Sak: Marin verneplan - Kaldvågfjorden og Innhavet
Til:
Fra: Åsmund Andersen Kopi til:
Saksb.:Åsmund Andersen Tlf:
Dato:18.9.2015 Sak:2009/7519 Side1av 2
Referat fra møte med referansegruppe til marin verneplan for Kaldvågfjorden og Innhavet 17.09.2015
Inviterte:Arnt Magnus Schøning, Kjersti Steinsvåg Hansen, Asbjørn Bye (grunneiere), Snorre Jonassen (Cermaq/Sjømat Norge), Arve Holmvåg (Nordland fylkes fiskarlag), Dagfinn Aasjord, Kjell-Arne Mathisen og Stig Tangen (Tangen produkter/ruseprosjektet i Varpa).
Til stede:Stig Tangen, Kjell Hansen (Cermaq/Sjømat Norge), Senia Hagen (Hamarøy kommune), Åsmund Andersen (Fylkesmannen) og Sveinung Bertnes Råheim
(Fylkesmannen)
Møtet startet med en gjennomgang av møteagenda og referansegruppens mandat, som er å bidra til en god prosess og ha en rådgivende funksjon overfor Fylkesmannen i forbindelse med verneplanen. Det legges opp til to møter med referansegruppen. Dette møtet, og ett nytt møte etter høringen våren 2016, for å kvalitetssikre fylkesmannens oppsummering av
høringsinnspill og innstilling av verneplan. Videre ble bakgrunnen for vernet, prosessen videre, viktige naturtyper og verneverdier i det foreslåtte verneområdet gjennomgått.
I forbindelse med gjennomgang av kjente brukerinteresser ble det tilføyd at det finnes gamle laksgarnsett i fjorden. Fylkesmannen informerte at rettigheter knyttet til laksgarnsett vil ikke bli berørt av forslaget til verneverneforskrift.
Videre ble innspill til oppstartmeldingen (2009) fra Ness Camping diskutert. Campingen har signalisert at de har behov for å lage en fylling ut i sjø for å utvide en bobiloppstillingsplass, utvide et småbåtanlegg og mudring under dette. Fylkesmannen vurderer at utfylling i sjø og mudringen som campingplassen utfører under småbåtanlegget ikke er forenelig med marint vern. Vernegrensen vil bli trukket et stykke ut i havet utenfor campingplassen, slik at denne ikke blir berørt.
Side 2av 2
Det ble referert at man lokalt er bekymret for at det planlagte marine verneområdet vil sette stopper for at bru over Nesstrømmen noen gang kan bli bygget. Fylkesmannen mener at et marint vern ikke nødvendigvis behøver komme i konflikt med bru. Et brukonsept der man innsnevrer straumen med en veifylling for å få mindre bruspenn er ikke forenelig med marint vern, men en bru bygd med brukar istedenfor fylling vil kunne bygges uten at det vil påvirke verneverdiene vesentlig.Derfor tas det med i forslaget til verneforskrift at
forvaltningsmyndigheten ved søknad kan gi tillatelse til bygging av bru over Nesstraumen uten fylling.
Det ble foreslått å også trekke vernegrensen utenfor kaianlegg på Ness, Finnøy og Husøya.
Fylkesmannen vurderer at det ikke er nødvendig å ta disse kaianleggene ut av verneplanen.
Disse kaiene vil bli ivaretatt gjennom foreslått verneforskrifts unntaksparagraf § 4 punkt 12 der det framgår at vernebestemmelsene er ikke til hinder for drift og vedlikehold av
eksisterende anlegg og innretninger, herunder kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger. Fylkesmannen vurderer at siden disse kaiene er viktige for de som bor på Husøya, så bør det gis åpning i de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene til at forvaltningsmyndigheten, ved søknad, kan gi tillatelse til utvidelse av disse
kaianleggene dersom det i framtiden skulle bli behov for det.
Det ble avslutningsvis bemerket at lakseoppsynet i Kaldvågfjorden og Innhavet, samt verneområdeoppsynet i de nærliggende verneområdene var tilnærmet fraværende. Statens naturoppsyn (SNO) kom seg ikke inn Nesstraumen med oppsynsbåten sin, og det var fritt fram for ulovlig garnfiske etter laks og sjøørret i fjorden innenfor. Det ble gitt uttrykk for at med de oppsyns- og skjøtselsbehovene som er i området, i de lakseførende vassdragene, verneområdene på land, og nå også marint verneområde, så burde det opprettes en lokal oppsynsstilling. Oppsynsstillingen burde driftes utenom midlene til SNO, aller helst med midler direkte fra Klima- og milødepartementet. Fylkesmannen var enig i at det var for lite oppsyn og at det hadde vært bra med en lokal oppsynsstilling i området, men at
oppsynsituasjonen er like prekær i mange andre områder. Fylkesmannen vil spille inn behovet for mer oppsyn i dialogen med SNO og miljødirektoratet, men ser det som lite sannsynlig med oppsyn av verneområdene utenfor Statens naturoppsyns regi.
Sak: Marin verneplan - Kaldvågfjorden og Innhavet
Til: Christian Brun-Jenssen Fra: Kjell Eivind Madsen Kopi til:
Åsmund Andersen Åsmund Andersen
Saksb.: Kjell Eivind Madsen Tlf: 75531585 Dato: 24.02.2017 Sak: 2009/7519 Side 1 av 2
Notat fra møte med planutvalget i Hamarøy kommune om høring av marin verneplan Kaldvågfjorden og Innhavet
MØTE: Høring marin verneplan – møte mellom planutvalget i Hamarøy kommune og Fylkesmannen
Tid: 21.02.2017
Sted: Oppeid
Tilstede: Hamarøy kommune, planutvalget: Kurt Ediassen, Gunn Bendixen, Kitty Aira, Endre Kjelvik, Hilde Vonstad
Hamarøy kommune, administrasjon: Liv Ingrid Kravdal Referansegruppa: Dagfinn Aasjord
Fylkesmannen: Kjell Eivind Madsen og Christian Brun-Jenssen
SAKSLISTE
Christian Brun-Jenssen innledet om verneplanprosessen før Kjell Eivind Madsen presenterte forslag til verneområde og verneforskrift. Underveis ble følgende diskutert/spilt inn:
Det har vært og er stor landheving i området rundt Husøyvær. En del områder kommer derfor på sikt til å gå ut av verneområdet.
I Norge foreslås det vern av fem poller, og Innhavet er den eneste tett befolkede. I noen deler av området (Innhavet) må det tas hensyn til befolkning og utviklingsmuligheter. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk og vern.
Det har vært taretråling i området tidligere – på yttersiden av Husøyvær. Det ble årlig høstet ca 3 tusen tonn tare i Nord-Salten. Dette er ødeleggende for bunnen og det bør følges opp for å se hva som skjer i disse områdene etterpå.
Kommunen har forvaltet området i alle år, og har gjort det på en god måte. Det ble pekt på at en likevel ikke kjenner til hva som kommer i framtida, og at vern kan være positivt i så måte.
Planutvalget ser positivt på at kommunen blir forvaltningsmyndighet for et eventuelt marint verneområde. Skal kommunen overta forvaltningen, må de ha kompetanse for arbeidet.
Kommunen har pr. i dag to naturforvaltere ansatt, og dette vurderer Fylkesmannen som godt nok.
Skal Hamarøy kommune overta forvaltningen av et eventuelt marint verneområde, følger også resten av kommunens naturreservater med. Det har så langt ikke fulgt med midler til selve forvaltningen, men det kan årlig søkes om midler til ulike tiltak (skjøtsel, tilrettelegging, informasjon), kartlegging og prosesser.
Fylkesmannen refererte til Saltstraumen marine verneområde – få konflikter etter opprettelsen av vernet for 4 år siden. Saltstraumen forvaltes av Bodø kommune.
Viktig at bru over Nesstraumen er tatt med slik at et eventuelt vern ikke hindrer bygging av ei eventuell bru en gang i framtida.
Planutvalget ser at det er gjort en del lokale tilpasninger etter at det ble meldt oppstart for snart ti år siden. Dette oppleves som positivt.
Forvaltningen bør lage plan for overvåking og oppfølging av området. Behov for kunnskap om hva som skal forvaltes/tas hensyn til.
Det var usikkerhet rundt hvilke begrensinger et marint vern vil legge på hyttebygging og annen virksomhet på land, spesielt knyttet til utslipp. Så lenge det gis tillatelser etter annet lovverk er dette normalt bra nok. Eksempler på dette kan være krav om slamavskillere på kloakkavløp.
Det kom også innspill på behov for tilrettelegging i Litlestraumen – båtutsett og flytebrygge for allmenn benyttelse.
Sak: Marin verneplan - Kaldvågfjorden og Innhavet
Saksb.: Kjell Eivind Madsen Tlf: 75531585 Dato: 06.03.2017 Sak: 2009/7519 Side 1 av 3
Notat fra åpent møte om marint vern av Kaldvågfjorden og Innhavet i Hamarøy kommune tirsdag 21. februar 2017
Bakgrunn: Høring av marin verneplan - forslag om opprettelse av Kaldvågfjorden-Innhavet marine verneområde
Sted: Hamarøy hotell på Innhavet Dato: 21.02.17
Tid: 1800 – 2000
Tilstede fra Fylkesmannen i Nordland: Christian Brun-Jenssen og Kjell Eivind Madsen i Fremmøtte: ca 25 (21 skrev seg opp på lista som ble sendt rundt)
Christian Brun-Jenssen og Kjell Eivind Madsen innledet med å informere om prosessen og hvilke reguleringer dette eventuelt vil medføre.
