• No results found

Mer informasjon om verneplanprosessen for marint vern finnes på Fylkesmannen sine nettsider: http://fylkesmannen.no/nordland/marint - vern

Vider e finnes det en egen side for det foreslåtte marine verneområdet Vistenfjorden:

http://fylkesmannen.no/nordland/vistenfjorden - mvo

Fylkesmannen oppfordret kommunene til også å lage en nyhetssak på sine sider og lenke til Fylkesmannen sine sider .

Kontaktperson hos Fylkesmannen i Nordland er Gunhild Garte Nervold, e - post:

gunhild.nervold@fylkesmannen.no , telefon: 75 53 15 64

REFERAT

MØTE: Åpnet folkemøte, Vistenfjorden marine verneområde

Tid: 29.10.2015

Sted: Rådhuset, Vevelstad kommune

Møteleder: Gunhild Garte Nervold (Fylkesmannen i Nordland)

Referent: Torhild Lamo/Sveinung Bertnes Råheim /Gunhild Garte Nervold ( Fylkesmannen i Nordland )

Tilstede: 14 stk.

Åse L. Kristiansen, Arnt Kristiansen, Sigrid Andersen, Elin Smith - Nilsen, Kaia Aarstrand, Bjørnar Aarstrand, Odd Bønå, Bernt Andreassen, Ja n - Eirik Aasen, Kari Anne B. Andreassen (ordfører, Vevelstad kommune) , Ole Andreas Fatnes (Noa Sea), Arnt Olsen (Fiskeridirektoratet region Nordland), Erling Solvang (Naturvernforbundet Nordland ), Carl Norberg (Statens naturoppsyn).

I N N LEDNI N G

Fylkesmannen (FM) ønsket velkommen og informerte om vernehistorikken for marint vern fra oppstart 2009 og prosessen videre. Utkast til høringsdokument med forslag til

verneforskrift ble presentert og det ble diskutert rundt dette.

Fylkesmannen sender ut referat i etterkant av møtet. Referatet vil kun ta for seg innspill til utkast til høringsdokument og diskusjoner rundt dette. A lt i kursiv er kommentarer som Fylkesmannen har lagt til i etterkant av møtet .

KORT PRESENTASJON AV OMRÅ DE OG PROSESS

I Nordland er det meldt oppstart for fire områder. I 2009 ble prosessen kjørt av både FM og Fiskeridirektoratet. Området vernes etter naturmangfoldloven (NML) og dermed er det FM som har ansvar for prosessen nå.

Området i Vistenfjorden er 21 ,5 km2stort . I I ndre Visten er grensen foreslått ved mid lere høyvann (normal flo) , mens i Y tre Visten er den foreslått ved marbakken (eller to meter under midlere lavvann). Dette betyr at i Y tre Visten berører ikke vernet privat

eiendomsrett, mens vernet i I ndre Visten berører 14 grunneiere.

Indre Visten er spesiell på grun n av terskelen, pollssystem, me romiktiske innsjøer, undersjøiske grotter og innslag av arktiske og nordlige kaldtvannsarter. Ytre Visten foreslås vernet som en representativ fjord på He lgelandskysten .

E ndelig høringsdokument med forslag til verneforskrift for det foreslåtte Vistenfjorden marine verneområde vil sendes på høring våren 2016. Det blir da avholdt et nytt

folkemøte med muligheter for å komme med innspill både på møtet og skri ftlig direkte til Fylkesmannen.

2

INNSPILL TIL VERNEFORSKRIFTENE Følgende innspill kom:

§ 1 (Formål) / § 2 (Geografisk avgrensing)

1. H vor h ar Fylkesmannen fått kunnskapen om at det finnes undersjøiske grotter i Vistenfjorden ?

FM: Dette ble første gang nevnt av Rådgivende utvalg i 1995 (Utredning for DN Nr. 1995 – 3, «Kartlegging av egnede marine verneområder i Norge»). Utvalget bestod av en rekke marinbiologer/forskere med god kunnskap om hva som er kartlagt av biologisk mangfold og naturtyper langs nor skekysten.

2. Hvorfor er Ytre Visten tatt med som en del av vernet. 15% av kommune ns befolkning bor langs fjorden og primærnæringen er viktig i området . D en eneste industrien vi har er knytta opp mot oppdrett . D et er derfor viktig med

utviklingsmul igheter i området. H va er hensikten med vernet? Vil vernet hindre videreutvikling av fjorden og nye næringer? Hva med kun å verne Indre Visten?

FM: Hele Vistenfjorden er foreslått vernet etter kategori fjorder med formål å verne representativ natur langs hele norskekysten. Ytre Visten representerer en typisk fjord på Helgelandskysten og er derfor tatt med som en del av verneområdet.

