Formål med drift og vedlikehold av vegetasjon

Figur 10.1 ”Det langsomme skuespill”. Drift og vedlikehold skal bevare og utvikle vege-tasjon slik at intensjonene med anleggene oppfylles og investeringene tas vare på. (Illustrasjon: Elisabet Kongsbakk)

Et grøntanlegg er ikke ferdig på åpningsdagen – plantene vokser og utvikler seg. Det er en forutsetning for å utvikle gode grøntanlegg at entreprenøren som utfører drift og vedlikehold har fagkompetanse. Det er derfor viktig å stille spesifikke krav til fagkompetansen. Skjøtsel av vegetasjon er et fagområde underlagt anleggsgartnerfaget. I de senere årene har det også kommet kurs og utdanning innenfor trepleiefaget.

10.3 Drift og vedlikehold av grøntarealer, definisjoner

• Drift er skjøtselstiltak og rutiner som er nødvendige for at anlegget skal fungere som planlagt, eksempelvis kantslått, tilføring av kompost og oppbyggingsbeskjæring.

• Vedlikehold er tiltak som er nødvendige for at anlegget skal opprettholde en fastsatt kvalitet. Eksempler på dette er utskifting av døde planter.

10.4 Formål med drift og vedlikehold av vegetasjon

• Bidra til at grøntarealer har en estetisk god kvalitet til glede for trafikantene

Et viktig punkt her er at den vegetasjonen vi har valgt å beholde og videreutvikle langs trafikkårene skal driftes og vedlikeholdes i forhold til et definert skjøtselsbehov. I noen tilfeller vil det være riktig å si at vegetasjonen skal være frisk og i god vekst, men for andre tilfeller, for eksempel tørre vegkanter eller hule gamle løvtrær, er det andre kriterier som gjelder.

En sentral del av drift og vedlikehold av vegetasjon langs trafikkårer vil være å hindre gjengroing. Generelt vil utsikt til for eksempel fjell og vann eller landbrukslandskap være kvaliteter som trafikantene ønsker. Dette er kanskje spesielt aktuelt langs turistveger.

Andre steder kan vegetasjon langs vann og vassdrag være viktig for å ivareta de biolo-giske funksjonene i vassdraget. Feil utført skjøtsel kan forringe kvaliteten på grønt-anleggene både estetisk og biologisk. For eksempel vil stammeskader fra kantklippere og snømåking være estetisk skjemmende i tillegg til å bidra til redusert tilvekst og forkortet levetid for berørte trær og busker.

Organisk linjeføring er et begrep som kan brukes for å beskrive hvordan man ønsker lin-jene i vegkantlandskapet. Med organisk linjeføring menes at man følger naturlig topografi i landskapet ved kantklipp.

Blomster i naturlig vegetasjon kan fremmes ved å tilpasse klippetidspunkt til etter blomst-ring og frøsetting. Blomsterplantinger i park- og parklike arealer krever intensiv skjøtsel for å fremstå som velstelte elementer.

• Bidra til å ivareta sikkerheten langs veg

Vegetasjon må skjøttes slik at den bidrar til å øke sikkerheten for mennesker og dyr som ferdes på og langs vegen. Man må tenke på hvilke bidrag vegetasjonen har til vegmiljøet som helhet.

Vegetasjon kan for eksempel virke som en ledende linje for bilistene dersom kratt fjernes rundt stammene på en trerekke langs vegen. Et spørsmål som kan stilles er om beskjæring av vegetasjon vil bedre sikt og bidra til at fotgjengere og syklister blir mer synlige. Et annet spørsmål som bør stilles er om løvfall om høsten kan utgjøre en risiko for glatt veg-bane slik at dette må fjernes. Slike spørsmål bør avklares lokalt i det enkelte område for å gi grunnlag for en god drifts- og vedlikeholdskontrakt.

Det er et absolutt krav at siktsoner må opprettholdes på definerte områder med krav til sikt. Dette betyr at i kryssområder, i innersving i høybrekk samt i kurver skal ikke vegeta-sjonen være høyere enn 50 cm over vegen. Det kan tillates oppstammede trær i siktsonen.

Ryddebredden avhenger av en rekke forhold som ÅDT, trafikkhastighet, type veg, eien-domsforhold, topografi m.v. Hvilke krav som stilles til ryddebredde og -høyde, også kalt

”vegens frie rom”, fremgår av de før nevnte håndbøkene til Statens vegvesen.

I nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei står det:

"Vegetasjon langs vegen kan påvirke trafikksikkerheten negativt. Det er viktig at frisiktsoner blir opprettholdt gjennom hele året. I enkeltstående tilfeller vil det være behov for særlige tiltak for å ivareta trafikksikkerheten, spesielt i forbindelse med alleer, trerekker og monumentale enkelttrær. Aktuelle tiltak er å senke fartsgrensen, tydeliggjøre kantlinjer eller sette opp rekkverk."

Ved siktkonflikter mellom vegetasjon og skilt, trafikklys eller gatebelysning må det vur-deres tiltak som beskjæring av trær og busker eller flytting av elementer. Mange konflikter mellom skilt og trær løses enkelt ved at skiltet flyttes og settes foran treet.