Det ble tatt i mot innspill svart på spørsmål fortløpende Følgende tema kom opp:
- Et eventuelt vern vil ikke være til hinder for naturlig ferdsel og friluftsliv i fjæra. Vernet regulerer heller ikke bygging av boliger, næringsutvikling eller annet som foregår på land. Det ble stilt spørsmål med hvordan marint vern vil vikre inn på for eksempel utførsel av kloakk.
o Dagens utslipp vil ikke bli berørt. Marint vern er heller ikke til hinder for at det kan gis utslippstillatelser i framtiden, for eksempel til bolighus, men det må vurderes hva resipienten (fjorden) tåler av næringstilførsel – dette vil som i dag skje etter forurensningsloven. Vi har i etterkant av folkemøtet sett på tidligere vedtak om marint vern for å se om det er gjort noen avklaringer på dette temaet. Et eksempel er omtale i kongelig resolusjon i forbindelse etablering av Framvaren marine verneområde i Farsund hvor det er uttalt følgende: «Fylkesmannen ser behovet for en presisering av verneforskriften §
Side 2 av 3
3 tredje ledd tredje punkt «(…) konsentrerte forurensningstilførsler (herunder utføring av kloakk) (…)» Det bør gå fram av bestemmelsen at det er utføring av kloakk direkte i verneområdet som ikke er tillatt. Fylkesmannen deler oppfatningen om at utslipp som kommunen har godkjent i tråd med dagens regelverk må bestå. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg er tillatt.
Kommunen må også etter at vernet er vedtatt behandle søknader om utslippstillatelser i nedslagsfeltet til Framvaren etter særlovgivningen. Et marint verneområde vil imidlertid medføre at kommunen må vurdere hvilken effekt tiltaket vil ha på verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 49. Denne bestemmelsen sikrer at hensyn til verneverdiene blir tatt ved behandling av søknader etter annet lovverk.»
- Ålegress finnes langs hele kysten, hva er det som gjør det spesielt her?
o Ålegresseng er en naturtype som Norge har spesielt ansvar for. Naturtypen eller arten er ikke truet, men er heller ikke vanlig. Naturtypen er svært viktige oppvekstområder for bunndyr og fisk, og det er derfor viktig at de tas vare på.
En av Norges største ålegresslokaliteter er registrert her.
- Det har vært to søknader om å legge vannledning innenfor ålegresslokaliteter, og de har fått forskjellig utfall. Begge sakene er behandlet av kommunen. Den ulike
behandlingen skyldes blant annet ulik løsninger for festing av slangen på bunnen.
- Kaldvågfjorden er omringet av lakseoppdrett, og utslipp derfra havner inn i det foreslåtte marine verneområdet. Hva skal gjøres med det?
o En eventuell verneforskrift vil bare regulere det som ligger innenfor et verneområde. Eventuelle reguleringer av utenforliggende virksomhet må gjøres gjennom annet lovverk – for eksempel ved behandling av
utslippstillatelser. Så lenge for eksempel oppdrett skjer innenfor gitte tillatelser vil det være greit. Dette gjelder også utslipp som er godkjent fra for eksempel landbruk og boliger rundt Innhavet.
- Det er viktig å verne om det unike, og at dette følges opp med kartlegginger og overvåkning. Gjennom «Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold» er et utvalg naturtyper og nøkkelområder for arter i kystsonen kartlagt.
Kartleggingen er forholdsvis grovmasket, og kvaliteten er blant annet påvirket av kvaliteten på Kartverkets sjøbunnsdata. En rekke områder i Kaldvågfjorden og Innhavet er kartlagt gjennom dette prosjektet. Avgrensningene er tilgjengelige gjennom
www.naturbase.no
- Hvorfor skal området vernes når det har blitt forvaltet godt frem til nå og en ikke har trusler?
o Området har vært godt forvaltet i mange år, men vi vet likevel ikke hva som kommer i fremtiden. Vernet er først og fremst et vern mot større inngrep. Det har blant annet vært søkt om tillatelse til tidevannskraftverk i Lisjstraumen.
Dette ble ikke bygd selv om det var gitt tillatelse. En bygging av dette ville påvirket naturmiljøet i Innhavet.
- På sørvestsiden av Finnøya er det behov for å vedlikeholde grøfter på innmarka.
Hvert år må de nedre delene mot havet renses for sand og tang så de ikke går tett, og det er behov for motorferdsel for å gjøre det. Det ble foreslått å justere grensene for vernet her slik at området ikke er berørt av vern
o Dette arbeidet vil falle innenfor drift og vedlikehold av eksisterende anlegg.
Det er heller ikke noe forbud mot å kjøre i fjæra. Fylkesmannen vil tydeliggjøre dette i tilrådningen.
- Høringsforslaget gir ei ytre avgrensing av hvor stort verneområdet blir. Der det er gode grunner for å ta ut mindre områder vil det vurderes der det kommer innspill på
Side 3 av 3
det. Dette vil gjøres etter en helhetsvurdering for hele området, der en ser på både avgrensing, verneforskrift, interesser og verdier. Under folkemøtet kom det innspill på at en bør vurdere å endre grensen i to delområder – området på sørsiden av Finnøya og i de indre delene rundt Innhavet/Sagpollen.
- Det ble stilt spørsmål ved etterlatenskaper fra siste verdenskrig, for eksempel
granater. Det er viktig at ansvarsforholdet for disse etter et eventuelt vern klarlegges.
o Et eventuelt vern vil ikke endre på noen ting når det gjelder funn av granater.
Politi og forsvar kontaktes på samme måte som før og de gjør de nødvendige tiltak. Dersom man finner granater eller andre eksplosiver er det viktig å:
Ikke håndter funnet selv
Varsle politiet på telefonnummer 112 og oppgi funnsted, opplys om hva det ser ut til å være.
Sørg for at verken du eller noen andre kommer i nærheten av den eksplosive varen før politiet er på stedet og kan ta hånd om eksplosivene
o Politiets og forsvarets aktivitet i slike tilfeller er «skarpe oppdrag» og verneforskriften er ikke til hinder for det arbeidet som da må gjøres. Dette følger av forslag til verneforskrift § 4 bokstav a.
- Det vil ikke bli regulering av fiskeredskap som ligger på bunnen, for eksempel teiner og garn. Unntaket vil være dersom det oppdages vesentlige korallforekomster, da kan også teiner og garn forbys i et begrenset område (forslag til forskrift § 4 bokstav f) – slikt eventuelt forbud må da nedlegges gjennom en egen forskrift – det innebærer høring og mulighet for påvirkning.
- Det er søkt om tillatelse til utlegging av flytebrygge, som kommunen ikke har behandlet enda. Det var et ønske om at dette behandles snarlig.
- Det var et ønske om at området skal forvaltes av Hamarøy kommune.
- Det ble pekt på at områder som er vernet har forfalt, og det ble blant annet vist til forsøpling, gjengroing og at sjøfugl har forsvunnet. Mye av dette har sammensatte årsaker, og kan ikke automatisk tilskrives vernet. Etter et vern kan det også tilkomme tiltaksmidler som kan brukes til å opprettholde verneformålet. Det er den myndigheten som forvalter verneforskriften som søker om og prioriterer bruken av slike midler.
- Marin verneplan er en nasjonal plan for vern av marine miljøet. Målet er å sikre et representativt utvalg av både «vanlige» og søregne naturverdier i sjø. På spørsmål sa Fylkesmannen at vi tror det vil være vanskelig å få stoppet verneplanprosessen, og at Fylkesmannen vil tilrå vern av Kaldvågfjorden og Innhavet, men det er
muligheter for å påvirke innhold og omfang. Vi oppfordrer likevel til å synliggjøre eventuell motstand, men man bør samtidig benytte sjansen til å påvirke
verneforskriften.
Referat fra referansegruppe Kaldvågfjorden og Innhavet – møte etter høring
26. april 2017
Tilstede:
Liv Ingrid Kravdal, Hamarøy kommune Kjell Hansen, Sjømat Norge
Kjersti Steinsvåg Hansen, Ytre Hamarøy grunneierlag Stig Tangen, ansvarlig for ruseprosjektet
Dagfinn Aasjord, Sagfjorden lokalutvalg
Åsmund Andersen og Kjell Eivind Madsen, Fylkesmannen i Nordland
Andersen åpnet med å si litt om prosessen og veien videre.
Tema som ble gjennomgått:
Forvaltningsmyndighet:
- Ikke det viktigste hvem som forvalter, men hva slags forvaltning. Må være fornuftig (det har den ikke vært i naturreservatene på land)
- Kommunen vil ha lokalt oppsyn og lokal forvaltning
- Ressurser må stilles til disposisjon, ønske om oppfølging, kartlegging og forskning
Fylkesmannen signaliserte at vi mener det bør være samme forvaltningsmyndighet i det marine vernet og i naturreservatene omkring.
Samisk navn: Dette ble tatt til etterretning Verneverdier:
- Ferskvannstilsiget til Innhavet viktig for å opprettholde de økologiske forhold som er i fjorden. Gitte konsesjoner til vannuttak og kraftutbygging er gitt og vernet er ingen omkamp om det.
