Forretningsbygg

Kategorien forretningsbygg rommer alt fra små kiosker og dagligvarebutikker på under 100 m² som kan ha åpent på søndager, til store kjøpesenter på over 100 000 m². Det er også store forskjeller i energibruken til en dagligvarebutikk med mye kjøle- og

fryseinstallasjoner for mat, og en butikk som selger klær eller annet utstyr. På bakgrunn av dette ble forretningsbygg delt inn i tre undergrupper i arbeidet fra 2013; kjøpesenter, dagligvarebutikk og annen enkeltstående butikk. I den tidligere utgitte rapporten kan man lese mer om hver av disse gruppene (Multiconsult AS, Analyse & Strategi og Entro AS, 2014). I denne rapporten er forretningsbygg behandlet som én bygningskategori, på lik linje med de andre kategoriene. Informasjonen om forretningsbygg er en sammenstilling av informasjonen om de tre undergruppene som ble behandlet i 2013.

3.10.1 Spesifikk energibruk

For forretningsbygg er representativ spesifikk energibruk satt til 311 kWh/m²/år. Kriteriet som ble brukt for å velge representativ forbruk var antall observasjoner, se Figur 3.33.

Figur 3.33 Gjennomsnittlig målt spesifikk energibruk i forretningsbygg i forskjellige statistikker, de røde prikkene viser antall observasjoner

3.10.2 Utvalgte bygg

Fem dagligvarebutikker, seks andre enkeltstående butikker og seks kjøpesenter er valgt ut for nærmere analyse. Dette er bygg som har gode måledata. Figur 3.34 viser spesifikk energibruk i de fem utvalgte kontorbyggene. Energibruken er steds- og

temperaturkorrigert til Osloklima og normalår.

Figur 3.34 Steds- og temperaturkorrigert spesifikk energibruk i de utvalgte forretningsbyggene

Det kommer tydelig frem av Figur 3.34 at dagligvarebutikkene har høyere spesifikk energibruk enn de andre forretningsbyggene. Dette skyldes i stor grad energibruken til kjøle- og fryseapparater for matvarer.

Dagligvare 1 har høyest spesifikk energibruk av alle byggene. Dette skyldes først og fremst at dette er et supermarked med ferskvareavdeling og dermed noe større tetthet av kjøle- og fryseinstallasjoner. Dagligvare 5 har lavest spesifikk forbruk til tross for lengst åpningstid, noe som tyder på at teknisk utstyr er moderne og driften god.

Energibruken i de andre enkeltstående butikkene varierer kraftig mellom butikkene.

Butikk 2 er den eneste som ikke er rehabilitert eller bygget i løpet av de siste fem årene, og dette er også den butikken som har høyest energibruk. Butikkene 4 og 6 har begge bergvarmepumpe, som bidrar til å redusere energibruken. Det ble gjennomført et

energiprogram i butikkene 1, 2, 3 og 4 i perioden 2009 – 2012, noe som ser ut til å ha gitt resultater for energibruken her. Butikk 6 ble ferdigstilt i 2012 og har bare energibruksdata for 2012 og 2013.

På sentrene 1, 2 og 6 har man iverksatt et bevisst energieffektiviseringsarbeid, noe som er ut til å ha gitt resultater. Energibruken i disse byggene har blitt merkbart redusert i løpet av perioden 2008 – 2013.

Tabell 3.12, Tabell 3.13 og Tabell 3.14 viser relevant informasjon om de utvalgte forretningsbyggene.

