Drivere for energibruk i bygningsmassen er faktorer som påvirker energibruken slik at den endrer seg. Total energibruk i bygningsmassen er et resultat av hvor mye areal som er bygd og hvor mye energi man bruker pr arealenhet. Det er derfor hensiktsmessig å skille mellom drivere for bygningsareal (m2) og drivere for spesifikk energibruk (kWh/m2/år i et normalår).
2.1 Drivere for areal
Med areal menes her bygningsmassens totale areal i Norge. Den viktigste driveren for areal er befolkningsutviklingen, som påvirker behovet for areal direkte. Jo flere mennesker som bor i Norge, jo mer areal trenger vi til skoler, sykehjem, kulturbygg og kontorbygg. Sammenhengen mellom befolkning og areal er størst ved befolkningsøkning, som fører med seg behov for flere og større yrkesbygg. Dersom man i områder ser en reduksjon i befolkningen, er det ikke gitt at utbygd areal reduseres tilsvarende, i form av riving av bygninger. Bygningsmassen som er oppført har en verdi i seg selv, og dersom befolkningen skulle øke igjen ville det være lite gunstig å ha revet arealer som man da får bruk for.
Sammensetningen av befolkningen vil være avgjørende for hvilke type yrkesbygg man trenger mer av. Den forventede eldrebølgen vil kunne føre til økt behov for areal innenfor sykehjem. Dersom fødselsratene øker, vil behovet for barnehager og skoler øke.
Økonomisk vekst er en annen driver for økt areal i yrkesbygg, da økt aktivitet og økt sysselsetting vil kreve mer areal i yrkesbygg. Også forventninger om økt aktivitet kan bidra til at det startes flere byggeprosjekter.
På en annen side kan man tenke seg at det i økonomiske nedgangstider iverksettes motkonjunkturtiltak i form av økt utbygging av offentlige bygg. Det er imidlertid ikke noen entydig sammenheng mellom lavkonjunkturer og offentlig pengebruk. I sum er det grunn til å anta at høyere økonomisk vekst over tid gir større vekst i kontorarealet enn vedvarende relativt lav vekst.
Utvikling i næringssammensetning vil være av stor betydning for hvilke type yrkesbygg som vil oppleve vekst i utbygd areal. Historisk har den økonomiske veksten i Norge og andre vestlige land medført at stadig flere sysselsettes i tjenesteytende næringer og offentlig forvaltning, typiske næringer som krever økt areal i kontorbygg.
Jo mer etterspørsel etter yrkesbygg, jo høyere vil arealkostandene bli. Dermed vil det bli dyrere å opprettholde arealet pr ansatt i for eksempel kontorbygg på det nivået man har hatt, og man forsøke å få flere ansatte pr arealenhet. Økte arealkostnader vil altså trekke utbygd areal ned.
Innenfor hver bransje eller bygningstype kan det være egne drivere som påvirker behovet for areal. Lovfestet rett til barnehageplass er et eksempel på dette. Når alle barn har krav på barnehageplass, øker behovet for areal til barnehager. Det samme gjelder innføringen av maksimalgrense for hva man skal betale for en barnehageplass.
Et annet eksempel er tilbøyeligheten til høyere utdanning. Jo større andel av befolkningen som ønsker å ta høyere utdanning, jo mer areal er det behov for innenfor universitets- og høyskoler.
Den ventede eldrebølgen, der antallet eldre mennesker i Norge øker kraftig på grunn av de høye fødselstallene etter andre verdenskrig og økt levealder, vil sannsynligvis føre med seg økt behov for areal innenfor sykehjem og kanskje også sykehus.
Økt handling på internett, der man får varene levert hjemme, kan bidra til at arealet i forretningsbygg blir lavere enn det ellers ville vært.
2.2 Drivere for spesifikk energibruk
2.2.1 Bygningsmassens kvalitet
Bygningsmassens kvalitet betyr i denne sammenhengen hvor gode egenskaper bygget har med hensyn til bruk av energi. Dette inkluderer blant annet hvor godt isolerte vegger, tak og gulv er, hvor tett bygget er (fravær av trekk) og hvor mye av varmen i lufta som gjenvinnes i ventilasjonssystemet.
Byggteknisk forskrift (TEK) regulerer minstekrav til kvalitet ved oppføring av nye bygg.
Her settes blant annet krav til isolasjonsevne i vegger, gulv, tak og vinduer samt krav til tetthet i kuldebroer. Kravene blir stadig strammet inn, sist fra 01.01.2016. TEK er av stor betydning for energibruken i nye bygg, og innstrammingene har ført til at nye bygg bruker stadig mindre energi.
Valg av oppvarmingsløsning vil også kunne ha stor betydning for energibruken. Dette gjelder spesielt dersom man velger å installere varmepumpe, som reduserer energibruken til oppvarming kraftig. Også energibruken til oppvarming av varmt tappevann vil kunne bli betydelig påvirket dersom man velger en luft/vann eller væske/vann varmepumpe.
Kravene til inneklima i bygg har blitt stadig strengere og krever større mengder ventilasjonsluft, noe som har ført med seg økt energibruk til oppvarming av ventilasjonsluft og vifter som driver luften gjennom bygget.