- Varpa, et viktig sjøørret- og laksevassdrag som munner ut i det marine verneområdet, har en pågående overvåking av oppgangsfisk (ruseprosjektet). Prosjektet gir viktig informasjon om bestandsstørrelser, påvirkning av lakselus og garnskade. Prosjektet har pågått i sju år.
- Det var usikkerhet om eksakt dybde over Kaldvågstraumen. I tidligere tider ble større båter (Jekter) dratt inn straumen med å gå på land og manøvrere med tau. I dag er det kun småbåter som trafikkerer området.
Oppsyn
- Det marine vernet må generere mer oppsyn i fjorden, i de fire tilgrensende naturreservatene og Varpavassdraget. Ruseprosjektet i Varpavassdraget har påvist økt garnskade på
oppvandrende laks enn tidligere, noe som kan tyde på økt ulovlig garnfiske i sjøen utenfor.
Det rapporteres om mye søppel i Trollpollen naturreservat.
Kaier og flytebrygger
- Flytebrygger og kaier viktig for eiendommene i indre del av fjorden. Persontransport skjer mye sjøveien, fiske er viktig.
- Transport av større mengder gods (tømmer, bygningsmateriell o.l.) var det usikkerhet om at det var så veldig aktuelt å frakte sjøveien. Det ble hevdet at det meste av hyttebygging for eksempel ikke hadde blitt fraktet sjøveien.
Vannskuter
Referansegruppa ser ikke på vannskuter som noe utfordring eller problem. Få som bruker det i området.
Avgrensning:
- Viktig at igangværende aktivitet kan fortsette og har rom for utvikling
- De Indre pollsystemene i Innhavet er foreslått tatt ut av flere høringsparter. Ut fra
verneverdier og å få en økologisk «fornuftig» avgrensing er Fylkesmannen skeptisk til dette.
- Forslag i referansegruppa om i alle fall å ta ut kilen inn til Litjstraumen, som er en viktig plass for utsetting av båter, fortøyninger og bading.
- Innspill fra grunneier Sissener om å ta ut to områder med tanke på framtidig kaianlegg for uttransport av tømmer og framtidig gruvedrift. Referansegruppa synes dette var kommet noe kort til å ta mye hensyn til, det er ikke noe som er planlagt eller tatt stilling til i
kommunen. Det er brådypt i de aktuelle områdene. Det er også under planlegging skogsvei til området.
- Notvatn camping – etablert aktivitet
- Ness – viktig kai. Båtforeningens anlegg har bølgedemper, men har behov for en til. Viktig anlegg.
REFERAT
MØTE: Referansegruppa for Karlsøyfjorden marine verneområde
Tid: 18.09.2015
Sted: Ramsalten Våtmarkssenter, Zahlfjøsen, Kjerringøy Møteleder: Gunhild Garte Nervold
Referent: Sveinung Bertnes Råheim/Gunhild Garte Nervold
Tilstede: Ida Bendiksen, sekretær, Kjerringøy kommunedelsutvalg Bjørn Abelsen, nestleder, Kjerringøy kommunedelsutvalg Knut Johansen, fisker, samt repr. for Nordland Fylkes Fiskarlag Tore Johansen , fisker
Truls Hansen, Sjømat Norge
Ton e Sandvik , prosjektleder, Ramsalten våtmarkssenter Dagrun Bergli, Næring - og utviklingsavd., Bodø kommune
Sveinung Bertnes Råheim, seksjonleder areal, Fylkesmannen i Nordland Gunhild Garte Nervold, rådgiver Fylkesmannen i Nordland
I N N LEDNI N G
Fylkesmannen (FM) ønsket velkommen og informerte om verneplanhistorikken for marin verneplan og det videre prosessen med marint vern i Karlsøyf jorden. Utkast til
høringsdokument ble presentert og det ble diskutert rund t dette.
Fylkesmannen sender ut referat sammen en oversikt over tidsplanen for
verneplanprosessen i etterkant av referansegruppemøtet. Referatet vil kun ta for seg innspill til høringsdokumentet og diskusjoner rundt dette. A lt i kursiv er kommentarer som Fylkesmannen har lagt til i etterkant av møtet .
I N N SPI LL TI L VERN EFORSKRI FTEN Følgende innspill kom:
§ 2 ( Geografisk avgrensing):
1. Spørsmål om utstrekninga av vernet innafor eksisterende naturreservater (Fjære og Karlsøyvær).
FM: Nytt siden oppstart er at det foreslåtte marine verneområde ikke omfatter de eksisterende verneområdene Fjære naturreservat og Karlsøyvær naturreservat, men at vernet vil gå kant i kant med e ksisterende verneområdegrenser.
Karlsøyvær fuglefredningso mråde vil imidlertid bli en del av det marine verneområdet.
2. Det var et ønske om å endre vernegrensa nord for Kjerringøy havn, slik at områder avsatt til friluftsområder/småbåthavn kommer utenfor vernet. Foreslår nytt
grensepunkt på Geitskjæret (står navngitt som Bukkskjæret på kartet, men dette er feil).
2
FM: Vi vil se nærmere på dette i arbeidet frem mot et ferdig høringsutkast.
§ 3 (Vernebestemmelsene):
3. Fiskere ønsker ikke å fiske i områder med «ruglbunn». Dette er små områder og det er ikke kjenn skap til eksakt plassering av disse områdene.
FM: Ruglbunn er ikke koraller, men en rødalge og vil dersom ikke omfattes av fiskeforbudet i § 3 punkt 4. Fylkesmannen viser ellers til at all vegetasjon og dyreliv foreslås vernet mot skade og ødeleggelse innenfor det foreslåtte verneområdet, jf.
§3 punkt 1 og 2.
I etterkant av godkjenning av referatet ønsker Knut Johansen å legge til følgende kommentar: Fiskerne kaller også enkeltforekomster av koraller for rugl. Det finnes enkeltforekomster av koralle r mange steder i kandidatområdet for marint vern i Karlsøyfjorden. På ca. 200 m dyp nord for Ytre Råholmen (innenfor
verneområdegrensa) finnes e n samling m ed flere koraller som fiskerne unngår.
4. Tarehøsting er forbudt. Hva med moderne algeproduksjon? Uts etting av alger vil bli produsert i anlegg som ikke berører bunnen.
FM: Vi vil se nærmere på dette i arbeidet frem mot et ferdig høringsutkast. Vi har i midlertid lagt inn «Tradisjonell beiting/ høsting av tang til eget bruk.» i § 4 som et generelt unntak fra vernebestemmelsene.
§ 5 ( Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ):
5. Sjømat Norge: Det bør settes inn en formulering om oppdrett slik som det står i verneforskriften for Saltstraumen marine verneområde.
FM: Vi vil se nærmere på dette i arbeidet frem m ot et ferdig høringsutkast.
§ 7 ( Skjøtsel ):
6. Kort diskusjon om skjøtsel – hvor mye skjøtsel er relevant i et marint verneområde.
FM: I Saltstraumen mvo har hovedfokuset frem til nå vært å fjerne søppel på sjøbunnen (blysluker og garnrester). Vi vil se nærmere på behovet for skjøtsel når vernet er vedtatt.
I N N SPI LL TI L BRU KEN AV OM RÅD ET
7. Reketråling foregår på leirbunn og reketrålfeltet innenfor det foreslåtte marine verneområdet er i daglig bruk. Feltet tråles av lokale fiskere. Dagens utfordring er ma sseforekomst av maneter som har økt på i de siste 4 - 5 år. Det finnes også et lite rekefelt sør for det andre feltet, som ikke ligger inne på Fiskerikartet til Fiskeridirektoratet.
FM: Ligger dette innenfor det foreslåtte marine verneområdet? Uansett vil reketråling være tillatt i verneområdet.
8. Låsettingsplasser: Det finnes flere gunstige områder som brukes til dette langsmed land.
9. Landnot: Nesten ikke i bruk i dag, settes på gunstige områder avhengig av hvor det er fisk.
10. Skjellskraping – ingen kjent aktivitet i dag.
11. Fiskeplasser på Fiskeridirektoratet sitt Fiskerikart: Det foregår fiske over store deler av verneområdet, fiskeplasskarta er m.a.o. mangelfulle, men ikke feil.
FM: Fylkesmannen skal ha et møte med Fiskeridirektoratet i løpet av høsten f or å oppdatere kunnskapsgrunnlaget for området.
GEN ERELLE I N N SPI LL/KU N N SKAPSDELI N G
12. Kvitingen fyr i Karlsøyvær naturreservat – er det strøm dit? Sannsynligvis ikke.
Solstrøm.
FM: Fylkesmannen skal sjekke opp dette.
MER I N FORM ASJON
Mer informasjon om verneplanprosessen for marint vern finnes på Fylkesmannen sine nettsider: http://fylkesmannen.no/nordland/mar int - vern
Videre finnes det en egen side for det foreslåtte marine verneområdet Karlsøyfjorden : http://fylkesmannen.no/nordland/karlsoyfjorden - mvo
Fylkesmannen oppfordret kommunene til også å lage en nyhetssak på sine sider og lenke til Fylkesmannen sine sider.
