Formålet med denne masteroppgaven er å identifisere og finne frem til en oppdatert
kunnskapsoppsummering av empirisk forskning som omhandler studiens tematikk. Det er et ønske om å kartlegge eller syntetisere den eksisterende forskningen omkring sammenheng mellom lek og utvikling av god psykisk helse hos barnehagehagebarn. Forskningsspørsmålene som er presentert nedenfor tar utgangspunkt for søkene i databasene:
1. Kan lek bidra til å fremme utvikling av god psykisk helse hos barn i barnehagealder?
2. Hvilke typer lek brukes for å fremme god psykisk helse hos barn i barnehagealder?
3. I hvilken grad brukes lek for å fremme god psykisk helse hos barn i barnehagealder?
Enkelte søk i startfasen av oppgaven, viste at det er gjort forholdvis lite forskning omkring lek som et bevisst tiltak i barnehagesammenheng for å fremme utvikling av god psykisk helse.
Det som en kan finne mye informasjon om er en generell innstilling til at leken er viktig for barn og dermed må brukes mer aktivt for å jobbe med barns utvikling på alle områder. Derfor ønsket jeg å bidra med å danne et oppdatert kunnskapsoversikt som vurderer sammenheng mellom lek og utvikling av god psykisk helse hos barn i barnehagealder. Dette kan både være nyttig for det pedagogiske fagfeltet og den øvrige leseren som omgis barn i sin hverdag.
4.1 Forskningsdesign – Scoping studie
«Scoping studier» også kalt for en review er en type litteraturstudie som har en mer
undersøkende karakter som søkestrategi. Begrepet «scoping review» kan også forstås som en forundersøkelse knyttet til et større forskningsprosjekt. Søkestrategien benyttes for å
identifisere og kartlegge det som er mulig å oppdage av forskning på temaet, samt utforme forskningsspørsmål og utarbeide hypoteser. Hensikten med slike kunnskapsoppsummerende undersøkelser er å gi en bred oversikt av relevant kunnskap innenfor et definert interesse- og forskningsområde (Arksey & O'Malley, 2005). I dette tilfellet er det sammenheng mellom lek og psykiske helse i barnehage.
Det er også omtalt at scoping studier refererer til kartlegging, en prosess for å oppsummere en rekke bevis for å kunne foreta og formidle bredde av et felt. I disse type studiene, en bruker mer tid til å identifisere hovedtemaene i empirisk forskning (Levac, Colquhoun & O'Brien, 2010). En systematisk litteraturstudie, også kalt for «systematic review» er i utgangspunktet en omfattende studie med en hensikt å tolke, vurdere og analysere litteratur som er knyttet til
42 et bestemt tematikk eller emne (Aveyard, 2019). I motsetning til den systematiske
litteraturgjennomgangen, har en scoping studie et mindre omfang. Hovedforskjellen mellom disse to typer litteraturstudier ligger i den tematiske tilnærmingen, metodetilnærmingen og kvalitetskrav på de inkluderte studiene (Arksey & O'Malley, 2005).
I første halvdel av det tyvendeårhundret var det utdanningsforskere som benyttet teknikker av systematisk litteraturstudie. Interessen for bruk av denne typen metoden har vært særlig dominerende innenfor medisin- og helseområde (Prøitz, 2015). Grunnen til det er fordi innen medisinske forskningsfeltet, er det vesentlig å kunne vurdere effekter av hva som virker.
Derfor er det typisk at den medisinske tilnærmingen vektlegger randomiserte kontrollstudier for å kunne studere og si noe om effekter av ulike intervensjoner. Dette vil igjen virke inn på hvilke behandlingsmetoder og tiltak skal tilbys til pasienter. Litteraturstudier har også blitt stadig mer anvendt som en relevant metodisk tilnærmings måte også i det pedagogiske fagfeltet, grunnet de ulike innfallsvinklene forskningsfeltet den viser. Det vil si at man kan benytte forsknings som både er av kvalitative og kvantitative design.