Tidligere var det vanlig å bruke batterigjenvinnere og kryssgjenvinnere til
varmegjenvinning av ventilasjonsluften. Disse har dårligere virkningsgrad enn roterende varmegjenvinnere, men på 1990- og 2000-tallet var det en periode hvor man gikk vekk fra roterende varmegjenvinner på grunn av frykt for forurensning fra avtrekksluft. De senere årene er roterende varmegjenvinnere tatt i bruk igjen i, noe som gir lavere energibruk til oppvarming av ventilasjonsluft. Den seneste tid har det vært økt fokus på behovsstyring av ventilasjon (VAV) som reduserer gjennomsnittlig luftmengde og forbedret varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, og denne trenden vi fortsette.
Arbeidstilsynet setter krav til maksimal innetemperatur på arbeidsplassen. I flere typer bygg (blant annet kontorbygg og forretningsbygg) brukes det så mye teknisk utstyr, som avgir varme, at det blir behov for komfortkjøling i bygget. Dette problemet blir større i nyere bygg, der bygningskroppen er tettere og holder bedre på varmen.
Rehabiliteringsraten i bygningsmassen er en viktig driver for redusert energibruk fordi bygninger normalt har lavere energibehov etter rehabilitering. Jo flere bygg som rehabiliteres, jo lavere blir samlet energibruk i yrkesbygg i Norge.
Teknologiutviklingen de siste 10-15 årene har medført langt mer effektive lyskilder slik at man får økt lysutbytte per watt man bruker. Det har gitt stor reduksjon i energibruken uten at det har gått på bekostning av opplevd lysnivå. Det er vanlig med utskifting av grunnbelysningen fra lysrør type T8 med mekanisk forkobling til lysrør type T5 med elektronisk forkobling. LED-belysning er også på full fart inn i markedet og kan være en viktig driver for redusert energibruk fremover. I byggeprosjekter med modernisering av lysanlegget ser vi et økt fokus på optimale lysstyringssystemer som regulerer automatisk etter tilstedeværelse og/eller dagslys. Mange nye lysarmaturer har slik automatikk
integrert eller er forberedt for tilknytning. Dette er en trend som sannsynligvis vil fortsette i årene som kommer.
Energibruk i elektriske apparater varierer kraftig mellom de forskjellige typene yrkesbygg. For eksempel i matbutikker brukes det svært mye energi til kjøle- og fryseinstallasjoner. Her har installasjon av dører på kjølereoler og overtrekk på
kjøle/frysedisker bidratt til å redusere forbruket, men det antas å fremdeles være potensial for reduksjoner i mange butikker. I skoler er bruken av IKT-utstyr stadig økende, slik at denne energibruken også øker. I kontorbygg ser man at datamaskiner, skrivere og kopimaskiner krever stadig mindre energi, mens flere og større eksterne skjermer til datamaskiner trekker energibruken oppover.
2.2.2 Drift
Hvordan byggene driftes er av stor betydning for energibruken. Motivasjon og kunnskap hos driftsansvarlig er viktig og bruken av flere og mer avanserte tekniske anlegg i byggene stiller større krav til korrekt betjening og oppfølging, da feil i driften påvirker energibruken negativt.
Bruk av energioppfølgingssystem (EOS) gir byggherren, driftsansvarlig og bruker mulighet til å følge energiforbruket over tid, slik at man får et bedre grunnlag for å finne ut hvorfor energibruken eventuelt endres og hvilke tiltak som må iverksettes for å
korrigere økt energibruk. Sentral driftskontroll (SD) er et anlegg for styring, regulering og overvåkning av de tekniske installasjonene i bygget, som er et viktig verktøy for å drifte de tekniske anleggene i dagens bygg rasjonelt og effektivt. Økt fokus på energibruk bidrar til større utbredelse av disse verktøyene.
I de fleste bygg går energibruken kraftig ned når det ikke er folk til stede i bygget, slik at byggets åpningstider er viktig for energibruken. Energibruken øker for eksempel ved lengre åpningstider for butikker og kjøpesenter, fleksibel arbeidstid i kontorbygg som gjør at det er folk på jobb der fra tidlig om morgenen til seint på kvelden og dersom skolen holder åpent på kveldstid for å huse fritidsaktiviteter.
2.2.3 Andre drivere
I byggsektoren ser man nå en trend der mange byggeiere ønsker å ha mest mulig
miljøvennlige bygg, og ha bevis på at dette er tilfellet slik at de kan bruke det for å styrke omdømmet sitt. Ved bestilling av nytt bygg er det ikke uvanlig å sette krav om
energimerkordningens energikarakter A, eller en viss klassifisering i merkeordningen BREEAM-NOR.
Klimaendringer vil også kunne være med på å endre energibruken i bygningsmassen.
Dersom vintrene blir mildere vil energibruken til oppvarming kunne reduseres. Mens mer vind og fuktigere klima vil kunne øke energibruken.
Utviklingen i energipriser vil kunne ha en viss påvirkning på energibruken i yrkesbygg.
Vedvarende høye energipriser over tid vil kunne føre til at det investeres mer i energibesparende produkter som varmepumper og energioppfølgingssystemer.