Virkninger av vernet ( utfyllende sv ar lagt til i etterkant av møtet , slik utkast til verneforskriften er per 21.12.15 ):

Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter innenfor grensen kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare områd et mot store inngrep, som for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel plan - og bygningsloven og forurensningsloven. Eksempel: Vedlikehold og anleggelse av nye båtstøer og båtutlegg vil være tillatt. Men krever tiltaket støping, sprenging eller bruk av maskiner, for eksempel gravemaskin, vil tiltaket være søknadspliktig.

For de fleste brukerne av området vil vernet få liten eller ingen betydning : Friluftsliv

Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet.

Fiske

Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med gjeldende lovverk, med unntak for fiske i områder med revdannende koraller og andre korallforekomster som vurderes so m viktige. Dette omfatter fiske med alle typer redskap, også for fritidsfiske. I områder uten kjente korallforekomster vil fiske etter pelagiske arter med not og pelagisk trål kunne foregå uten av det er i strid med

verneformålet, mot at det utøves med forsiktighet slik at ikke større mengder død fisk påvirker bunnen eller oksygenforholdene i bassengvannet. Unntaket er i Indre Visten som foreslås etablert som et referanseområde hvor det blir forbud mot bruk av reketrål og andre redskaper som slepes under fisket og som kan berøre

bunnen.

Akvakultur

Det er i verneforskriftens § 4 nr. 11 gitt åpning for drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder akvakulturanlegg, og fortøyninger m.m. Videre er det i verneforskriftens § 5 nr. 2 gitt åpning for at forvaltnings -myndigheten etter søknad kan gi tillatelse til etablering av akvakultur, herunder nyetablering og utvidelse av eksisterende anlegg, innenfor fastlagte arealer i kommuneplanen i Ytre Visten dersom tiltaket ikke er i strid med verneformålet.

Akvakultur vil ikke være tillatt i referanseområdet i Indre Visten. Dette for å ivareta området slik det er i dag for videre forskning og overvåking. Skjellskraping vil ikke tillates innenfor hele det foreslåtte marine verneområdet.

Hø sting av tang, tare og skjell

Sanking av tang og tare ned til laveste lavvann for rettighetshaver eller til undervisning, vil også være tillatt. Det samme vil gjelde for plukking av skjell til eget bruk i samsvar med gjeldene lovverk, mens kommersiell høst ing inkl.

skjellskraping kan påvirke verneverdiene i vesentlig grad og må behandles etter verneforskriftens § 6, jf. § 48 i naturmangfoldloven.

§ 3 (Vernebestemmelser)

3. Tidligere var det mye tang og tare i utløpet på nordsida av Vistenfjorden, men denne har forsvunnet.

Fiskeridir: Den mest anerkjente forklaringsvariablene hos forskerne er at det skylder sjøvannstemperaturen. Varmere klima/høyere sjøvannstemperatur

medfører at drøbakkråkebollen som like kaldere vann, får problemer. Det har igjen ført til at tareskogen er i ferd med å spre seg i Nordland, både fra sør og vest, jf.

overvåking i regi av NIVA (Norsk Institutt for vannforskning) og prosjektet

«Kartlegging av marint biologisk mangfold».

FM: Tareskogen er på vei tilbake på Helgelandskysten, men man vet enda ikke hele bakgrunnen for hva som har skjedd og hvor mye den nyetablerte tareskogen tåler per i dag. Flere kråkebollearter er involvert og det vil antakeligvis ta en stund før hele tareskogssystemer er intakt igjen langs nordlandskysten.

§ 5 (Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)

4. Det foreslås at havbruk som ikke er i strid med verneformålet skal være t il l att. Betyr dette at ikke noe oppdrett vil være lovlig? Hva med flytting/endring av anlegg?

4

referat

FM: Slik verneforskriften er per i dag kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi dispensasjon til nye havbruksanlegg dersom de ligger innenfor arealene som er avsatt til akvakultur i kommuneplanen og tiltaket ikke strider mot formålet med vernet (§ 5 nr. 2) . Vi vil se nærmere på behovet for å lage et ekstra punkt i § 5 som

omhandler flytting og/eller endring av eksisterende anlegg. FM har i etterkant av møtet en dret forskriftsteksten i § 5 nr. 2 slik at den også omfatter utvidelse/flytting av eksisterende anlegg.

5. Diskusjon rundt flytting av oppdrettsanlegget ytterst i fjorden. Flytting av

oppdrettsanlegg fra Storurdvika til Ka lv hylla vil påvirke lokale fiskeplas ser , rekefeltet samt laks e notutsett. Samtidig mener Nova Sea at flyttingen vil kunne bedr e

driftsforholdene til anlegget. Spørsmål til Nova Sea : Vil det bli gjort en vurdering av visuell forurensing som konsekvens av flytting av oppdrettsanlegg til Kalvhylla?

Nova Sea: Vi mener at flytting vil være det beste ut fra e n totalvurdering.