Kontaktperson hos Fylkesmannen i Nordland er Gunhild Garte Nervold, e - post:
gunhild. nervold@fylkesmannen.no , telefon: 75 53 15 64
Notat
MØTE: Marin verneplan – Karlsøyfjorden – Møte med Bodø kommune
Tid: 09.03.2017
Sted: Statens hus Bodø, møterom Rypa
Tilstede: Dagrun Bergli, Kjetil Christensen og Jan Wasmuth, Bodø kommune
Åsmund Andersen, Christian Brun-Jenssen, Sveinung Bertnes Råheim (deler av møtet) og Kjell Eivind Madsen, Fylkesmannen i Nordland
Referent: Kjell Eivind Madsen
Møtet hadde som formål å informere om og gå gjennom høringsforslag om vern av Karlsøyfjorden marine verneområde.
Kjell Eivind Madsen innledet kort om prosessen og veien videre.
Følgende ble diskutert:
Bodø kommune har startet revisjon av kommuneplan for Bodø inkludert revisjon av
kystsonedelen av denne. Det er sendt oppstartsmelding og vedtatt planprogram – høring av marin verneplan vil være ferdig før kommuneplanen sendes på høring.
Det pågår også revisjon av reguleringsplan for Kjerringøy handelssted. Denne berører marint vern i området rundt Kjerringøy havn.
Fylkesmannen opplyste om at det under folkemøte på Kjerringøy ble det framsatt ønsker om å endre de foreslåtte grensene for marint vern noe rundt Kjerringøy havn, både med tanke på behov for mudring, behov for kai til større båter, deponering av masser fra mudring etc.
Notat fra folkemøte ble etter møtet sendt til Bodø kommune.
Akvakultur – ingen innspill om akvakultur i dette området pr dato. Ikke lagt inn noe forslag om det i kommuneplanen heller.
Korallrev og bestemmelsene i forslag til forskrift ble diskutert. Fiskere i området mener det er korallrev innenfor foreslått avgrensning. Forskriften åpner for å, etter forskrift, begrense aktivitet i påviste korallrevforekomster.
Kloakkutslipp ble diskutert. Vernet regulerer ikke bygging av boliger, næringsutvikling eller annet som foregår på land. Dagens utslipp vil ikke bli berørt. Marint vern er heller ikke til hinder for at det kan gis utslippstillatelser i framtiden, for eksempel til bolighus, men det må vurderes hva resipienten (fjorden) tåler av næringstilførsel – dette vil som i dag skje etter forurensningsloven. Temaet er omtalt i kongelig resolusjon for opprettelsen av de første marine verneområdene. I forbindelse med etablering av Framvaren marine verneområde i Farsund står følgende: «Fylkesmannen ser behovet for en presisering av verneforskriften § 3 tredje ledd tredje punkt «(…) konsentrerte forurensningstilførsler (herunder utføring av kloakk) (…)» Det bør gå fram av bestemmelsen at det er utføring av kloakk direkte i verneområdet som ikke er tillatt. Fylkesmannen deler oppfatningen om at utslipp som kommunen har godkjent i tråd med dagens regelverk må bestå. Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg er tillatt. Kommunen må også etter at vernet er vedtatt behandle
søknader om utslippstillatelser i nedslagsfeltet til Framvaren etter særlovgivningen. Et marint
verneområde vil imidlertid medføre at kommunen må vurdere hvilken effekt tiltaket vil ha på verneområdet, jf. naturmangfoldloven § 49. Denne bestemmelsen sikrer at hensyn til verneverdiene blir tatt ved behandling av søknader etter annet lovverk.»
REFERAT
MØTE: Folkemøte på Kjerringøy – Marin verneplan - Karlsøyfjorden
Tid: 23.02.2017
Sted: Zahlfjøsen på Kjerringøy Møteleder: Kjell Eivind Madsen Referent: Ragnhild Redse Mjaaseth
Tilstede: Runa Johansen, Gunnar Johnsen, Knut Johansen, Erika Søfting, Arne Lyngmo, Tone Sandvik, Øyvind N. Søderbom, Åse Alvestad, Ingvild Greve Alsos og Roger Johansen.
Kjell Eivind Madsen informerte om verneplan for Karlsøyfjorden:
-bakgrunn for verneplanen -verdiar og kartleggingar -verneforskrift
-framdriftsplan for vidare prosess
Det blei teke imot innspel og svara på spørsmål fortløpande. Teksta som er skreve i kursiv er enten svar frå Fylkesmannen på spørsmål undervegs, eller kommentarar som vi har lagt til i ettertid.
Følgande tema blei omtala:
Kven sit i lokal referansegruppe for verneplan for Karlsøyfjorden?
o 2 representantar frå Kjerringøy kommunedelsutvalg
o 2 lokale fiskarar (ein av desse er også representant for Nordland Fylkes Fiskarlag)
o Prosjektleiar Ramsalten våtmarkssenter o 2 representantar frå Bodø kommune o 2 representantar frå Sjømat Norge
Vil det fortsatt vere høve til bunntråling innanfor det marine verneområdet?
Her svarte vi litt feil i møtet da vi sa at vernet vil forby botntrål. Verneforskrifta §3 vil til en viss grad gi beskyttelse, men i § 4 er det åpnet for «hausting av viltlevande marine
ressursar i samsvar med havressurslova og anna gjeldande lovverk». I havressurslova § 20 er det forbod mot hausting med trål innenfor territorialgrensa med unntak av taretrål, reketrål og krepsetrål. Dermed er ikkje botntråling, med dei nevnte unntaka, tillate uavhengig av vern.
Vern vil forby taretråling, jf. forskriften § 4 bokstav c punkt ii.
Vil det vere høve til å tøme ballastvatn i det marine verneområdet?
I høyringsdokumentet for Karlsøyfjorden står det følgjande: «I verneforskriften forslås det et forbud mot å tømme ballastvann i det marine verneområdet (jf. § 3 c). Dette for å unngå spredning av uønskede ballastvannarter. Hvor strengt dette forbudet skal være ønsker vi å få belyst under høringen. Det er lite kunnskap om spredning av
ballastvannsarter, men spredning kan gjøre stor skade på artsmangfoldet, spesielt i lukkede systemer som fjorder. Høyest risiko for spredninga er det når ballastvannet kommer fra en annen biogeografisk region enn vestnorsk subregion (fra Egersund til
Loppa). Et eksempel på dette er spredningen av kronemaneten Periphylla periphylla til flere fjordsystem i Nord-Norge. Manet kan opptre i så store tettheter at den fortrenger fisk og vanskeliggjør garnfiske.»
Kven vil vere forvaltningsmyndigheit for det marine verneområdet?
Bodø kommune er forvaltningsmyndigheit for alle mindre verneområder innanfor
kommunegrensa som ikkje er Ramsarområder, inklusive Saltstraumen marine verneområde.
Det er derfor sannsynleg at Bodø kommune også vil forvalte Karlsøyfjorden.
I forslag til forskrifta står det at tilrettelegging for friluftsliv ikkje vil vere tillete innanfor verneområdet, stemmer dette?
Verneområdet går inn til eigedomsgrensa dei fleste plassar, og det vil seie at den går på 2 m djupn under lågaste lågvatn. Det som hovudsakeleg vil bli begrensa gjennom vernet er bygging av brygger og liknande. Dette er også regulert av anna lovverk, men når det gjeld søknader etter verneforskrifta skal ein spesifikt vurdere om tiltaket er i strid med
verneverdiane.
Er det ikkje tillete å etablere båtstøer eller flytebrygger innanfor verneområdet?
I Karlsøyfjorden vil ikkje strandsona ned til 2 m under lågaste lågvatn vere berørt av vernet og i denne sona er det difor inga endring i regelverket. Vi foreslår at vernet ikkje skal vere til hinder for rydding av private båtstøer og båtutsett om det ikkje krev bruk av gravemaskin, sprengingsarbeid eller støyping. I dei tilfella der det må gravast, sprengast eller støypast må det søkast dispensasjon frå verneforskrifta. I forslaget til verneforskrift er dette omtala i § 4 bokstav b og § 5 bokstav h.
Sona ut til verneområdegrensa må ikkje vere så knapp at ein ikkje skal kunne bygge flytebrygge på eigedommen sin. Kvifor går grensa så tett inntil land der folk bur (frå havna og nordover)?
Frå havna og nordover til Låter er det brådjupt og sidan vernegrensa går ved marbakken (eller på 2 m djup) vil den gå ganske nær land her.
Vil det vere forbode å køyre vannscooter?
Vernet legg ikkje opp til at dette skal vere forbudt, men i gjeldande forskrift om «vannscooter og lignende» er det forbod mot bruk av vannscooter og liknande i verneområder. Dermed vil det ikkje vere tillate i eit marint verneområde. Regjeringa har imidlertid sendt på høyring eit forslag om å oppheve vannscooterforskrifta. Forslaget blei sendt på høyring 23. desember og har høyringsfrist 23. mars. Dersom forskrifta blir oppheva vil det vere tillate med bruk av vannscooter i marine verneområde med mindre kommunen etter anna regelverk regulerer bruken.
Burde det ikkje settast eit evalueringsmål for vernet? Forskrifta bør kunne endre seg med tida slik at den ikkje blir utdatert.
3
Vi vernar i eit 200 års perspektiv. Forskrifta kan endrast, men gjennom den same prosessen som ein verneplan.
Innspel:
1. Det finst eit lite korallrev utanfor Ytre Råholmen, heilt i nordgrensa av det forslåtte verneområdet.
2. Det kan vere behov for å forlenge kystveien vidare nordover til Steigen. Då vil det vere nødvendig med eit fergeleie ein plass mellom Strandå og Låter. Fagfolk bør vurdere kvar det er best å plassere eit slikt fergeleie, og vi bør ta høgde for det i forskrifta eller ved å endre avgrensinga.