Tabell 3.12 Utvalgte dagligvarebutikker

Dagligvare 1 Dagligvare 2 Dagligvare 3 Dagligvare 4 Dagligvare 5

Areal [m²] 1 735 969 581 898 1 070

Bygd / Rehabilitert 2007 / 2012 1985 / 2000 1987 / 2006 2002 1992 Varmeforsyning Elektrisitet Elektrisitet Elektrisitet Fjernvarme Elektrisitet Varmegjenvinner

ventilasjonsanlegg Roterende Roterende Roterende Roterende Roterende Varmegjenvinning

kjøl/frys Ja Ja Ja Ja Ja

Belysningsarmaturer T5 T8 T5 T8 T5

Åpningstid

[timer/uke] 70 93 93 87 103

Tabell 3.13 Utvalgte andre butikker

Butikk 1 Butikk 2 Butikk 3 Butikk 4 Butikk 5 Butikk 6

Areal [m²] 19 337 19 320 31 979 34 677 36 007 37 376

Bygd / Rehabilitert 1988/2012 1997 2000/2010 1975/2007 2010 2012 Varmeforsyning Fjernvarme El.kjel Fjernvarme

Varme-pumpe Fjernvarme Varmepum pe Luftmengde

[m³/h/m²] 7,6 10,4 n.a. n.a. n.a. n.a.

Varmegjenvinner

ventilasjonsanlegg Roterende Batteri Roterende Roterende Roterende Roterende

Bygd / Rehabilitert 1971 1969 2003 1935 2009 2004

Varmeforsyning El.kjel

oljekjel Fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme Fjernvarme

Kjøling

3.10.3 Formålsdelt energibruk

Formålsdelt energibruk i forretningsbygg er beregnet ut fra tilgjengelig måledata samt at det er gjennomført befaring på de fem utvalgte byggene. Se kapittel 3.1.3 for en

gjennomgang av hvordan representativt formålsdelt energibruk beregnes. Figur 3.35 viser formålsdelt energibruk for de utvalgte byggene.

Figur 3.35 Formålsdelt energibruk i de fem utvalgte dagligvarebutikkene, de fem andre butikkene og de seks kjøpesentrene

Dagligvarebutikkene bruker mest energi og «el.spesifikk» er den dominerende

energiposten. Kjøle- og fryseapparater står samlet sett for nær halvparten (48 %) av totalt energibruk, selv om alle dagligvarebutikkene i utvalget har glassdører på kjølereolene, og noen har overtrekk på kjøl/frys-diskene nattestid. Belysning er den nest største

energiposten i dagligvarebutikker. Man har både grunnbelysning og effektbelysning for eksempel på enkelte reoler. Det er viktig at varene er godt belyst, og med

dagligvarebutikkenes lange åpningstider blir energibruken høy.

De andre enkeltstående butikkene bruker mye mindre energi enn dagligvarebutikkene, og formålsdelingen er også forskjellig fra dagligvarebutikkene. Figuren viser at oppvarming spiller en mye større rolle i disse butikkene enn i dagligvarebutikkene, selv om posten

«el.spesifikk» er den største også i disse butikkene. Butikk 2 er den eneste som ikke er bygget eller rehabilitert etter år 2000, og det er denne butikken som bruker klart mest energi.

Også i kjøpesentrene er posten «el.spesifikk» den største. I disse byggene skiller man mellom elektrisitetsforbruk hos leietaker, altså inne i hver enkelt butikk, og

elektrisitetsforbruk i fellesarealene. Belysning og teknisk utstyr måles samlet, slik at energibruken til belysning er inkludert i posten «el.spesifikk» for disse byggene. Det er stort fokus på belysning på varene, og det brukes gjerne ikke energisparende utstyr til

dette formålet. Det brukes en del energi til oppvarming av kjøpesentrene, og alle de utvalgte senterne bruker også energi til kjøling.

Formålsdelt energibruk er beregnet for hver av de tre gruppene dagligvarebutikk, annen enkeltstående butikk og kjøpesenter. I tillegg er det gjort antagelser om fordelingen av areal mellom de tre gruppene forretningsbygg, slik at man kan beregne antatt arealvektet formålsdelt energibruk for hele kategorien forretningsbygg samlet. Dette er vist i Figur 3.36, der representativ spesifikk energibruk er på 311 kWh/m²/år.

Figur 3.36 Representativt formålsdelt energibruk i forretningsbygg