6. Diskusjon rundt bruk av kjemiske stoffer ved oppdrettsanlegg. Hvilke midler blir brukt mot lakselus?

Nova Sea : På Helgeland brukes hydrogenperoksid, i tillegg til sl i c e i f ô r et for å hindre påslag av lus (til yngre fisk). Generelt brukes det kun hydrogenperoks i d og ikke kitinhemmere på anleggene på Helgeland . Nova Sea bruker generelt

hydrogenperoksid, rensefisk m.fl. (Ikke kitinhemmere) på sine anlegg . 7. Det bør åpnes for utsetting av bølgedempere.

FM: V i har tatt inn dette i etterkant av møtet. Slik utkast til verneforskriften er per 21. 12.15 vil u tsetting avf lytende bølgedempere i forbindelse med småbåtanlegg v ære søknadspliktig etter § 5 nr.7.

GEN ERELLE I N N SPI LL Følgende innspill kom:

8. Befolkningen i Vistenfjorden har tatt vare på fjorden i alle år og vil fortsette med det.

Er det ikke nok at fjorden forvaltes av de som bor der?

FM: Fylkesmannen følger oppdraget vi har fått med å kjøre verneplanprosess for fire o mråder i Nordland. Beslutningen om videreføring av vern av Vistenfjorden er

bestemt på sentralt hold av departementet og er ikke noe Fylkesmannen kan endre på.

9. Kan vernet føre med seg positive effekter som kunnskapsinnhenting via kartlegging og forskning?

5

FM: Vi kan ikke garantere om det kommer midler til kartlegging av o mråde t , dette best e mmes sentralt av departementet.

10. Det kom ønske om forskning på spredning av kveis, med særlig fokus på Indre Visten.

MER I N FORM ASJON

Mer informasjon om verneplanprosessen for marint vern finnes på Fylkesmannen sine nettsider: http://fylkesmannen.no/nordland/marint - vern

Videre finnes det en egen side for det foreslåtte marine verneområdet Vistenfjorden:

http://fylkesmannen.no/nordland/vistenfjorden - mvo

Kontaktperson hos Fylkesmannen i Nordland er Gunhild Garte Nervold, e - post:

gunhild.nervold@fylkesmannen.no , telefon: 75 53 15 64

REFERAT

MØTE: Referansegruppe, marint vern Visten

Tid: 27.04.2017

Sted: Rådhuset, Vevelstad kommune

Møteleder: Kjell Eivind Madsen (fylkesmannen i Nordland) Referent: Torhild Lamo (fylkesmannen i Nordland)

Tilstede: Kari Anne Bøkestad Andreassen (ordfører Vevelstad kommune), John Arne Andersen (rådmann Vevelstad kommune), Kaj Kylen (admin, Vevelstad kommune), Odd Bønå (grunneierrepresentant), Ken-Richard Hansen (Fiskarlaget), Odd Stensland (Nova Sea), Oddmund Hansen (Nova Sea)

INNLEDNING

Kari Anne Bøkestad Andreassen ønsket velkommen.

Kjell Eivind Madsen (FM) orienterte om prosessen. Høringa er nå gjennomført (frist 4.

april). Det kom inn om lag 40 høringssvar på de fire aktuelle områdene i Nordland. FM skal nå skrive tilrådning som skal leveres Miljødirektoratet senest 1. juni.

Referansegruppa sin rolle er å bidra til at innspill og merknader blir vurdert seriøst og foreslå forslag og konkrete løsninger der det er mulig.

VERNEPLANPROSESSEN

I verneplanprosessen, som har gått over mange år, har det blitt gjort et representativt utvalg av vanlige og spesielle områder. I utgangspunktet var det valgt ut 36 områder i hele Norge. Prosessen med ble igangsatt i 2009, men uklarheter om lovverk og avklaringer gjorde at den stoppet opp. Det var daværende Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektorat som hadde ansvar. Tre områder, blant annet Saltstraumen, fikk status som marint verneområde i 2013. I 2015 fikk FM i oppdrag å sette i gang med fire områder i Nordland. Regjeringa har gitt beskjed om at prosessen skal være gjennomført og

tilrådning leveres 1. juni.

I høringa lå det to forslag, enten fram til ytre terskel eller til ei linje mellom Mulen og Almosen. Indre Visten er foreslått som referanseområde der bunnredskap ikke er tillatt. I Indre Visten er vernet foreslått opp til middels flomål, i de ytre delene er vernegrense foreslått til marbakken, eller to meter under laveste fjære (grense privat eiendom).

DISKUSJON OG INNSPILL:

FM ønskte tilbakemelding på om forslaget er kjent lokalt:

- Referansegruppa mener at forslaget om vern er kjent, men at regler og avgrensing ikke er kjent. Blant annet er det ikke klart at forslaget ikke omfatter mark på land.

Det er også vanskelig å forstå hva konsekvensene er før det er gjennomført.

Lokalt er det også irritasjon over at det har pågått så lenge uten å bli avklart.

RELATERTE DOKUMENTER