3. Det kan vere behov for vedlikehald og utviding av den eksisterande havna på
Kjerringøy. Havna har ikkje pr i dag mulegheit til å ta imot store båtar, men det kan bli behov for ei djupvannskai i framtida. Då vil det vere behov for mudring og dumping i nærleiken av havna. Det kom forslag om at grensa bør flyttast nord for Bukkeskjæret eller eventuelt til Alsosvika.
4. Det går ei vassledning gjennom det foreslåtte verneområdet og inn til Fjære.
Eksisterande kablar og ledningar skal kunne vedlikehaldast og reparerast ved behov. Vi har ein del verneområder med kraftledningar gjennom. Ved akutt utfall kan kraftselskapet køyre inn å reparere ledninga utan å søke om det på førehand. Det same vil gjelde for vassledninga til Fjære.
Fleire av verneområda på Kjerringøy og Karlsøyvær vart diskutert. Det vart blant anna ytra bekymring for nedgang i fuglebestanden på Karlsøyvær etter at området vart verna.
Gjengroinga som skjer i verneområda på Kjerringøy var også eit tema.
Det er ein generell utviklingstrend at sjøfuglen forsvinn, og dette har nok ingenting med vernet å gjere. 30 % av all sjøfugl har forsvunne på berre 10 år. Nokre artar er meir ramma enn andre. I Vesterålen for eksempel har heile 90 % av krykkjene forsvunne på 25 år.
Vi har sett i gang ein del tiltak på Karlsøyvær for å oppretthalde verneverdiane, blant anna fangst av mink og lyngbrenning. Det er Geir Heggmo i SNO (Statens naturoppsyn) som har ansvaret for fangst av mink.
Sak: Marin verneplan - Karlsøyfjorden ( tidligere Karlsøyvær )
Til: Christian Brun - Jenssen Fra: Kjell Eivind Madsen Kopi til :
Saksb .: Kjell Eivind Madsen Tlf: 75531585 Dato : 03.05.2017 Sak : 2009/7518 Side 1 av 2
Notat - lokal referansegruppe marin verneplan Karlsøyfjorden
Dato: 24.04.2017
Til stede: Tore Johansen, Helen Børsting, Astrid Olsen, Torgeir Eide og Knut Johansen Fra Fylkesmannen: Kjell Eivind Madsen og Christian Brun - Jen ssen (referent)
Tema
Kjell Eivind Madsen innledet og orienterte om hensikten med møtet. Følgende tema ble presentert og diskutert:
- «Vern gjennom bruk»: Det er viktig å beskrive om det er behov for bruk for å
opprettholde verneverdiene. Fylkesmannen menre dette er mindre relevatn i sjø enn på land (skjøtselsbetingede naturtyper). Det ble gitt innspill på at for eksempel rekefelt må tråles for å opprettholde rekebestanden. Ved lengre opphold (år) forsvinner rekene og andre rekesorter tar over, og feltet må «bygges opp» på nytt.
- «Låssetting»: Det er viktig å presisere at låssetting er del av «vanlig fiske» og noe annet enn levendelagring/akvakultur. Låssetting må tas inn i verneforskriften som et direkte unntak og omtales i tilrådningen.
- Havbruk innebærer lev endelagring/fangstbasert oppdrett og vanlig oppdrett av fisk og skjell. Det kom innspill på at levendelagring av fisk er lite populært hos fiskerne. Ved eventuelle tillatelser til levendelagring og fangstbasert oppdrett er det viktig at det det stilles vil kår i dispensasjonen om forskning på hvilken påvirkning dette har på
verneverdiene. Det ble også pekt på at oppdrett strider mot den rene naturen samfunnet på Kjerringøy ønsker å formidle. Vanlig oppdrett ønskes ikke innenfor området.
- Vannskuter ble tatt o pp av Fylkesmannen. Ikke regulert i forslag til forskrift fordi egen forskrift om vannskuter forbyr bruk i verneområder. Denne forskriften ønskes
opphevet. Det var delte meninger i referansegruppa – noen mente at det ikke gjør mer skade enn en båt, og andr e mente den har større potensiale for å forstyrre da den kan brukes på grunnområder med større og mer ujevn fart enn en tradisjonell
Side 2 av 2
båt. Til slutt kommer det mye an på den som kjører. Selv om de aller fleste tar hensyn erbør det komme inn i verneforskriften så ikke folk tar seg til rette.
- Kjerringøy havn er ei fiskerihavn som også blir brukt som fritidshavn. Av
utviklingshensyn er det et ønske om å ta ut et større areal her enn det som allerede er tatt ut. Alternative avgrensinger er å trekke grensa fra Galgodden til Bukkskjæret eller Alsosvika. Referansegruppa foreslå å trekke linja fra Galgodden til et punkt vest for Alsosvika og til Storodden. Dette vil også gi rom for å dumpe eventuelle
mudremasser fra havna.
- Naustene på Fjære og deler av bukta utenfor disse er holdt utenfor vernet.
- Det er ting som tilsier at både Bodø kommune (forvalter de fleste områdene i
kommunen) og Fylkesmannen (forvalter Karlsøyvær NR) blir forvaltningsmyndighet.
Referansegruppa pekte på at det bør være den som er best egnet som bør ha denne oppgaven. De pekte også på at det bør følge med midler til denne oppgaven.
Sak: Marin verneplan - Nordfjorden
Til:
Fra: Åsmund Andersen Kopi til :
Saksb .: Åsmund Andersen Tlf:
Dato : 28 .9.2015 Sak : 2009/7516 Side 1 av 2
Marin verneplan for Nordfjorden - referat fra møte med referansegruppe/kommune
Inviterte: Svein Arne Hansen (Nordland fylkes fiskarlag), Are M oe Andreassen (Sjømat Norge), Olav Terje Hoff og Kjetil Hansen (Rødøy kommune),
Til stede: Olav Terje Hoff (ordfører) , Kjetil Hansen (teknisk sjef) , Åsmund Andersen (Fylkesmannen) og Sveinung Bertnes Råheim (Fylkesmannen).
Møtet startet med en gjennomgang av møteagenda og referansegruppens mandat, som er å bidra til en god prosess og ha en rådgivende funksjon overfor Fylkesmannen i forbindelse med verneplane n. Det legges opp til to møter med referansegruppen. Dette møtet, og ett nytt møte etter høringen våren 2016, for å kvalitetssikre fylkesmannens oppsummering av
høringsinnspill og innstilling av verneplan. Videre ble bakgrunnen for vernet og prosessen framover gjennomgått.
Deretter ble kjente brukerinteresser i området gjennomgått. Kommunen var klar på at det var viktig at et marint vern ikke ble et hinder for en mulig framtidig veiløsning fra Rødøy til Rana, med bru over Nordfjorden ved Nordfjordholmene. Fyl kesmannen mente at forslaget til marint vern ikke ville komme i konflikt med eventuell vei med bru over Nordfjorden, men at dumping av tunnellmasser i sjø ikke var forenelig med marint vern. Deponering av tunnellmassene kan løses med landdeponering. Sjøkar t viser at det er så brådypt langs land i sundet ved Nordfjordholmene at fylling for å forkorte brospenn på en eventuell bro uansett neppe er en aktuell løsning. R ødøy kommune har i innspill til oppstartmeldingen i 2009 foreslått å flytte vernegrensen til innenfor Nordfjordholmene. Hoff mente at dersom vernet ikke var til hinder for eventuell framtidig br u var det ikke noe problem at ytre del av Nordfjorden også ble omfattet av vernet, men at det var viktig å synliggjøre i forskrift at vernet ikke er til hi nder for br u . Fylkesmannen legger til et punkt i forslag til verneforskrift om at
Side 2 av 2
forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til bygging av bru over Nordfjorden.
Hansen og Hoff fortalte at det var veldig grunt mellom de to Nordfjordholmene. Det er så vidt man kan lure seg gjennom med småbåt. Fylkesmannen justerer vernegrensen slik at grunnområdet mellom Nordfjordholmene tas ut av vernet. Dette fordi grunnområdet ligger i grenseland til det som omfattes av eiendomsretten, som i denne delen av fjorden ikke skal inkluderes i vernet. I tillegg forenkler dette mulighet til framtidig vei/bruløsning mellom holmene.
Hansen stilte spørsmål om hva det planlagte marine vernet ville si for de eksisterende hyttene og eventuelle framtidige hytter inne i fjorden, med tanke på flytebrygger og eventuelt kloakkutslipp. Fylkesmannen svarte at vernet ikke vil påvirke eksisterende flytebrygger. De kan legges ut på samme plass hvert år. Det vil være søknadspliktig å legge ut nye
flytebrygger og flytte eksisterende flytebrygger. Flytebrygge regnes som et lite tiltak som i liten grad vil påvirke verneverdier. Søknader om etablering av flytebrygger vil derfor
behandles mildt. Kloakkutslipp vil bli vurdert opp mot verneverdier i hvert enkelt tilfelle, men det vil være uproblematisk overfor verneverdiene med små utslipp. Etter litt diskusjon ble det konstantert kloakkutslipp fra hytter var en lite aktuell problemstilling, da graving av
septikktanker og rørledninger neppe var mulig i området og at det fantes mange andre toalettløsninger for hytter som ikke har utslipp til sjø.
Hansen bemerket at det var uheldig at vernegrensen inkluderte kai ved Nordfjordneset.
