Forskningens kvalitet

Det finnes en rekke ulike kriterier som kan brukes for å vurdere kvaliteten på forskning.

Kriterier som reliabilitet, validitet, generaliserbarhet og objektivitet stammer opprinnelig fra kvantitative studier, men har også lenge blitt brukt i vurderingen av kvalitative

forskningsprosjekter. I senere tid har det blitt mye diskutert om disse kriteriene er anvendelige i kvalitative forskningsprosjekter som en følge av metodenes forskjellige karakter. I

motsetning til kvantitative studier blir dataene som fremkommer i kvalitative studier påvirket av forskerens egne tolkninger og fremstillinger. Det er derfor ikke like enkelt å vurdere reliabiliteten og generaliserbarheten i kvalitative studier. På bakgrunn av dette har Lincoln og Guba foreslått fire nye kriterier som bør oppfylles for å sikre troverdighet i kvalitative

forskningsprosjekter (Marshall & Rossman, 2011). Lincoln og Gubas fire kriterier – kredibilitet, overførbarhet, pålitelighet og bekreftbarhet – vil bli lagt til grunn for vår vurdering av troverdigheten i avhandlingen vår.

Kredibilitet referer til hvorvidt det er tillit til resultatene fra studien eller ikke, dvs. hvorvidt undersøkelsen er utført på en måte som forbedrer sannsynligheten for at funnene er

troverdige. Troverdighet blir her demonstrert ved at funnene er godkjent av aktørene som har deltatt i studiet. For å øke kredibiliteten finnes det ulike strategier som kan brukes, som blant annet diskusjon og debrifing med andre forskere og overordnede, fortolkninger hos

informantene, tidlig utvikling av kjennskap til fenomenet som studeres og en utfyllende beskrivelse av fenomenet som studeres (Shenton, 2004).

På et tidlig stadium satt satte vi oss godt inn i caset vi ønsket å studere og de aktuelle aktørene og myndighetene som hadde tilknytning til planlegging og gjenoppbygning av det fremtidige regjeringskvartalet. Her satte vi oss inn i hva som skjedde 22. juli 2011, hvor omfattende skadene var, hvilke beslutninger som var blitt tatt, hvor langt man var kommet i prosessen, hva som skulle/skal bli gjort fremover og hvem som er ansvarlige for dette prosjektet. Denne kunnskapen har vi forsøkt å beskrive utfyllende og detaljert innledningsvis i avhandlingen, slik at lesere kan få kjennskap til den aktuelle situasjonen som studeres og konteksten som studiet inngår i. For å utvide vår visjon og våre forventninger har vi hatt jevnlige samtaler med både veileder og medstudenter om funnene og vår tolkning av disse. Gjennom slike samtaler kan forskerens egne fordommer og preferanser oppdages og tas høyde for (Shenton, 2004). I tillegg til dette har vi, for å sikre oss at vår formidling av funnene samsvarer med det informantene har uttrykt, sendt empirikapittelet vårt til samtlige av informantene for

godkjenning. Dette er ifølge Lincoln og Guba det viktigste steget man kan ta for å sikre studiets kredibilitet (Shenton, 2004). Ved å sende hele empirikapittelet fikk informantene muligheten til å kvalitetssikre at sitatene og ting som ble brukt ikke var revet ut av kontekst for å passe våre preferanser og prediksjoner.

Overførbarhet referer til hvorvidt resultatene kan anvendes i andre kontekster eller i samme konteksten på et annet tidspunkt. Ifølge Lincoln og Guba er det imidlertid ikke forskerne selv som skal avgjøre dette er mulig, men den enkelte leser. For å muliggjøre dette må forskeren gi detaljerte og rike beskrivelser av innhentingen og analysen av dataene, samt for den settingen dataene er innhentet i, slik at andre har nok grunnlag for å gjøre sine vurderinger om hvorvidt funnene kan overføres eller ikke (Shenton, 2004). I denne avhandlingen har vi som nevnt tidligere forsøkt å gjøre utfyllende beskrivelser av caset som studeres, samt vår

fremgangsmåte for innhenting av data og analysen av disse. Vi har også fokusert på å klargjøre de ulike valgene vi har tatt gjennom denne prosessen og de ulike utfordringene og begrensningene vi selv har opplevd gjennom forskningsprosessen. Vi mener med dette at vi har gjort rede for innhentingen og analysen av dataene og dens setting på en måte som gjør det mulig for lesere å bedømme undersøkelsens overførbarhet.

Avhengighet referer til oppbyggingen av undersøkelsesprosessen, dens stabilitet over tid og på tvers av forskere og metoder (Shenton, 2004). Det handler her om å legge frem tilstrekkelig informasjon om forskningsprosessen og den settingen den har foregått i, slik at andre forskere

kan gjenta studiet – men ikke nødvendigvis for å oppnå de samme resultatene. Lincoln og Guba understreker at kriteriene om overførbarhet og avhengighet er tett knyttet sammen, og at man ved å demonstrere hva man har gjort for å oppfylle kriteriet om overførbarhet også kan demonstrere at man oppfyller kriteriet om avhengighet (Shenton, 2004).

Konfirmabilitet referer til hvorvidt funnene er bestemt av de opplysninger man innhenter fra informantene og ikke påvirkes av forskerens egne preferanser eller fordommer (Shenton, 2004). Vi har gjennom hele prosessen hatt et fokus på at våre personlige meninger og preferanser ikke skal påvirke hvordan dataene blir fremstilt i avhandlingen, og har derfor benyttet oss av samtaler med veileder og medstudenter for å avdekke dette. I tillegg har informantene som nevnt fått tilsendt empirikapittelet for å kvalitetssikre at funnene som blir fremstilt ikke er revet ut av kontekst for å passe inn i våre forventninger.

Selv om vi her har sett på troverdigheten til avhandlingen er det viktig å påpeke at den abduktive forskningsstrategien som analysen vår bygger på legger begrensninger på konklusjonen som blir gitt. Konklusjonen som blir gitt i denne avhandlingen er bare en av mange mulige konklusjoner som en følge av at vi her knytter ulike ideer, kunnskaper og tolkninger opp mot hverandre. Det som er felles for de fleste abduktive slutningene er imidlertid at de gir ny innsikt til allerede kjente fenomener (Danermark, 2002), noe vi håper vår konklusjon bidrar med.