I en systematisk litteraturstudie er forskningsdesignet lagt frem på forhånd,
forskingsspørsmålet er formulert mer eksplisitt, samt vurdering av inkluderte studienes metodiske kvalitet er strengere. Derimot hvis man søker etter aktuell forskning av et lite utforsket tema ved bruk av kun en systematisk review, kan man risikere å gå glipp av andre typer relevant forskning for oppgavens tematikk. Grunnen til det er at en ikke kunne få mulighet til å oppdage spesifikasjoner av temaet på samme måte som man gjør ved å benytte flere ulike sammensettinger av søkeord og ulike søkestrategier. Ulikheten ligger også i det at scoping studier krever en mer analytisk fortolkning av innhentet litteratur (Aveyard, 2019).
En kan foreta denne type metoden for å undersøke omfang, bredde og arten av forskningen, bestemme verdien om å foreta en fullstendig systematisk litteraturgjennomgang, samt
oppsummere og formidle forskningsresultater, eller å identifisere kunnskapshull i eksisterende forskning. Dette er for å fremheve mulighet for potensiell videreforsking på områder mindre undersøkt. Scoping studier har også tendens å referere til bredere emner, gi mer overblikk enn dypere forståelse og innsikt i fenomenet fordi mange ulike studiedesign kan være aktuelle å benytte. Denne metoden kan i tillegg gi forskeren stor fleksibilitet siden scoping studier i liten grad vil verken adressere veldig spesifikk forskningsspørsmål eller få tilgang til kvalitet av inkluderte studier (Arksey & O'Malley, 2005).
43 En litteraturstudiet betraktes å være gode nok hvis den fungerer som en oppsummering for andre forskere, samt andre lesere som er interesserte i tematikken. Det betyr at en sparer både tid og ressurser for å gå gjennom hver eneste forskningsartikkel som omhandler noe innen et bestemt tema. Litteraturstudiet av høy kvalitet skal kunne belyse et tema, i tillegg til å bidra med noe i kunnskapsfeltet, samt avgjøre måten forskningen er utført på (Peters et al., 2015).
Jeg ønsker at min studie kan både bidra med oppdatert kunnskapsoppsummering til fagfeltet, samt være en inspirasjon for andre interesserte som omgås barn i barnehagealder.
Tabell 1: Metodisk rammeverk for en scoping studie (Arksey og O' Malley, 2005)
I denne scoping studien var formålet å danne seg et bilde av hva forskning sier om
sammenheng mellom lek og psykisk helse i barnehagen, samt å undersøke om lek kan fremme utvikling av god psykisk helse hos barnehagebarn, hvilke leketyper som er brukes for å
fremme utvikling av psykiske helse og i hvilken grad lek brukes for dette formålet.
Forskningsfeltet ble undersøkt ved hjelp av scoping studie som denne studiens metodiske tilnærmingsmåte. Det ble funnet frem til synteser basert på teori på den relevante tematikken ved å søke etter empiriske forskningsartikler i aktuelle fagdatabaser for pedagogiske fag.
Valget over det brede designet for å foreta dette undersøkelsesopplegget, begrunnes med Trinn 1 Identifisere forskningsspørsmål og bestemme hvilke aspekt ved
forskningsspørsmålet er spesielt vesentlige for hensiktsmessig litteratursøk.
Trinn 2 Identifisere relevante studier som kan omfattende belyse de sentrale forskningsspørsmålene.
Trinn 3 Valg av aktuelle studier som involverer post coh inklusjons – og
eksklusjonskriterier. Disse kriteriene er avhengig av forskningsspørsmålets spesifikasjoner. En kan begynner med mer fleksible kriterier for inkludering og ekskludering av studier og etter hvert som menge av data har blitt undersøkt og forståelsen økes, kan søkeord og kriterier redefineres.
Trinn 4 Kartlegging av data er ganske lik datainnsamlingsprosesser foretatt i systematiske kvalitative analyser. Imidlertid er tilnærmingen bred. Man benytter en narrativ studie eller en beskrivende analytisk metode for å trekke ut kontekstuell- og prosessorientert informasjon fra hver studie.
Trinn 5 Sortere, sammenfatte og formidle resultater.
Trinn 6 Gi videre anbefalinger/konsultasjoner (valgfritt).
44 undersøkelsens forholdvis brede forskningsspørsmål. Inspirasjon til å gjennomføre denne type studien er hentet i Arksey og O'Malley (2005) rammeverk for «scoping literature review», Tabell 1.