Denne er i dårlig stand i dag, men det kan være aktuelt for noen i framtiden å sette denne i stand. Fylkesmannen er enig og flytter vernegrensen om lag 130 meter nord for kaien.
Hoff fortalte at Nordfjorden var attraktivt mål for turister, og lurte i den forbindelse på hva det planlagte vernet ville si i forhold til et eventuelt framtidig ønske om bygging av en turistkai i Nordfjordbotn? Fylkesmannen orienterte at et tiltak vil være søknadspliktig i forhold til både Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark (verner alt over middel høyvann) og det foreslått marine vernet (verner alt under middel høyvann). I dagens forskrift for Saltfjellet Svartisen
nasjonalpark er det ingen åpning for ei slik kai. Forskrift for Saltfjellet Svartisen nasjonalpark er nå på høring. Vi oppfordrer Rødøy kommune til også å spille dette inn i denne prosessen og å være mer konkrete på hvilken type kai det kan være snakk om. Spørsmålet om kai vil da bli vurdert sammen med andre innspill ved utformingen av ny forskrift for nasjonalparken.
Resultatet av arbeidet med ny nasjonalparkforskrift vil være avgjørende for utforminga av forskrifta for det marine verneområdet på dette punktet.
STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77
Telefaks: 75 52 09 77
«MOTTAKERNAVN»
«ADRESSE»
«POSTNR» «POSTSTED»
Saksb.: Åsmund Andersen e-post: fmnoaad@fylkesmannen.no
Tlf:
Vår ref: 2009/7516 Deres ref: «REF»
Vår dato: 28.02.2017 Deres dato: «REFDATO»
Arkivkode: 432.6
Marin verneplan for Nordfjorden i Rødøy
Referat fra folkemøte på Jektvik Café torsdag 23. februar 2017
Det var ni frammøtte på folkemøtet. Fra fylkesmannen deltok Christian Brun-Jenssen og Åsmund Andersen. I referatet har vi notert innspillene som vi har registrert i løpet av møtet.
Innspillene vil bli oppsummert og kommentert sammen med innspillene vi får inn i høringen av marin verneplan for Nordfjorden i Rødøy.
Fylkesmannen startet møtet med en kort presentasjon av planområdet, bakgrunnen for vernet og foreslått verneforskrift.
Det opplyses at fjorden ikke er så uberørt som fylkesmannen vil ha det til i presentasjonen, men har vært brukt av lokalbefolkningen i generasjoner. Det blir fortalt at etter Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark ble vernet i 1989 skal det ha blitt mer interesse for fjorden og økt båtferdsel. Det fryktes at det marine vernet vil bidra til enda mer fokus på området og mer båttrafikk. Det vises til at ferdende folk tidligere har tatt hensyn til at området er privateid, men etableringen av nasjonalparken gjør folk nå ser på området som en allmenning. Det har gjort at folk i større grad enn tidligere tar seg til rette i området. Spesielt reageres det på
«cowboy-jakt» på sel i fjorden. Det etterlyses også mer naturoppsyn i fjorden sommerstid.
Det fortelles om stor turisttrafikk inn fjorden, hovedsakelig med småbåter, men også med store båter som cruiseskip og hurtigrute. Fjorden er blant annet gjort kjent internasjonalt som reisemål av National Geographic Explorer. De største båtene kan ikke gå helt inn i fjorden på grunn av luftspennet som krysser fjorden like utenfor nasjonalparkgrensen er for lavt.
Til det foreslåtte forbudet mot skjellskraping i verneforskriften blir det kommentert at er lange tradisjoner for skraping av skjell til agn langs de bratte bergene i Nordfjorden, men at det ikke er noen som praktiserer dette lengre.
Fjorden blir hovedsakelig brukt til gangvadfiske etter kveite og reketråling, men at det også tidvis blir brukt til notfiske og låssetting av sei, brisling og sild. Verneplanen bør tydelig omtale hvilke typer fiske som er tillatt. Rekefeltene i fjorden varierer. Noen år gir de gode fangster, mens andre år ikke.
Det er observert at brønnbåter har tømt avlusningsvann fra lusebehandling av
oppdrettsanlegg utenfor Bakvika i ytre del av Nordfjorden. Dette er et område med lite strøm og utslippene er uheldig for rekefisket i fjorden.
Det var stort ønske om at paragrafene som åpner for at det kan gis tillatelse til etablering av akvakultur i verneområdet tas ut fra verneforskriften. Folk har dårlig erfaring med å gi innspill
Side 2 av 2
på fiskefelt til behandlingen av søknader om godkjenning av oppdrettslokaliteter. Innspillene blir ikke hørt. Det var flere som hadde opplevd å få villfisk med dårlig kvalitet og fôrpellets i magesekken. Det var også kritikk av miljøundersøkelsene som foretas for å dokumentere belastningen fra oppdrettsvirksomheten, at de ikke er grundige nok eller ser på fjorden som helhet. Det ble pekt på at strømforhold gjør at slam og avfall samles i områder som ikke nødvendigvis er under oppdrettsanlegget.
Dersom det er noe som du synes er feil framstilt i møtereferatet eller ikke er tatt med så ber vi om at dette sendes som innspill til høringen av verneplanen. Det samme gjelder dersom du kommer på ting som ikke ble diskutert på møtet, men kanskje kan være viktig for verneplanen. Eventuelle innspill sendes med post til Fylkesmannen i Nordland, Statens hus, Moloveien 10, 8002 Bodø eller på epost til fmnopost@fylkesmannen.no, innen 4.
april 2017.
Med hilsen
Christian Brun-Jenssen (e.f.)
fung. seksjonsleder Åsmund Andersen
rådgiver
Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.
Mottakerliste:
Berit Johansen Vall 310 8170 Engavågen Ståle Kenneth Kvalvik Jektvik 8187 Jektvik Ronald Magne Mikalsen Vall 310 8170 Engavågen Rolf Mikalsen Vall 310 8170 Engavågen Inger Dagmar Monsen Jektvik 8187 Jektvik Bjørnar Kyrre Sjåvik 8187 Jektvik Mikal Mikalsen Vall 310 8170 Engavågen
Olav Terje Hoff 8187 Jektvik
Hans Elias Bernt Strømdal 8187 Jektvik
STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77
Telefaks: 75 52 09 77
Adresseliste
Saksb.: Åsmund Andersen e-post: fmnoaad@fylkesmannen.no
Tlf:
Vår ref: 2009/7516 Deres ref:
Vår dato: 10.04.2017 Deres dato:
Arkivkode: 432.6
Referansegruppe marin verneplan for Nordfjorden
Fylkesmannen i Nordland viser til tidligere utsendt informasjon om marin verneplan for Nordfjorden.
Høringa av marin verneplan ble avsluttet 4. april. Etter planen skulle vi arrangert et referansegruppemøte for den marine verneplanen i etterkant av høringen. Formålet med møtet vil være å gå gjennom høringsinnspillene og diskutere alternativer og tilbakemeldinger til de ulike høringspartene med en lokalkjent part for å sikre at ikke noe ble misforstått eller feiltolket i prosessen. Imidlertid kom det inn så få høringsuttalelser til verneplanen at vi er usikker på om det er behov for noe referansegruppemøte.
Vi ber de inviterte deltakerne i referansegruppen vurdere om de synes det er nødvendig med et møte, eller om vi kan hoppe over dette. Vi ber om tilbakemelding innen torsdag 20. april.
Epost: asmund.andersen@fylkesmannen.no eller telefon: 75531597.
Alle høringsuttalelser og andre dokumenter finner dere på våre hjemmesider
https://www.fylkesmannen.no/Nordland/Miljo-og-klima/Verneomrader/Marint-vern/Horing-av- marin-verneplan-avsluttet/
Etter evt. møte i referansegruppa blir saken tatt opp i felles arbeidsutvalg for Nord-Norge på møte i Tromsø 11. mai. Innen juni sender så Fylkesmannen sin tilrådning til Miljødirektoratet.
Nedenfor finner dere sammendrag av innspillene til høringen av marin verneplan. Først er det tatt med et kapittel om «generelle merknader» som er innspill som gjelder alle de fire foreslåtte marine verneområdene i Nordland. Deretter følger innspillene som bare gjelder Nordfjorden marine verneområde.
Generelle merknader til verneforslagene
Liste over uttalelser
Følgende ga innspill til høringa Anton Hanssen, Arne Larsen, Arnt Magnus Schøning, Arnt Magnus Schøning og Geir Morskogen, Bjørn Morten Johansen, Dag Røssum Johansen, Einar Sissener, Finn Westermann, Forsvarsbygg, Geir Sollie, Hamarøy kommune, Hamarøy og Tysfjord bondelag, Havforskningsinstituttet (HI), Helgeland Skogselskap, Kartverket, Kristin Lovise Hansen, Kystverket Nordland, Lomsdal- Visten Nasjonalparkstyre, May-Liss Karlsen m. fl. , Naturvernforbundet i Nordland , Ness Båtforening, Nordland Fylkes fiskarlag, Nordland Fylkeskommune (NFK), Notvatn camping, Ole Arnold Bønå, Olje- og
energidepartementet, Peder Eilif Horn, Rolf Mikalsen, Runa Johansen, Rødøy kommune,
Side 2 av 5
Sametinget, Sjømat Norge, Språkrådet, Statens vegvesen Region Nord, Statnett, Svein Erik Endresen, Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14, Vevelstad kommune, Verdens naturfond (WWF) og Øresvik lokalutvalg v/ Harry Pedersen.
