som kan gi samfunnet nyttig kunnskap, som på sikt kan komme andre til gode. I følge Postholm (2010) kan det imidlertid i kvalitativ forskning være vanskelig å gi deltakerne full informasjon på forhånd fordi ny kunnskap og innsikt kan bli skapt gjennom prosjektet. Slik var det også for oss da vi i starten hadde planlagt å intervjue bostedsforeldre og deres barn. Da det viste seg å være nesten umulig å rekruttere barn, og vanskelig å rekruttere bostedsforeldre, ble både problemstilling og informantgruppen utvidet. På den måten kan vi si at noe av den
informasjonen som ble gitt til de første informantene var litt annerledes enn det som ble gitt til de siste.