Siktrydding for å hindre ulykker med ville dyr er også aktuelt og brukes med gode erfaringer.

• Sikre vannavrenning fra vegbanen

Vegens skulder skal være fri for vegetasjon. Vegskulderen er i utgangpunktet en tørr og næringsfattig gruskant som ligger vel til rette for lavtvoksende planter. Men over tid vil akkumulering av plantemateriale, strøsand og asfaltstøv kunne danne en ”kant” oppå vegskulderen som hindrer avrenning fra vegbanen. Dette kan både gi glatt vegbane/ vann-planingsfare og på sikt skade vegkonstruksjonen og forringe bæreevnen.

Man må spesielt være oppmerksom på strekninger med rekkverk. En voksende torvkant der vil vanskeliggjøre maskinell slått under rekkverket, høyvokst vegetasjon får utvikle seg og problemet vil akselerere.

Fjerning av kanten (og evt. utlegging av grov grus) vil fremme lavtvoksende vegetasjon.

Figur 10.2 Torvkant som hindrer avrenning av vann fra vegbanen (Foto: Elisabet Kongsbakk)

Figur 10.3 Viktig at torvkanter på skulderen fjernes (Illustrasjon: Elisabet Kongsbakk)

• Bidra til ivaretakelse av kulturminner og biologisk mangfold Ta vare på kulturminner og verdifull natur:

Verdifull natur kan være enkelttrær, trerekker, alléer, eller andre elementer av kultur-historisk verdi. Som eksempel kan nevnes trær som har vært kollet eller styvet. Kolling er den lauvingskulturen som er brukt på Østlandet, styving er den vestnorske. Hensikten med styving og kolling var å skaffe tilleggsfor til husdyrene. Trær som har vært kolla er verdi-fulle som kulturminner og er eksempel på vegetasjon som må kartfestes og tas vare på.

Verdifull vegetasjon kan også være naturtyper som har høyt biologisk mangfold, er truete eller som har arter som er truet og står på Norsk rødliste. Som eksempel kan nevnes ulike slåtteenger der tidspunkt og hyppighet på vegkantslåtten er avgjørende for hvordan natur-typen utvikler seg.

Hemme og bekjempe uønsket vegetasjon:

Uønsket vegetasjon kan være både uønskede arter og annen kraftigvoksende vegetasjon.

Drift og vedlikehold av grøntarealer må omfatte en omtanke for det biologiske mangfoldet i naturen. Tidspunkt og hyppighet av kantslått velges for å ta vare på spesielt verdifulle naturtyper eller planter eller for å bekjempe uønsket vegetasjon.

Statens vegvesen bekjemper et utvalg fremmede skadelige arter som et ledd i en tverr-sektoriell nasjonal strategi. Kunnskap om artene samt metoder for kontroll og bekjempelse er stadig under utvikling (se for eksempel FAGUS faktaark (www.fagus.no)).

Det er viktig å samarbeide med kommune, fylkeskommune og eventuelt andre grunneiere for å bekjempe hele bestander av uønskede arter. Disse har ofte stort spredningspotensiale og det har liten hensikt å bare bekjempe en liten del av en bestand.

Ivareta og videreutvikle ønsket naturlig vegetasjon:

Langs trafikkårene har vi gjerne ønske om lavtvoksende dekorativ kantvegetasjon som naturlig opprettholder nødvendig sikt med minimal skjøtsel. Det beste er hvis dette er kantvegetasjon som er naturlig for stedet, og som er etablert ved naturlig revegetering etter anleggsinngrep. Men også disse vegkantene krever riktig skjøtsel for holde seg lave.

Figur 10.4 Lavtvoksende næringsfattig vegetasjon er ideelt i vegkanten (Foto: Elisabet Kongsbakk)

• Bidra til å ta vare på og videreutvikle plantet vegetasjon

Plantet vegetasjon kan omfatte busker, trær, stauder, sommerblomster, roser og løkplanter samt gress. Skjøtsel av plantet vegetasjon krever en intensiv oppfølging spesielt i de tre til fem første år etter planting. Skjøtselstandard for elementene som inngår er definert i Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold..

Hvordan skjøtselen må utføres for å oppnå den definerte standard krever fagkunnskaper som entreprenøren må ha tilgang til. Den faglige utførelsen er behandlet utførlig i den nye læreboka for Vg2 Anleggsgartner- og idrettsfag; ”Bruk og stell av planter i grøntanlegg”

(2009).

All skjøtsel av grøntanlegg må utføres av fagfolk med dokumenterbar kompetanse. Dette må være et minimumskrav i alle kontrakter for drift og vedlikehold av grøntanlegg.

Figur 10.5 Nyplanta tre med bunndekke av stauder. Plantefeltet er omgitt av asfalt og det er viktig å vanne i etableringsfasen. For at et plantefelt som dette skal utvikle seg og fremstå som friskt og frodig krever det riktig skjøtsel.

(Foto: Ingjerd Solfjeld)