I tillegg kom det innspill i forbindelse med åpne møter i de fire respektive kommunene.
GENERELT
Naturvernforbundet i Nordland, WWF, er positiv til forslagene om marint vern. NFK er positive til vern av tre av områdene, men i utgangspunktet skeptisk til vern av Visten.
Nordland fylkes fiskarlag er positiv innstilt til marin verneplan forutsatt at planen
gjennomføres i samsvar med de føringene en tidligere har blitt enige om, bl.a. gjennom arbeidet til «Rådgivende utvalg for marin verneplan» og Stortingsmelding nr. 43 (1998-99) om Vern og bruk i kystsonen. Sentralt er føringen om at det marine vernet skal være et mildt vern der tradisjonell bruk av område ikke skal påvirkes og at det hovedsakelig er et vern mot store irreversible tiltak.
Kystverket, OED, Statnett, Sør-Hålogaland HV-distrikt 14, Forsvarsbygg har ingen innspill til vern. Kystverket konstaterer likevel at vedlikehold og etablering av navigasjonsinstallasjoner og ferdsel er ivaretatt.
HI mener det er viktigere enn noensinne å ta vare på relativt upåvirkede referanseområder, siden den menneskelige påvirkningen stadig øker både i havet og langs kysten, men også siden vi forventer globale endringer i havklima og havkjemi.
VERNEVERDIER
Dag Røssum Johansen påpeker i sitt innspill om Visten marine verneområde at naturtilstanden overalt er under et voldsomt utnyttelsespress og tapes i stadig større tempo. Uberørt natur og særlig uberørte sjøområder er i ferd med å bli en
mangelressurs for moderne mennesker og vil nettopp derfor i tiden som kommer få stadig større verdi (ikke nødvendigvis økonomisk) dersom det får forbli uberørt, enn om fjorden skulle bli utsatt for nye tekniske inngrep, forurensning og forstyrrelser.
KARTLEGGING
Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon raskest mulig, slik at de respektive kommunene kan ta hensyn til det foreslåtte vernet ved sine avgjørelser etter plan- og bygningsloven.
HI, påpeker at det for å sikre verneverdiene er nødvendig med klare retningslinjer for bruk, overvåkning av naturtilstanden og kontroll med at bestemmelsene følges.
HI, NFK, Sjømat Norge, mener det er viktig at det gjennomføres en grundig kartlegging av de enkelte områdene så snart som mulig etter vedtak om beskyttelse, med tanke på
overvåkning av eventuelle endringer i fauna og flora og en analyse av påvirkningsfaktorer.
FISKERI
Nordland fylkes fiskarlag ber om at låssetting (mellomlagring av levende notfanget vill fisk, først og fremst sei, sild, brisling og makrell), som er en viktig tradisjonell fiskerivirksomhet, må ha samme generelle dispensasjonsadgang som annet fiske etter havressurslovens
Side 3 av 5
bestemmelser. Det er her snakk om mellomlagring av relativt små kvanta i korte perioder enkelte år. Verken notfiske eller stengsetting berører bunnen, fisken fôres ikke og det benyttes heller ikke legemidler.
Nordland fylkes fiskarlag er enig at funn av koraller eventuelt er en sak som en i tilfelle kan komme tilbake til. Fiskarlaget mener at det foreslåtte verneområdet ideelt sett burde ha blitt tilfredstillende kartlagt (dybde, bunnforhold/sediment, marine naturtyper, evt. korallrev m.m.) før verneforslaget ble sendt på høring. Og oppfordrer til at en slik kartlegging gjennomføres før den kommende forvaltningsplanen. Da vil en også kunne identifisere eventuelle korallrev og vurdere hvordan disse best kan beskyttes.
HAVBRUK
Sjømat Norge ber om at det defineres klare kriterier som beskriver hva slags påvirkning som aksepteres (akseptkriterier) særlig i forhold til akvakulturvirksomhet.
Sjømat Norge mener etablering av akvakulturdrift skal være unntatt vernebestemmelsene.
Sekundært at det tas inn en dispensasjonshjemmel i verneforskriften. Sjømat Norge åpner også at et alternativ kan være at akvakultur kan vises til bestemte soner innenfor et
verneområde.
NFK mener det må åpnes for både havbruk, fangstbasert akvakultur og levendelagring av fisk etter søknad.
Nordland Fylkes fiskarlag Nordland fylkes fiskarlag mener at skalldyroppdrett bør aksepteres innenfor verneområdet.
Sjømat Norge mener akvakultur i verneområdene ikke må kobles til avsatte arealer i kommuneplaner på vernetidspunktet, dette fordi næringens arealbehov endrer seg i takt med teknologiutvikling og biologiske forhold.
VANNSKUTER
Naturvernforbundet i Nordland ønsker at et forbud mot vannskuter i de marine verneområdene nedfelles i forskriftene for de enkelte verneområdene, og foreslår et tilleggspunkt i vernebestemmelsene (§ 3 d) for de ulike områdene: «Det er ikke tillatt å bruke vannscooter og lignende motordrevne fartøy i verneområdet og i et heldekkende belte på 400 meter fra vernegrensen». Dag Røssum Johansen foreslår et likelydende punkt i verneforskriften for Vistenfjorden marine verneområde.
FORVALTNING OG FORVALTNINGSMYNDIGHET
NFK, Hamarøy kommune, Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre, Vevelstad kommune anbefaler lokal forvaltning av verneområdene.
Dag Røssum Johansen mener forvaltningen av Vistenfjorden som marint verneområde må være tydelig, forutsigbar og ha naturverdiene som førsteprioritet uten for mange
unntaksregler i verneforskriftene.
På de åpne møtene var det stemning for lokal forvaltning av eventuelt marint vern.
Side 4 av 5
Hamarøy kommune mener Kaldvågfjorden og Innhavet er et så stort vernområde at det må gis mulighet til soneinndeling og differensiert forvaltning av området gjennom
forvaltningsplanen.
Nordfjorden marine verneområde, Rødøy kommune
Rødøy kommune og Øresvik lokalutvalg er positive til opprettelse av Nordfjorden marine verneområde.
HAVBRUK
Rødøy kommune, Øresvik lokalutvalg og Rolf Mikalsen mener havbruk ikke bør tillates i det marine verneområdet. På det åpne møtet i Jektvik var det også stort ønske om forbud mot havbruk innenfor vernegrensene. Rødøy kommune ber derfor om at punktet om havbruk som ikke er i strid med verneformålet slettes fra § 5. Øresvik lokalutvalg ønsker heller ikke at fangstbasert akvakultur eller levendelagring av fisk skal kunne tillates innenfor det marine verneområdet.
OFFENTLIG PLANLEGGING
Rødøy kommune mener punktet om bygging av bru over Nordfjorden ved Nordfjordholmene må flyttes fra § 5 (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser) til § 4 (generelle unntak fra verneforskriften).
WWF og Naturvernforbundet mener det ikke bør være dispensasjonsadgang i den spesifiserte unntaksbestemmelsen for bygging av bru over Nordfjorden da brubygging vil medføre tiltak som påvirker/endrer sjøbunnen.
Statnett
Statnett har fjordspenn på Norges transmisjonsnett mellom Svartisen og Rana i dette området. Og påpeker viktigheten av at mulige nye ledninger og vedlikehold av eksisterende ledninger ikke blir hindret av ett nytt verneområde. Det må derfor tas med i
vernebestemmelsene at nye etableringer, drift og vedlikehold (bl.a. bruk av båt, landgang etc.) sikres.
Rolf Mikalsen ber om at tradisjonell skraping av skjell til lineagn forstsatt må være tillatt.
Med hilsen
Åsmund Andersen rådgiver
Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift.
Side 5 av 5
Adresseliste:
Svein Arne Hansen (Nordland fylkes fiskarlag) Are Moe Andreassen (Sjømat Norge)
Olav Terje Hoff (Rødøy kommune) Kjetil Hansen (Rødøy kommune) Martin Mikalsen (Grunneier)
REFERAT
MØTE: Referansegruppa for Vistenfjorden marine verneområde
Tid: 3.9.2015
Sted: Rådhuset, Vevelstad kommune Møteleder: Gunhild Garte Nervold
Referent: Tor h ild Lamo/Gunhild Garte Nervold Tilstede: Odd Bønå ( grunneier )
Åse Lohne Kristiansen ( turistnæring )
Ken - Richard Hansen ( ordfører i Vevelstad kommune, samt repr. for Vevelstad Fiskarlag og Nordland Fylkes Fiskarlag )
Bjørnar Aarstrand ( leder , plan - og ressursetaten, Veve lstad kommune ) Ole Andreas Fatnes ( Nova Sea as )
Gunhild Garte Nervold ( Fylkesmannen i Nordland ) Torhild Lamo ( Fylkesmannen i Nordland )
I N N LEDNI N G
Fylkesmannen (FM) ønsket velkommen og informerte om verneplanhistorikken for marin verneplan og de n videre prosessen med marint vern i Vistenfjorden. Utkast til
høringsdokument ble presentert og det ble diskutert rundt dette.
Fylkesmannen sender ut referat sammen med en oversikt over tidsplanen for
verneplanprosessen i etterkant av referansegruppemøtet . Referatet vil kun ta for seg innspill til høringsdokumentet og diskusjon er rundt dette. A lt i kursiv er kommentarer som Fylkesmannen har lagt til i etterkant av møtet .
I N N SPI LL TI L VERN EFORSKRI FTEN Følgende innspill kom:
§ 2 ( Geografisk avgrensing):
1. Hvor går vernegrensa i Ytre Visten, der strandsonen består av bratt fjell?
Eksempler på slike plasser er Aussundet (Tver r land s sida ), Auna, Blåvik j a, Åa.
FM: Der bratt fjell går rett i havet vil vernegrensa går 2 m under vannlinjen ved fjære sjø (midler e lavvann).
På grunn av at det generelt ikke finnes noen gode kartdata på hvor
eiendomsgrensa/marbakken går, så har FM valgt å følge landkartet sin kystkontur som går ved midlere høyvann (normal flo). Dette medfører da at noen grunneiere vil bli berørt o gså i de områdene hvor vernet i utgangspunktet ikke skal omfatte privat grunn. Dersom FM ikke får løst dette på noen bedre måte, vil vi foreslå for Miljødirektoratet å få med en formulering i verneforskriften som sier noe om at grunneiernes rettigheter i s trandsonen (der strandsonen ikke er en del av vernet) ikke vil bli berørt av verneforskriften for det marine verneområdet. I områdene hvor
2
vernet omfatter strandsonen har vi valgt å ta hensyn til tørrfall s sonen for å få en mest mulig korrekt verne grense.
§ 3 (Vernebestemmelsene):
2. Skal mudring stå nevnt som et forbud her?
FM: Vi foreslår at m udring blir stående som et generelt forbud i vernebestemmelsen, og etter referansegruppemøtet har vi lagt inn vedlikeholdsmudring som et eget punkt under § 5 (spesifiserte
dispensasjonsbestemmelser) slik at det kan søkes om dispensasjon til dette.
§ 4 ( Generelle unntak ):
3. Verneforslaget tangerer Strauman landskapsvernområde (l vo) i strømmene opp til Lakselvvatnet. I verneforskriften til Strauman lvo gis det å pning for nødvendig vedlikehold av ferdselsrenne opp straumene til Lakselvvatnet, jf. § 3 punkt 1.2.
Vedlikehold av ferdselsrenna bør derfor også være et generelt unntak i
verneforskriften for Vistenfjorden mvo . Vedlikehold er viktig for å kunne ferdes til /fra Lakselvvatnet.
FM : Vi foreslår at s amme formulering som i Strauman lvo er l egges inn i verneforskriftens § 5, som et tiltak som vil være søknadspliktig.
4. Det er behov for å kunne vedlikeholdsmud re i områder der eksisterende båtutlegg ligger i nærheten av elveutløp o.l. Eksempler på slike lokaliteter er Kilen
(Kilvågen) , S jyvika og Strauman.
FM: Vi har lagt inn vedlikeholdsmudri ng som et tiltak som det kan søkes om dispensasjon til, etter verneforskriftens § 5.
5. Det er sendt inn en søknad om å flytte den godkjente akvakulturlokalitet en 10875 Stor u rdvika rett over fjorden til Kalvhylla , da dette regnes som en mer gunstig lokalitet. Søknaden er sendt til kommunen og skal behandle s i forhold til
kommune planens areald el på neste formannskapsmøte. Nova Sea ser at ønsket om å flytte lokaliteten vil kunne vanskeliggjøres av verneforskriften slik den er utformet per i dag, selv om Nova Sea mener at endringene vil kunne gi positive effekter på miljø og fiskevelferd. I tilleg g synes en eventuell fremtidig økning i MTB (maksimal t illatt biomasse) seg umulig med en slik forskrift, selv om det betyr optimalisering og muliggjør nedleggelse av andre lokaliteter i fjorden.
FM: Vi vil se nærmere på mulige virkninger av et marint vern vil få for havbruk i fjorden før vi sender området ut på høring. Forhåpentligvis vet vi mer på orienteringsmøtet 29.oktober.
6. Sk j æring av tang i fjæra bør også legges inn som et unntak i verneforskriften .
3
FM: Vi har lagt inn «Tradisjonell beiting/høsting av tang til eget bruk.» i § 4 som et generelt unntak fra vernebestemmelsene .
7. Slik vi tolker det vil laksenot/laksesett fortsatt være tillatt.
FM: Laksenot/laksesett regnes som et passivt redskap hvor fisken må oppsøke redskapen. All fiske med bruk av passive redskaper vil være tillatt, med unntak av områder med korallforekomster. I etterkant av referansegruppemøtet har vi lagt inn e t nytt punkt i verneforskriftens § 3 (vernebestemmelser) med følgende tekst:
«Fiske med garn og line er forbudt i områder med korallforekomster, i henhold til forvaltningsplan etter § 8. »Vi har også lagt inn et punkt som spesifiserer
b estemmelsene for refer anseområdet In dre Visten , med følgende tekst: «Fiske med trål etter reke sam t bruk av andre «bunntunge» red s ka per er forbudt i
kartfestet referanseområde for Indre Visten i henhold til forvaltningsplan etter § 8 . »
§ 5 ( Spesifiserte dispensasjonsbestemmel ser ):
8. Kjennskap til kulturminner under vann er dårlig. På Åa har deler av en
sildeoljefabrikk seget ut i sjøen, mens i utenfor taksteinfabrikken på Strandbukta ligger det en skøyte som sank for 60 - 70 år siden .
FM: I og med at området er et PRIMAT - område (prioritert e marinarkeologisk e territorie r ) så legger vi inn et punkt under § 5 om at det etter søknad kan gis dispensasjon til istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner i verneområdet.
§ 7 ( Skjøtsel ):
9. Det er behov for søppelrydding i området. Særlig på Auna skylles det mye i land og det skal ligge noen rester etter et skjelloppdrett i Langkilen i bukta på sørvestre sida av Nedre Langkilvågen.
FM: Søppelrydding vil kunne være et tiltak vi kan søke om midler til når et vern er opprette t. Fylkesmannen vil se nærmere på behovet for skjøtsel når v ernet er vedtatt .
I N N SPI LL TI L M U LI GE VI RKNI N GER AV VERN ET Følgende innspill kom:
10. Slik Nova Sea ser det vil forslaget til verneforskriften gjøre det vanskelig for Nova Sea å drive lakseoppdrett i Vistenfjorden, som i dag står for 10 arbeidsplasser i kommunen.
FM: Vi vil se nærmere på mulige virkninge r et marint vern vil få for havbruk i fjorden før vi sender området ut på høring . Forhåpentligvis vet vi mer på orienteringsmøtet 29.o ktober.
11. Vil et marint vern kunne påvirke muligheten for fremtidige landbasert oppdrett ?
4
FM: Bygninger/konstruksjoner/anlegg m.m. utenfor vernegrensa, og som ikke har noen form for utslipp eller annen påvirkning til sjø, vil ikke bli påvirket av et marint vern .
12. Vil det være søknadspliktig å lage nye fortøyningsbolter på land?
FM: All byggevirksomhet utenom vernegrensa og som ikke gir noen form for Påvirkning eller utslipp inn i verneområdet vil ikke bli påvirket av et marint vern . GEN ERELLE I N N SPI LL /KU N N SKAPSDELI N G
Følgende innspill kom:
13. I begynnelsen av forskriften skilles det tydelig på indre og ytre del av Vistenfjorden, og det synes som det er indre del som er viktigst. Dette skille kommer ikke frem senere i forskriften, og når alt kommer til alt synes vernet å være helt likt i hele fj orden. Vi mener hele forskriften må skille på ytre og indre del av fjorden, gjennom at vernet er mindre strengt i ytre del, og legger til rette for optimalisert og
fremtidsrettet havbruk.
14. Det foregår mindre kystfiske her i dag enn ved oppstart i 2009, pga. dårlig rekruttering.
15. Det er viktig å få med i den videre verneplanprosessen at turistnæringen og da særlig opplevelsesturismen er voksende i området. Fremtidig bruk av området burde kartlegges (behovet for turistanlegg, mv. ).
16. Kystplan Helgeland (prosjekt leder Mona Gilstad): 16 kommune er involvert.
Forslaget er ferdig og skal behandles av kommunen til våren.
17. Det kom innspill på at det finnes en forskrift som sier at det ikke er tillatt med tråling fra Aunholmen og inn over fjorden.
I N N SPI LL TI L VI DERE PR OSESS
Referansegruppa ønsker å ha e t orienteringsmøte for hele befolkningen på Vevelstad . FM: Det blir åpent orienteringsmøte i kantina på Vevelstad rådhus torsdag 29.oktober kl.
16:45 (når folk har kom m et fra hurtigbåten) – 19:15 (så folk rekker ferga). Fylkesmannen vil sende ut invitasjon til referansegruppa og alle berørte grunneiere, samt sett e inn en annonse i lokalavisa.
MER I N FORM ASJON
Mer informasjon om verneplanprosessen for marint vern finnes på Fylkesmannen sine nettsider: http://fylkesmannen.no/nordland/marint - vern
Vider e finnes det en egen side for det foreslåtte marine verneområdet Vistenfjorden:
http://fylkesmannen.no/nordland/vistenfjorden - mvo
Fylkesmannen oppfordret kommunene til også å lage en nyhetssak på sine sider og lenke til Fylkesmannen sine sider .
Kontaktperson hos Fylkesmannen i Nordland er Gunhild Garte Nervold, e - post:
gunhild.nervold@fylkesmannen.no , telefon: 75 53 15 64
